Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden lett forvandles til mest asfalt og betong.
Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)
At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.
Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.
Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.
Geir Christensen
Sunday, May 17, 2009
Tuesday, May 12, 2009
Togkaoset - og blå stær.
Isak Oksvold, Venstre, bommer på virkeligheten i innlegget: Togkaoset – sosialisme i praksis i Østlandets Blad 30. april. Myten er at offentlige ansatte er monopolansatte som gjør dårlig jobb. Den politiske sykdommen Blå Stær gjør at hans grep om virkeligheten blir dårlig.
Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.
Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.
Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.
Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.
At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.
I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.
Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.
Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.
Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.
Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.
At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.
I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.
Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Saturday, May 9, 2009
1. mai tale i Asker
Pensjon
Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.
Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.
Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.
Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.
Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.
Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.
I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.
Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.
Et mer brutalt samfunn.
Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.
Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.
Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.
Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.
Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.
Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge
Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.
Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.
Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.
Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.
Finanskrise og andre kriser
Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.
Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).
Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.
Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.
Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.
Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er
- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.
Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.
Bryt enstemmigheten
I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:
Stortinget sier: Hjelp markedet
- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet
Rødt svarer: Ut av markedet
- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk
Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige
- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene
Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting
- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.
Stortinget sier: Mer krig og undertrykking
- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”
Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser
- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene
I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.
Hvordan bekjempe FrP
Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.
Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:
FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.
Hvordan skal disse taes fra FrP
- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.
Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.
Derfor er min oppfordring:
Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.
Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.
Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.
Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.
Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.
Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.
Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.
I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.
Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.
Et mer brutalt samfunn.
Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.
Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.
Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.
Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.
Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.
Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge
Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.
Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.
Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.
Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.
Finanskrise og andre kriser
Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.
Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).
Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.
Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.
Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.
Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er
- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.
Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.
Bryt enstemmigheten
I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:
Stortinget sier: Hjelp markedet
- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet
Rødt svarer: Ut av markedet
- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk
Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige
- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene
Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting
- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.
Stortinget sier: Mer krig og undertrykking
- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”
Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser
- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene
I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.
Hvordan bekjempe FrP
Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.
Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:
FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.
Hvordan skal disse taes fra FrP
- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.
Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.
Derfor er min oppfordring:
Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.
Monday, May 4, 2009
Togkaoset - markedsliberalismens pris
Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der.
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Saturday, April 18, 2009
Hvor mange liv må gå tapt?
En norsk offiser er drept i Afghanistan, fredag 17.04, muligens av en selvmordbomber. – Dette gjør det enda tydeligere at Norge må hente soldatene hjem. I dag deltar vi i en okkupasjon i Afghanistan som verken Norge eller det afghanske folk er tjent med. – Mine kondolanser går til familien til den omkomne.
Anne Grete Strøm Erichsen tar nyheten med åpenbar sorg. Men som forsvarsminister er hun medansvarlig for at norske soldater blir brukt i en imperialistisk okkupasjon som sprer krigens vold og ulykke til stadig nye områder. Hun er medansvarlig for at norsk vernepliktig ungdom utsettes for systemisk propaganda for deltakelse i en håpløs krigføring som mest kommer gamle mafiøse krigsherrer til nytte. Hvor store tap er Strøm Erichsen forberedt på å godta?
Rødt krever at norske styrker trekkes ut av Afghanistan.
Geir Christensen
1 kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Anne Grete Strøm Erichsen tar nyheten med åpenbar sorg. Men som forsvarsminister er hun medansvarlig for at norske soldater blir brukt i en imperialistisk okkupasjon som sprer krigens vold og ulykke til stadig nye områder. Hun er medansvarlig for at norsk vernepliktig ungdom utsettes for systemisk propaganda for deltakelse i en håpløs krigføring som mest kommer gamle mafiøse krigsherrer til nytte. Hvor store tap er Strøm Erichsen forberedt på å godta?
Rødt krever at norske styrker trekkes ut av Afghanistan.
Geir Christensen
1 kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Arbeiderpartiet sløser bort oljepengene, ikke Rødt
Men bruke dem, det vil de. Slik skriver Thomasgård (AP) i ett tilsvar til bl.a. mitt innlegg med kritikk av at 633 milliarder av vår oljeformue ble tapt på børsen i 2008. Her stod alle stortingspartiene så godt som samlet bak å spille med oljeformuen vår. Rødt ba for over et år siden regjeringen trekke pengene ut av børsen. I denne situasjonen har en AP-leder nerver til å kritisere Rødt for å ville bruke for mye av oljepengene. Samt å kalle det ekstremisme å ville bremse utvinningtakten å la mer av formuen vår forbli under Nordsjøen? Det er vel omtrent som å kalle det ekstremt å kjøre i under 130 på motorveien. I den reelle politikken er både AP og FrP markedsliberalistiske partier som står sammen om det aller meste. Det er riktig at AP på 70-tallet var en pådriver for å bygge opp en nasjonal oljeindustri og for å ta nasjonal kontroll med olja slik land som f. eks Venezuela prøver å gjøre nå. Siden den gang har Statoil blitt privatisert og lagt på børs etter forslag fra AP.. Statoil arbeider seg inn i en rekke land for å drive samme imperialistiske utbyttingspolitikk som selskapet en gang ble laget for å beskytte Norge mot. 70-tallets sosialdemokratiske politikk blir brukt som argument for å støtte AP i dag. Men AP i dag har forlatt de tiltakene som skapte rikdommen vår og slått seg på markedsliberalisme. Politikken fra 70-tallet, mens AP enda hadde planer om samfunnsbygging, var bl.a.: - Bruke oljepengene til å bygge Norge, ikke til å spekulere på børsen med. - Arbeide for lands rett til å styre sine egne (olje)ressurser og ikke la seg bli utnyttet av griske internasjonale selskaper. Hvis du støtter dette kan du nok ikke stemme verken Arbeiderpartiet eller FrP. Da er nå Rødt eneste alternativet.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Sykehusene må ut av markedsstyring
Åpent brev til Akershus Arbeiderparti.
