“Tjenesteutvalgets arbeid?”

Som ny i lokalpolitikken må jeg innrømme at læringskurven stadig er bratt… Jeg sto på liste i lokalvalget 2023 og befant meg kort tid etter i nettopp dette Tjenesteutvalget, jeg gjerne vil fortelle litt fra her. 

De største partiene på Nesodden bestemte i 2023 at lokalpolitikken skulle omorganiseres, mot de mindre partienes overbevisning: Man gikk dermed fra 4 utvalg til kun 2. Kort fortalt er det Kommunestyret (KS) som fatter politiske vedtak i kommunen. Utvalgene skal jobbe seg gjennom mange saker og komme med råd og anbefalinger til dette: Teknikk- miljø og planutvalget og Tjenesteutvalget Som har alt om helse-, skole- og kultursaker. Tjenesteutvalget består av demokratisk valgte medlemmer fra alle partiene. Det er mao. kommunens tjenester til innbyggerne vi skal arbeide med; først og fremst komme med innspill og kritikk av diverse planer som kommuneadministrasjonen forfatter. 

Dersom f.eks. statsforvalteren har foretatt et tilsyn og innrapporterer mislighold, har vi lært at det ikke lenger heter ‘avvik’ som dermed skal ‘lukkes’, men ‘lovbrudd’ som skal ‘rettes’. For oss språkamatører er jo dette rene sukkertøyet - betoningen er umiskjennelig forskjellig i de to tilfellene! Likeledes konstaterer jeg at det som før kaltes ‘Plan for helse og omsorg’ nå i årets utgave heller heter ‘Plan for helse og mestring’ - vi aner jo her en dreining bort fra kommunen tjenester og over på individet selv Vi leser og setter oss inn i Planer for forebyggende arbeid mot omsorgssvikt og adferdsproblemer, Skoleeiermelding, Barnevernsmelding, lokale forskrifter knyttet til ny Opplæringslov, Årsrapport fra ombudet for barn og unge i Viken. Vi hører diverse orienteringer fra samtlige kommunalsjefer i kommunen, NAV - til den grad at et av medlemmene etter nok en orientering slapp ut kommentaren ‘ja, vi er samstemt orienterte’... 

Jeg opplever et samstemt utvalg bestående av nesoddinger som kun ønsker det beste for innbyggerne, men spør meg likevel: På hvilken måte kan vi gjøre oss relevante? Hvordan kan tiden vi bruker her føre til konkrete tiltak? Utvalgsleder har uttalt at det vil være formålstjenlig dersom vi kan behandle planene i flere omganger; slik kan vi få til gode prosesser og derigjennom påvirke. Har politikere noen innflytelse eller blir vi bare sandpåstrøingsorgan? 

Toni Louise Sundaune

Høyres skattereduksjoner påfører deg store utgifter

Ett av tiltakene som kommunedirektøren  foreslår for å få kommunens økonomi i årets budsjett til å gå i balanse, er å belast beboerne langs velveier med betaling for veilys og å slutte å brøyte velveier.   

Hva betyr dette?  

Veilagene (vellene) får regning for veilys og må innkreve penger fra de som bor langs veien. Det krever arbeidstimer og bankene vet å ta seg betalt. Det lages altså et stort byråkrati og administrativ kostnad som ender hos alle som bor langs veiene. 

Slutt på brøyting betyr lokale avtaler med brøytebiler som kjører på kryss og tvers ettersom hvor oppdragene er. Det blir antakelig dyrere avtaler enn det kommunen samlet kan få, og også her et omfattende byråkrati. Samt større miljøbelastning. Regningen får alle som bor langs de aktuelle veiene. 

Dette fordyrer og byråkratiserer men kan brukes som argument for at kommunen klarer å spare, og dermed slipper å ta kamper med staten om å få beholde mer av skattepengene, eller å innføre eiendomsskatt. 

De mange beboerne som nå vil få regninger -  kanskje høyere en det en eiendomsskatt ville vært - for dyrere og mer byråkratiske løsninger må jo stille spørsmål: 

Er det noen grense for hva slags byråkratier som skal lages? Og til Høyre, som faktisk styrer denne kommunen: Er dette en “sparing” dere støtter? Er “lav skatt” viktigere enn billige og effektive løsninger?

Geir Christensen

--
Du har mottatt denne 

Maritim Valley: Fagerstrand Sjøside, en unik mulighet!

Våren 2024 inviterte Nesodden Næringsforening, Norsk Yrkesdykkerskole og andre aktører, politikere til møter på kaikanten, og la fram sitt syn på hvordan sjøsiden kan utvikles. Området, spesielt med dypvannskaia som den eneste av sitt slag i indre Oslofjord, er attraktivt for næringer og forskningsmiljøer innen innovativ marinteknologi, havforskning og marinbiologi. Fra hele verden, faktisk. Her ligger muligheter for et unikt maritimt miljø, eller som jeg sa til AMTA, et slags «Maritim Valley». 

Et eksempel er universitetet i Ås, som skal forske på og utvikle maritime miljøer, og har behov for sjønære lokaliteter. Utviklere av maritim teknologi er avhengig av dypvannskai for å teste ut produktene sine. Dette kan bety mange arbeidsplasser. Næringsforeningen ønsker først og fremst næringer som sysselsetter flest mulig folk, ikke bedrifter på 1000 kvadratmeter og to ansatte. Forsknings- og utviklingsmiljøer ville være gode eksempler på det de ønsker seg. Vi fra Rødt ble veldig imponert, jeg selv nesten starstruck vil jeg si, over det som ble presentert for oss. 

I årevis har saken om «Statoil-tomta», som den kalles på folkemunne, versert både i media og i politikken. Nå i vår tid, der boligutbygging er blitt den nye gullkalven det skal danses rundt, er det vanskelig å få gjennomslag for andre muligheter og nye tanker. Argumentet mot andre løsninger er oftest utbytte, lønnsomheten er mindre. Utbygging ble før sett på som et samfunnsansvar; før ble grender skapt rundt handel og næring, ikke hundrevis av boliger i et slags «resort». Det å skulle skape et fullverdig lite samfunn, og ikke bare en soveby, er ikke i tiden. Kanskje burde vi politikere tørre å tenke nettopp litt gammeldags? 

