Rødt sin miljøpolitikk

Rødt har en klar miljøstrategi hvor lokale og globale forhold sees i

sammenheng.

Vår politikk har som mål en samfunnsutvikling som ivaretar innbyggerne, miljøet og naturressursene. Naturødeleggelser og miljøkatastrofer er et resultat av en grenseløs profittorientert næringsutvikling med ensidig fokus på forbruk og endeløs økonomisk vekst. Rødt mener derfor at en miljøpolitikk som kun er opptatt av grønne tiltak uten å rette opp feilslåtte strategier innenfor økonomi og forvaltning av ressursene er strutsepolitikk.

 

Gangbare bygder

Kortreist er stikkord for miljøvennlig planlegging. Gangbare bygder betyr å legge til rette for at flest mulig av daglige gjøremål skal ligge i gangavstand. Det er barnehager, skoler, butikker, legekontor osv. Og viktigst på Nesodden – arbeidsplasser. Miljøvennlig utbygging er å bo i et sosialt bofellsskap som Blåbærstien kan være et eksempel på, og kunne gå eller sykle til jobben på Tangen. (Nå er jeg som spesialist på jernbanens kjøreledning helt klar over at ikke alle vi som bor her kan få jobb i nærmiljøet.) For en kommune som nesten ligger på Norgestoppen i daglig utpendling, kan noen tusen nye arbeidsplasser bety dramatiske positive endringer. Dette er, sammen med reduksjon den markedsbaserte boligbyggingen og helhetstenking i utbyggingsplaner de viktigste miljøspørsmålene på Nesodden.

Vedtatte kommuneplan må behandles på nytt og det må gjøres følgende endringer:

1. Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen og vil derfor planlegg med årlig boligvekst på ca 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser hvor det framgår at det årlig gies maksimalt byggetillatelse til 70 boliger i et kalenderår. Unntak herfra kan gjøres for prosjekter med sosial boligbygging til boliger utenfor markedet og utleieboliger i kommunal regi.

2. Ut fra vår topografi som halvøy og gode kollektivtrafikktilbud ber vi fylket om aksept for at vekstpunkt Nesoddtangen (og eventuelt Fagerstrand) erstattes med at denne, beskjedne veksten, legges langs hovedveiene, riksvei 156 og 157. Det lages bestemmelser om at vekst skal være nær bussholdeplass, butikker og kommunale institusjoner.

3. All dyrkbar jord tas ut av langsiktige vekstgrenser og beholdes/sones til landbruk

4. Vekstgrenser Tangen endres slik:

.- Alle huseierforenger og borettslag taes ut av transformasjonssone

- Korridoren mellom Skoklefalltjern og marka gjøres så bred som mulig.

- Området avsatt til mulig skole i Vanntårnåsen gjøres om til LNF

- Det reguleres inn grøntdrag slik at det blir sammenheng mellom naturområde Skolefalltjern og naturområde Vanntårnåsen.

- Skoklefall taes ut av vekstområdet.

5. Næringsutvikling prioriteres foran markedsbasert boligbygging.

6. Tomtene Skjønhaug og kommunetomten i nærheten reguleres til natur- og friluftsområde i sammenheng med resten av Bergerskog.

7. Vekstgrenser Fagerstrand

- Område Strandlia 2 og Kløfteveien 121 taes ut som boligområde. .

• Det lages detaljerte rekkefølgebestemmelser for alle reguleringsplaner som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetiltatelse gies.Dyrkbar makt taes ut av næringsområde Munkerud
• 
  
• Ved regulering av byggeområder langs riks- og fylkesveier skal gang og sykkelvei for de respektive veistrekningene taes med.
• 
  
• Kommunestyret søker om at Nesoddmarka legges inn under markaloven.

Grønmaling

Skogområdene til Vestre Skoklefall
går dle søkt omregulert til boligbygging

På Nesodden selges nesten all boligutbygging som miljøvennlig. Hele kommunestyret, unntatt Rødt, har støttet Statoils (Nå Cirkel K) planforslag for Fagerstrand sjøside. Planinnspillet inneholder inntil 800 boliger. Hovedsaklig 30 blokker, hvorav 13 på 3 etasjer, 13 på 5 etasjer og 4 på 10 etasjer. Nina Sandberg, stortingsrepresentant for AP kommenterer debatten slik på facebook: "Miljøvenlig å fortette og bygge i høyden". Er 10 etasjes blokker, bygget i et område hvor pendling og mye bilbruk er nødvendig, mer miljøvennlig enn f.eks Blåbærstien slik dette feltet er bygget? Et forsøk på å forklare det kunne vært morsomt.

I disse tider er det nødvendig for Cirkel K (tidligere Statoil) å selge inn utbyggingen som «miljøprosjekt» – gjerne med politiske støttespillere. Fungerer Solums krav om å få inn siste byggetekniske krav og grønne tak mest som miljøpolitikk eller mest som grønmaling?

Skoklefall

Forsøket på å få omregulert store deler av Ketil Johansens gård på Skoklefall til boligbygging skjedde som «økolandsby»prosjekt. At saken

handlet om omregulering av skog til boligbygging ble forsøkt skjult.

Eksemplet Skolefall viser manglende forståelse av drivkreftene. «Det er viktig å ha med seg villige utbyggere, når økolandsbyer skal skapes», ble det sagt. Det er ingen tilfeldighet at de eneste «villige utbyggerne» så langt var eiere av et område i Nesoddmarka som det ellers ville være svært vanskelig å få omgjort til byggeområde. Da blir grønn stafasje ekstra viktig.