Sykehusene Stensby, Ski og Blakstad er truet av nedlegging. Ahus er overfylt fra det er åpnet. Follo sykehus blir forsøkt gravlagt. Sylvia Graham (H) og Gunvor Eldegard (AP) stod på Ski Torg før forrige valg å lovet Follo sykehus igangsatt. De løy velgerne rett opp i fjeset. Psykiatritilbudet er svekket tross forsøk fra regjeringen på å øremerke mer midler.
Bakgrunnen for at utviklingen for sykehusene er den såkalte helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP. Den tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven.
Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder
Byråkratiet har vokst betydelig, både i antall og lønnsnivå. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt.
Også i Arbeiderpartiet er det nå debatt om denne markedsliberalistiske reformen. Aust-Agder Arbeiderparti har foreslått reformen reversert. En tilsvarende reform i Skottland nå er under avvikling.
Mitt spørsmål til Akershus Arbeiderparti er:
Vil dere støtte et forslag om å avvikle helseforetakene og tilbakeføre sykehusene til folkevalgt styring på landsmøtet som kommer? Vil dere fjerne den markdsliberalistiske styringsmodellen med stykkprisfinansiering og regler fra aksjeloven?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Sykehusene Stensby, Ski og Blakstad er truet av nedlegging. Ahus er overfylt fra det er åpnet. Follo sykehus blir forsøkt gravlagt. Sylvia Graham (H) og Gunvor Eldegard (AP) stod på Ski Torg før forrige valg å lovet Follo sykehus igangsatt. De løy velgerne rett opp i fjeset. Psykiatritilbudet er svekket tross forsøk fra regjeringen på å øremerke mer midler.
Bakgrunnen for at utviklingen for sykehusene er den såkalte helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP. Den tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven.
Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder
Byråkratiet har vokst betydelig, både i antall og lønnsnivå. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt.
Også i Arbeiderpartiet er det nå debatt om denne markedsliberalistiske reformen. Aust-Agder Arbeiderparti har foreslått reformen reversert. En tilsvarende reform i Skottland nå er under avvikling.
Mitt spørsmål til Akershus Arbeiderparti er:
Vil dere støtte et forslag om å avvikle helseforetakene og tilbakeføre sykehusene til folkevalgt styring på landsmøtet som kommer? Vil dere fjerne den markdsliberalistiske styringsmodellen med stykkprisfinansiering og regler fra aksjeloven?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus til stortingsvalget
Barnehagen på Skoklefall
Motivkrangel - skriver AMTA(31 mars) om debatten mitt lille innlegg utløste i kommunestyret. Motivene bak Høyres forslag om å overlate driften den nye barnehagen til "Trygge Barnehager" har jeg ikke uttalt meg om. De får de forklare selv. Hva som foregår inne i hodet på Høyres kommunestyremedlemmer vet jeg lite om. Hva de gjør, må det være lov å gi sin vurdering av.
De faktiske virkningen av forslaget, slik jeg oppfatter det, handlet mitt innlegg om:
Høyre og FrP vil overlate til private å bygge og drive barnehage på tross av:
- at det øker kommunens utgifter med mellom 1 og 4 millioner årlig i følge rådmannens utredning. Utreningen var komplisert, men grundig. (Alle slike regnestykker er mulig å diskutere, men Høyre tok seg ikke bryderiet med å påvise noen feil eller mangler i utredningen eller å gi noe skriftlig alternativ utregning. Bare løse tall og antydninger om at de ikke trodde på dette)
- At det faktiske forslaget Trygge Barnehager har lagt fram inneholder inntil 36 færre plasser enn det kommunen har planlagt og som det er behov for
- At spesialtilrettelegging for avdeling for barn med spesielle behov mangler i de planene Trygge Barnehager har forevist oss. (Som selgere flest har Trygge Barnehager sagt seg villig til å tilpasse sitt forslag til kommunens behov, men hverken planer eller pris for noe slikt foreligger)
- De kommunalt ansatte i den midlertidige barnehagen er forespeilet jobb i den nye barnehagen. Høyre har ikke engang kommentert hva som skal skje med dem hvis den nye ble privat.
Her kommer vi til kjernen i den politiske høyrebølgen eller markedsliberalismen. Det handler om at offentlige verdier kan brukes til at private interesser kan tjene på oppdrag. Da gjør det ikke noe om dette betyr dårligere tilbud til innbyggerne eller konsekvensene for kommunalt ansatte.
Slik var min vurdering av innholdet i Høyres forslag.