Arbeidsplasser og næring står ikke høyt i kurs hos utbyggere. Penger er eneste mål. Kortreist arbeid er det viktigste miljøtiltaket vi kan gjøre. Rødt ønsker at Fagerstrand skal bli et sted du pendler til, ikke fra. Med kyststien og havnepromenade gjennom området vil det bety at stedet ikke «dør ut» når arbeidsdagen er over, men at det kan innby til folkeliv, kultur, rekreasjonsmuligheter for de som bor i nærheten: Et sted folk vil komme til. 

Circle K på sin side ønsker boliger på kaiområdet. Selv om det på resten av tomta kan være muligheter for opptil 700/800 boliger, så er det ikke nok fortjeneste. De ønsker luksusleiligheter eller ingenting. Kaiområdet består av ca 30 mål av totalt 220 mål. Faktisk prøver Circle K seg med trusler, og trekker seg fra alle planer etter at det ser ut som at et flertall av partiene på Nesodden går for næring langs sjøkanten. Bedriftene som holder til på kaiområdet har fått oppsigelse. Og dette før ett eneste regnestykke er lagt fram, eller detaljer i reguleringen er avgjort. 

Nå gjelder det at kommunen og kommunepolitikerne ikke lar seg presse. Det er mange byggeprosjekter som står i startgropa på Fagerstrand, og planene for infrastruktur og kravene til rekkefølgebestemmelser er allerede godt fundamentert. Kommunedelplanen skal ut på høring i november. I skrivende stund ser det ut som Høyre kjører et ganske ensomt løp der de vil gå for boliger istedenfor næring, med mulig støtte fra KrF. Rødt er urokkelig, så håper vi Ap, SV, Venstre, MdG og FrP holder løpet sammen med oss! 

Vigdis Seljåsen Lie

PASS PÅ

Her er en liste på hvordan du kan følge opp barn du ser trenger hjelp. Det er ikke bare foreldre/pårørende som har et ansvar her, også ansatte og andre som ser utfordringer kan melde fra.

1.     Meld fra skriftlig om barnets behovet til barnehagen/skolen og skriftlig til Nesodden kommune. Beskriv barnet sine utfordringer.

2. Sjekk om kommunen henviser til utredning hos PPT “uten ugrunnet opphold”.

3. Barn og pårørende skal medvirke i sakkyndig vurdering.

4. Sjekk om sakkyndig vurdering har et innhold i samsvar med regelverket. (Opplæringsloven og barnehageloven Les deg opp)

5. Sjekk om vedtak fattes uten “ugrunnet opphold”.

6. Ved avslag, sjekk om barnet får hjelpen det trenger. Klage sendes til kommunen med henvisning til lovverket. Dersom kommunen ikke endrer vedtaket sender kommunen klagen til statsforvalteren.

7. Iverksetting skal være fra vedtaksdato eller dato fastsatt i vedtaket.

8. Det skal lages individuell opplæringsplan (IOP)

9. Du skal ha innsyn i at barnet faktisk får den hjelpen som framgår av vedtaket. Be om innsyn i journal.

10. Kommunen skal sende årlig rapport til foreldre og kommunen. (IOPen skal vurderes)

Ved forespørsel om andre tjenester gjelder tilsvarende regler

Spesialpedagogikk som eksempel på hvordan demokratiet settes ut av spill.

Nesodden kommune er svært god på å drive billig. I seg selv er det bra, men det innebærer også en stor risiko for at kommunale tjenester ikke er forsvarlige. En kommune i sparemodus trenger derfor stor åpenhet og godt innsyn i tjenestene. Historien om spesialundervisning viser at et politisk flertall i steden systematisk jobber for å skjule fatale mangler. Barn som ikke får hjelp skaper personlige tragedier og store samfunnskostnader på sikt. 

Fra gammelt av hadde Nesodden kommune godt tilbud på logopeder og spesiallpedagoger. I 2018 hadde det snudd. Da kom det offentlig kritikk om dårlig oppfølging. Et eksempel ligger her https://roedt.blogspot.com/2018/05/skole-uten- fagfolk-pa-dysleksi.html. Det var barn med dyseleksi som ikke fikk forsvarlig oppfølging. Etterpå har det vært en gjenganger i offentlig debatt og i kommunestyret. Alle spørsmål har blitt besvart med varianter av “alt er bra”. Alle forslag om mer opplysninger eller ekstra bevilgninger har blitt avvist. 

Når kommunestyret i juni behandlet rapporten fra statsforvalteren med svært skarp kritikk av kommunen skjedde følgende: En av møtedeltakerne fortalt selv om sønn som i 12 år på Nesoddskolen ikke hadde fått utredning eller oppfølging i forhold til dysleksi. Først da han begynte på Ski videregående kom tiltakene. Eneste reaksjon var ordfører som mente slike eksempler ikke hørte hjemme i kommunestyremøter. Rødt fremmet følgende vedtaksforslag “Kommunestyret ber om å få seg forelagt årlig statistisk rapport i samsvar med Statsforvalterens krav.  Kommunestyret forventer at rapportene gir et godt grunnlag for kommunestyret til å vurdere om vedtak kommer tidlig nok, om tiltak blir gjennomført og om sannsynligheten for mørketall.  Flertallet, styrt av den vanlige alliansen med FrP, H og AP stemte forslaget ned. De vil ikke vite.  Det hører med til historien at Nesodden har gitt spesialpedagogiske tilbud til langt færre barn en vanlig i norske kommuner.  (De som faktisk jobber i tjenesten gjør en strålende jobb på tross av for små ressurser) 

