Åpent brev til Forsvarets Forskningsinstitutt.
Lørdag for 2 uker siden skjøt og drepte norske styrker en sivil afghaner på motorsykkel, mens hans lille sønn satt bakpå. Det er blitt bekreftet at mannen var ubevæpnet. Det er vanskelig å forestille seg noe selvmord med barnet bakpå. Vi må derfor gå ut fra at han ikke oppfattet eller forstod stoppordrene som, de for han fremmede, soldatene ga.Dersom de norske soldatene fulgte ”ordre”, så må altså den stående ordren være at man skal skyte for å drepe, dersom afghanere ikke reagerer ”riktig” på soldatenes ordre.Det blir påstått at vi er i Afghanistan for å hjelpe befolkningen. Dette drapet kan vanskelig oppfattes som hjelp.Ordre som bygger på at alle innbyggere i Afghanistan skal oppfattes som fiender til det motsatte er bevist, tyder ikke på at forholdet mellom de utenlandske soldatene og lokalbefolkningen er særlig fortrolig.Forsvarets Forskningsinstitutt har en fast stasjonert rådgiver i Afghanistan, som har som oppgave å hjelpe militærkommandoen med dens analyser og strategi. Hva slags stående ordre som soldatene skal ha må være blant de naturlige analysespørsmålene for en slik rådgiver. Dette er spørsmål som ikke bare er militærtaktiske. De handler også om menneskesynet som soldatene skal formidle og representere. Det er naturlig at slike etiske spørsmål blir diskutert åpent.Jeg utfordrer derfor FFI til å legge fram de analyser og tilrådinger som deres representant har gitt til militærkommandoen offentlig, slik at vi kan få en offentlig debatt om dette.
Geir Christensen,
1. kandidat for Rødt Akershus
Thursday, August 6, 2009
Sunday, August 2, 2009
Å ta fra de svakeste....
Å TA FRA DE SVAKESTE....
Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.
For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)
Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.
Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.
På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.
Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?
Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.
Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden
Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.
For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)
Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.
Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.
På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.
Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?
Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.
Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden
Wednesday, July 29, 2009
En bortskjemt snobb
Stein Erik Hagen er født med sølvskje i munnen. Pengene han arvet er brukt godt. Ikke til å skape arbeidsplasser, men til å skaffe seg en monopolsituasjon og ved hjelp av den kunne hove inn kjempeprofitter. Det er eierne av de 3-4 kjedene som har kontroll med dagligvareomsetningen som tjener penger. De presset ut småbutikkene ved avtaler som tvang produsentene til å gi de små høyere priser og ved å ta kontroll med distribusjonen. Både matvarearbeiderne og butikkansatte har dårlig betalt. Det er de som har skapt verdien Hagen tok ut av ICA-konsernet.
Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..
Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.
Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.
Geir Christensen
Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..
Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.
Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.
Geir Christensen
Tuesday, July 28, 2009
Er det bare eplene som mangler?
I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.
”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.
Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.
Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.
”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.
Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.
Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Si det, mene det, men gjøre det?
Bjørn Jacobsen er fortørnet over at Klassekampen ikke referer innleggene hans på Stortinget hvor han sier er mot at Norge opptrer som krigsprofitør og mot kampflyvalget til Norge.
Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.
Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?
Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)
Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.
Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.
Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?
Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)
Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.
Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Tuesday, July 14, 2009
Sykehusreform for byråkrati og privatisering.
VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.
Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.
Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.
Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.
Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.
Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Saturday, July 11, 2009
Garanti-institutt for el.biler
28 mai utfordret jeg 1.kandidatene i Akershus til å ta stilling til forslaget om garantiinstitutt for el.biler.
Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)
For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.
Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)
For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.
Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Tuesday, July 7, 2009
Splinten i sin nestes øye
Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.
Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.
”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.
Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt
Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.
Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)
Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.
”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.
Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt
Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.
Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)
En trist dag!
Nesoddbåtene startet som private initiativ, men ble – som så mange samfunnsnødvendig virksomhet – etter hvert kommunalt eid. Forbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig.
Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.
Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.
Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.
Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.
Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.
Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.
Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.
Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.
Geir Christensen
Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.
Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.
Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.
Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.
Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.
Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.
Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.
Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.
Geir Christensen
Regjeringsvalg? Dette er alternativene
Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.
På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.
Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.
Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.
Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:
AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)
Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?
Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.
Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?
Geir Christensen
Medlem av Rødt
PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.
På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.
Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.
Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.
Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:
AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)
Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?
Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.
Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?
Geir Christensen
Medlem av Rødt
PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.
Tuesday, June 9, 2009
Høyhastighetstog
TØI som propagandist for fly og biltrafikk
Harald Minken framstiller Transportøkonomisk institutt (TØI) som en nøytral institusjon som bare har påvist svakheter i argumentasjonen til de som sloss for høyastighetstog.(KK 5.juni) Tvert imot har TØI aktivt spredd synspunkter om høyhastighetstog som er svært lite etterettelige, og som setter TØIs faglige omdømme i et merkelig lys. Dette har fungert som en kampanje for å beskytte bil- og flyselskapene fra å få konkurranse av høyhastighetstog. To eksempler:
Overgang fra flytrafikk:
TØI-rapport 611/2002 hevdet at utbygging av høyhastighetstog ville føre til minimal overgang fra fly til tog (under 15 %) Påstanden ble bygget på en norsk beregningsmodell jeg har bedt om å få tilgang til flere ganger uten at det har lykkes. Mistanken er sterk om at den bygger på at reisetidsforkortelser på 10 minutter på togtider rundt 6- 7 timer har minimal virkning, og så har TØI bare ganget opp disse minimale vikningene og funnet ut høyhastighetstog ikke tar flytrafikk. Nå er det sant at om du forkorter reisetiden fra 7 til 6 timer så fortsetter folk å fly, og at norsk klatteutbedring av jernbanespor ikke virker. Når du derimot reduserer fra 4 til 3 timer så er overgangen enorm for da blir reisetiden fra sentrum til sentrum kortere med tog en med fly. Her har TØI ikke vært villig til å diskutere, bare slått i bordet med en undersøkelse som ikke har vært mulig å etterprøve. Nå finnes det altså mange andre undersøkelser, og først og fremst 30 års faktisk erfaring som sier at høyhastighetstog overtar nesten all flytrafikken når reisetiden blir under 3 timer.