Økolandsbyer er bra og noe som vi bør legge til rette for. Vi får ikke det ved å la spekulanter få hva de vil, men ved å styre tydelig og bestemt.

Grønn politikk må bygge på forståelsen av at markedet ikke tar miljøhensyn og at det trengs politisk styring for å sikre samfunnsbehov og miljøperspektiv.

Kommuneplanen: – Profittstyrt miljøfientlig vekst

Kommuneplanen legger opp til en omfattende utbygging av dyre boliger.

Vekstområde Tangen. Legg spesielt merke til "transformasjons-
områdene" som er skrvert. Hva skal disse transformeres til?

Storskoler og sentralisering av veksten til Fagerstrand og Tangen følger med.  Denne veksttenking som AP, H og Frp har stått for har gjennom kommuneplanen fått fullt gjennomslag.

Kommuneplanen betyr:

• Nedbygging av verneverdig natur
• Økt pendling
• Økt makt til store utbyggere og vansker for menigmann å få godkjent planer.
• Vanskelig å få til sosial boligbygging utenfor markedet

Nedbygging:

 

Formelt sett er vekst tillagt få sentrale områder på Tangen og Fagerstrand. En god del utbygginger i områder utenfor er skrinlagt som følge av de sentrale reglene om konsentrert vekst. (Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe) Den manglende helhetstenkingen vil likevel medføre framtidige angrep på marka og grøntområdene. Første forvarsel er reguleringen av en stor del av skogen bak Vanntårnåsen til utbyggingsområdet med begrunnelse i behovet for plass til skole. Samtidig vil de selge deler av skoleplassen bak Tangenten til boligbygging. Det andre  forvarselet fikk vi fra Høyre  som kom med forslag om ny storskole vest for riksveien på Skoklefall. Det må nødvendigvis bli på dyrket mark eller i skogen

Eksempel Statoil sjøside 

Profitt er drivkraften for byggeplanene.  Eksempelet Fagerstrand sjøside viser dette :  Når smøroljefabrikken ble nedlagt ville Statoil selge. Tomta var regulert til næring og ble utlyst som det. Mange var interessert og de kunne få over takst – som jeg tror var rundt 30 millioner.  Da kom gamle Statoildirektør Norvik på banen. Formannskapet ble innkalt til eget møte hvor vi ble presentert for en av interessentene, som ville drive med søppelhåndtering. Det ville vi vel ikke har? Statoil ville ha omregulering til «kombinerte formål», og fikk det mot Rødt sine stemmer.  Så kom planforslaget – 600 til 800 boliger.  (Og noe uspesifisert næring) Hvor store tomtekostnader tåler boligene? En halv million? Vi vet ikke – gjett. Gang ut å se hva fortjenesten på omreguleringen er. Et sted mellom 200 og 500 millioner?   Det skal baller til å si til Cirkel K(som har kjøpt av Statoil): Her skal vi ha næring og sosial boligbygging. Dere får nøye dere med de 30 millionene og glemme superprofitten.   I kommunestyret er det ikke vilje til å se utfordringen.  

Økt pendling

• Så lenge samfunnets behov glemmes får vi massiv markedsbasert boligbygging og nesten ikke ny næring. Det  bety økt pendling til skade for miljøet.

 

Meningmann blir låst   

 

Det er bra med kommunal helhetsplanlegging, men de nye bestemmelsene om at store områder må være ferdig planlagt før noe kan skje, legger til rette for at det bare er de store entrepenørene kan delta.  Når i tillegg en rekke gamle arealplaner oppheves blir det særdeles vanskelig å få godkjent tiltak på «uregulert» område. Mange som vil ha et ekstra soverom til minsten, eller fradele en tomt til barn vil få problemer. 

 

Sosial boligbygging blir vanskelig

 

En av forutsetningen for sosial boligbygging er billige eller gratis tomter. Med dansen som er rundt gullkalven på Nesodden øker tomteprisene mye.  I tillegg bygges områder ned med dyre boliger så det blir mindre tomtegrunn å ta av.

Nesoddens miljøutfordringer: Asfalt og betong

De to største miljøutfordringene for Nesodden er:

• Nesodden(Indre Oslofjord) har unik natur som er svært viktig å bevare. Det handler om å ta vare på biologisk mangfold (ta vare på utrydningstruede arter og hindre spredning av importerte arter), primært. Men også å ta vare på rekreasjonsområder i et av de tettest befolkede områdene i Norge.
• Oljeforbruk/utslipp av klimagasser. Det alt vesentlig av utslipp lokalt på Nesodden er knyttet til motorkjøretøyer og praktisk til pendling. Med el.ferger og forhåpentligvis el.busser kan dette reduseres, kanskje halveres, men lang daglig reising vil alltid være miljøskadelig.

Det er veksttenkingen og utbyggere med profitt i blikket som er drivkraften i nedbyggingen av Nesodden. Miljøpolitikk er å bremse deres makt og å styre utviklingen ut fra hensyn til hva som er bra for miljøet og menneskene. Uten denne forståelsen blir oppriktig miljøengasjement lett misbrukt av dyktige selgere.

Hvorfor skal vi tro Wickholms blinking mot venstre?

Vi leste med interesse om et nytt variant av Rød-grønt samarbeid mellom Ap, MdG og SV i Amta

Valget åpner muligheten for politiske endringer bort fra det svært blå Høyre/Ap styret vi har hatt de siste åtte årene. Vi hilser alle bevegelser i retning mer åpen, solidarisk og mindre markedsstyrt kommune velkommen. Artikkelen ble fulgt opp av et leserinnlegg dagen etter av Truls Wickholm, som jeg synes det er gode grunner til å kommentere.