Først når Statsforvalteren gjør undersøkelser og konkluderer med at Nesodden ikke utfører sine lovpålagte oppgaver skjer det noe. Hvorfor opplever kommunestyret det ikke som pinlig at lovbrudd ikke blir rettet opp gjennom egne prosesser. At innbyggere og politikere som tar det opp ikke blir hørt? Takk til statsforvalteren, men hva med alle tjenestene statsforvalteren ikke undersøker? Kan vi ha tillit til at innbyggerne får det de har krav på om f.eks spesialpedagogikk i skolen, hjemmetjenester, sykehjemsplasser, osv? (All ros til de mange som jobber hardt med knappe budsjetter og gir tjenester mange er fornøyd med) Kan vi ha tillit til at vi får svar når vi spør? Kan vi ha tillit til at vi får innsyn og faktasvar? En åpen debatt om sparepolitikken sine grenser har det vært umulig å få til. Hverken foreldre eller kommunepolitikere har klart å få fram annet enn enkelteksempler. Fakta har blitt skjult. Selve grunnlaget for et fungerende demokrati har blitt fjernet. Hva kan vi gjøre for at innbyggerne skal få innsyn og muligheter for å styre kommunens prioriteringer?

Geir Christensen

Sterk kritikk av spesialpedagogikken: Alt var ikke i orden

Statsforvalteren har utført kontroll med de spesialpedagogiske tiltakene i barnehagene.  Nesodden kommune fikk stryk. Sentralt var det at kommunen ikke hadde kontroll. På om alle med behov ble vurdert, på om vedtakene var gode nok, om de som fikk vedtak faktisk fikk den oppfølgingen som var meningen. 

I AMTA 13 mai sier kommunalsjef Ronny Trogstad: Til tross for mangler i internkontrollsystemet, har dyktige fagpersoner i oppvekstfeltet holdt godt i oppgavenmed å dekke barnas behov for spesialpedagogisk hjelp.”    Tilsvarende blir det, slik jeg oppfatter det, i tjenesteutvalget også framstilt slik at det ikke er mangler ved den spesialpedagogiske praksisen, bare mangler i rapporteringssystemet.     I rapporten derimot, står det “Dermed er det vår vurdering at dere ikke etterspør og skaffer nødvendig informasjon. Hvis dere ikke har nødvendig informasjon - hvordan kan dere da vite at alle barn får den hjelpen de har krav på?  Har kommunedirektøren holdt opplysninger hemmelig for statsforvalteren?  Mener kommunedirektøren at kommunestyret og innbyggerne skal godta en ubegrunnet påstand uten noen gjennomgang av det faktiske forhold?   Dette spørsmålet stilte jeg kommunaldirektøren i kommunestyret.  Kommunaldirektøren fant ikke noen grunn til å svare på dette.  Ordfører tok heller  ikke noe initiativ.  De svarte ikke i AMTA heller.

Indirekte har vi fått svar:

Hvorfor barnehagene hadde et merforbruk på 1,8 millioner 2. kvartal og får en ekstrabevilgning på 2,5 millioner i år?  Kommunedirektøren svarer at det: “skyldes i hovedsak en økning i antall vedtak omspesialpedagogisk hjelp”.

Hvor mange barn har de siste 10 årene ikke fått hjelp?

Geir Christensen

En historie om hensynsløs utbyggingskåtskap og politisk lureri.

Hellvikveien 46 (Småbruket Skjønnhaug i Bergerskog) kommer snart til behandling.  Gjennom 15 år har utbygging i den svært verdifulle Bergerskogen vært forsøkt startet. Kommunestyret har 2 ganger, med stemmene til AP, H og Frp vedtatt å bygg ut området sør for banen ved Berger skole. På tross av sterk motstand fra alle miljøorganisasjonene og nabolaget. Begge ganger ble vedtaket opphevet avStatsforvalteren fordi det var i strid med lovverket. Altså at krav til miljøundersøkelser var for dårlig ivaretatt. Når utbygging ble umulig ble området omregulert fra boligbygging til LNF (Landbruk, natur og friluftsliv) 

Allikevel klarer AP og skrive følgende som egenreklame i valgkampen som ble sendt alle husstander i Berger krets:  “De siste 4 årene har vi bidradd til:  

Vernet Bergerskog”

De de ikke sa til velgerne er at mitt inne i skogen har de laget et skille. Trær på innersiden av tomtegrensen til småbruket Skjønnhaug er ikke i Beregerskogen. (52 mål  i det sørvestlige hjørnet av skogen) Det har kommet uttalelser mot utbygging av området fra nesten alt som er av nabolagsorganisasjoner i området. (80 innspill) Også Statsforvalteren hadde en rekke innsigelser. Der har kommune på vegne av den private utbyggeren drevet sterk lobbyvirksomhet for å få fjernet innsigelsene. En rekke utredninger og formelle endringer er gjort, med det resultat at Statsforvalteren “under tvil” trukket innsigelsene.

Ordfører har engasjert seg sterkt i prosjektet og har bl.a. lagt ut reklame for boligene på sin facebookside. Vi kan derfor forvente flertall for forslaget når det antakelig kommer til behandling snarlig. Så framt ikke innbyggerne gir partiene de har stemt på (AP, H, Frp og KrF) gir så tydelig beskjed til “sine partier” at de ikke tørr.

Noen av statsforvalterens motforestillinger:

Planforslagets ytterligere økning av boenheter utenfor kommunens vekstområde er i strid med Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.

Planforslaget er i strid med hensynet til friluftsliv ved at planlagt utbygging foreslås på  deler av et skogsområde som er registrert som et «viktig friluftsområde».

Planforslaget hadde mangelfullt kunnskapsgrunnlag og vurdering av virkninger for naturmangfold, ved at området ikke er kartlagt etter Natur i Norge (NiN) og Miljødirektoratets instruks for naturtypekartlegging.

For oss er det noe merkelig at disse innsigelsene er trukket. Vi kan ikke se at det er gjort noen som svekker disse poengene.

"Sosial boligbygging”?

