En svømmehall i det blå?

Nesodden Idrettsråd tar i AMTA 30/7 til orde for å stå fast på planen om ny idrettshall med svømmebasseng i Tangen sentrum. Kravet er lett å begrunne i en voksende kommune med sjø på alle kanter. Jeg tror både befolkning og politikkere hadde synes dette var fint.

Men akkurat som kulturhuset i tidligere valgkamper flagrer dette ønsket i det blå av en enkelt grunn. Kommunen har ikke penger til å bygge eller vedlikeholde en slik investering.. Slitne skoler og sykehjem må ordnes først. Uten betydelig økte inntekter kan ikke kommunen bære en investering i svømmebasseng.

Norge er et styrtrikt land så et skikkelig basseng til 20 000 innbyggere skulle egentlig ikke by på noen økonomisk utfordring. Problemet er fordelingen av pengene. Mens privat forbruk (for de rikeste) og statlige inntekter går til himmels, strever kommunene med å klare utgiftene til oppgaver som for få år siden var en selvfølge.

Arbeide for økte kommunale inntekter

Hvis vi skal få til svømmebasseng må vi altså se på muligheten for å øke kommunens inntekter. Her møter vi en vegg av motstand i kommunestyret. I forbindelse med siste spareplan (kalt omstilling) fremmet Rødt følgende forslag:

«De økonomiske utfordringene søkes først og fremst løst ved at kommunen får beholde mere av skattepengene. Kommunestyret ber om sak knyttet til skatteøre, kostnader til strøm og andre kostnader som det er naturlig for kommunen å be om statlig støtte til.»

Av innbetalt skatt fra innbyggere på Nesodden i 2022 beholdt kommunekassa bare en liten prosentandel. Det meste går rett i statskassa.

Forslaget fikk kun Rødts stemmer og en fra Venstre.

En logisk følge av at kommunestyret ikke ønsket styrke kommunens økonomi gjennom bl.a. å kreve økt skatteøre, var at det gikk mot Rødt sitt forslag om å stryke kommunedirektørens planer om å å utsette bygging og oppussing, av bl.a. Alvern ungdomsskole, omsorgsboliger på Fagerstrand osv

Selv når vi behandler enkelttiltak hvor kommunen får overført oppgaver uten fullfinansiering fra Staten ønsker ikke flertallet å ta tak i dette finansieringsspørsmålet.

Barnevernsreformen er f.eks.en av mange reformer som har tappet kommunen for ressurser.

Av sakspapirene om barnevernsreformen framgår det at overføring av denne oppgaven fra stat til

kommune vil medfører at kommunen får større kostnader enn de statlige overføringer som følger reformen.

Rødt foreslo:

"Kommunestyret ber ordfører ta kontakt med regjering og Storting med krav om fullfinansiering av reformen."

For Rødt, SV, 1V

Mot: FrP, H, KrF, SP, A, MDG 1V

Likevel prøver mange av de partiene som gladelig godtar økende kommunal fattigdom å framstå som forkjempere for både svømmebasseng, skolefornying og «verdig eldreomsorg» mm.

I Rødt er det samsvar mellom hva vi krever i kommunestyret og hva vi foreslår på Stortinget. I Rødt sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2023 lå det inne 13,2 millioner i økte kommunale inntekter i tillegg til en god del enkelttiltak som ville komme kommunen til gode. (https://roedt.no/budsjett2023)