Wickholm skriver:

«Ved de siste tre valgene har det vært et rødgrønt flertall i kommunestyret i Nesodden. Likevel har ikke dette kommet til utrykk når kommunestyret har fordelt verv. Det er uheldig for tilliten til demokratiet. Å gi utrykk ovenfor velgerne hvem man ønsker å samarbeide med er sunt»

Jeg forstår at hos ordfører Wickholm og Ap for øvrig, lever det en stor berøringsangst knyttet til Aps mangeårige samarbeid med Høyre og Frp. For på tross av at det fantes et flertall i kommunestyret som representerte de rød-grønne partiene, valgte Ap med hensikt å danne blokk med de blå-blå. Wickholm ønsker framfor dagens velgerne å fremstille Aps tilsiktet politikk de siste årene som et værfenomen, som han selv og resten av Aps styringsgruppe ikke har hatt noe innflytelse over. Ved å ikke erkjenne Aps aktiv og tilsiktede valg i de siste tre kommunestyreperiodene kaster Wickholm selv skygge over Aps blinking mot venstre denne gangen. Ja dette er uheldig for demokratiet.

Olga Papalexiou

Hvordan bygge boliger vi har råd til?

Fram til midten av 80-tallet var sosial boligbygging dominerende i Norge. Hus ble bygget for å bo i, ikke som spekulasjonsobjekt.

Det skaffet meg, 21 år gammel, 4 roms blokkleilighet for kr 35 000 – en halv årslønn. Felleslånet gikk på husleia som var på flere hundre kroner. For ungdom i dag er dette bare en drøm. Vi kan virkeliggjøre den drømmen bare det blir sterkt nok krav bak å gjenreise den sosiale boligbyggingen.

Oppskriften

er velkjent og velprøvd:

• Tilnærmet gratis tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunens side
• Utbygging styrt av boligsøkerne ved boligbyggelag som holdt spekulantene borte.
• Husbankfinansiering – I starten lån på 50 år med 2% rente
• MOMSfritak

På disse premissene kan vi i dag bygge små boliger for under 1 million(50 kvadratmeter) og familieboliger for under 2 millioner. En pris på 20 000 kroner kvadratmeteren (+ MOMS som bare Stortinget kan fjerne) bør være en kommunal målsettingen for hus som bygges for å skaffe alle innbyggere et godt sted å bo. Med gammeldags husbankfinansiering kan kjøpsprisen være betydelig under 1 million.

Prisregulering

For å sikre at de gode betingelsene gikk videre til neste kjøper var boligene prisregulert. Du fikk ikke mer igjen enn du betalte + konsumprisvekst.

Med så begrensede boutgifter var det for mange av oss mulig å spare og kjøpe boligdrømmen etter noen år.

Når Rødt går inn for en sosial boligbygging utenfor markedet, er det lignende løsninger vi ønsker å få.

Rødt er for både private og kommunale barnehager

Hans Birger Nielsen fra FrP hevder i Amta 3 august at Rødt ikke ønsker private barnehager. Dette er så langt fra virkeligheten at det ikke kan stå i motsagt.

Jeg vil spørre Nielsen hvor han har det fra at Rødt er i mot private barnehager? Eller er hensikten hans å feilinformere en måned før valget?

Rødt er åpen for både kommunale og private som driver ideelt, det vil si på like vilkår som de kommunale, uten å ha profitt som mål. Rødt er i mot store kommersielle aktører som tar ut millioner i utbytte ut av velferdsinstitusjoner som driftes med offentlige midler. Dette er noe helt annet enn private barnehageeiere som tar ut anstendig lønn for sitt og sine ansattes arbeid.

Det er interessant at Nielsen vil fremstå som de private barnehagers beskytter når han ikke

vil være kjent med at de kommersielle aktører innenfor barnehagedrift har faktisk utradert de private barnehagene som driver ideelt. Av det totale antall private barnehager har andelen til ideelle private barnehager sunket fra 75 prosent til 25 prosent i løpet av fjorten år, mens kommersielle har økt fra 25 prosent til 75 prosent i samme periode. Dette er en trist utvikling som Rødt ønsker å reversere.

På Nesodden i dag finnes det 13 private barnehager, 9 kommunale, 3 familiebarnehager og to åpne barnehager. Rødt mener at mangfold av tilbud er bra så lenge barna ivaretas på best mulig måte, ansatte har gode arbeidsvilkår, anstendig lønn og pensjonsordninger. Hans Birger Nielsen har tydeligvis ikke fulgt med i timen da Rødt stemte for fritak for eiendomsskatt for alle private barnehager det kan gis fritak for på Nesodden, med unntak av FUS barnehagen på Fagerstrand

FUS tilhører selskapet Trygge barnehager, som eies av selskapet SFR Holding og som i 2017 tok ut et utbyttet på 923 millioner kroner. Samtidig har det offentlig bidratt med 1,9 milliarder kroner som kommunalt driftstilskudd til samme selskap. Slike selskap utkonkurrerer gradvis de private ideelle aktører og det virker ikke som det bekymrer Frp.