I sitt tilsvar har fylkesmannen svart på kommunens flagging av at dette er et viktig boligsosialt prosjekt bl.a.: Det burde være forventet av en attraktiv kommune som Nesodden at det for slike store utbyggingsprosjekter stilles som en forutsetning at en andel av boligene skal være innen en «tredje boligsektor». Hvorfor diskuteres bare boligsosiale tiltak for utbygginger i verneverdige områder. Rødt har gjentatte ganger foreslått at slike forutsetninger legges inn i andre prosjekter. De som er “veldig for” boligsosiale tiltak på Skjønhaug har i alle andre sammenhenger stemt mot tilsvarende betingelser.

Egenandeler

«Dere skal ta fra de svakeste og gi til fellesskapet»

Er det sitat fra Jesus’ berømte Bergpreken? Kan det være fra Maos lillerøde? Nei, det er et forslag i vår fra administrasjonen i Nesoddenkommune til de folkevalgte. Penger skal spares nemlig.Så da innfører vi egenandeler på tilbud innen rus og psykisk helse.Hva er mer naturlig enn å ta fra de svakere, og forslaget ble pakket innså det nesten framsto som en hjelpepakke.

Bare for å ha det sagt. Nå er det ikke sånn at alle som har utfordringermed sin psykiske helse, eller har rusmestringsproblemer, at denødvendigvis har det trangt økonomisk. Men blant de som har dettyngst og de med kroniske, kanskje livslange lidelser, er det stort settøkonomi på sparebluss som er vanlig.

Hjelpen skal komme i form av å få eierskap til egen behandling ogsituasjon, og i følge kommunalsjefen skal dette eierskapet oppstå vedbetaling. Penger. Innen rusbehandling har det i mange år nå vært fokus på nettopp eierskap i recovery prosessen, eller tilfriskningen som vi kan kalle det. Dette eierskapet oppstår når man medvirker i sin egen behandling og utvikling, at man selv i samråd med hjelpeapparatet finner beste vei mot målet, med stadig evalueringer og justeringer. Det er oftest omfattende endringer i livet som skal til, både relasjonelt, fysisk, sosialt og økonomisk. Dette er eierskap, veldig viktig for å lykkes å komme dit man ønsker. Det er min plan, mine metoder og mitt mål.

Tenker de samme mekanismene gjelder når man skal lære seg å mestre psykiske utfordringer i livet. Å overkomme dem, eller leve et verdig liv med dem.  Å betale egenandeler på de kurs og andre tilbud kommunen har innen rus/ psykiatri kan ikke gjøre annet enn å bli enda et hinder for å delta.

Sliter du med følelser av sosial angst, utenforskap, tomhet og meningsløshet, som er helt vanlig, så er det vanskelig nok å ta steget ut i verden og blottlegge seg. Det er en ensom og tøff kamp for livet mange står i.

Så hvordan har det gått etter noen måneder?

Det så vi allerede da de forskjellige sparetiltakene ble evaluert i september. Antall deltaker hadde sunket. Og siden disse egenandelene skulle være så små at det nesten er en hån i seg selv, gjenstår å se hvor  mange tusenlapper ekstra det blir i felleskassa. Ikke mange, men til en høy pris for noen få av oss.

Vigdis Seljåsen Lie

Nesoddtangen skole - rykk tilbake til start

Fra demonstrasjonen for rehabilitering av Nesoddtangen skole

I 2021 ble det fattet et etterlengtet vedtak om totalrehabilitering av Nesoddtangen skole inkludert utvidelse med et nytt tilbygg, samt bygging av flerbrukshall. Vedtaket ble fattet etter en lang og omfattende prosess med brukermedvirkning, diverse utredninger og skisseprosjekter. Totalrehabilitering ble foretrukket av flere årsaker: Miljømessige, kulturhistoriske, økonomiske med flere. Vedtaket var godt forankret både i befolkningen og brukergruppen.

Selv om utålmodige foreldre, elever og politikere ønsket fortgang i skolesaken, ble det gjort klart fra administrasjonen at områdeplan for Tangen sentrum måtte gjennomføres først, før byggeprosjektet kunne starte. Derfor lå det mange forventninger i luften da vi i mars 2024 skulle vedta endelig områdeplan på kommunestyremøtet. Innstillingen var allerede enstemmig vedtatt i formannskapet en uke i forveien, så alt lå da klart for et endelig enstemmig vedtak. Men i kommunestyret fremmet ordføreren uventet et tilbakesendelsesforslag som fikk støtte fra Høyre, Ap, Krf, Frp PP og Venstre.

KST - 015/24 Vedtak: Kommunestyret sender områdeplanen tilbake til behandling i formannskapet. Formannskapet vurderer om planen skal ha en større fleksibilitet med hensyn til konseptvalg for bygging av ny skole

Ordførerens forslag ble vedtatt mot 10 stemmer (SV ,R, MdG). 

Etter tre år med tett oppfølging av områdeplanen bestemte flertallet i kommunestyret at vi skulle tilbake til utgangspunktet når det gjaldt Nesoddtangen skole. Vedtaket åpnet opp igjen for flere alternativer, inkludert nybygging av skole. Altså en total u-sving når det gjelder avgjørelsen om rehabilitering av skolen. Flertallet ville altså se på om det var mulig å unngå flytting av skoleelever under nybygging, noe som i følge administrasjonen hadde vært både uungåelig og kostbart under total rehabilitering. Dette ble starten på en ny ørkenvandring for saken om Nesoddtangen skole, inntil administrasjonen kunne utarbeide en ny saksgrunnlag for å vurdere om nybygg ville lønne seg. 

