Kystverkets hjelpere

Kystverket sprenger grunner i Oslofjorden for å legge til rette for å ta inn større cruiseskip. Stortinget har satt av 150 millioner til dette prioriterte tiltaket, som bl.a. omfatter å sprenge vekk 75.000 kubikkmeter stein og masse fra 22 grunner og frakte massene bl.a. til Spro Havn på Nesodden. Siden oktober har det dundret og smelt i fjorden.

Som kjent er ikke bunnen av Oslofjorden spesielt ren, og sprenging under vann har store konsekvenser for livet i havet. Trykkbølgene går langt. De som skal kontrollere at ting skjer miljømessig forsvarlig, tildekker mer enn de kontrollerer.

At en tiltakshaver har stor økonomisk interesse av å skjule miljøproblemer er ikke noen nyhet. Likevel gir lovverket tiltakshaver stor styring med hva som kommer fram om miljøkonsekvenser. Det er tiltakshaver som skal innhente miljøundersøkelser og foreslå tiltak der det er nødvendig. Plan- og teknikkutvalget på Nesodden og Fylkesmannen er tilsynsmyndigheter som skal kontrollere at ting gjøres forsvarlig. De velger å stole på tiltakshaver framfor å sørge for egne undersøkelser eller å stille selvstendige krav.

Her kommer en trist historie:

Tillatelsen

Et hasteinnkalt møte i plan- og teknikkutvalget 27. oktober skal behandle én sak: Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro. Frps representant får ikke innkallingen og møter ikke. Vararepresentanten fra Rødt får beskjed i kommunen om at møtet ikke skal holdes.

Representantene som klarer å møte, har bare en dag å forberede seg på. Materialet består av 26 dokumenter, inklusive flere rapporter på over 20 sider hver. Likevel mangler viktige dokumenter om miljøkonsekvensene for dette prosjektet.

Forslag om utsettelse av saken fikk 4 stemmer (1SV, 1V og 2 MdG) og falt mot 4 stemmer med utvalgsleder Erik Adlands (H) dobbeltstemme. Tillatelse til sprenging i fjorden og deponering av masser på Spro blir gitt med 4 mot 4 stemmer. I Frp (og Rødts) fravær, avgjør utvalgsleder nok en gang det hele med sin dobbeltstemme. Erik Adland (H), Hanna Krange (Ap), Johannes Dalen Giske (Ap) og Karianne Lampe Oppegård (H) hadde hastverk, og la all vekt på kystverkets tidspress. De sørget for å forplikte kommunen uten å ha kunnskaper om miljøkonsekvensene.

Så kom kunnskapen

Historien med miljøkonsekvenser kom opp senere, når lureriet ble avslørt av iherdige miljøaktivister. Når riksmediene viser interesse slår ordfører Sandberg til med totalstopp. Plankomiteen tar opp saken 9. februar og vedtar midlertidig stans av deponering i Spro Havn og ved Kavringen. Dokumentasjon på rene masser ble krevd. Alle toer sine hender. Da SV m.fl. påpeker at denne situasjonen kunne vært unngått ved korrekt saksbehandling ved første møte, kommer svaret fra Adland at dette ikke er noe de kan bry seg med nå, og at det viktige er å se fremover.

Knefallet

Etter trusler om erstatning fra Kystverket ble fjernmøte (avstemning via e-post) innkalt 18. februar. Som forrige gang fikk utvalgsmedlemmene 24 timer på seg til å lese en bunke på 18 dokumenter av varierende lengde. Ingen fikk anledning til å stille spørsmål eller diskutere saken. Man kunne bare stemme JA eller NEI. Stoppen ble opphevet, men saken ble etter press kjent ulovlig, fordi møtet ikke var enstemmig. Ny panikk og nytt møte 1. mars hvor vedtaket om stopp ble opphevet med 5 (AP, H og Frp) mot 4 stemmer. I begynnelsen av dette møtet fortalte dykkere fra Prodykk om sine bekymringsverdige funn, og dokumenterte dette med bl.a. video fra sjøbunnen. Disse opplysningene gjorde ikke nevneverdig inntrykk på utvalgets flertall, som allerede hadde bestemt seg for å få gjenopptatt dumpingen på Spro. De valgte også å ignorere rapportene fra Norconsult og bare legge Kystverkets rapport til grunn. Det samme har fylkesmannen gjort. De samme partiene motsatte seg på det sterkeste å få til en uavhengig kontroll av området. “Vi må stole på at det er forholdsvis rene masser som kommer dit”, sa Høyres Karianne Lampe Oppegård.

Historien her er en av mange historier om manglende miljøinteresse. Et nylig eksempel er vedtakene om Bergerskog som følger samme mønster. Tiltakshavers interesser er det eneste som flertallet hensyntar.

I kommunestyret 9. mars fremmer SV og Rødt interpellasjon med følgende vedtaksforslag:

1. Kommunen skal i alle plansaker legge føre var prinsippet til grunn.
2. Tillatelser skal ikke gis før dokumentasjon om følgene av tiltaket er gjennomgått. Dokumentasjonen skal være laget av en uavhengig instans.
3. Plansaker bør prinsipielt behandles i vanlige møter og settes opp på vanlig måte.
4. Det skal unngås å behandle plansaker som hastesaker.
5. Politikerne skal få tilstrekkelig tid til å sette seg inn i saken.

AP reagerte med å svare at alt hadde foregått lovlig. Forslaget ble nedstemt av AP, H, Frp og MDG. MDGs rolle er verdt å merke seg. De har vært konsekvente i forhold til miljøkravene. Men når det kommer til kritikk av deres alliansepartnere og forslag som vil endre maktforholdene, hopper de av.

Vi må skille bukken og havresekken

Denne saken demonstrerer hvordan det går når tiltakshaver får styre utredningene som bestemmer hvor mye miljøkostnader han skal pådra seg.

To enkle krav kan endre på dette:

• Plan- og teknikkutvalget skal stille krav til miljøundersøkelsene. De skal legge føringer for hvilke undersøkelser som er nødvendige, og kunne kontrollere hvordan undersøkelsene utføres.
• Krav om bruk av uavhengige firma, ikke valgt av utbygger.

Før vi får flertall for å gjøre dette helt nødvendige grepet for å sikre må vi først sørge for at utbyggingsinteressene mister sitt rene flertall i kommunestyret.