Kommuneplanen: – Profittstyrt miljøfientlig vekst

Kommuneplanen legger opp til en omfattende utbygging av dyre boliger.

Vekstområde Tangen. Legg spesielt merke til "transformasjons-
områdene" som er skrvert. Hva skal disse transformeres til?

Storskoler og sentralisering av veksten til Fagerstrand og Tangen følger med.  Denne veksttenking som AP, H og Frp har stått for har gjennom kommuneplanen fått fullt gjennomslag.

Kommuneplanen betyr:

• Nedbygging av verneverdig natur
• Økt pendling
• Økt makt til store utbyggere og vansker for menigmann å få godkjent planer.
• Vanskelig å få til sosial boligbygging utenfor markedet

Nedbygging:

 

Formelt sett er vekst tillagt få sentrale områder på Tangen og Fagerstrand. En god del utbygginger i områder utenfor er skrinlagt som følge av de sentrale reglene om konsentrert vekst. (Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe) Den manglende helhetstenkingen vil likevel medføre framtidige angrep på marka og grøntområdene. Første forvarsel er reguleringen av en stor del av skogen bak Vanntårnåsen til utbyggingsområdet med begrunnelse i behovet for plass til skole. Samtidig vil de selge deler av skoleplassen bak Tangenten til boligbygging. Det andre  forvarselet fikk vi fra Høyre  som kom med forslag om ny storskole vest for riksveien på Skoklefall. Det må nødvendigvis bli på dyrket mark eller i skogen

Eksempel Statoil sjøside 

Profitt er drivkraften for byggeplanene.  Eksempelet Fagerstrand sjøside viser dette :  Når smøroljefabrikken ble nedlagt ville Statoil selge. Tomta var regulert til næring og ble utlyst som det. Mange var interessert og de kunne få over takst – som jeg tror var rundt 30 millioner.  Da kom gamle Statoildirektør Norvik på banen. Formannskapet ble innkalt til eget møte hvor vi ble presentert for en av interessentene, som ville drive med søppelhåndtering. Det ville vi vel ikke har? Statoil ville ha omregulering til «kombinerte formål», og fikk det mot Rødt sine stemmer.  Så kom planforslaget – 600 til 800 boliger.  (Og noe uspesifisert næring) Hvor store tomtekostnader tåler boligene? En halv million? Vi vet ikke – gjett. Gang ut å se hva fortjenesten på omreguleringen er. Et sted mellom 200 og 500 millioner?   Det skal baller til å si til Cirkel K(som har kjøpt av Statoil): Her skal vi ha næring og sosial boligbygging. Dere får nøye dere med de 30 millionene og glemme superprofitten.   I kommunestyret er det ikke vilje til å se utfordringen.  

Økt pendling

• Så lenge samfunnets behov glemmes får vi massiv markedsbasert boligbygging og nesten ikke ny næring. Det  bety økt pendling til skade for miljøet.

 

Meningmann blir låst   

 

Det er bra med kommunal helhetsplanlegging, men de nye bestemmelsene om at store områder må være ferdig planlagt før noe kan skje, legger til rette for at det bare er de store entrepenørene kan delta.  Når i tillegg en rekke gamle arealplaner oppheves blir det særdeles vanskelig å få godkjent tiltak på «uregulert» område. Mange som vil ha et ekstra soverom til minsten, eller fradele en tomt til barn vil få problemer. 

 

Sosial boligbygging blir vanskelig

 

En av forutsetningen for sosial boligbygging er billige eller gratis tomter. Med dansen som er rundt gullkalven på Nesodden øker tomteprisene mye.  I tillegg bygges områder ned med dyre boliger så det blir mindre tomtegrunn å ta av.