Saken kom så opp igjen i oktober 2024 for endelig vedtak. Administrasjonen innstilte for nybygg på bakgrunn av en veldig tynn økonomisk kalkyle. Denne viste at nybygg var litt billigere enn totalrehabilitering. Begge alternativene med en ramme på litt over 600 mill. Det er vel verdt å merke seg at skole-i-drift kostnadene var iberegnet kun i rehabiliteringsalternativet. På de aller fleste andre områder viste dette alternativet seg som en langt bedre løsning. Rødt, Ap, MDG, SV og Venstre dannet da et flertall i formannskapet som stemte for rehabiliteringsalternativet, dog med en ramme på 500 mill. Høyre på sin side, stod på det de hadde signalisert ved flere anledninger siden mars: de var tilhengere av nybygging fremfor rehabilitering, men de ønsket også et annet alternativ med en kraftig nedskalering av hele rehabiliteringsprosjektet. Til slutt, da saken skulle opp i kommunestyret, ønsket man å få til et enstemmig vedtak. Vedtaket fra formannskapet ble derfor enda mer vagere formulert og mindre ambisiøst enn opprinnelig vedtak fra 2021. Det lyder slik:

1. Kommunestyret vedtar bygging av ny flerbrukshall. Det bes om å undersøke muligheten for å inkludere mindre saler i tilknytning til hovedhallen. Videre vurderes det om prosjektet skal gjennomføres som en totalentreprise eller en samspillsentreprise.

2. Det bygges et nytt skolebygg og Nesoddtangen skole rehabiliteres. Det bes om en kostnadseffektiv løsning for skole-i-drift. Det etterstrebes at elevene kan gå på skolen mens bygging og rehabilitering pågår. 

3. Kommunedirektør bes om å lyse ut en samspillsentreprise for gjennomføring av prosjektet Nesoddtangen skole. 

4. Samfunnshuset bevares som forsamlings-, frivillighets- og kulturarena. 

5. Totalrammen for prosjektet er 500 millioner kroner, hvorav ti prosent skal settes av til uforutsette utgifter. 

6. Det forutsettes at vedtatte investeringer i økonomiplanen, herunder ny skole på Fagerstrand og oppgradering av Alværn, gjennomføres som planlagt. 

7. Begge nybygg skal planlegges med høy klima- og miljøstandard.

Det er selvfølgelig veldig gledelig at vi nå endelig har blitt enige om å gå videre med utvidelsen og rehabilitering av skolen. Likevel er vi i Rødt skuffet over det at ambisjonene for prosjektet er blitt kraftig nedjustert. I frykt for å anstrenge kommunens økonomi ytterligere har de aller fleste partier godtatt en ordlyd som vil bety reduksjon av prosjektets omfang:

1. «Totalrehabilitering» har blitt til kun «rehabilitering» uten å definere hva dette vil innebære av konkret forbedring og modernisering.

2. Flerbrukshallen var opprinnelig tenkt med en ekstra etasje for å kunne romme mindre treningsrom til flere idretter og aktiviteter. Nå blir den antakelig nedskalert og disse vil forsvinne.

3. Samfunnshuset nevnes hverken rehabilitert eller oppgradert. 

Totalrammen settes til 500 mill det vil si mer enn 100 mill mindre enn innstillingen til kommunedirektør. Noe som selvfølgelig kan bety begrenset rehabilitering og redusert idrettsbygg. 

Investeringer i formålsbygg sånt som skole, sykehjem, idrettshall osv er strategiske valg en kommune gjør og har konsekvenser for befolkningen i mange tiår fremover. Kortsiktige løsninger med delvis oppussing har lett for å bli dyrere i lengden.  Det er trolig lite klokt å spare penger på kort sikt ved å begrense slike prosjekter. 

Mange politikere liker å snakke om ansvar hver gang de tar til orde for sparing eller kutt. Vi mener ansvar handler om å gjøre alt vi kan for å skaffe til veie midlene kommunen trenger for å møte innbyggernes behov. Ansvar handler også om å gjøre gode prioriteringer ved å ikke snakke med to tunger samtidig, som for eksempel om hotell og svømmehall den ene dagen og kutt i investering til skolen den andre. 

Vi håper selvsagt at vi klarer å få alt vi ønsker oss innenfor den nedjustert rammen på 500 mill. Uansett trenger vi god oppfølging av både administrasjon, politikere og ikke minst FAU og lokalsamfunnet.

Olga Papalexiou

Kommuneopprør med Nesodden på sidelinjen

Vi hører om skolenedleggelser og budsjettunderskudd over hele landet. Oftest fra fraflyttingskommuner. På Nesodden er det motsatt: Vi har tilflytting og ingen nedleggelser. Men vi har slitne skolebygg og mangel på sykehjemsplasser osv. En kommune med manglende ressurser til å investere og mangel på midler til drift, særlig eldreomsorgen er kommet bakpå.

Kommunene , sammen med NAV, kan sies å være bærebjelken i det norske velferdssystemet Når kommunene bevisst og systematisk settes ute av stand til å utføre sine sammfunnsoppgaver forsvarlig, er det en undergraving av hele velferdssystemet. I mange år har kommuneneNorge fått redusert sine skatteinntekter samtidig som de har fått pålagt en rekke nye oppgaver.

Nesodden Rødt mener at vi skal ha gode skoler, nok plasser i omsorgsboliger ogsykehjem samt gode barnehager, skoler og helseinstitusjoner og ansatte nok til å gi gode tjenester. Vår oppgave (som lokalpolitikere) er ikke å redusere velferden, men å skaffe kommunen nok inntekter. Vårt hovedkrav er å la kommunene beholde mer av skatteinntektene. For å få til dette fremmet vi følgende forslag til kommunebudsjettetfor 2024:

"Eldreomsorg i krise

Nesodden kommune forventer en vekst i antall eldre over 80 år fram til 2028 på 42%. Det stiller store krav til bl.a. hjemmetjenestene, sykehjem og demensomsorg som vi ikke har noen mulighet for å klare innenfor de budsjettrammer som Stortinget gir oss. Kostnadsøkningen, dersom vi skal opprettholde tilbudet på det nivået vi har i dag, vil være nærmere 100 millioner årlig. Det er akutt for kommunen å utvide hjemmetjenester, sykehjemstilbud og demensomsorg. Vi ber om at statsbudsjettet for 2025 justeres slik at kommunene får beholde så mye skattepenger at vi kan opprettholde nivået på  eldreomsorgen. En god eldreomsorg er en av bærebjelkene i velferdskommunen. Vi vil ha et samfunn hvor vi kan være sikre på at kommunen stiller opp med hjemmetjenester  så man kan bo hjemme og med institusjonsplass når det blir nødvendig. Uten dramatiske grep vil denne tryggheten være borte om få år.

