Klarer Nesodden å levere gode helsetjenester?

Samhandlingsreformen legger et voldsomt press på helsetjenestene i kommunen. Vi skal drive et B-sykehus (Nesoddtunet), ha spesialtilpassede tilbud til svært krevende pasientgrupper og på kort varsel kunne ta i mot pasienter med tunge sykdommer kommunen ikke har erfaring med.

Jeg frykter at en uhellig allianse mellom en autoritær lederstil, krav om pengesparing og en kultur for å skjule problemer er med på å gjøre tilbudene unødig dårlige. Rapporter fra pårørende, gjennomtrekk av fagfolk og en del enkeltsaker lager et inntrykk som skremmer meg.

Økonomien

På Nesodden ligger pengebruken i pleie-og omsorgssektoren langt under landsgjennomsnittet. Netto driftutgifter pr innbygger er i gjennomsnitt kr 20.570. Nesodden bruker kr 11.581.

På tross av dette fikk omsorgsektoren sterke krav til effektivisering i budsjettet for 2016 i tillegg til et kutt på 2 millioner som skal løses ved å gjøre virksomheten mer kostnadseffektiv.

For årene 2017 til 2019 tok det politiske flertallet ut over 30 millioner av rådmannens forslag til helsebudsjett. Det var midler som var ment å dekke opp for økende antall eldre m.m. Å planlegge noen opptrapping er altså ikke mulig.

En historie av mange

I et oppslag på Facebook i fjor skrev Inger Svindahl følgende: ”Min og Tore Svein Olsen’s mor sendes nå hjem fra Granås sykehjem. ikke til Nesoddtunet, men til sin egen leilighet. Hun er 99 1/2 år, hun har gått ned til 44 kg fra 50 kg siden før jul. Hun klarer ikke stelle seg selv lenger, lager ikke mat og spiser ikke alene, tar ikke medisinene sine og sier selv at hun ikke klarer å stelle seg selv. Hun er ifølge tildelingsteamet for frisk til å være på sykehjemmet lenger. Hun er frisk nok til å se hvilken veg dette går, uten nødvendig omsorg. Dette er totalt uverdig. Selv om denne saken nå har løst seg så er det en av mange historier jeg har fått høre som indikerer at inntaksvilkårene er blitt så strenge at det går på helsa løs.

Kommunestyret vil ikke
  
- Vi prøvde å få dette opp i budsjettbehandlingen og foreslo bl.a. følgende:

• Det legges så snart som mulig fram for kommunestyret en oversikt over estimert behovet for omsorgsboliger, sykehjemsplasser og årsverk i hjemmetjenesten for tidsrommet 2016–2026.
  
• Det lages offentlig tilgjengelige kriterier for tildeling av hjemmetjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplass som fastsettes av kommunestyret slik at befolkningen på Nesodden vet hva som er målestokk.
  
• Uavhengig av forslaget ovenfor legges det så snart som mulig fram en redegjørelse for kommunestyret om hvilke kriterier som faktisk brukes i dag når det gjelder krav om hjemmetjenester og sykehjemsplass.
  
• Kvaliteten på sykehjemmets tjenester vurderes, herunder statistikk over antall sykepleiere i forhold til pasienter, turnover blant personalet og i hvilken grad døende har egen person til stede.
  
• Planlegging av nytt sykehjem (og omsorgsboliger) på Fagerstrand starter så fort som mulig. Framdriftsplan for sykehjem og planlagte omsorgsboliger legges fram for kommunestyret.
  Det lages vurdering av hvordan hverdagsrehabilitering fungerer i kommunen.
• Rådmannen lager en løpende årlig oversikt over i hvilken grad fastlegeforskriftenes paragraf 21 etterleves på Nesodden. Oversikten forelegges kommunestyret første gang etter første halvår 2016.
  

Forslagene fikk bare støtte av KrF og MDG og falt.
Kommunestyret vil altså ikke gå alvorlig inn og vurdere kvaliteten på tjenestene.

rbeidsforhold – lukkethet og selvforsvar

Med manglende økonomiske evner, stort trykk og økende grad av autoritær ledelse kan fort nødvendig faglig utvikling for å klare oppgavene bli borte. Det kan utvikle seg en kultur hvor dårlige og manglende tjenestetilbud blir forsøkt holdt skjult. Hvor faglig nytenking blir opplevd som slitsomt eller truende og vi får en ond sirkel.

Vi trenger åpenhet og utvikling av svært krevende tjenester. Få utfordringene fram i lyset.