Rødt sin miljøpolitikk

Rødt har en klar miljøstrategi hvor lokale og globale forhold sees i

sammenheng.

Vår politikk har som mål en samfunnsutvikling som ivaretar innbyggerne, miljøet og naturressursene. Naturødeleggelser og miljøkatastrofer er et resultat av en grenseløs profittorientert næringsutvikling med ensidig fokus på forbruk og endeløs økonomisk vekst. Rødt mener derfor at en miljøpolitikk som kun er opptatt av grønne tiltak uten å rette opp feilslåtte strategier innenfor økonomi og forvaltning av ressursene er strutsepolitikk.

 

Gangbare bygder

Kortreist er stikkord for miljøvennlig planlegging. Gangbare bygder betyr å legge til rette for at flest mulig av daglige gjøremål skal ligge i gangavstand. Det er barnehager, skoler, butikker, legekontor osv. Og viktigst på Nesodden – arbeidsplasser. Miljøvennlig utbygging er å bo i et sosialt bofellsskap som Blåbærstien kan være et eksempel på, og kunne gå eller sykle til jobben på Tangen. (Nå er jeg som spesialist på jernbanens kjøreledning helt klar over at ikke alle vi som bor her kan få jobb i nærmiljøet.) For en kommune som nesten ligger på Norgestoppen i daglig utpendling, kan noen tusen nye arbeidsplasser bety dramatiske positive endringer. Dette er, sammen med reduksjon den markedsbaserte boligbyggingen og helhetstenking i utbyggingsplaner de viktigste miljøspørsmålene på Nesodden.

Vedtatte kommuneplan må behandles på nytt og det må gjøres følgende endringer:

1. Nesodden kommune aksepterer og legger til grunn at det ikke skal være noen sterk befolkningsøkning i kommunen og vil derfor planlegg med årlig boligvekst på ca 50 boliger årlig. Det lages rekkefølgebestemmelser hvor det framgår at det årlig gies maksimalt byggetillatelse til 70 boliger i et kalenderår. Unntak herfra kan gjøres for prosjekter med sosial boligbygging til boliger utenfor markedet og utleieboliger i kommunal regi.

2. Ut fra vår topografi som halvøy og gode kollektivtrafikktilbud ber vi fylket om aksept for at vekstpunkt Nesoddtangen (og eventuelt Fagerstrand) erstattes med at denne, beskjedne veksten, legges langs hovedveiene, riksvei 156 og 157. Det lages bestemmelser om at vekst skal være nær bussholdeplass, butikker og kommunale institusjoner.

3. All dyrkbar jord tas ut av langsiktige vekstgrenser og beholdes/sones til landbruk

4. Vekstgrenser Tangen endres slik:

.- Alle huseierforenger og borettslag taes ut av transformasjonssone

- Korridoren mellom Skoklefalltjern og marka gjøres så bred som mulig.

- Området avsatt til mulig skole i Vanntårnåsen gjøres om til LNF

- Det reguleres inn grøntdrag slik at det blir sammenheng mellom naturområde Skolefalltjern og naturområde Vanntårnåsen.

- Skoklefall taes ut av vekstområdet.

5. Næringsutvikling prioriteres foran markedsbasert boligbygging.

6. Tomtene Skjønhaug og kommunetomten i nærheten reguleres til natur- og friluftsområde i sammenheng med resten av Bergerskog.

7. Vekstgrenser Fagerstrand

- Område Strandlia 2 og Kløfteveien 121 taes ut som boligområde. .

• Det lages detaljerte rekkefølgebestemmelser for alle reguleringsplaner som sikrer at all nødvendig infrastruktur er på plass før byggetiltatelse gies.Dyrkbar makt taes ut av næringsområde Munkerud
• 
  
• Ved regulering av byggeområder langs riks- og fylkesveier skal gang og sykkelvei for de respektive veistrekningene taes med.
• 
  
• Kommunestyret søker om at Nesoddmarka legges inn under markaloven.