Forslaget fikk 6 stemmer (SV og Rødt)

2.Nesodden kommune har fått økte utgifter som følge av Stortingets beslutninger

Kommunens strømregning økte fra 16,9 mill. kr i 2021 til 29,2 mill. kr i 2022. Økingen på over 12 millioner ser ut til å bli varig. Dette er et direkte resultat av Stortingets beslutning om å legge strømmen vår ut for salg i det europeiske markedet. Vi ser det som naturlig at Stortinget tilbakefører disse kostnadene til kommunen, enten gjennom et særtilskudd eller som en kommunal strømstøtte.

Ordfører får i oppdrag fra kommunestyret å reise (stille) dette spørsmålet overfor regjering og Storting

Forslaget fikk 6 stemmer (SV og Rødt)

Til det siste forslaget kan det bemerkes at strømbetalingene for det meste går til staten og offentlig eide kraftselskap.

Høyre var det eneste partiet som argumenterte mot forslagene. Deres konklusjon var at vi må greie oss med det vi får.

Ved alle statsbudsjett er det kamp om kronene. Stortinget løpes ned av lobyister. Alle sloss for en bit av kaka. I kommunenorge er det sterke krefter i gang for å få økt vår andel av kaka. Kommuner med alle slags politiske ledelser snakker med store  bokstaver. På Nesodden høres knapt et pip.

Vi vil prøve å få til krav til statsbudsjettet i år også. Kan du bidra til at Nesodden prøver å få bedret sin økonomi?

Siste: Mens Nesodden har stått på sidelinja, har et massivt press fra øvrig kommune-Norge resultert i at regjeringen har gitt 5 milliarder ekstra til kommunesektoren, noe som for Nesodden betyr ca 16 millioner.

Soldat - hvor og for hvem?

Jeg har alltid støtte tanken om et uavhengig sterkt nasjonalt forsvar. Derfor var jeg positiv når sønnen min tok jobb som instruktør i heimevernet i Finnmark.  Da bidro han til forsvar uten risiko for å havne i Afghanistan eller andre land som NATO måtte ønske ham til. Skrekken min er norsk ungdom som blir ødelagt og drept i fremmede land der de selv bidrar til ødeleggelse.   

En historie jeg leste for lenge siden  var fra en inuittmor. Hun hadde støttet sin sønn når han søkte seg inn i heimevernet i Alaska.  Hun ble litt skeptisk når det  med små bokstaver i kontrakten ble brukt og han ble  sendt sørover.  Når hun fikk vite at han var sendt til Afghanistan ble hun sint. Til slutt kom han hjem i likpose.

Nå står det i  regjeringens proposisjon om langtidsplanen for forsvaret følgende «Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet.»

Hvor lett blir det å motivere norsk ungdom til militærtjeneste når de må skrive under på at de er villig til å sloss i hvilket som helst land i verden? Hvor lett blir det å bygge et uavhengig, sterkt forsvar?  Hvordan kan Moxnes kalle langtidsplanen og forsvarsforliket for å bygge et uavhengig nasjonalt forsvar?

Geir Christensen

  

Forsvarsforliket: Rødt mot Rødt

I et sint tilsvar til meg (Klassekampen 21 september - se nederst) går Marie Sneve Martiniussen  gjennom Rødt sin vedtatte politikk. Den er vi enige om. Min utfordring er at ved å støtte forsvarsforliket fravek Stortingsgruppa Rødt sin vedtatte politikk dramatisk. Sitatene mine  prøver hun å bagatellisere. Er NATOs atomvåpenstrategi, omdanning av så godt som hele militærvesenet til å bli en del av NATO sin innsatsstyrke osv bagateller?

De enkelte punktene:

F35 investeringene er ikke en del av  forsvarsforliket skriver hun.  Hvorfor står det da som en av punktene i tabell 4.1 som er første punkt i  Stortingets vedtak? Sitat: «52 F-35 kampfly».   Kan det være en sammenheng mellom dette vedtaket og at Forsvarsbygg to måneder etterpå sender bestilling til USA for kjøp av AIM-120C-8 avanserte middeldistanse luft-til-luft missiler og relatert utstyr til en estimert kostnad på 1,94 milliarder dollar. (https://andresensblogg.no/de-hemmelige-vapenkjopene-til-30-milliarder-kroner/)  Altså  utstyr til F35 for 20,5 milliarder kroner?    Våpen som passer utmerket for NATOland sine  omfattende bombeterror rundt om i verden.   Er dette i tråd med Rødt sin vedtatte politikk?

Hva kunne vi gjort med 20,5 milliarder til tannhelse?  Eller til heimevernet for den sakens skyld.

Mot baseavtaler, 

skriver Martiniussen.  I komiteinnstillingen, som Moxnes har skrevet under på, står det:

«Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder». Kan dette forståes annerledes enn alliert tilstedeværelse både i fredstid, krise og krig?  Altså baser?

Out of area:  

Det er riktig at forsvarsforliket bygger opp militæret vesentlig. Men «norsk»? 

«Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet.»

Kan dette forståes på annen måte enn at det vi gjennom forsvarsforliket er med å bygge opp  er NATO sine innsatsstyrker til bruk over hele verden?  

Styrt fra USA

- Rødt vil redusere Norges stormaktsavhengighet, skriver Martiniussen.   I proposisjonen skrives det:  «USA er Norges viktigste allierte.»   Forsvarsforliket innebærer aksept av at  hovedkommandoen for Norden legges til Norfolk, Virginia.  Hvordan kan det være i samsvar med Rødts vedtatte politikk?  

