Fram
til midten av 80-tallet var sosial boligbygging dominerende i Norge.
Hus ble bygget for å bo i, ikke som spekulasjonsobjekt.
Det
skaffet meg, 21 år gammel, 4 roms blokkleilighet for kr 35 000 –
en halv årslønn. Felleslånet gikk på husleia som var på flere
hundre kroner. For ungdom i dag er dette bare en drøm. Vi kan
virkeliggjøre den drømmen bare det blir sterkt nok krav bak å
gjenreise den sosiale boligbyggingen.
Oppskriften
er
velkjent og velprøvd:
- Tilnærmet gratis tomt og billig vei, vann og kloakk fra kommunens side
- Utbygging styrt av boligsøkerne ved boligbyggelag som holdt spekulantene borte.
- Husbankfinansiering – I starten lån på 50 år med 2% rente
- MOMSfritak
På
disse premissene kan vi i dag bygge små boliger for under 1
million(50 kvadratmeter) og familieboliger for under 2 millioner. En
pris på 20 000 kroner kvadratmeteren (+ MOMS som bare Stortinget kan
fjerne) bør være en kommunal målsettingen for hus som bygges for å
skaffe alle innbyggere et godt sted å bo. Med gammeldags
husbankfinansiering kan kjøpsprisen være betydelig under 1 million.
Prisregulering
For
å sikre at de gode betingelsene gikk videre til neste kjøper var
boligene prisregulert. Du fikk ikke mer igjen enn du betalte +
konsumprisvekst.
Med
så begrensede boutgifter var det for mange av oss mulig å spare og
kjøpe boligdrømmen etter noen år.
Når
Rødt går inn for en sosial boligbygging utenfor markedet, er det
lignende løsninger vi ønsker å få.
No comments:
Post a Comment