Olga Papalexiou

Rasismen i Frp

FrPs første kandidat til valget på Nesodden blir kastet ut av Frp for sterkt

rasistiske uttalelser. Se: https://filternyheter.no/ordforerkandidat-i-frp-kaller-muslimer-dodsfiender-og-barbarer/?fbclid=IwAR1bLVAPR6ZFKCfask5PYKwCRDlMKwZ_Znw15t5fOmCBy2FZXGyL-5hdJPc 

Lokallagsleder Østereng tar i følge Filter nyheter Brungot i forsvar:   

"Lokallagsleder Anne Elisabeth Østreng i Nesodden Frp mener Brungots engasjement mot islam er «helt utenforstående» Frp, men ønsker uoppfordret å ta SIAN i forsvar.

– SIAN er en organisasjon som er opplysende om en ideologi som har satt seg i Europa, jeg begynner å bli ganske ergerlig over at de blir kalt rasister uansett hva de gjør."  og lenger ned:  "han har aldri skrevet noe som kan være støtende eller rasistisk, det er kun opplysende informasjon om ideologien islam."

Spørsmål til Frp lokalt og sentralt:  Blir også Østreng kastet ut for rasisme?  Vil Frp oppfordre folk til å stemme på en partiliste hvor de to første kandidatene har tydelige rasistiske standpunkter?

Geir Christensen

Rødt

Mot Atomvåpen? Åpent brev til Nina Sandberg

Atomvåpen utgjør en økende trussel mot menneskeheten og med en stadig mer usikker verden er det viktig at vi fortsetter kampen for nedrustning og forbud mot masseødeleggelsesvåpen. Bombingen av Nagasaki og Hiroshima har vist oss de forferdelige konsekvensene et atomangrep mot en by med hundretusenvis av sivile. Atomvåpen skiller ikke på sivile eller militære og er ved bruk en forbrytelse mot menneskeheten. Derfor er det synd at regjeringen har valgt å ikke signere FNs traktat om forbud mot atomvåpen. ICAN vant Nobels fredspris i 2017 og har fortsatt arbeidet for en atomvåpenfri verden.

Slik stod det i interpellasjonen fra SV og Rødt til kommunestyret i mai. Kommunestyret vedtok mot stemmene til Frp og Høyre:

1.Kommunestyret ber ordføreren signere ICANs «cities appeal».

2.Kommunestyret er dypt bekymret for den store trusselen atomvåpen medfører. Kommunestyret mener våre innbyggere og mennesker over hele verden har rett til å leve uten denne trusselen. All bruk av atomvåpen, uavhengig av om den er villet eller ved en ulykke, vil ha katastrofale, omfattende og langvarige konsekvenser for mennesker og miljø. Derfor støtter vi FNs traktat om forbud mot atomvåpen og ber regjeringen signere traktaten.

3. Kommunestyret oppfordrer stortingsrepresentanter fra Akershus om å støtte og reise dette kravet på nytt i Stortinget.

Den mest nærliggende stortingsrepresentanten i Akershus er Nina Sandberg. Du stemte sammen med hele Aps stortingsgruppe mot å slutte seg til FNs traktat.

Vil du snu og følge din kommunestyregruppe? Foreslå og stemme for norsk tilslutning til FNs traktat?

Efthimos Karantonis

Cities appeal: http://www.icannorway.no/untitled/cities-appeal/#.XLL2TaQ8w2w  

Bompenger - ofte til skade for miljøet.

Å få redusert behovet for pendling(reising) og få overført mye nødvendig trafikk fra bil til kollektive reiseformer er svært viktig. Bompenger virker motsatt - til framvekst av mer biltrafikk. Rødt har konsekvent gått mot å bruke bompenger som særskatt/betalingsordning for veiutbygging.

Våre begrunnelse er:

Bompenger gir lett tilgang til betaling for veiutbygging og medfører at veier blir prioritert foran kollektivutbygginger. Et godt eksempel er den nye tunnelen under Oslofjorden som hovedsaklig skal bompengefinansieres. Det er et prosjekt som først og fremst gir konkurransefortrinn til tungtransport på vei i forhold til gods på jernbane og bringer mere tungtransport over på vei.

Trafikkmengden (ca 7500 biler i døgnet) gjør ikke firefeltsvei nødvendig under Oslofjorden. Tunnelen til foreløpig 3,5 milliarder bygges i hovedsak «for å bedre sikkerheten». Det er en kjent sak at ulykkene er knyttet til tungtrafikken. De drøyt 1000 trailerne daglig mellom Sverige/Østfold og Buskerud/Vestlandet er det altså vi skal bygge tunnelen for. For den prisen kunne vi fått langt mer enn 1000 trailer over på ca. 40 godstog med utbygging av godsterminaler m.m.

Å stenge tunnelen for tungtrafikk og bruke pengene på å få godtrafikk over på tog på denne strekningen hadde gitt langt bedre sikkerhet, ikke bare i tunnelen, men på strekningene mellom Svenskegrense og Bergen. Fordi det er lett å finansiere veier med bompenger blir slike sammenligninger ikke gjort. Og vi får kjempeinvesteringer, grunngitt i trafikksikkerhet, som i realiteten øker mengden trailere på viktige veistrekninger. Det betyr redusert sikkerhet totalt sett.

Bompenger rammer sosialt skjevt og legger belastningen for fornuftig veiutbygging på få.

Et eksempel er den nye innfartsveien til Nesodden. Den er samfunnsmessig fornuftig. All varetransport og kollektivtrafikk mellom Nesoddlandet og Follo går på vei. Nåværende bakker skaper kaos noen dager hver vinter. Veien blir til gled for hele samfunnet og bør finansieres over en skatteseddel med progressiv skatt på inntekt og formue. Nå kommer all trafikk inn og ut av Nesoddhalvøya til å bli skattelagt. Det rammer spesielt pendlerne som reiser daglig mellom Nesoddhalvøya og andre deler av Follo. Det blir også en ekstraskatt når du skal fornye pass eller gjøre andre nødvendige æren i vårt planlagte langreiste samfunn.