NATO sin atomvåpendoktrine blir akseptert

Proposisjonen bygger på NATO sin atomvåpendoktrine.  Det er kjent at NATO jobber hardt for å få førsteslagsevne. Altså mulighet for å ødelegge en motstander med atomvåpen så sterkt at de ikke kan svare.  Opp mot dette viser innstillingen til et tidligere vedtak fra 2016 hvor bl.a. atomvåpen ikke skal stasjoneres i Norge i fredstid.  En henvisning til tidligere vedtak kan knapt kalles noe framskritt. Rødt benyttet ikke anledningen til å fremme det mest sentrale spørsmålet:  Norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud som NATO motsetter seg. 

Martiniussen kan ikke bruke Rødt sin vedtatte politikk som et forsvar for at Rødt sluttet seg til forsvarsforliket.   Hun må forklare hvorfor Stortingsgruppa har inngått et forlik med NATOlobbyen på Stortinget i strid med Rødt sin vedtatte politikk. Å få  oss til å tro at Rødt har fått Stortinget med å  gå imot NATOs opprustningsplan er kanskje vel optimistisk? 

Geir Christensen

Klassekampen lørdag 21 september:

Feil om Rødt og forsvarsforliket

Marie Sneve Martinussen

I Klassekampen 20. september svarer Geir Christensen mitt innlegg om forsvarsforliket tidligere i uka. Han har gjort en grundig jobb med å gå gjennom regjeringens proposisjon til Stortinget, men at Rødt tilslutter seg det Christensen siterer fra regjeringen stemmer ikke. La meg derfor korrigere punkt for punkt:

Atomvåpen: Rødt er motstandere av Natos atomvåpenstrategi, med kjernevåpen som «den ultimate sikkerhetsgarantien for alliansen». Nettopp derfor var det så avgjørende for Rødt å få forsvarsforliket til å understreke at langtidsplanen for forsvaret skal følges opp i tråd med Norges interesse for kjernefysisk deeskalering, ingen atomvåpen på norsk territorium i fredstid og aktivt arbeid for en verden fri for atomvåpen.

«Out of area»: Rødt er motstandere av norsk deltakelse i angrepskriger utenlands. Selv forsvarssjefens fagmilitære råd peker på at Nato-operasjoner på Balkan og i Afghanistan førte til at Forsvarets evne til å forsvare Norge ble betydelig redusert. Etter 30 år med nedbygging av det nasjonale forsvaret er det sentralt at forsvarsforliket styrker egenevnen på en rekke punkter igjen, og som tidligere nevnt understreker også forliket trygging av norske nærområder som en viktig oppgave for fregattene.

USA-kommando: Rødt vil redusere Norges stormaktsavhengighet. Vi ønsker forsvarsallianser og sikkerhetsgarantier uavhengig av stormakter og krigføring for deres interesser. Rødt har også gått mot baseavtalene med USA som stiller norsk areal til disposisjon for fremmede makter. Ingenting med forsvarsforliket endrer på Rødts syn her.

F-35: Rødt gikk mot anskaffelsen av F-35 jagerfly mer egnet for angrepskrig utenlands enn forsvar av egne grenser og luftrom. Denne anskaffelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012 og i statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget midler til kjøp av de siste gjenværende flyene. Alt dette har Rødt gått mot, og disse investeringene følger altså ikke av forsvarsforliket.

Folkevalgt kontroll: Rødt går i spissen for demokratisk kontroll med utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det er riktig at langtidsplanen for forsvaret omfatter en tolvårsperiode. Det er likevel ikke slik at dagens storting kan binde framtidige storting. Forsvarsforliket forplikter regjeringen til å komme til Stortinget årlig for å rapportere og behandle større prosjekter i forsvarssektoren og andre viktige deler av langtidsplanen. Forsvarsforliket understreker også at Stortinget skal konsulteres i forkant av sentrale og viktige beslutninger på utenriks- og forsvarsområdet ellers.

Jeg kan derimot slutte meg til oppfordringen om å lese både stortingsproposisjonen og hele stortingsbehandlingen av saken. Men da nytter det ikke å trekke ut bruddstykker selektivt, og framstille dette som Rødts syn. Rødts syn framgår av vår vedtatte politikk – vedtatt av medlems- og partidemokratiet, av komiteens felles merknader, innleggene Bjørnar Moxnes holdt i pressekonferansen om forliket og i stortingssalen i debatten 11. juni. Dette er en viktig debatt, men den blir dårligere hvis det spres feilinformasjon.

Så er jeg glad for å høre at Arild Rønsen synes mitt opprinnelige innlegg var opplysende. Jeg ser at det kan være nødvendig å klargjøre at når det er snakk om å «sikre norsk suverenitet med konvensjonelle midler» er det altså ment i motsetning til kjernefysisk opprusting nasjonalt og globalt. Det håper og tror jeg en brei fredsbevegelse kan stille seg bak.

Hva er forsvarsforliket?

Slik så Sirte i Libya ut etter NATOland sine bomber

 

Marie Sneve og Bjørnar Moxnes sin framstilling av Forsvarsforliket i Klassekampen 17. og 18.september blir nokså uvirkelig for oss som faktisk har lest proposisjonen og Stortingets vedtak.  Noen hovedtrekk:

Bakgrunnen for forsvarsforliket er forsvarskommisjonen av 2021.   Der satt alle partier, inklusive Rødt. Rødt sin representant Synne Bjørbæk, sluttet seg ikke til flertallet, men gav en særuttalelse. Kommisjonen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-14/id2974821/?ch=2   Rødt sin særuttalelse ligger under punkt 18.

Stortingsproposisjon 87S kan sees på som en konkret oppfølging av arbeidet til forsvarskommisjonen.  Stortinget behandlet denne i juni og fattet enstemmig vedtak som er å betrakte som en tilslutning til proposisjonen.   Ingen av Bjørbæk(Rødt) sine innvendinger er hensyntatt.

Innholdet i proposisjonen konkret:

Støtte til NATOs atomvåpenstrategi og å la Norge bli «forsvart» av atomvåpen. 