Her har altså TØI spredd påstander som var motbevist allerede når de ble lansert, og derved drevet med propaganda for flytrafikk istedenfor seriøs forskning. Dette var det dominerende avviket i beregningene av passasjergrunnlaget mellom Norsk Bane (2 820 000 passasjerer fra fly) og TØI (200 000 fra fly).
Miljøgevinster og energiforbruk
TØI lanserte i 2006 den engelske professoren Roger Kemp som sannhetsvitne for at høyhastighetstog skal ha svært høyt energiforbruk. Faktisk litt høyere pr passasjersete enn et fly har. Hans utredning ble brukt aktivt i kampanjen mot høyhastighetstog i Norge. Det eneste problemet med Kemp sine påstander er at de var hans private beregninger som viste et energiforbruk 3 til 5 ganger høyere en de høyhastighetstogene som faktisk er i trafikk på sammenlignbare strekninger. Hans egne kollegaer ved Railway Research Center på universitetet i Birmingham motbeviste påstandene raskt. Høyhastighetstog bruker ikke særlig mer energi enn de togene vi har i trafikk i dag. TØI har altså spredd påstander om at det ikke er betydelig miljøgevinst ved høyhastighetstog som også var motbevist før de ble lansert i Norge.
Det er mange spørsmål som bør utredes nærmere om hvordan et Norsk høyhastighetsnett bør bygges ut og rapporten fra Deutsche Bahn (gjort på oppdrag fra Norsk Bane) bør studeres kritisk. Utgangspunktet må være riktig gjengivelse av Deutsche Bahn sine beregninger. Minkens ”nå forutsetter man at staten skal skyte til 16 milliarder hvert år bare på de to strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen”, gir inntrykk av stor bedriftsøkonomisk ulønnsomhet. Det er sant at deres prosjekt ikke er helt bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringene Oslo- Trondheim er bare beregnet å forente seg med 4,2 % ikke 4,5 % som er statens krav til lønnsomhet på investeringer. Dette er bedre enn nesten samtlige prosjekter i Norsk Transportplan. På Haukelibanen er avkastningen 2,4 % dersom alle utgifter på strekningen Oslo-Notodden belastet Haukelibanen. Dersom dette deles med en utbygd Sørlandsbane blir resultatet bedre. De økonomiske resultatberegningene er altså bare hårfint forskjellige fra de som tidligere er lansert til tross for utvidelse fra ett til to spor.
Minken utfordres til å forklare hvorfor TØI har spredd så mange håpløst feilaktige påstander i høyhastighetsdebatten.
Geir Christensen
Medlem av Rødt
Harald Minken framstiller Transportøkonomisk institutt (TØI) som en nøytral institusjon som bare har påvist svakheter i argumentasjonen til de som sloss for høyastighetstog.(KK 5.juni) Tvert imot har TØI aktivt spredd synspunkter om høyhastighetstog som er svært lite etterettelige, og som setter TØIs faglige omdømme i et merkelig lys. Dette har fungert som en kampanje for å beskytte bil- og flyselskapene fra å få konkurranse av høyhastighetstog. To eksempler:
Overgang fra flytrafikk:
TØI-rapport 611/2002 hevdet at utbygging av høyhastighetstog ville føre til minimal overgang fra fly til tog (under 15 %) Påstanden ble bygget på en norsk beregningsmodell jeg har bedt om å få tilgang til flere ganger uten at det har lykkes. Mistanken er sterk om at den bygger på at reisetidsforkortelser på 10 minutter på togtider rundt 6- 7 timer har minimal virkning, og så har TØI bare ganget opp disse minimale vikningene og funnet ut høyhastighetstog ikke tar flytrafikk. Nå er det sant at om du forkorter reisetiden fra 7 til 6 timer så fortsetter folk å fly, og at norsk klatteutbedring av jernbanespor ikke virker. Når du derimot reduserer fra 4 til 3 timer så er overgangen enorm for da blir reisetiden fra sentrum til sentrum kortere med tog en med fly. Her har TØI ikke vært villig til å diskutere, bare slått i bordet med en undersøkelse som ikke har vært mulig å etterprøve. Nå finnes det altså mange andre undersøkelser, og først og fremst 30 års faktisk erfaring som sier at høyhastighetstog overtar nesten all flytrafikken når reisetiden blir under 3 timer.
Her har altså TØI spredd påstander som var motbevist allerede når de ble lansert, og derved drevet med propaganda for flytrafikk istedenfor seriøs forskning. Dette var det dominerende avviket i beregningene av passasjergrunnlaget mellom Norsk Bane (2 820 000 passasjerer fra fly) og TØI (200 000 fra fly).
Miljøgevinster og energiforbruk
TØI lanserte i 2006 den engelske professoren Roger Kemp som sannhetsvitne for at høyhastighetstog skal ha svært høyt energiforbruk. Faktisk litt høyere pr passasjersete enn et fly har. Hans utredning ble brukt aktivt i kampanjen mot høyhastighetstog i Norge. Det eneste problemet med Kemp sine påstander er at de var hans private beregninger som viste et energiforbruk 3 til 5 ganger høyere en de høyhastighetstogene som faktisk er i trafikk på sammenlignbare strekninger. Hans egne kollegaer ved Railway Research Center på universitetet i Birmingham motbeviste påstandene raskt. Høyhastighetstog bruker ikke særlig mer energi enn de togene vi har i trafikk i dag. TØI har altså spredd påstander om at det ikke er betydelig miljøgevinst ved høyhastighetstog som også var motbevist før de ble lansert i Norge.