Kollektivtrafikken er svært dårlig og er ikke mulig å bruke for mange. Vi sjekket RUTER. Heller ikke nå er det mulig å komme fra Nesodden til Ski og begynne på jobb klokka 07:00 som en av oss har gjort i mange år. Det er mulig å komme på jobb kl 08:00 hvis du reiser fra nordre Nesodden ca 06:10.

Her er altså ikke kollektivtilbudet slik at det er noe reelt alternativ.

Bompenger er en dyr skatteform. Opp mot 30% av pengene som kreves inn går til administrasjon/renter m.m.

Trafikkregulerende tiltak

Rødt kan støtte bompenger/veiavgift brukt som trafikkregulerende tiltak. Dette gjelder f.eks trailerne som kjører fra svenskegrensa til Bergen parallelt med jernbanen. Det gjelder også for de som kjører matpakka si i bil mellom steder med god kollektivtrafikk.

Tilsvarende tenker vi om parkering. Tangen brygge kan godt koste dyrt. Der er kollektivtrafikken så god at bilbruk er luksus. Avgiften på Fagerstrand brygge burde sløyfes. Den har ingen trafikkregulerende virkning.

Geir Christensen 

Nesodden Rødt

Lytt til de næringsdrivende på Fagerstrand brygge

Fagerstrand brygge sett fra lufta. Bilde NYD

Dykkerskolen er en godt etablert bedrift på Fagerstrand, de ønsker å utvikle seg videre på dypvannskaia. Samtidig kan store deler av dypvannskaia åpnes for allmenheten. Det finnes næringsdrivende som godt kunne tenke seg en strandpromenade med maritim næring, undervisningsinstitusjoner, kafeer, båtforretninger, og annen næring som er avhengig av kai/sjø.

Det er ikke vanskelig å forstå at utbyggere og meklere ønsker boligkomplekser med umiddelbar nærhet til sjøen, og unike solforhold ala Spro havn. Verdiforskjellen på Fagerstrand brygge regulert som næring, og samme tomt regulert som boligformål er formidabel. At Cirkel K ønsker mest mulig penger for tomta er logisk. Det er lang erfaring i

Rødt sin andrekandidat – Helge Hoff –
oppfordrer kommunestyret til å lytte til
de næringsdrivende etter oppslaget i
AMTA på fredag.

kommunen for at tomter regulert til «kombinerte formål» slik brygga er nå, ender opp med bare boliger. Her er det viktig å holde hodet klart for hvem sine interesser kommunen tar hensyn til. Spørsmålet blir, hva gjør det med Fagerstrand? Skal Fagerstrand bli et levende senter som folk reiser til, eller et sted folk sover og reiser fra hele dagen.

Om brygge reguleres tilbake til næring eller hele området får rekkefølgebestemmelser som sier at næringsutvikling må gjøres først, før det tillates boligbygging, vil det fortsatt være mye igjen for utbyggere og meklere å meske seg på. Med prioritering av næring vil vi kunne se et tettsted utvikle seg som en naturlig synergieffekt av en livskraftig nerve.

Dialog med de næringsdrivende

Rødt utfordrer partiene til en åpen og ærlig diskusjon om området. En god start vil være om alle partiene ville si hvordan de ser for seg utviklingen av Fagerstrand. Vi i Rødt vil jobbe for Fagerstrand som en kystperle i utvikling. En kystperle med næringsliv og private boliger hånd i hånd. Vi mener det må legges til rette for at alle skal oppleve at de passer inn. En ny strandpromenade, den offentlige stranda, båtforeningen, og CircleK området under ett, som et stort og innbydende Fagerstrand for alle, ikke kun for de som har penger.

Vi utfordrer formannskap og plan og teknikkutvalget til å møte de næringsdrivende for å konkretisere hva som skal til for at brygga kan bli et voksende næringssenter og livsnerve for Fagerstrand. Dette er store spørsmål, med enorm innvirkning på Fagerstrand, så hva med å ta diskusjonen dit hvor vi diskuterer for å lære og forstå, heller enn for å overtale andre. 

Et falsk bilde

Når vi leser diskusjoner rundt fremtidens Fagerstrand er det lett å få inntrykk av at det enten må etableres et kommunesenter nr to med et par tusen nye boenheter, eller så vil Fagerstrand dø ut.  Fagerstrand har klart seg så langt, og vil klare seg videre, men det hadde vært kjekt om de styrende organer la til rette for den utviklingen vi som bor på Fagerstrand ønsker, istedenfor å prøve å tvinge på oss utbyggere og mekleres våte drømmer.  Vi synes det høres lite lurt ut å bygge masse boenheter før det er kapasitet i infrastrukturen, de lokale skolene, og barnehagene. Vi Rødt mener at de som vet best, er de som har valgt å bo på Fagerstrand, de som har valgt å etablere seg på Fagerstrand. Vi ønsker å forbli i tett dialog med disse, de lokale kreftene, som til syvende og sist er Fagerstrand. 

Storskole: Hva er argumentene?

Skal 800 elever få plass her?