Sitat side 27: «NATOs avskrekkingsstrategi bygger på kjernevåpen, konvensjonelle styrker og missilforsvar, støttet av kapabiliteter i det ytre og digitale rom. Kjernevåpen forblir den ultimate sikkerhetsgarantien for alliansen.»

Satsing på militæravdelinger til  «out of area» operasjoner.

Sitat side 48: «Forventningene til at Norge stiller med substansielle bidrag til allierte operasjoner vil øke»

Side 53: «Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet.»

Overføring av kommandoen av nordiske styrker til Norfolk, Virginia.  Med kommandosentral for Norden i USA og et norsk politikerkorps som ser det som en hovedoppgave å «please» USA, - vil de norske militære avdelingene bli brukt i USA sine interesser og USAkommandoen få fritt leide? Vil den formelle norske styringsretten noen gang bli brukt?

Sitat side 27: «NATO har et integrert militært kommandoapparat, felles forsvarsplanlegging og permanent tilgjengelige mekanismer for å ta beslutninger.»

Side 27: «JFC Norfolk er pekt på som alliert fellesoperativt hovedkvarter»

Investeringer i NATO sin opprustningsplan. Det gjelder våpen som F35 fly, Fregatter med helikopterstøtte, helikoptere til forsvarets spesialstyrker osv. Tabell 4.1 Framtidig styrkestruktur gir en helhetlig framstilling

Sitat side 8: «Styrkingen  av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet»

Forsøker å binde Stortinget for 12  år

Sitat side 9:  «Regjeringen legger derfor et tolvårsperspektiv til grunn. Det forplikter denne og kommende regjeringer og storting over tid, og vil gi forsvars-sektoren forutsigbarhet til å komme i mål med det betydelige løftet.»  

Jeg anbefaler alle interesserte å lese hele stortingsproposisjon 87S og Stortingsbehandlingen av saken.  Det kan vanskelig oppfattes som noe annet enn en enstemmig tilslutning til USA og NATO sin opprustningsplan for å beholde kontrollen over verden. Det Moxnes og Sneve kalle «sterkt nasjonalt forsvar» er ikke nasjonalt men en utvikling av NATO sin angrepskapasitet.

Geir Christensen

     

Rødt(Moxnes) og NATO: Splinten og bjelken

 

Bombene som faller over Gaza blir for det meste produsert og betalt av NATOland som Norge

I Norge blir vi fortalt at NATO er fredsbevarende.  

At folkemordet i Gaza er finansiert og  forsynt med våpen av NATOland og NATOsamarbeidet, skrives det lite om. Få aviser beskriver at Israels folkemord ikke kunne vært drevet uten massiv støtte fra NATOland inklusive Norge.   At NATO og NATOland driver krig i store deler av verden blir det også skrevet lite om. 

I norsk presse blir vi godt kjent med forferdelighetene fra ledere i Libya, Irak, Iran, Russland og Kina.

Kjenner du til forferdelighetene til USA, England, Frankrike og Norge?  Mordet på statsministeren på Tahiti i fjor?  Den militære krigen mot Jemen fordi de prøver å gjennomføre det alle anstendige land burde, en total boikott av Israel?

Kjenner du til USA sin bombing i Syria og Irak?  Til ødeleggelsene som   USAs Afrikakorps bedriver?   Og mange titalls angrep på andre land?

Forsvar?

At NATO forbereder seg på krig mot Russland og at vi må ruste opp for å kunne forsvare oss  får vi høre daglig.

Stockholms Internasjonale  Fredsforskningsinstitutt utgir årlige rapporter om verdens militære utgifter.  For 2023 ser det slik ut:

NATO     1341 milliarder dollar   - 55% av verdens samlede militærutgifter

Russland 109 milliarder dollar  - 4,5% av verdens samlede militære utgifter (1)

NATO bruker altså mer enn 12 ganger så mye på militærvesen som Russland. Og må øke dette for å forsvare seg??   Det trenger en forklaring. Det er flere forklaringer, men den absolutt viktigste er at NATO ikke planlegger noe forsvar, men angrep.  Bl.a:

Forsyne og støtte folkemordet i Gaza

Forsyner og driver krigen mot Jemen for å sikre Israel mot boikott.

Forsyner og driver en rekke felttog i Asia og Afrika og Latinamerika

Forsyner og styre krigen i Ukraina

Altså en mengde kriger for å forsøke å opprettholde sin verdenskontroll som «vesten» er i ferd med å miste som følge av økonomisk svekkelse.

Norge er med

Norges del av dette er en gigantisk opprustningplan som forutsetter en bruk av 1624 milliarder – en økning på 600 milliarder, fram til 2036. Planen innebærer innfrielse av sentrale NATOkrav.   Eksempler: 2 fregatter skal bygges om for å kunne brukes i tropiske strøk.  Det er avtalt at en fregatt skal være med i en amerikansk  hangarskipsgruppe i Sørkinahavet. 

På åpent møte på Nesodden ble Moxnes spurt om hvorfor  Rødt støttet NATO sin opprustningsplan = forsvarsforliket. 

Svaret oppfattet jeg som en påstand om at forsvarsforliket styrket Norsk selvstendighet og holdt NATO unna styringen av norsk militærvesen.

For meg et lit merkelig svar.  

Stortingsproposisjon 87 – Langtidsplanen -  sier eksplisitt:

««Styrkingen  av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet»

Første vedtak  i Stortinget var følgelig: « Stortinget slutter seg til forsvarets framtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87S. Forsvardepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.»

Vedtaket var enstemmig.

Kan Moxnes forklare hvordan forsvarsforliket  gjør Norge mer selvstendig i forhold til NATO?

Rødt sine landsmøtevedtak mot NATO er klare. Men med tilslutningen til langstidsplanen for forsvaret:  har ikke  stortingsgruppa tilsluttet seg NATOs opptrappingsplan og krigsplaner?

Er det forenlig?

Geir Christensen

1 Kilde Stockholm internasjonale Fredsforskningsinstitutt: https://www.sipri.org/publications/2024/sipri-fact-sheets/trends-world-military-expenditure-2023