Det er mange spørsmål som bør utredes nærmere om hvordan et Norsk høyhastighetsnett bør bygges ut og rapporten fra Deutsche Bahn (gjort på oppdrag fra Norsk Bane) bør studeres kritisk. Utgangspunktet må være riktig gjengivelse av Deutsche Bahn sine beregninger. Minkens ”nå forutsetter man at staten skal skyte til 16 milliarder hvert år bare på de to strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen”, gir inntrykk av stor bedriftsøkonomisk ulønnsomhet. Det er sant at deres prosjekt ikke er helt bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringene Oslo- Trondheim er bare beregnet å forente seg med 4,2 % ikke 4,5 % som er statens krav til lønnsomhet på investeringer. Dette er bedre enn nesten samtlige prosjekter i Norsk Transportplan. På Haukelibanen er avkastningen 2,4 % dersom alle utgifter på strekningen Oslo-Notodden belastet Haukelibanen. Dersom dette deles med en utbygd Sørlandsbane blir resultatet bedre. De økonomiske resultatberegningene er altså bare hårfint forskjellige fra de som tidligere er lansert til tross for utvidelse fra ett til to spor.
Minken utfordres til å forklare hvorfor TØI har spredd så mange håpløst feilaktige påstander i høyhastighetsdebatten.
Geir Christensen
Medlem av Rødt
Sunday, June 7, 2009
Offentlig pensjon: Ta vare på seieren
Med godt samarbeid og sterk streikevilje klarte fagorganisasjonene i offentlig sektor å skjerme pensjonsavtalene mot mesteparten av raseringen som pensjonsforliket i Stortinget innebærer. Den nye avtalen sikrer fortsatt det viktige prinsippet om minst 66 % pensjon av sluttlønna når du fyller 65 år for alle. Gjennom at dagens regler for AFP i offentlig sektor videreføres sikres retten til å gå av ved 62 år med en AFP det går an å leve av.
Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger» med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.
Det er viktig at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene setter makt bak kravene fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.
På forhånd håpet Stoltenberg ”at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor”. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig.
Det er trist at fagbevegelsen må sloss med en såkalt rød-grønn regjering om å beholde velferdsgoder. Stortinget trenger representanter som vil forsvare kravet om minst 66 % til alle framover.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger» med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.
Det er viktig at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene setter makt bak kravene fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.
På forhånd håpet Stoltenberg ”at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor”. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig.
Det er trist at fagbevegelsen må sloss med en såkalt rød-grønn regjering om å beholde velferdsgoder. Stortinget trenger representanter som vil forsvare kravet om minst 66 % til alle framover.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Sunday, May 31, 2009
FrP om El.bil-industrien
I Aurskog-Høland er det 179 arbeidsløse, på Romerike 2000. Det bekymrer meg. Når det står en ferdig fabrikk med kunder nok, ser jeg en mulighet. Når Norge har utviklet en fremtidrettet teknologi ser jeg også et behov for å ta vare på den. Aspmyr/Fremskrittspartiet synes vi skal overlate dette til markedet, og vil ikke forstyrre det med statlige tiltak. Det er en markedsliberalistisk holdning som preger alle partiene på Stportinget og gjør de ute av stand til å gjøre effektive tiltak mot krisa.
Hvor skal folk bo mens markedet sier at vi ikke skal bygge boliger?
Hvor skal folk jobbe mens markedet sier vi ikke skal drive industri?
Hvorfor er hensynet til markedet viktigere en hensynet til folk for ”Fremskrittspartiet”?
Geir Christensen
Hvor skal folk bo mens markedet sier at vi ikke skal bygge boliger?
Hvor skal folk jobbe mens markedet sier vi ikke skal drive industri?
Hvorfor er hensynet til markedet viktigere en hensynet til folk for ”Fremskrittspartiet”?
Geir Christensen
Få el.bil-produksjonen i gang raskt
Garantinstitutt for elbilindustrien (GIEL)!
Rødt utfordrer listetoppene i Akershus til å bli med å støtte kravet om at det opprettes garantiinstitutt for el.bilindustrien, og at det kommer raskt.
Det er stille i Think sine produksjonslokaler i Aurskog og fabrikken risikerer å bli solgt til utlandet. På tross av at alt er klart til produksjon og de har kjøpere til bilene. Finanskrisa betyr at bankene ikke er villig til å gi lån til innkjøp og produksjon.
Et garantiinstitutt er en statlig ordning som garanterer for lån frå kjøpekontrakt er inngått til bilen er levert. På den måten kan staten med liten risiko sørge for at produksjonen kommer i gang.
El.bilproduksjon er en fremtidsrettet industri som Norge og Akershus trenger.
Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hargjerde, Borghild Tenden, Jan Tore Sander og Morten Høglund – hva gjør dere?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Rødt utfordrer listetoppene i Akershus til å bli med å støtte kravet om at det opprettes garantiinstitutt for el.bilindustrien, og at det kommer raskt.
Det er stille i Think sine produksjonslokaler i Aurskog og fabrikken risikerer å bli solgt til utlandet. På tross av at alt er klart til produksjon og de har kjøpere til bilene. Finanskrisa betyr at bankene ikke er villig til å gi lån til innkjøp og produksjon.