Merete Hansen gir et langt tilsvar til mine spørsmål om fordelene med storskole hun påstår finnes.  Hun diskuterer mange andre spørsmål enn skolestørrelse som jeg ikke kommenterer. All argumentasjon angående storskoler mot småskoler er misvisende fordi har vi ikke har små ungdomsskoler på Nesodden. De er mellomstore. Og derfor har de ikke ulempene som tilskrives småskoler. Argumentasjonen for storskoler er i beste fall forvirrende:

1. Utgangspunktet er en påstand om at det finnes lite forskning. Hvis det finnes lite forskning, da virker det i hvert fall totalt uansvarlig å legge ned og slå sammen skoler uten å kunne vise til pedagogiske og psykososiale fordeler ved en slik sammenslåing. Men faktum er at det finnes betydelig forskning som påviser en sammenheng mellom storskoler (over 400/500elever) og negative trend, som dårlige resultater for vanskeligstilte elever, mindre lærerengasjement, mer mobbing og stress, osv. Denne er kanskje spesielt viktig for Nesodden:   https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3r-t8yId-tHz9pl0FeugBTNW067aj5BfoRsWgh_xtX6kLBfj6i4neFTXE 

2. Så argumenteres det for at det er det pedagogiske innholdet som er viktigst, ikke antall skoler.  Det er selvfølgelig mange flere faktorer en skolestørrelse som betyr noe for skolekvaliteten, men når du sier skolestørrelse er uviktig i en artikkel som argumenterer for storskole så er logikken litt svak?

3. Elever å forholde seg til?

På store skoler kan lærerne spesialisere seg og undervise i færre fag framholder du. Samtidig skriver du at det er stor forskjell om en lærer må bli kjent med 60 eller 120 elever. Er det ikke nettopp spesialisering og færre fag som betyr at læreren får flere elever (klasser) å forholde seg til? Er det ikke å se eleven og pedagogikken det som skal ha forrang? Her argumenterer Hansen mot seg selv.

4. Det er allerede i dag klikkdannelser på de to skolene vi har. Da skal det være  bedre å jobbe med hele ungdomsgruppen sammenslått?  Forskningen er entydig på at storskoler forsterker klikkdannelser og gjør klikkene mer lukket. Hvordan kan det være letter å jobbe med et forsterket problem?

5. Er elevene på sin aller første alene hjemme fest med elever fra andre skoler? For meg gjorde barna sine første skritt sammen med venner fra klassen. Nettopp at utviklingen var der, i for meg kjente omgivelser, og ikke i en lukket klikk med ungdom og foreldre jeg ikke kjente i en storskole viktig.  

Det er ikke et ungdomsmiljø på Nesodden, men mange. Å stable alle sammen for å se helhet betyr ofte at du ser lite. Påstanden om at oversikt og samarbeid er lettere på en stor skole enn en liten skole faller på sin egen urimelighet.

6. Helsesøster psykolog osv:

Ingen elev kommer til å møte et lapp på døra til helsesøsteren hvor det står at hun skal være på jobb om tre dager. Elevene i hver skole skal vite hvilke ukedager helsesøsteren er tilstede og skal kunne oppsøke vedkommende da.  Å se like problemer gjøres vel av fagpersonell uavhengig om elevene er på en eller to skoler. Lærerne i en storskole kjenner ikke største delen av elevene som går på deres skole. Dermed blir avstanden mellom elever og ansatte større og forholdet dem i mellom mindre personlig.  At det er oversiktlige forhold hvor elever som trenger støtte faktisk blir sett  og fulgt opp gjøres best innenfor små enheter.

7.  ...ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmestere ikke øker parallelt med elevtall. Det er ikke min erfaring heller. Jo større organisasjon jo flere konsulenter, controllere, mellomledere, direktørstab osv samt en uendelighet av møter er min erfaring. Jeg har aldri sett noen stordriftsbesparelse, bare stordriftskostnader til et esende ledersjikt med kontrollbehov. Har du et eneste tall eller eksempel som underbygger påstanden din? 

Renhold koster som oftes pr.  kvadratmeter så det kan du bare spare på hvis hver elev får mindre plass. Og store skoler genererer mer hærverk. ( se forsknings-henvisning tidligere) 

8. Vi må sikre en modell som fører mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt.... Det er alle enige om, men hvorfor vil det å slå sammen klasser for å kunne dele de opp igjen i noen fag en god strategi? Vil ikke det bare medføre store klasser og budsjettkutt  - altså mindre penger til det som fungerer... tid til hver elev?

9 Når hun til slutt hevder at "for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler", tar jeg som en bekreftelse på at skolestørrelser har betydning og at storskoler virker negativt.

NB: For å unngå et vurderingssystem med mange eksamener og tester, kreves det at læreren er godt kjent med elevene på flere nivå en bare det faglige. Et slikt vurderingssystem er mye mer tidskrevende enn å sette et tall på en eksamen. Hvor gjøres dette best?

Helt til slutt

Merete Hansen er interessert i å ikke utelukke muligheten for at en modell er bedre enn en annen. Det er bare det at den dagen skolene er sammenslått,  Alværn er nedlagt, og deler av skoleplassen på Tangen er solgt, da er det ingen vei tilbake. 

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Her er innlegget vi argumenterer mot:

Det er vanskelig å være bastant i argumentene i denne debatten fordi det finnes lite forskning på om skolestørrelsen alene har en betydning for læringsmiljø, sosial kompetanse, trivsel, elevmedvirkning m.m. Derimot finnes det forskning på hva som virker, og her er de menneskelige ressursene viktigst. I mitt innlegg prøver jeg å få frem at det er hva vi voksne på skolen gjør som er avgjørende, og ikke hvilke bygningsmessige rammer vi har. Derfor mener jeg at når et regnskap for "fordeler og ulemper" skal gjøres opp, så er det ikke belegg for å argumentere for at det pedagogisk er en eller to skoler som er best. Men som jeg skriver forutsetter det uansett at de ansatte har fokus på godt skolemiljø og at det utøves god ledelse.