At en politisk motstander ser andre virkninger av et forslag enn forslagstillerne, er ikke særlig uvanlig og en viktig del av normal politisk debatt. Denne kritikken gadd ikke Høyre svare på. Den slags kritikk ville de ha seg frabedt. Å heve seg over politisk diskusjon anbefaler jeg at Høyre reserverer for kongelige. Jeg oppfordrer Høyre til å møte argumentene mine.
Geir Christensen
Rødt
De faktiske virkningen av forslaget, slik jeg oppfatter det, handlet mitt innlegg om:
Høyre og FrP vil overlate til private å bygge og drive barnehage på tross av:
- at det øker kommunens utgifter med mellom 1 og 4 millioner årlig i følge rådmannens utredning. Utreningen var komplisert, men grundig. (Alle slike regnestykker er mulig å diskutere, men Høyre tok seg ikke bryderiet med å påvise noen feil eller mangler i utredningen eller å gi noe skriftlig alternativ utregning. Bare løse tall og antydninger om at de ikke trodde på dette)
- At det faktiske forslaget Trygge Barnehager har lagt fram inneholder inntil 36 færre plasser enn det kommunen har planlagt og som det er behov for
- At spesialtilrettelegging for avdeling for barn med spesielle behov mangler i de planene Trygge Barnehager har forevist oss. (Som selgere flest har Trygge Barnehager sagt seg villig til å tilpasse sitt forslag til kommunens behov, men hverken planer eller pris for noe slikt foreligger)
- De kommunalt ansatte i den midlertidige barnehagen er forespeilet jobb i den nye barnehagen. Høyre har ikke engang kommentert hva som skal skje med dem hvis den nye ble privat.
Her kommer vi til kjernen i den politiske høyrebølgen eller markedsliberalismen. Det handler om at offentlige verdier kan brukes til at private interesser kan tjene på oppdrag. Da gjør det ikke noe om dette betyr dårligere tilbud til innbyggerne eller konsekvensene for kommunalt ansatte.
Slik var min vurdering av innholdet i Høyres forslag.
At en politisk motstander ser andre virkninger av et forslag enn forslagstillerne, er ikke særlig uvanlig og en viktig del av normal politisk debatt. Denne kritikken gadd ikke Høyre svare på. Den slags kritikk ville de ha seg frabedt. Å heve seg over politisk diskusjon anbefaler jeg at Høyre reserverer for kongelige. Jeg oppfordrer Høyre til å møte argumentene mine.
Geir Christensen
Rødt
Oljefondet: Liten feil - stor enighet
Kari Kjønnås Kos, FrP, tar meg i en liten feil i innlegget "Hva bør staten bruke 633 milliarder til"(RB 2. april). Det er riktig at FrP stemte mot å øke andelen av oljefondet som settes i aksjer og ville ha mer i obligasjoner i steden. Det ville kanskje begrenset tapene til 620 milliarder i 2008. Alikevel er likeheten mellom FrPs politikk og resten av Stortingets politikk helt dominerende. FrP er enig med flertallet i at olja skal pumpes fortest mulig opp og at pengene investeres i internasjonale spekulasjonsøkonomi. De er uenig i Rødt sitt syn om at oljefondet er sikrest ved å la mye av olja ligge i fred under Nordsjøen.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Sunday, March 22, 2009
Hva bør staten bruke 633 milliarder til?
1. Investere i utdanning?
2. Investere i helse?
3. Gamble bort pengene på børs?
Alle som svarer 3 bør fortsette å stemme på FrP, H, KrF, V, AP eller SV. Stortinget vedtok enstemmig å øke oljefondets kjøp av aksjer i mars i fjor etter forslag fra finansminister Kristin Halvorsen.
Rødt skrev til Halvorsen før dette å ba om at oljefondet ble trukket ut av børsen.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
2. Investere i helse?
3. Gamble bort pengene på børs?
Alle som svarer 3 bør fortsette å stemme på FrP, H, KrF, V, AP eller SV. Stortinget vedtok enstemmig å øke oljefondets kjøp av aksjer i mars i fjor etter forslag fra finansminister Kristin Halvorsen.
Rødt skrev til Halvorsen før dette å ba om at oljefondet ble trukket ut av børsen.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Har vi råd til lokal legevakt?
(eller om uansvarlige politikere)
SV brukte mest økonomiske argumenter når de valgte å stemme mot lokal legevakt.
Å hoste opp drøyt tre millioner kroner er vanskelig for en fattig kommune. Når jeg sier til folk at dette er hinderet for lokal legevakt, er den vanligste reaksjonen: - Koster det ikke mer? Dette kan da virkelig ikke hindre et så viktig tiltak.
Til tross for finanskrise vasser Norge fremdeles i penger, både privat og offentlig. I fjor betalte vi på Nesodden over 1 423 millioner i skatt, en øking på 142 millioner. Å bruke tre av disse millionene til å hente legevakta hjem burde være lett. Folks reaksjon er helt naturlig.
Problemet er at kommunene er fratatt mye av denne rikdommen. Bare 366 av skattemillionene kom tilbake til kommunen. Det aller meste av kommunens skattepenger går til oppvekst, utdanning og omsorg. For kommunen er det å vri ut tre millioner ekstra faktisk vanskelig. Vi som fikk det til i vårt budsjettforslag (R, KrF og MDG) måtte gjøre vanskelige valg.