Et garantiinstitutt er en statlig ordning som garanterer for lån frå kjøpekontrakt er inngått til bilen er levert. På den måten kan staten med liten risiko sørge for at produksjonen kommer i gang.
El.bilproduksjon er en fremtidsrettet industri som Norge og Akershus trenger.
Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hargjerde, Borghild Tenden, Jan Tore Sander og Morten Høglund – hva gjør dere?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Thursday, May 21, 2009
Regjeringen har ikke stoppet privatiseringen av Jernbaneverket.
Togkaoset henger sammen med privatiseringen som pågår.
Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK 13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos oss.
Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies, var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som de rødgrønne rettet opp.
Har privatiseringen tatt slutt?
20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass, ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å pensjoneres.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
Private overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der. Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til.
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital - framfor samfunnsnytte. I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og usedvanlig mye søl. .
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet (for trafikkantene).- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten
Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre koster inn en Jens sine komme i posisjon..Geir Christensen1. kandidat for Rødt i Akershus
Ågot Valle harselerer over innlegget til Anders Hamre Sveen (KK 13.mai) og ramser opp alle regjeringens fortreffeligheter. Sveen får svare for seg, men siden jeg arbeider i Jernbaneverket vil jeg gjerne kommentere påstanden om at regjeringen har stoppet privatiseringen hos oss.
Drift og vedlikehold av vår infrastrukturer er historisk gjort med egne ansatte. Bondevik 2 ved samferdselsminister Skogsholm fikk flertall for å avvikle dette helt, og å legge alt vedlikehold ut på anbud. Stoltenberg skryter av å ha stoppet dette. Når sant skal sies, var det Skogholm som satte på bremsene etter at planen skar seg fullstendig. Fagfolkene i jernbaneverket sluttet i stor målestokk, og få private hadde kunnskaper til å overta. Hun laget en vedlikeholdskrise og måtte fossro bort. Det var bare formalitetene som de rødgrønne rettet opp.
Har privatiseringen tatt slutt?
20 års ansettelsestopp merkes. På min gamle arbeidsplass, ledningsavdelingen i Ski, er det trappet ned fra 12 ansatte til 4 i dag, hvorav 2 forbereder sine 60årsdager. Du trenger ingen glasskule eller privatiseringsvedtak for å se at avdelingen er i ferd med å pensjoneres.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
Private overtar stadig støtte deler av arbeidet, også under de Rød-grønne.
Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der. Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til.
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger, Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
Regjeringen Stoltenberg har ikke stoppet privatiseringen. De har tatt seg mer tid og brukt mange hundre millioner på å bygge opp private aktører til å drive bygging og vedlikehold av jernbanen. De er altså dyktigere til å privatisere en Bondevik sitt bajasforsøk. Så er da Jens en langt dyktigere høyremann en Erna.
Siste nytt fra Stoltenberg er å ta ut Jernbaneverket i et pilotprosjekt for å innføre ”lønnsomhetsregnskap” i staten. Det betyr å måle jernbaneverket som en privat bedrift – avkastning på kapital - framfor samfunnsnytte. I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Det blir mange kokker og usedvanlig mye søl. .
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring:- Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og administrasjonen forenkles.
- Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet (for trafikkantene).- Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.- Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
- Samfunnsnytte må være økonomisk målestokk for virksomheten
Skal privatisering stoppes, ikke bare gjøres mer dyktig, må nok andre koster inn en Jens sine komme i posisjon..Geir Christensen1. kandidat for Rødt i Akershus
Sunday, May 17, 2009
Papirløse flyktninger
Nils Mathisen skriver (Budstikka 28/4)om den forferdelige situasjonen at mange flyktninger kommer uten pass og papirer. Min far kom som flyktning uten pass og papirer. Han oppgav falskt navn da han kom. I fire år levde han med en løgn som en landløs eksilregjering oppfordret ham til å spre
Skulle han vært utvist og sendt hjem?
Landet var England, årstallet var 1941 og eksilregjeringen var den norske som ba alle som ble innrullert i Lingekompaniet eller Fallskjermstyrkene om å endre navnet slik at familiene hjemme ikke skulle bli utsatt for represalier hvis tyskerne fikk fatt i navn.
Skulle min far og andre Englandsflyktninger som f.eks. Max Manus bli behandlet som kjeltringer? Skal dagens flyktninger, som ofte kommer fra forhold adskillig mer brutale enn det som var i Norge da vi var okkupert, ha andre reaksjoner enn de vi selv fikk da vi trengte det?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Skulle han vært utvist og sendt hjem?
Landet var England, årstallet var 1941 og eksilregjeringen var den norske som ba alle som ble innrullert i Lingekompaniet eller Fallskjermstyrkene om å endre navnet slik at familiene hjemme ikke skulle bli utsatt for represalier hvis tyskerne fikk fatt i navn.
Skulle min far og andre Englandsflyktninger som f.eks. Max Manus bli behandlet som kjeltringer? Skal dagens flyktninger, som ofte kommer fra forhold adskillig mer brutale enn det som var i Norge da vi var okkupert, ha andre reaksjoner enn de vi selv fikk da vi trengte det?
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Nesoddmarka i fare
Kommunestyret stemte ned å gjøre biologisk mangfold og vern av Nesoddmarka til et av spørsmålene som blir foreslått behandlet i rulleringen av kommuneplanen. Kommuneplanen er lagt ut på høring med frist for svar til 1. juli. Det er nå opp til høringssvarene om spørsmålet kommer inn i andre runde. Uten en verneplan kan Nesodden lett forvandles til mest asfalt og betong.
Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)
At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.
Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.
Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.
