Økende fattigdom: Hva slags omstilling vil vi ha?

Nesodden Rødt arrangerte for ett år siden et folkemøte om fattigdom på Nesodden. Siden da har både matprisene og renta økt betraktelig, og vanlige folks økonomi har blitt enda mer anstrengt. Matsentralen i Oslo melder om at 115.000 mennesker har i dag behov for mathjelp ukentlig. Sosial nød og økende forskjeller skaper uro og polarisering. Ved den siste budsjettbehandlingen 

i desember fremmet Rødt et forslag som ble vedtatt (mot Høyre og FrP sine stemmer): «Kommunen forbereder seg på økende fattigdom og sterkere krav til kommunal innsats. Dyrtid med galopperende matpriser, strømpriser og renter får dramatiske følger for noen. SIFOs (Forbruksforskningsinstituttet) rapport beregner at 5% av husholdningene i Norge kommer i alvorlig økonomisk trøbbel. En av farene er at folk ikke klarer å betjene gjelden sin. Det kommunale velferdssystemet forbereder seg på en økende pågang og Nesodden skal stille opp. Kommunestyret ber derfor Kommunedirektøren om en sak inneholdende: Gjennomgang av de mest sannsynlige virkningene av dyrtidsutviklingen. Forslag til mulige avbøtende tiltak kommunen kan iverksette. Kommunestyret er forberedt på at kostnadene til fattigdomsbekjempelse kan øke og vurderer dette ved behandling av tiltakene.» 

Noen slik sak har ennå ikke kommet. 

Derimot har administrasjonen det siste året jobbet med en rapport som viser potensialet for besparelser. Her foreslås det å se på muligheten for å øke foreldrebetaling i SFO, barnehager, kulturskolen og annet. Man skal også gå sosialhjelpen etter i sømmene for å se om kommunen kan spare noe der. Kommunens omstillingsprosjekt kommer på toppen av en allerede økende krise for mange husholdninger, hvor økte levekostnader spiser stadig mer opp av inntektene. Vi vet at offentlige ytelser er en av de viktigste mekanismene for å redusere ulikhet i samfunnet. Begynner vi å spare og kutte i disse, undergraver vi hele den nordiske velferdsmodellen som skandinaviske land er kjent for. 

Kommunene befinner seg i første linje for å fange opp sosial nød og sette inn nødvendige tiltak. «På tross av et positivt vedtak peker den kommunale planleggingen mot å øke forskjellene framfor tiltak for å redusere dem,» sier Olga Papalexiou, Rødt sin førstekandidat. «Vi som politikere må til enhver tid sørge for at kommunen har de nødvendige midlene for å oppfylle sine oppgaver. Hadde det fortsatt vært 

Hva slags omstilling vil vi ha? Høyreregjering i dag, hadde kommunene hatt enda mindre inntekter å rutte med. Et sterkt Rødt i kommunestyret er det beste vernet mot høyrebølgen i dag,» avslutter Olga.