Hva gjør vi som kommunepolitikere når staten tar stadig mer av skattepengene vi skulle hatt til skolesatsing og velferd fra oss? Når Stoltenberg og Halvorsen fører tradisjonell Høyrepolitikk med å sette unge og eldre bakerst og banksjefene først på prioriteringslisten?
Rødt vil sette søkelyset på dette og gjøre det så politisk pinlig at de må snu. Bl.a. ved å foreslå vedtak i kommunestyret som stiller krav til regjeringen om en virkelig kommunesatsing.
SV og AP har stemt mot dette og vært mest opptatt av å skryte av sin Rød/Grønne regjering. Dette virker til å holde vanskene med å opprettholde kommunal velferd usynlig for folk. Det er å sette partitaktiske hensyn foran befolkningens behov. Dette tillot jeg meg i kommunestyret å kalle uansvarlig i forhold til Nesoddens befolkning.
Mine forventninger til Hintze Holm og Moe er:
Enten: Ta et offentlig oppgjør med regjeringens undergraving av kommunal velferd og forlange at kommunene får beholde mer av skatteinntektene.
Eller: Aldri mer si at det er økonomisk vanskelig å få til tiltak av typen lokal legevakt.
Inntil dere gjør dette er dere i mine øyne uansvarlige mot befolkningen.
Geir Christensen
Rødt
SV brukte mest økonomiske argumenter når de valgte å stemme mot lokal legevakt.
Å hoste opp drøyt tre millioner kroner er vanskelig for en fattig kommune. Når jeg sier til folk at dette er hinderet for lokal legevakt, er den vanligste reaksjonen: - Koster det ikke mer? Dette kan da virkelig ikke hindre et så viktig tiltak.
Til tross for finanskrise vasser Norge fremdeles i penger, både privat og offentlig. I fjor betalte vi på Nesodden over 1 423 millioner i skatt, en øking på 142 millioner. Å bruke tre av disse millionene til å hente legevakta hjem burde være lett. Folks reaksjon er helt naturlig.
Problemet er at kommunene er fratatt mye av denne rikdommen. Bare 366 av skattemillionene kom tilbake til kommunen. Det aller meste av kommunens skattepenger går til oppvekst, utdanning og omsorg. For kommunen er det å vri ut tre millioner ekstra faktisk vanskelig. Vi som fikk det til i vårt budsjettforslag (R, KrF og MDG) måtte gjøre vanskelige valg.
Hva gjør vi som kommunepolitikere når staten tar stadig mer av skattepengene vi skulle hatt til skolesatsing og velferd fra oss? Når Stoltenberg og Halvorsen fører tradisjonell Høyrepolitikk med å sette unge og eldre bakerst og banksjefene først på prioriteringslisten?
Rødt vil sette søkelyset på dette og gjøre det så politisk pinlig at de må snu. Bl.a. ved å foreslå vedtak i kommunestyret som stiller krav til regjeringen om en virkelig kommunesatsing.
SV og AP har stemt mot dette og vært mest opptatt av å skryte av sin Rød/Grønne regjering. Dette virker til å holde vanskene med å opprettholde kommunal velferd usynlig for folk. Det er å sette partitaktiske hensyn foran befolkningens behov. Dette tillot jeg meg i kommunestyret å kalle uansvarlig i forhold til Nesoddens befolkning.
Mine forventninger til Hintze Holm og Moe er:
Enten: Ta et offentlig oppgjør med regjeringens undergraving av kommunal velferd og forlange at kommunene får beholde mer av skatteinntektene.
Eller: Aldri mer si at det er økonomisk vanskelig å få til tiltak av typen lokal legevakt.
Inntil dere gjør dette er dere i mine øyne uansvarlige mot befolkningen.
Geir Christensen
Rødt
Legevakten og Høyre
Høyres Harald Tronvik sa i kommunestyret at han ikke ønsket å gå bort fra en velfungerende og faglig gode legevaktordningen på Ski til fordel for lokal ordning på Nesodden. Høyre reagerte også nesten med vantro på vår påstand om at legevakten på Ski ikke er tilfredsstillende for befolkningen på Nesodden og lurte på hvordan vi kunne motsi den faglige ekspertisen.
Vi kjenner Tronvik som en rederlig man som mener det han sier. Vi vil derfor utfordre ham rundt følgende:
Vårt utgangspunkt er at det er brukerne som er ekspertene. Hvis ikke brukerne får den oppfølgingen de trenger, er ikke tilbudet tilfredsstillende. Da kan Høyre hente hvilken ”ekspert” som helst. Det spiller ingen rolle. Bare på våre få timer med underskriftsinnsamling siste uke fikk vi mange traumatiske historier tilsvarende de som ble nevnt i kommunestyret på torsdag. Det er for oss nok til å fastslå at Ski legevakt ikke dekker behovene. Jeg ber Tronvik forklare hvordan han kan si så sikkert at legevakta på Ski er tilfredsstillende for folk på Nesodden?
Høyre er partiet for de velstående. Gode kjøredoninger, gode forbindelser og private ordninger er antakelig mer utbredt enn i befolkningen som helhet. Har du undersøkt hvordan situasjonen oppleves for de som ikke har bil stående utenfor døra når noe skjer og/eller ikke har tusen kroner til drosje i lomma bestandig? Vi opplever Tronvik som en Høyrepolitiker som bryr seg, og vil derfor utfordre deg til å spørre 10 familier i denne situasjonen.