Geir Christensen
Med våre 61 kvadratkilometer er Nesodden norges 10 minste landkommune. Med våre 281 innbyggere pr. kvadratkilometer er vi blant de tettest befolkede, tettere en de fleste norske byer. Med dette som utgangspunkt har kommunestyret vedtatt:
- Å regulere områder med plass til ca 1500 boliger til boligbygging. (Mot Rødt sine ønsker)Når kommunen har regulert så kommer boligene når utbygger ønsker det.
- Sette i gang et omfattende arbeid for å få arbeidsplasser til Nesodden og herunder reguler betydelige arealer til næring i planen som kommer nå. (Med Rødt sin støtte.)
At dette vil bety betydelig press på friområdene i kommunen må en være politiker for å unngå å se. Bare i år har vi gjort 4 inngrep i det som regnes som marka. (ATV-bane, idrettsbanen på Fagerstrand, Bjørnemyrhallen og Barnehagen på Skoklefall.) Gode formål, men gjør vi slike inngrep hvert år, så er Nesoddmarka borte i løpet av noen 10år. Det spesielle med Nesodden er at det er langt til andre store skogsområder. Uten egne skoger vil innbyggerne miste viktige rekreasjonsmuligheter.
Vekst er dynamisk. Når boligene og arbeidsplassene er der så må infrastuktur, skoler, kulturbygg, sykehjem osv bygges. Og når det ikke er plass andre steder så må vi bare… Uhemmet vekst er ikke et gode. Vi må tenke kvalitet framfor kvantitet, og begrense vekst til det som trengs for å gjøre Nesodden til et sosialt og miljømessig bedre sted å bo.
Rødt utfordrer alle som er opptatt av å bevare Nesodden sitt grønne særpreg til å være med å få kommunestyret til å tenke litt lenger en nesa rekker.
Geir Christensen
Tuesday, May 12, 2009
Togkaoset - og blå stær.
Isak Oksvold, Venstre, bommer på virkeligheten i innlegget: Togkaoset – sosialisme i praksis i Østlandets Blad 30. april. Myten er at offentlige ansatte er monopolansatte som gjør dårlig jobb. Den politiske sykdommen Blå Stær gjør at hans grep om virkeligheten blir dårlig.
Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.
Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.
Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.
Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.
At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.
I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.
Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Arbeidere i Jernbaneverket produksjon m.m. kan ikke dra til en skrue uten vedlikeholdskontrakt og kontonummer å føre det på. Forvaltningsdelen styrer alle pengene og deler ut kontrakter til statsansatte og private firma etter EU-reglene om konkurranse. Dette har vært systemet siden 1996.
Trøbbelet med anbud er at de som får anbudet ikke har noe ansvar for helheten i jernbanesystemet, bare for kontrakten. Fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig..
Flere av de siste stoppene på trafikken kan direkte tilbakeføres til ”billigløsninger” knyttet til anbud:
F.eks Sandvika 18. april faller kjøreledning ned på grunn av at utbygger,
Balfour Beatty a/s har brukt for dårlige materialer.
19 april hadde Norsk Jernbanedrift a/s anbud på ombygging av signaler på Oslo S. De tok gammelt signal ut av bruk, men fjernet ikke strømtilkopling slik at kabler kom i klem og laget jordfeil på Oslo S.
Tidligere har firmaet Strukton Rail AS forårsaket flere nedkjøringer på Oslo S da isolasjonsavstandene mellom høyspentseksjoner de har bygd om ikke har vært tilstrekkelig stor og komponenter har blitt feilmontert i anlegget.
For å få togkaos som følge av slike feil til å skyldes ”sosialisme” som i Oksvolds hode er lik offentlig ansatte som har monopol, skal du være usedvanlig indoktrinert og unngå å undersøke fakta.
Det er ikke riktig at Venstre har planlagt å si opp alle vedlikeholdsarbeidere, skriver Oksvold. Det gjorde faktisk den forrige regjeringen, og så mange sluttet at det ble krise i vedlikeholdet før Skogsholm måtte sette på bremsene. Venstre gjentok akkurat i TV-debatt at de ønsket å skille ut produksjon til eget aksjeselskap nå igjen.
Nå koster det litt over 500 kroner timen å leie Jernbaneverkets ansatte til sikkerhetsoppdrag. På privat side nærmer prisene seg 1000 kroner timen. Allikevel har de private gode tider og flust med oppdrag. Med ansettelsestopp som for mange avdelinger har vart i nesten 20 år har ikke Jernbaneverket engang mannskaper til å ta jobber selv om de er betydelige under det private i pris.
At Jernbaneverket har egne ansatte fungerer likevel til at det kan holdes et visst press på prisene i markedet.
Når Venstre vil fjerne resten av de jernbaneansatte arbeiderne vil denne muligheten for priskontroll bli borte. Venstres forslag skaper altså ikke konkurranse, men fjerner en part og legger mulighetene til rette for at flere private bedrifter kan erobre monopolsituasjoner.
I jernbanevirksomhet er vi usedvanlig avhengig av at den ene hånda vet hva den andre gjør. Nå opplever vi mange kokker og svært mye søl. En langt større andel egne ansatte for å holde det grunnleggende vedlikeholdet og ombyggingsoppdrag unna anbud ville blitt atskillig billigere.
Sykdommen Blå Stær angriper mest økonomer og politikere som lever i ensidige miljøer med mye propaganda og papirer og med lav kunnskap om praktisk arbeid. Den hemmer synsevnen så mye at gamle propagandabilder kommer på netthinnen uansett hva som er foran deg. Når slike mennesker får politisk makt kan de med gode intensjoner bidra til å sløse med offentlige midler og hjelpe fram profitører som snylter på skattepengene våre.
Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus
Saturday, May 9, 2009
1. mai tale i Asker
Pensjon
Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.
Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.
Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.
Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.
Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.
Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.
I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.
Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.
Et mer brutalt samfunn.
Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.
Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.
Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.
Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.
Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.
Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge
Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.
Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.
Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.
Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.
Finanskrise og andre kriser
Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.
Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).
Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.
Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.
Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.
Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er
- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.
Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.
Bryt enstemmigheten
I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:
Stortinget sier: Hjelp markedet
- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet
Rødt svarer: Ut av markedet
- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk
Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige
- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene
Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting
- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.
Stortinget sier: Mer krig og undertrykking
- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”
Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser
- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene
I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.
Hvordan bekjempe FrP
Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.
Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:
FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.
Hvordan skal disse taes fra FrP
- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.
Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.
Derfor er min oppfordring:
Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.
Jeg har 61 lønninger igjen til pensjon, dersom ikke pensjonsforliket på Stortinget presser gjennom tariffendringer som tar fra meg den muligheten.
Jeg har aldri før bekymret meg for pensjonstiden. Med 66% lønn, særaldersgrense, og en brukbar uførepensjonsordning har vi hatt en velferdsordning som har gitt trygghet. Hvor lenge du klarer å klatre i master (eller jobbe nattskift) vet en jo aldri, så sikkerheten er viktig.. Derfor er solidarisk system hvor alle får så de klarer seg viktig for meg og alle med tunge jobber du ikke vet hvor lenge du holder ut i.
Det såkalte pensjonsforliket på Stortinget tenker helt annerledes. Sikkerhet og fellesansvar skal erstattes av sparesystem hvor du skal få igjen etter hvor mye du har betalt inn. Ingen solidaritet. Høy lønn og god helse så får du høy pensjon. Lav lønn og eller dårlig helse gir lav pensjon.
Forliket tar heller ikke hensyn til at det er forskjell på folk, men skal ”stimulere” til å stå lenger i jobb. Nå kan du ikke stimulere bort en ødelagt rygg, eller annen uførhet så virkeligheten er å premiere god helse.
Det er dramatiske forskjeller på folk
Prester (Og gjetter jeg på en svært lik yrkesgruppe – politikere) lever lengst i snitt til over 80
Kokker og renholdsarbeidere kortest – i snitt knapt over 70.
Når pensjonsordningen lukker øya for dette og sier at alle skal jobbe lengst mulig så får noen ytterst få kokker og renholdsarbeidere en valgmulighet. De som ikke er utslitt når de er 62 kan også velge å gå av med AFP og bli fattige – bli fratatt svært mye pensjon.
Skulle du ha god helse kan du jobbe til du blir 70 – til din dødsdag og ikke få pensjon i det hele tatt.
Prester og politikere derimot, kan jobbe så lenge stemmebåndet og rumpa holder. De får et valg. De kan gå av på 70, få opp mot 100% pensjon og leve 10 rike år. Eller gå av enda før å få 18 nokså rike år.
Jeg behøvde ikke å gjøre pensjonsspørsmålet til et klassespørsmål sa en av Akershus arbeiderparti sine sekretærer til meg . Å ja vel nei. Er det noe som er et klassespørsmål så er det pensjon.
Pensjonsreformen er helt i ånden til Sherifen av Nottingham. Den er et brutalt ran av arbeidfolk og en gavepakke til de som flytter oppå og ikke sliter seg ut.
I dette tariffoppgjøret står det om de offentlige pensjonene. Her skal vi tilpasses pensjonsforliket og dets krav om 20% innsparinger. Samtidig skal ordningen med minst 66% bruttolønn videreføres. Dette er rett og slett ikke mulig. Her er uforenlige krav satt opp. Jeg oppfordrer dere til å lese det med liten skrift i oppgjøret som kommer nøye.
Vi skal ikke ha omtrent 66%, ikke gjennomsnittlig 66% ikke 66% for de som orker å stå til pensjonsalder. Alle skal ha minst 66% av sluttlønnen. Dersom ikke oppgjøret er helt tydelig på det så stem nei.
Og ikke minst. Kanskje du skulle sørge for at det kom noen andre på Stortinget enn FrP som sier Nei til pensjonsforliket. Noen som faktisk mener at pensjon skal være et solidarisk system som sikrer alle en verdig alderdom. Som ikke mener at de som er dårlig lønnet eller har dårlig helse skal straffes med fattigdom som pensjonister. Da finnes bare Rødt som alternativ. Dette kommer jeg tilbake til.
Et mer brutalt samfunn.
Norge har hatt mange gode år. De aller fleste av oss har fått bedre råd, statskassa renner nesten over og næringslivet har gått på høygir. Det skal god rygg til å bære gode tider.
Allikevel opplever vi at brutaliteten i Norge øker. Et eksempel er Rødt sin andrekandidat i Akershus 20 år gamle Linda Strandmyr som skulle stått her i dag. Hun ble i påsken banket opp av 6 unge gutter utenfor en pub i Oslo. De lot sitt hat gå ut over noen de opplevde som et ”lovlig” offer for sitt opparbeidete sinne. En lespe kan du ta ut hatet ditt på en frustrert lørdagskveld.
Mobbing i skolen har økt med 30% de siste 10 årene. Økende intolleranse, f.eks slik vi ser det i forhold til flyktninger og flyktningemottak i Bærum er påtagelig.
Bak dette ligger en uro som vokser i befolkningen. Med god grunn. Samfunnets spilleregler endrer seg. Endringene kommer ovenfra.
Det er ikke lenger bra nok å gjøre som Prøysen sa i griskokkvisa – gå trøstig inn i bingen å slå til mat i åt grisom. Alt slaks ærlig arbeid er ikke bra nok.