Det vil koste mindre å drifte en storskole? Hvorfor er det billigere å drifte en skole med 800 elever enn en med 400 elever? (Se https://www.dt.no/…/storskole-pa-ungdommens-b…/o/5-57-774077Erfaring min er at ressurser til ledelse, merkantilt personell, renhold, vaktmester ikke øker parallelt med elevtall. Jeg ser at du viser til en artikkel i Drammens Tidene der artikkelforfatter Heidi Frantzen peker på at studier viser at store skoler har høyere kostnader. Det hadde vært spennende å spørre henne om hun har belegg for dette? Så vidt meg bekjent finnes det ikke dekning for de påstandene hun viser til, og da har jeg tatt utgangspunkt i erfaringen min.

Med spareiveren i vår kommune – er det ikke mer sannsynlig at innsparingene fører til budsjettkutt?Hvilke utslag kommuneneøkonomien gir på ressurser fremover er vanskelig å spå, og derfor må vi sikre en modell som fører til at mest mulig av skolebudsjettet brukes på det som har effekt for elevenes læring og trivsel. Samtidig må vi sikre at elevene kan få lik tilgjengelighet til idrettsarenaer, svømmebasseng, kulturarenaer o.l.Det gir læreren mer tid.....til å bli godt kjent med elevene?For å presisere hva jeg mener med stordriftsfordeler med tanke på lærerressurser; en lærer på ungdomsstrinnet skal i snitt undervise ca 17 undervisningtimer pr. uke. Hvilken sammensetning disse timene har avgjør hvor mange elever, fag og trinn læreren må forholde seg til. Dersom læreren hovedsakelig kan undervise på ett trinn og ha et tett og godt samarbeid med andre faglærere på dette trinnet, så vil det være sannsynlig at kvaliteten øker. Læreren kan bruke mer tid på elever og undervisning og mindre tid på å skaffe seg oversikt over mange elever og mange fagplaner. Det er stor forskjell i arbeidsmengden om læreren for eksempel kan konsentrere seg om tre fag, mot for eksempel fem. Det er også stor forskjell om en lærer skal bli kjent med 60 elever i sitt årsverk eller 120, og det er ikke uvanlig at en lærer må bli kjent med 120 elever eller mer.

Hvorfor gir en skole med 800 elever den enkelte elev større sjanser for å finne likesinnede enn en skole med 400 elever og at færre vil føle utenforskap?Du viser til en artikken som nettopp poengterer at hva de voksne gjør har større betydning enn størrelsen på skolen. Da jeg gikk på grunnskolen var vi tre jenter i klassen, og selv der ble det klikkdanning og vi var alltid to mot en i ulike konstellasjoner. Det er klikkdanninger i dag på de to skolene vi har og ungdataundersøkelsen viser at ungdomsmiljøet ikke er godt nok. Tidligere dette skoleåret oppsøkte gjenger fra Alværn elever på Tangenåsen for "å ta dem". Jeg har tro på at ungdomsmiljøet på nordre del av Nesodden er så lite at det vil være fordelaktig å jobbe med det som en enhet. Elevene møtes på tvers i aktiviteter, på fester og lignende. Videre skal de fleste av disse møtes i et felles skolemiljø på videregående, og da er det fint å bygge trygghet i et stort miljø tidlig. Alle elever ønsker å tilhøre en gruppe; kjenne seg inkludert og dette må skolen aktivt bidra til. For noen elever er det utfordrende og i et større miljø er det både lettere for skolen å bidra med flere aktiviteter og det er større sannsynlig for at alle finner noen med de samme interessene som dem selv. Jeg vet at mange tenker at dette kan være utrygt, og derfor er det viktig at skolen tar et aktivt ansvar for at alle er inkludert. Dette gjelder også uavhengig av skolestørrelse.Er en helsesøster som er to dager i uka på en 400 elevers skole mindre tilgjengelig enn en helsesøster 4 dager i uka på en 800 elevers skole?Til dette spørsmålet vil jeg helt klart svare JA, fordi at når sårbare ungdommer tar mot til seg og banker på helsesykepleiers dør, så må det ikke stå en lapp om at det er kontordag først om tre dager. Da er det ikke lenger sikkert at motet til å ta kontakt er der. Tilgjengelighet på lavterskeligtilbud er viktig for alle!

....en større skole vil støttefunksjoner som helsesøster, psykologer, ungdomsarbeidere og lignende få bedret tilgjengelighet og bli tydeligere ressurspersoner... Hvorfor det?På en skole har vi systematiske møter med for eksempel PPT, skolepsykolog (for de skolene som er heldige å ha det), helsesykepleier, ungdomsstjenesten o.l. Disse møtene kalles for eksempel Ressursteam. Her diskuteres blant annet sårbare elever (etter samtykke fra foresatte). I ressursteamene er det viktig å bygge tverrfaglig kompetanse om ulike problemstillinger; skolevegring, press, spiseforstyrrelser, rus o.l. I slike møter legger skolene plan for tilrettelegginger og tiltak for grupper og den enkelte. I et slikt møte vil det ikke ta dobbelt så lang tid å diskutere to elever som en, dersom problemstilingen er lik. På denne måten har jeg erfart at dersom ressurspersonene sitter mindre i møter og er mer tilgjenglige for å faktisk hjelpe oss med ungdommen, er det bedre utnyttelse av ressursene. Det vil også være besparende å ikke forholde seg til to ulike administrasjoner og to kulturer. Igjen; dette er det lite forskning som kan understøtte og jeg bruker derfor min erfaring.