Litt grundigere undersøkelser blant brukerne tror vi vil avklare denne siden av saken. Da sitter vi igjen med det vi oppfattet som SV sitt standpunkt: Lokal legevakt er et godt ønske, men 3 millioner i ekstra utgifter er mer enn kommunen klarer. Det utsettelsesforslaget som AP, H og SV fikk vedtatt, medfører nye runder om legevakt. Rødt oppfordrer brukerne til å organisere seg. Dere er også velgere og er de som egentlig skal bestemme hva kommunestyret skal mene.
Rødt Nesodden
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Vi kjenner Tronvik som en rederlig man som mener det han sier. Vi vil derfor utfordre ham rundt følgende:
Vårt utgangspunkt er at det er brukerne som er ekspertene. Hvis ikke brukerne får den oppfølgingen de trenger, er ikke tilbudet tilfredsstillende. Da kan Høyre hente hvilken ”ekspert” som helst. Det spiller ingen rolle. Bare på våre få timer med underskriftsinnsamling siste uke fikk vi mange traumatiske historier tilsvarende de som ble nevnt i kommunestyret på torsdag. Det er for oss nok til å fastslå at Ski legevakt ikke dekker behovene. Jeg ber Tronvik forklare hvordan han kan si så sikkert at legevakta på Ski er tilfredsstillende for folk på Nesodden?
Høyre er partiet for de velstående. Gode kjøredoninger, gode forbindelser og private ordninger er antakelig mer utbredt enn i befolkningen som helhet. Har du undersøkt hvordan situasjonen oppleves for de som ikke har bil stående utenfor døra når noe skjer og/eller ikke har tusen kroner til drosje i lomma bestandig? Vi opplever Tronvik som en Høyrepolitiker som bryr seg, og vil derfor utfordre deg til å spørre 10 familier i denne situasjonen.
Litt grundigere undersøkelser blant brukerne tror vi vil avklare denne siden av saken. Da sitter vi igjen med det vi oppfattet som SV sitt standpunkt: Lokal legevakt er et godt ønske, men 3 millioner i ekstra utgifter er mer enn kommunen klarer. Det utsettelsesforslaget som AP, H og SV fikk vedtatt, medfører nye runder om legevakt. Rødt oppfordrer brukerne til å organisere seg. Dere er også velgere og er de som egentlig skal bestemme hva kommunestyret skal mene.
Rødt Nesodden
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Norsk støtte til Israleske massedrap
Massedrapene som Israel har utført i Gasa med bombefly og tanks, gjøres med aktiv norsk hjelp.
- Norge selger våpen og våpendeler til Israel gjennom våre allierte.
- Norge investerer store penger i Israel gjennom oljefondet. Kristin Halvorsen avslo kravet fra SU, RU og AUF om å trekke oljefondet ut.
Vår utenriksminister snakker om de "to partene" som må slutte med vold. Okkupant- og apartheidstaten Israel, som har sperret inne Gazas befolkning, bombet og terrorisert den for å knuse all motstand, kan ikke slippe unna som en likeverdig sidestilt part med den palestinske motstanden og Hamas.
Situasjonen kan oppfattes litt som om utenriksministeren står å ser på et fengsel hvor tortur pågår.
Til offeret sier han: Vi kan ikke hjelpe deg før du slutter å sparke etter din motpart.
Til torturisten sier han: Fy deg, dette er ikke pent. Men hvis du vil kjøpe torturinstrumenter eller låne penger til det, så kan vi hjelpe deg.
Er dette en utenrikspolitikk som er Norge verdig?
Så lenge Norge og verdenssamfunnet ikke er villige til å benytte direkte midler, som økonomiske sanksjoner og handelsboikott, tillater man i praksis den Israelske statens vedvarende overgrep mot den palestinske befolkningen, slik imperialismens fanebærere, som Siv Jensen, ønsker det.
- Norge selger våpen og våpendeler til Israel gjennom våre allierte.
- Norge investerer store penger i Israel gjennom oljefondet. Kristin Halvorsen avslo kravet fra SU, RU og AUF om å trekke oljefondet ut.
Vår utenriksminister snakker om de "to partene" som må slutte med vold. Okkupant- og apartheidstaten Israel, som har sperret inne Gazas befolkning, bombet og terrorisert den for å knuse all motstand, kan ikke slippe unna som en likeverdig sidestilt part med den palestinske motstanden og Hamas.
Situasjonen kan oppfattes litt som om utenriksministeren står å ser på et fengsel hvor tortur pågår.
Til offeret sier han: Vi kan ikke hjelpe deg før du slutter å sparke etter din motpart.
Til torturisten sier han: Fy deg, dette er ikke pent. Men hvis du vil kjøpe torturinstrumenter eller låne penger til det, så kan vi hjelpe deg.
Er dette en utenrikspolitikk som er Norge verdig?
Så lenge Norge og verdenssamfunnet ikke er villige til å benytte direkte midler, som økonomiske sanksjoner og handelsboikott, tillater man i praksis den Israelske statens vedvarende overgrep mot den palestinske befolkningen, slik imperialismens fanebærere, som Siv Jensen, ønsker det.