Nå har vi en ny moral i ledelsen for Norge
Du skal starte aksjeselskap. Gjerne få noen litauer hit til å jobbe 12timersdag for deg og snyte dem for en i utganspunkte dårlig lønn etterpå. Da får du får råd til båt med enda ett flydekk.
Og du blir et forbilde i kreativitet og skaperkraft.
Når makta i Norge, Røkke, Banksjefene, Siv Jensen, Erna Solberg har som ideal å griske og svindle til seg rikdom og å utnytte sine medmennsker så betyr det at samfunnet blir mer brutalt. Så betyr det at denne tankegangen brer om seg også i andre lag av befolkningen.
Norge har ikke tålt de gode tidene og står derfor dårlig rustet til å klare de dårlige som det ser ut som ligger foran oss.
Finanskrise og andre kriser
Finanskrisa begynner nå for alvår å gi økt ledighet i Akershus. Den er en overproduksjon- og systemkrise i kapitalismen.
Nesten hele det politiske systemet sloss aktivt for å bevare det økonomiske systemet som bygger på dette menneskesynet – markedsliberalismen (kapitalismen).
Når finanskrisa var i gang i fjor vår fremmet Kristin Halvorsen forslag om å øke oljefondets aksjeinvesteringer fra 40 til 60%. For å bidra til å stimulere markedet. Bankvesenet kollapset og var ikke lenger var i stand til å låne ut penger. Da går ikke staten inn å løste oppgavene bankene ikke klart Nei de reddet banksjefene fra sin egen kollaps. En fattig faen som ikke skikker sitt bo, som ikke klarer huslånet han blir slått konkurs og må leve på gjeldsordning som fattigmann i mange år. Banksjef Rune Bjerke kjører i realiteten DNBNor ut i konkurs og sølte bort noen 10talls miliarder i spekulasjoner. Han blir ikke satt på gjeldsordning. Over 100 milliarder er sprøytet inn i bankene for at de skal overleve og ”markedet fungere”. Det gjør at banskjefene beholder sine astronomiske lønninger, selv om de ikke får økt dem enda mer akkurat nå, og at DNBNor sitt nye bankpalass i Bjørvika. Men å tro at bankene dermed skal drive sosialhjelp overfor kriserammet industri er i beste fall blåøyd.
Rødt vil ikke redde banksjefene, vi vil redde arbeidsplasser. Da må krisepenger kanaliseres rett ut til de som trenger det. Til industri som trenger det med stramme vilkår. El.bilprodusenten Think i Akershus er et eksempel på framtidsrettet industri regjeringen burde hjelpe, men som vi nå riskerer flyttes utenlands. Og til kommunene, som bare har fått smuler som syselsettingstiltak.
Det er trist at en såkalt Rød/Grønn regjering legger seg flat for markedskreftene og bruker all sin energi på å redde kapitalismen.
Finanskrisa, særlig i Norge, er blåbær. De store internasjonale krisene er
- Miljøkrisa som truer med å ødelegge mye av livsgrunnlaget.
- Matvarekrisa som gjør at antallet sultende mennesker i verden er i ferd med å øke fra 1 milliard til 2 milliarder.
Norge er en av USA sine mest nyttige idioter i internasjonal politikk. Vi deltar lydig med å hjelpe verdensbanken/USA å tvinge fattige land til å åpne seg for internasjonal kapital og derved legge til rette for den matvarekrisa vi ser nå. Når USA går til krig mot Irak og Afghanistan for å sikre sin verdenskontroll med oljeressursene er vi villig med på lasset. Stortinget ofrer villig og enstemmig sine soldater for å hjelpe til med dette.
Bryt enstemmigheten
I forhold til krisene er det svært viktig å bryte enstemmigheten på Stortinget. Det er viktig at alternativene til å fortsette dansen rundt gullet kommer frem:
Stortinget sier: Hjelp markedet
- Øk andelen av oljefondet som settes i aksjer
- Hjelp banksjefene til å fortsette spekulasjonsøkonomien
- Be folk bruke sparepengene i markedet
Rødt svarer: Ut av markedet
- La oljefondet ligge under Nordsjøen
- Overta bank-konkursboene og ta statlig styring med finansene
- Sett i gang tiltak utenfor markedene, som for eksempel sosial boligbygging i stor målestokk
Stortinget sier : Hjelp til med utbyttingen av fattige
- Støtt Telenor i Bangladesh mot krav om tilbakekjøp fra de lokale partnerne.
- Støtt Statoil sine investeringer mot Venezuelas forsøk på nasjonalisering
- Still krav til privatisering overfor fattige land i WTOforhandlingene
Rødt svarer: Støtt landenes rett til å utvikle seg sjøl mot imperialistisk utbytting
- Gi telenettet i Bangladesh tilbake til lokale partnere
- Forsvar alle lands rett til å styre sine egne naturressurser
- Bryt med WTO og si opp EØSavtalen.
Stortinget sier: Mer krig og undertrykking
- Mer aktive i krigshandlingene i Afghanistan
- Støtt Israel med investeringer og våpen
- Støtt Schengen og ”festning Europa”
Rødt svarer: Ut av krigene og demokratiser
- Hent soldatene hjem fra Afghanistan
- Forby våpensalg og handel med Israel
- Bekjemp Schengenavtalen, åpne grensene
I motsetning til partiene på Stortinget mener Rødt at de krisene vi nå opplever både når det gjelder finanser, miljø og matpriser viser at kapitalismen som system er modent for å kaste på skraphaugen. Et system med folkelig kontroll, der hensynet til miljø, ressurser, en rettferdig fordeling og de virkelige behovene til folk må komme i stedet. Det er det vi kaller sosialismen.
