Et tungt legefaglig argument

Ida  M Fridstrøm fortalte i AMTA 21/3 om sin uro over lang vei til legevakt med bakgrunn i hva hun opplevde. Spebarnet hennes sov mye, gulpet litt melk og slapp puppen når hun ammet. Hadde du ringt 113 og fått paramedic?, spør hun tilhengerne av legevakt på Ski. Barnet hennes ble reddet fordi hun fikk kontakt med Dahl på Bjørnemyr, som så det var hjertesvikt og fikk tak i helikopter.

Håkon Pettersen, AP (AMTA 27/3) avfeier hele problemet med at hun kunne ringt 113, fått paramedic på 3 minutter og helikopter av dem.    Mener Pettersen virkelig at alle foreldre som er urolig for søvninge/slappe barn som slipper puppen skal ringe 113, få paramedic og helikopter?   Hva vil det koste?   Er det virkelig ikke mer fornuftig å få diagnose av legevaktslege? Så kan det store flertallet som kan avhjelpes lokalt, reise hjem beroliget, og de få som virkelig trenger akuttinnleggelse få helikopteret.   Pettersen forutsetter her at alle innbyggere skal være medisinske eksperter.  Kanskje Pettersen er det, men det store flertallet av oss kan være rådville om hvor alvorlig en tilstand er.  Det er derfor  tilgang til legevaktlege må være enkel og raskt.

Inge Brekke tok opp alvoret i dette på legevaktmøtet.  Halvparten av oss dør av hjerte- og karsykdommer. Mange kan reddes  ved f.eks infarkt, hvis de kommer på spesialsykehus innen to timer. Dette er ny nasjonal norm.  Det går greit hvis diagnosen er opplagt og 113 tar alarmen. Men for oss menn kan smerter i brystet like gjerne være vanlig stress. Mange går for lenge før lege blir kontaktet. For kvinner og diabetespasienter er diagnosen betydelig vanskeligere. Muligheten for at alvoret ikke blir oppfattet, er mye større. Her gjelder rask og enkel tilgang på legevaktslege for klinisk diagnose. På møtet kunne en tidligere legevaktlege fortelle om dramatiske og unødig skader som følge av at lege ikke ble oppsøkt før dagen etter i åpningtiden for lokal legevakt.

Rådmannen og kommunelegen har så langt ikke engang drøftet hvilken betydning rask og enkel tilgang på legevaktslege har i sine dokumenter eller uttalelser.  På legevaktsmøtet gav kommunelegen ikke uttrykk for at Brekkes argumententer var særlig viktige fra et legefaglig ståsted, selv om han bekreftet opplysningene. Brekke er en beskjeden mann og nevnte ikke sin bakgrunn som legevaktslege, kirurg og professor i medisin.  Hvem som har størst faglig tyngde, bør det imidlertid ikke være noen særlig tvil om.  Av de fem legene som tok ordet på møtet, var kommunelegen vår mutters alene om å mene at det er faglig sett mer forsvarlig med legevakt på Ski.

Håkon Pettersen skriver at legene har gitt uttrykk for at faglig sett er tilbudet på Ski best. "For Arbeiderpartiet er det vesentlige at vi får et helhetlig, faglig forsvarlig, robust og framtidsrettet legevaktstilbud", skriver Tonje Westby.

Når det blir forsøkt skapt et bilde av diskusjonen om legevakt som en diskusjon mellom medisinsk ekspertise og legfolk som ikke vet sitt eget beste, er det direkte feil. Det er svært viktig å se forskjell på legefaglige argumenter og blårussargumenter.

Viktigheten av, og de folkehelsemessige gevinstene ved, lett og rask tilgang på legevaktslege er et tungt legefaglig argument. Jeg forutsetter at dette får en bred vurdering i rådmannens nye framlegg og at slike spørsmål dominerer, ikke blårussargumenter.  Jeg utfordrer Pettersen og Westby til å legge fram  argumenter for hva som "faglig sett" er argumenter for Ski, som er tyngre enn ovennevnte.

Geir Christensen

Rødt

PS - hva mener ordføreren om legevakt?