Ildsjelprisen 2021 – and the winner is...

 Vi ønsker å sette søkelyset på de som tar initiativ nedenfra. Som ut fra engasjement skaper bevegelse og er med på å forandre Nesodden. Den store løsing med ressurser i vårt samfunn er at så få får mulighet til å bruke vettet og kunnskapene sine til å forme samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at mange får være med å skape framtidens Nesodden. Det er ikke ledergrupper, sjefer eller for den saks skyld partier som er viktige for å utvikle et godt samfunn. Det er medmennesker som bryr seg om mennesker og natur. Det trenger vi mye mer av. I vårt samfunn vies denne innsatsen alt for liten oppmerksomhet og respekt. Min påstand er at det er nedenfra, som lokale initiativer de fleste viktige sosiale framskrittene skapes.

De første jernbanerallerne som organiserte seg og stiftet sykekasse på 1800tallet tok et initiativ de ikke ante konsekvensene av. Hva vi i dag har av sykelønn, omsorgløsninger og velferdssystemer kunne nok ikke de forestille seg. Men de var foregangsmennene. De forandret Norge.

Partier er i beste fall et hjelpemiddel, i verste fall en hindring.

Årets nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening

Nesoddens skolestruktur ved Lea Coates og Marius Hagen

Remi T Moen

Gunnar Murstad

Nesoddungdommens foreldregruppe ved Tonje Tejera

Den ubehagelige delen av denne utdelingen er å velge en vinner. Alle her fortjener en pris og stor takk for innsatsen. Å forbigå noen er leit. Vi håper oppmerksomheten her virker for alle dere som en liten oppmuntring til å fortsette..

Vi endte opp med å se på lengden av engasjement. De som er relativt nye får flere anledninger. Derfor blir det i år bare diplom til

Lea og Marius

Remi T Moen

Gunnar Murstad

og Tonje Tejera

For de som husker tilbake var Bård nominert til den aller første ildsjelprisen vi delte ut for 9 år siden. Det har ikke gått et år uten at hans navn har vært med i diskusjonen. De mange rapportene og uttalelsene som er skrevet har gjort det å legge vekt på naturverdiene mye enklere for oss som steller i politikken. Dessverre får dette store arbeidet alt for lite oppmerksomhet og blir nok for mange liggende langt nede i bunken av sakspapirer. Men for oss som leser er det gull. Vi håper dette arbeidet fortsetter og i framtiden får all den oppmerksomheten det fortjener.

Gratulerer til Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening.

Vi håper at denne lille oppmerksomheten stimulerer til videre innsats. Selve prisen er ikke stor, men den holder til en skikkelig fest.

TI TILTAK FOR Å REDDE NATUREN PÅ NESODDEN

De neste årene skal det arbeides mye med store, overordnede planer for Nesodden. Kommuneplanen skal rulleres. Denne er delt i to: samfunnsdelen, som skal være ferdig vedtatt ved utgangen av året - og arealdelen, som etter planen skal vedtas i slutten av 2022. 

Arealpolitikken har store konsekvenser for folks hverdag. Skjevheter i fordelingen av eiendom og kvaliteten på boliger forsterker ulikheten i samfunnet. I takt med at de rikere blir rikere og de fattige fattigere kan vi se hvordan boligene til dem med minst blir stadig mindre og presses lenger ut i arbeidsmarkedets utkanter. På mange måter kan vi se en slags repetisjon av boligforholdene under industrialiseringen på 1800-tallet: Godt voksne mennesker bor i kollektiv fordi de jobber i helsesektoren og kvadratmeterne per person blir stadig innsnevret i økonomiens og miljøets navn.  

Spekulativ boligbygging

Mer alvorlig enn det direkte angrepet på komfort og kvalitet i boligsektoren, er den spekulative og ekspansive boligvekstens frikobling fra naturens og infrastrukturens tålegrenser. Det bygges langt mer enn det trengs, og med bevisst korte levetider på bygningene, ofte så lite som 60 år - om det får stå så lenge. 

I vår egen kommune er byggetrykket skyhøyt, tross lovnader fra administrasjonen og partiene om at boligveksten skal reduseres. Store prosjekter reiser seg for tiden på Spro og Bomansvik, uten at andre tas ut av planene. De siste restene av ubebygd kystnatur på Nesodden er i ferd med å forsvinne. Det burde være selvinnlysende at en liten kommune med høy befolkningstetthet ikke kan fortsette å vokse inn i himmelen. 

Fortsette som nå

Kommuneadministrasjonen vil at rulleringen av kommuneplanen først og fremst skal være en fortsettelse av planen for 2018-2042, som ble vedtatt i fjor. De mener at planen er god og ambisiøs, at den har gått mye lenger enn tidligere tiders planer i å begrense spredt boligbygging og sette bærekraft på agendaen. Derfor bør den få tid til å virke og ikke kompliseres med nye bestemmelser og endringer.

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, at mange ikke ser på planen som like fremtidsrettet og bærekraftig, men heller vag og unnvikende. Det er lite å feste seg ved og lite å slå i bordet med når nye prosjekter bryter med målene man skryter sånn av. Spesielt arealdelen trenger konkrete skal-bestemmelser, istedenfor bør-bestemmelser.