Hvordan bekjempe FrP
Talere etter meg vil snakke om behovet for å slippe en Høyre/FrP regjering etter valget til høsten. Selv om dette bare er et – og antakelig det minst sansynlige – av 7 mulige regjeringskonstelasjoner til høsten er det viktig å unngå.
Spørsmålet er hvordan vi møter FrP. Da er det viktig å ha noen noen fakta klart i hode:
FrP er norges nest største Arbeiderparti med stor oppslutning blant arbeidsfolk, særlig i privat sektor. Mange – antakelig et flertall av FrPs velgere står til venstre for regjeringen i velferds/klassespørsmål. De ønsker bedre sykehjem, bedre pensjonsordning, reversert sykehusreform osv.
Hvordan skal disse taes fra FrP
- Når regjeringen inngår ett pensjonsforlik med alle partier untatt FrP som er det eneste partiet som kritiserer pensjonsforliket og høres ut som om de vil ta vare på gode pensjonsordninger. Vi som står her vet at dette er falsk retorikk, og at FrPs pensjonsalternativ – minstepensjoner og ellers privat – er enda verre. Men arbeidervelgerne til FrP vet ikke det. Og de får ikke vite det, når tilsynelatende alle andre politiske retninger snakker varmt for en svært arbeiderfientlig reform.
- Uuten at det finnes stortingspolitikere som kan stå fram med et skikkelig alternativ.
- F.eks det enkle kravet om minimum 66% pensjon av sluttlønna til alle.
- Når jeg kritiserer Stortinget for den historisk dumme vedtaket fra mars i fjor om å øke aksjeandelen i oljefondet til 60% så svarer FrP meg flott i Akershusavisne at de stemte mot. Det er også sant og den eneste opposisjonen på Stortinget mot den rådende politikken til regjeringen.
-
Det er stor misnøye med regjeringen fordi den lefler for mye med makredskreftene , kapitalistene og tar for lite hensyn til arbeidsfolk. At denne misnøyen i så stor grad går til FrP er tragisk.
Det er en tung utfordring for oss sosialister. Vi må skape et venstrealternativ som fanger opp denne misnøyen. Det er den eneste muligheten for å stoppe FrP.
Rødt er det beste utgangspunktet. De stedene Rødt har politisk styrke, som Oslo og Nesodden hvor jeg kommer fra, er FrP betydelig svakere enn på landsbasis.
Derfor er min oppfordring:
Bli med å skape et sosialistisk alternativ som kan ta misfornøyde arbeidervelgere fra FrP
Sørg for at Rødt kommer på Stortinget.
Monday, May 4, 2009
Togkaoset - markedsliberalismens pris
Mange pendlere sliter med togkaoset som oppstår med ujevne mellomrom rundt Oslo. I mange land kan du stille klokka etter togene. Togkaoset i Norge er politisk vedtatt og er nøye knyttet sammen med konkurranseutsettingen av jernbanevirksomheten som vi har hatt siden 1996. Kaoset kom først i England etter det store privatiseringsprosjektet der.
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Fra en litt militær oppbygget komando-organisasjon er Jernbanesystemet omdannet til et markedsliberalistisk anbudsystem med svært mange aktører. Nesten ingen har ansvaret for noe annet en å tjene penger. Ved anbud på vedlikehold ligger fortjenesten som kjent i å gjøre minst mulig av det du har forpliktet deg til. Samferdselminister Skogsholm (V) prøvde i 2005 å si opp alle vedlikeholdsarbeidere i Jernbaneverket for at også de som nå har et slags internt anbud skulle bort. Det utviklet seg til et sammenbrudd i vedlikeholdet så raskt at hun måtte stoppe prosessen etter bare noen måneder. Antallet fagfolk ble dramatisk lavt.
Jernbaneverket er delt i forvaltning(eier) og produksjonsdeler med et stadig økende antall organisasjonsledd. Stadig mer tid brukes på krangler mellom avdelinger som alle prøver å fraskrive seg ansvar og dytte arbeidet over på andre. Stadig mindre produktivt arbeid gjøres.
Oppdelingen skjedde midt på 90-tallet. Statistikk over hvor mye skinner, sviller, sporveksler, kontaktledning og signalanlegg som byttes viser at produksjonen stupt dramatisk. Bytte av skinner sank fra ca 44 km årlig til ca 10 km årlig som eksempel.
I 1985 var det ca 3100 vedlikeholdsarbeidere i banevirksomheten med under 600 administrativt ansatt. I 1999 var tallene 2000 vedlikeholdsarbeidere med 1200 administrativt. I dag er trolig ca 1000 i produktivt arbeid i sporet og ca 2000 administrativt ansatt.
I et så komplekst system som jernbane med svært mye spesialkunnskap er anbud og konkurranse mer en sedvanlig dumt. Nå må vi gjenreise Jernbanen som en totalorganiasjon med avdelinger som har ansvar for resultatet. I steden fortsetter privatiseringstenkingen. Produktiviteten synker og systemet forbedres lite tross økt pengetilførsler. Pengene går rett gjennom og ned i lommene på private profitører.
Skal pendlerne få levelige forhold og jernbanen kunne utnytte sitt miljøfortrinn trengs en grunnleggende organisasjonsendring.
Oppdelingen mellom forvaltning og produksjon må fjernes og adminstrasjonen forenkles. To organisasjonsledd – sentral forvaltning og lokal driftsavdeling er nok.
Klare ansvarsforhold må gjeninnføres. Den som tar beslutninger må ha ansvaret for resultatet.
Minst 500 administrativt ansatte må igjen settes til produktivt arbeid.
Vedlikehold gjøres i hovedsak av egne ansatte og anbud innskrenkes til supplement.
Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