Er det lettere å forebygge, oppdage og følge opp rusproblemer i en storskole enn en mindre skole? Er å samle foreldrene lettere på en stor skole enn på en mindre skole?Foreldresamarbeid er viktig og kan være utfordrende både på store og små skoler. Som jeg har pekt på tidligere er ungdommenes fritid ikke nødvendigvis knyttet til skoletilhørlighet på Nesodden. Når ungdommen er på sin aller første fest sammen med elever fra en annen skole er terskelen for å ringe foreldrene og høre om det er voksne til stede, kanskje litt høyere enn dersom det er til andre foreldre som har vært på samme foreldremøte og hørt den samme formaningen om hvor viktig nettopp det er. At vi foreldre blir kjent og hører de samme oppfordringene om å være til stede i ungdommens liv gir oss større trygghet til å tørre nettopp det. Jeg tror at det ville gitt oss et verktøy for å forebygge tidlig rusdebut. Dersom vi i tillegg hadde fått til rusfrie ungdomsaktiviteter så hadde kanskje ikke "alenehjemmefester" vært det eneste alternativet på fredagskveldene.

Jeg er ikke forsker, jeg er en praktiker som jobber for at vi skal få en god offentlig skole som utjevner forskjeller og som bidrar til livsmestring og god faglig utvikling for alle. Mitt poeng med å kaste meg ut i denne debatten er ikke å hevde at stor skole automatisk gir kvalitet, men at vi heller ikke kan utelukke at stor skole gir kvalitet!Du avslutter med en artikkel "det ikke er lett å være ung", om en generasjon som har store utfordringer med stress. I en rapport fra 2017 har NOVA undersøkt hva som ligger bak unges selvrapporterte psykiske plager, og har sett på skolepress, kroppspress og sosiale medier. "Kunnskapsdepartementet bestilte i 2017 en systematisk kunnskapsoversikt om årsaker til skolestress. Stress i skolen skyldes ifølge kunnskapsoversikten en opplevd ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden. Det handler både om forventninger elevene har til seg selv, og forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet hvor de skal få en jobb og lykkes. Kunnskapsoversikten har fire konkrete råd til hva skolen kan gjøre for å motvirke stress: 1) engasjerende undervisning, 2) godt læringsmiljø, 3) jevn arbeidsbelastning, 4) unngå utvikling av «stresskultur» på skolen". https://www.regjeringen.no/…/prop.-121-s-20…/id2652917/sec3… 

For å motiverke en prestasjonskultur på skolen vil det være mer nærligende å tro at for eksempel å endre lærernes vurderingspraksis, tilbakemeldingskultur og redusere antall vurderingssituasjoner, vil gi en større effekt enn å beholde små skoler.

Merete Hansen, mor, lærer og skoleleder

Hva mener partiene om storskoler?

Bærum diskuterer storskoler og vurderer å la Bekkestua bli firparalell - så stor som Tangen Barneskole 

Rødt ønsket å få opp prinsippene til debatt i kommunestyret og fremmet derfor følgende:

Det planlegges ikke større barneskoler enn 3-parallell. Det planlegges ikke ungdomsskoler med plass til mer enn 500 elever.

Bare Krf og Rødt stemte for dette. Både SV og Venstre har antydet lignende synspunkter, men valgte likevel å stemme imot. Hvorfor, må disse svare ut, men det er naturlig å spørre om de ble mer opptatt av å innynde seg hos Høyre og AP enn av prinsipper? Partiene Frp, H, AP og MDG står tydeligvis sammen om storskoler. 

Utearealer

Det avsettes minimum uteareal i tråd med Helsedirektorates anbefaling, foreslo Rødt. Det fikk støtte av Krf og SV. Anbefalingen er 40 kvadratmeter pr barn. Med den foreslåtte tettheten på Tangen ser det ut som realiteten blir ned mot 10 kvadratmeter. 

Flerbrukshall

Så prøvde vi å teste realitetene i det som mange håper kommer «Det bygges ny flerbrukshall for Tangenåsen og Nesoddtangen» Rødt sitt forslag fikk bare våre egne stemmer. Her protesterte AP fordi de bare ville utrede spørsmålet. Hva som trengs å utredes før planlegging kan begynne ble det ikke sagt noe om. Så om utredningen blir noe mer enn valgflesk får tiden vise.

Geir Christensen

Rødt

Politikerlønn

Høyre og Arbeiderpartiet fikk i denne saken støtte av Frp, Venstre, MDG og SV

Da ble endelig vedtak om politikerlønn som følger: 
Ordfører skal betales med 95% av stortingslønn ca kr 939 000 kroner årlig (Opp drøyt 100 000)
Varaordfører ca 375 000 (uten krav til arbeidstid)   (Opp ca 200 000)
Øvrige godtgjørelser justeres etter ordførerlønn.

Vedtaket ble støttet av Frp, Høyre, Venstre, AP, MDG og SV

Rødt fremmet forslag om at ordførerlønn og politikergodtgjørelser skulle justeres i forhold til begynnerlønn i kommunen og settes lavere enn nå. Det fikk våre to stemmer.

Krf foreslo å beholde dagens ordning. Det fikk 3 stemmer.