Sunday, February 8, 2009
Krisepakke for arbeidplasser - ikke til banksjefer
Konkurser, permitteringer og oppsigelser blir dessverre mer og mer vanlig innenfor den norske fastlandsindustrien. Mange industribedrifter i Akershus, som for eksempel elbilfabrikken Think og Roma Mineralvannsfabrikk, sliter. 596 personer har siste måned føyd seg inn i køen av arbeidsledige på Romerike.
Regjeringens svar er å låne ut enda mer penger til bankene. Det redder nok banksjeflønningene (selv om de ikke får øke lønningene akkurat nå) og DNBNors nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor konkurstruet industri er i beste fall blåøyd. Rødt vil ikke redd aksjemarkedet – vi vil redde arbeidsplassene. Derfor ber vi regjeringen om å komme med en egen krisepakke for fastlandsindustrien som inneholder statsgarantier om lån og direkte driftsstøtte. Offentlige midler må brukes direkte til å støtte fremtidsrettet industri som f.eks Think.
En betingelse for en hver industribedrift som ønsker å få tilgang på en slik krisepake at bedriften inngår en bindende avtale som må inneholde krav:
- Lederlønningene reduseres eller fryses.
- Alle permitterte skal tas tilbake i jobb.
- Omfanget av utbetaling av overskudd til aksjonærene fryses.
- Bedriften avlyser samtlige utdelinger av opsjoner og bonuser.
- Bedriften skal følge de til en hver tid gjeldende tariffavtalene for sine ansatte.
Myndighetene må kontrollere at bedriftene ikke bryter en slik avtale.
En slik innretning vil sikre arbeidsplasser og industriutvikling. En slik politikk krever kanskje at statsministeren skaffer seg andre venner en sjefen for DNBNor? Rødt utfordrer LO avdelingene på Romerike til å stille krav til regjeringen om målrettede tiltak for å redde industriarbeidsplasser på Romerike.
Geir Christensen, 1. plass på Rødt Akershus' stortingsvalgliste
Regjeringens svar er å låne ut enda mer penger til bankene. Det redder nok banksjeflønningene (selv om de ikke får øke lønningene akkurat nå) og DNBNors nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor konkurstruet industri er i beste fall blåøyd. Rødt vil ikke redd aksjemarkedet – vi vil redde arbeidsplassene. Derfor ber vi regjeringen om å komme med en egen krisepakke for fastlandsindustrien som inneholder statsgarantier om lån og direkte driftsstøtte. Offentlige midler må brukes direkte til å støtte fremtidsrettet industri som f.eks Think.
En betingelse for en hver industribedrift som ønsker å få tilgang på en slik krisepake at bedriften inngår en bindende avtale som må inneholde krav:
- Lederlønningene reduseres eller fryses.
- Alle permitterte skal tas tilbake i jobb.
- Omfanget av utbetaling av overskudd til aksjonærene fryses.
- Bedriften avlyser samtlige utdelinger av opsjoner og bonuser.
- Bedriften skal følge de til en hver tid gjeldende tariffavtalene for sine ansatte.
Myndighetene må kontrollere at bedriftene ikke bryter en slik avtale.
En slik innretning vil sikre arbeidsplasser og industriutvikling. En slik politikk krever kanskje at statsministeren skaffer seg andre venner en sjefen for DNBNor? Rødt utfordrer LO avdelingene på Romerike til å stille krav til regjeringen om målrettede tiltak for å redde industriarbeidsplasser på Romerike.
Geir Christensen, 1. plass på Rødt Akershus' stortingsvalgliste
Billettkaos og privatisering
24. januar fortalte Lisbeth Iglum Rønnhovde en tragikomisk historie om sitt forsøk på å kjøpe togbillett fra Askim til Malmø. Flere har hatt lignende opplevelser. Årsaken til problemene er viktig å få fram. Forklaringen heter privatisering og konkurranseutseting. I gamle dager var NSB statens redskap for å kjøre tog og selge togbilletter. For NSB var det en del av samfunnsansvaret å selge utenlandsbilletter. Nå er NSB et aksjeselskap som skal tjene penger. Da er ikke interessen for å selge andre selskaper sine billetter, slik som strekningen Gøteborg- Malmø, særlig stor. På samme vis vil ikke Flytoget fortelle deg at du får NSB-billett på flytogstrekningen mye billigere. Mye av NSB sitt billettsalg er outsorset til Narvesen. Men de har begrensede kunnskaper og selger bare det enkle. Sammensatte reiser må du annet sted for å få. Osv.
For publikum ville de være et stort framskritt om du kunne gå et sted for å kjøpe billetter og få skikkelige svar på alle reisemuligheter og prisalternativ. Men "fri konkurranse" er ikke frihet for reisende, men først å fremst frihet for selskaper til å kunne tjene penger på oss.
Denne galskapen ønsker Venstre å videreutvikle. De vil gjerne legge flere ruter ut på anbud etter modell av Gjøvikbanen. Gjøvikbanen fikk mye bedre trafikktilbud etter anbudsrunden sier de. Det er sant, for det stilte det offentlige som anbudsvilkår. Det kravet kunne jo blitt stilt direkte til NSB istedenfor å gå veien om en omfattende anbudsrunde. Resultatet hadde blitt det samme. Nå vant NSB og kjører fortsatt, heldigvis.
Vi ser fram til at Venstre får gjennomslag for kravet sitt og at vi får forskjellige selskaper som kjører Skilokalen, Mosselokalen, Intercity fra Halden, Gøteborgtogene og lokaltogene på Østlina. Men hver sine rutetabeller og salgssteder som konkurrentene selvfølgelig ikke vil informere om. Da kan vi få lov å bruke dagen på å lete opp riktig billettluke på toget vi ellers kunne ha rukket.
Leve markedsliberalismen!
Eller?
Geir Christensen
Rødt Akershus
For publikum ville de være et stort framskritt om du kunne gå et sted for å kjøpe billetter og få skikkelige svar på alle reisemuligheter og prisalternativ. Men "fri konkurranse" er ikke frihet for reisende, men først å fremst frihet for selskaper til å kunne tjene penger på oss.
Denne galskapen ønsker Venstre å videreutvikle. De vil gjerne legge flere ruter ut på anbud etter modell av Gjøvikbanen. Gjøvikbanen fikk mye bedre trafikktilbud etter anbudsrunden sier de. Det er sant, for det stilte det offentlige som anbudsvilkår. Det kravet kunne jo blitt stilt direkte til NSB istedenfor å gå veien om en omfattende anbudsrunde. Resultatet hadde blitt det samme. Nå vant NSB og kjører fortsatt, heldigvis.
Vi ser fram til at Venstre får gjennomslag for kravet sitt og at vi får forskjellige selskaper som kjører Skilokalen, Mosselokalen, Intercity fra Halden, Gøteborgtogene og lokaltogene på Østlina. Men hver sine rutetabeller og salgssteder som konkurrentene selvfølgelig ikke vil informere om. Da kan vi få lov å bruke dagen på å lete opp riktig billettluke på toget vi ellers kunne ha rukket.
Leve markedsliberalismen!
Eller?
Geir Christensen
Rødt Akershus
Vi beklager
I siste kommunestyremøte var det debatt om det nye flerbrukshuset ved Tangenåsen. Bygget skal i første byggetrinn romme en ungdomsskole og et rådhus.
Amta refererer ikke fra debatten.
Avisen har denne gangen kun videreformidlet arkitektens uttalelser, på samme måte som den tidligere velvillig har referert plan komiteens ulike utsagn, men i liten grad motforestillinger som andre måtte ha.
Vi beklager at Nesoddingene derved ikke får innsyn i viktige problemstillinger omkring saken. Skal lokaldemokratiet fungere er det essensielt at innbyggerne får god informasjon.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det skal bygges en skole som er 36 % mindre enn Alværn ungdomsskole og 48 % mindre enn Bakkeløkka.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det planlegges en ungdomsskole som knapt har skolegård.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at administrasjonsbygget, etter alle erfaringsnormer, ikke engang kan huse de som i dag jobber i kommuneadministrasjonen.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at bygget i fremtiden sannsynligvis ikke har reelle utvidelsesmuligheter.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at kommunestyrets flertall konsekvent avviser kravet om en behovsanalyse som kan sammenholdes med det konkrete byggeforslag.
Vi beklager at Amta ikke refererer andre løsningsforslag.
Per Slinde, Miljøpartiet de Grønne
Hennig Korsmoe, Kristelig Folkeparti
Pål-Erik Plaum, Kristelig Folkeparti
Geir Christensen, Rødt
Rønnaug Stensrud, Rødt
Amta refererer ikke fra debatten.
Avisen har denne gangen kun videreformidlet arkitektens uttalelser, på samme måte som den tidligere velvillig har referert plan komiteens ulike utsagn, men i liten grad motforestillinger som andre måtte ha.
Vi beklager at Nesoddingene derved ikke får innsyn i viktige problemstillinger omkring saken. Skal lokaldemokratiet fungere er det essensielt at innbyggerne får god informasjon.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det skal bygges en skole som er 36 % mindre enn Alværn ungdomsskole og 48 % mindre enn Bakkeløkka.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at det planlegges en ungdomsskole som knapt har skolegård.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at administrasjonsbygget, etter alle erfaringsnormer, ikke engang kan huse de som i dag jobber i kommuneadministrasjonen.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at bygget i fremtiden sannsynligvis ikke har reelle utvidelsesmuligheter.
Vi beklager at Amta ikke vil fortelle at kommunestyrets flertall konsekvent avviser kravet om en behovsanalyse som kan sammenholdes med det konkrete byggeforslag.
Vi beklager at Amta ikke refererer andre løsningsforslag.
Per Slinde, Miljøpartiet de Grønne
Hennig Korsmoe, Kristelig Folkeparti
Pål-Erik Plaum, Kristelig Folkeparti
Geir Christensen, Rødt
Rønnaug Stensrud, Rødt
Riktig med politisk streik
Torsdag gikk politiet til politisk streik. Bakgrunnen for streiken er at regjeringa ønsker å få politiet til å akseptere unntak fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid. De tillitsvalgtes rett til å forhandle om arbeidstidsordninger er også trua av et nytt forslag til forskrift fra regjeringa
Rødt Akershus mener det er riktig av Politiets Fellesforbund å gå til politisk streik på denne saken. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid er viktige, og er dessverre under konstante angrep. Retten til politisk streik mot regjeringens undergraving av arbeidsmiljøloven må vi forsvare.
1.kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
Rødt Akershus mener det er riktig av Politiets Fellesforbund å gå til politisk streik på denne saken. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hviletid er viktige, og er dessverre under konstante angrep. Retten til politisk streik mot regjeringens undergraving av arbeidsmiljøloven må vi forsvare.
1.kandidat for Rødt i Akershus
Geir Christensen
Wednesday, January 21, 2009
Klimaplan som går utenom
Pendling er den saken som medfører mest forurensing på Nesodden. 74 % av våre klimautslipp kommer fra såkalte ”mobile kilder”. Det betyr stort sett bil, båt og buss. Bilen er verst, men selv om vi fikk all biltrafikk over til kollektivreiser så ville ca halvparten av våre utslipp bestå. Komiteen har diskutert og funnet ut at denne halvparten av klimautslippene vil de ikke gjøre noe med:
”Det ble avstemming over hvorvidt det skal tas inn et punkt om at arbeidsplasser skal ligge der folk bor. I utgangspunktet var det enighet om at det er en fordel om arbeidsplassene ligger i nærheten av der folk bor. Imidlertid har mange av Nesoddens innbyggere yrker og utdanning som ville kreve at store organisasjoner og etater som direktorater og lignende flyttes til Nesodden. Bortsett fra at det anses som vanskelig å få flyttet slike arbeidsplasser til Nesodden, vil det ikke være utelukkende Nesoddboere som vil jobbe der, og pendlingen inn til Nesodden kan medføre mer trafikk og forurensning enn man ville spare ved at Nesoddboere slipper å pendle til byen. Av den grunn ble forslaget ikke vedtatt.”
Jeg er overbevist om at de fleste ønsker at dagliglivet henger mer samen. At arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikker og kulturtilbud og helseinstitusjoner skal planlegges slik at reisebehovet reduseres. Takk til De Grønne som reiste forslaget.
Mange vil velge jobber ut fra karriereønsker og yrkesforhold som medfører pendling. Men langt fra alle. Med en bevist nærings- og arealpolitikk kunne mange slippe lange reisedager og få et bedre liv i tillegg til miljøbesparelsene. Det kan et muligens et politisk flertall i kommunestyret sette en stopper for. Det vil være av interesse å få vite hvilke partier som ikke ønsker tiltak for å redusere pendlingen?
Påstanden om at innpendling til Nesodden vil medføre like mye forurensing er feil. Rushtidsbåtene går nesten tomme den ene veien. Flere passasjerer på dem skader ikke.
Rødt gjenta kravene til en klimaplan som ikke bare er kakepynt:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole- og barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.
Vi håper å få dette inn i klimaplanen når den kommer til kommunestyret, og utfordrer de øvrige partiene til å ta stilling til disse spørsmålene, gjerne her i AMTA.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
”Det ble avstemming over hvorvidt det skal tas inn et punkt om at arbeidsplasser skal ligge der folk bor. I utgangspunktet var det enighet om at det er en fordel om arbeidsplassene ligger i nærheten av der folk bor. Imidlertid har mange av Nesoddens innbyggere yrker og utdanning som ville kreve at store organisasjoner og etater som direktorater og lignende flyttes til Nesodden. Bortsett fra at det anses som vanskelig å få flyttet slike arbeidsplasser til Nesodden, vil det ikke være utelukkende Nesoddboere som vil jobbe der, og pendlingen inn til Nesodden kan medføre mer trafikk og forurensning enn man ville spare ved at Nesoddboere slipper å pendle til byen. Av den grunn ble forslaget ikke vedtatt.”
Jeg er overbevist om at de fleste ønsker at dagliglivet henger mer samen. At arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikker og kulturtilbud og helseinstitusjoner skal planlegges slik at reisebehovet reduseres. Takk til De Grønne som reiste forslaget.
Mange vil velge jobber ut fra karriereønsker og yrkesforhold som medfører pendling. Men langt fra alle. Med en bevist nærings- og arealpolitikk kunne mange slippe lange reisedager og få et bedre liv i tillegg til miljøbesparelsene. Det kan et muligens et politisk flertall i kommunestyret sette en stopper for. Det vil være av interesse å få vite hvilke partier som ikke ønsker tiltak for å redusere pendlingen?
Påstanden om at innpendling til Nesodden vil medføre like mye forurensing er feil. Rushtidsbåtene går nesten tomme den ene veien. Flere passasjerer på dem skader ikke.
Rødt gjenta kravene til en klimaplan som ikke bare er kakepynt:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole- og barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.
Vi håper å få dette inn i klimaplanen når den kommer til kommunestyret, og utfordrer de øvrige partiene til å ta stilling til disse spørsmålene, gjerne her i AMTA.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Israels venner - jødenes farlige fiender
Gerard Oord forklarer i ØB 8. januar hvorfor Israel har rett til å massakrere palestinere i Gaza. Han kaller det selvforsvar mot stygge muslimske organisasjoner med et brutalt menneskesyn i motsetning til det edle Israel. Men når hadde en okkupasjonsmakt rett til "selvforsvar" på okkupert område?
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Saturday, January 3, 2009
Den gangbare bygda
Nesodden kommune arbeider med klimaplan. Vi er spent på om den vil ta fatt i hovedproblemet. Utslipp fra transportsektoren (mobile kilder) utgjør 74% av utslippene i Nesodden. Veitrafikk, spesielt personbil, står for over halvparten av utslippene og er det som vokser. Her snakker vi i praksis om pendling.
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