Ti tiltak

I kommuneplanens arealdel fastsetter kommunestyret hva som er tillatt arealbruk, og hvilke restriksjoner som gjelder i planområdet gjennom arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. I forbindelse med rulleringen vil jeg derfor trekke frem ti tiltak som vi bør jobbe for å få inn i planer og bestemmelser fremover:

1)  Arealnøytralitet må vedtas og må gjelde for alle planer. Nesodden har ikke anledning til å gjennomføre kompensasjonstiltak som monner, og hovedgrepet må være å stadfeste i plan at all eventuell nybygging skal være på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. 

2) Å konservere evnen til å lagre karbon i jord og planter er i all overskuelig fremtid et viktigere og bedre miljøtiltak enn å bygge passivhus på den aktuelle jorda. Karbonutslippet fra nedbygging av areal må inn i klimaregnskapet.  

3) En plan for miljøet skal forstå biltrafikk både som forurensning og en farlig hindring for barn, eldre og ville dyr. Personbiler og veier er blant de største kildene til støyforurensning, mikroplast fra land, klimagasser, svevestøv, nedbygging av natur og lysforurensning. Listen med ulemper fortsetter nesten i det uendelige. Personbilbruken må drastisk ned gjennom et forbedret kollektivtilbud og gangbare lokalmiljøer. 

4) Lysforurensning er et betydelig større problem enn det som kommer frem i planene. Kommunen må revidere lysplanen sin for å bruke ny teknologi til å redusere bruken av lys der det ikke trengs, f.eks. utrafikkerte veier og stier. Rådene i Bevar mørkets lysveileder må implementeres.

5) Det må opprettes en grøntplan som sikrer grøntområder - spesielt i de pressede boligstrøkene. Den må sikre sammenheng mellom eksisterende grøntområder, sikre kantsoner og kartlegge hvilke barrierer som kan fjernes eller avbøtes.

6) Når kommunen skal restaurere natur i løpet av det neste tiåret (jmf. FNs tiår for naturrestaurering), må det prioriteres å sikre og styrke sammenhengen mellom pressede eksisterende grøntområder. Dette kan også skje passivt ved vern eller omregulering.

7) Selektiv hogst-/plukkhogstnorm innføres for hele Nesodden. Områder som kartlegges med høy verdi skånes for inngrep.  

8) Det må settes krav til at minst 70% av materialvolumet i nye byggeprosjekter må komme fra fornybare materialer med norsk opphav eller gjenbruk.  

9) Øvre og nedre størrelser på boliger må fastsettes. Det må etableres en nedre grense for r på minst 50 kvadratmeter (BRA), og et øvre tak på 220 m2. Makshøyde på fire etasjer i de to sentrumsområdene. Blokkbebyggelse skal unngås der det ikke allerede finnes.

10) Boligreserven sier noe om hvor mange boliger som er under planlegging og ferdig(?)regulert på Nesodden. For tiden er reserven på over 4000 boliger, som tilsvarer en befolkningsøkning på minst 10 000 mennesker. Boligreserven må tilgjengeliggjøres på nett og oppdateres jevnlig slik at det er lett for innbyggere å orientere seg.

Si fra hvis noe av dette engasjerer deg, og ta det opp med andre - spesielt med lokalpolitikere og kommunale planleggere. Om det er noe jeg har bitt meg merke i under min tid i plan- og byggesaksutvalget, så er det det at organisert press fra innbyggerne virkelig fungerer.

Christian Lycke

Ildsjelprisen 2021: De nominerte er:

Vi har fått mange forslag, men har ikke vurdert tidligere prisvinnere, Rødtmedlemmer eller politikere. Årets nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening

for en utrettelig innsats på naturens side. Han og foreningen har han bidratt til å skaffe fram kunnskaper om våre naturverdier – og mangfold, og gjort det vanskelig for mange profitthungrige utbyggere og kommunen å gå utenom. I dag kan utbygger bestemme hva som skal legges fram om biologisk mangfold og stiller selv spørsmålene fagfolkene må besvare. De spørsmålene er ikke alltid det som er viktigst for naturen og setter ofte fagfolk i en vanskelig posisjon. Også her tørr Bredesen og si ifra når vurderinger har viktige mangler. Det krever mot i et ikke alt for stort fagmiljø.

Forslagsstiller: Marianne Bredesen

Nesoddens skolestruktur ved Lea Coates og Marius Hagen

De har gått i bresjen for å sloss for barnas uteareal og bevegelsesmuligheter. Ideen om å samle ungdomsskoleelever på Tangen og samtidig selge deler av skoletomta til boligbygging var utgangspunktet for engasjementet. Deres, og mange flere, sine grasrotbevegelser har betydd at salgsplanene er foreløpig stoppet og at Alværn ungdomsskole har fått ny sjanse. De opplevde raskt at kommunal lukkethet skapte vansker for innbyggerengasjement og tok den ballen også.

Remi T Moen 

er en ekte idealist! Han lanserte "Åmtankegenseren", (Åmtanke er bevisst skrevet feil av ham, fordi han vil vise at ingen er perfekt) som han gir til trengende, uteliggere, narkomane m fl. Han fikk til en avtale med et garnfirma som tente på ideen og selger garn og mønster til genseren. Alt overskudd av salget går uavkortet til Nesodden Ressurskafe.

I tillegg startet han og Arvid Dalseth Iversen "Maskustrikk", en strikkeklubb bare for menn. Den har blitt populær og det har vært gutter og menn fra ca 17 til nærmere 75 år der - oppmøte der er også gratis.  Også "Strikk og drikk"-konseptet har de satt i gang på Nesodden, her møtes alle interesserte til utveksling og info om div strikke- og andre håndarbeidsteknikker.

Forslagsstiller: May Liss Ananiassen

Gunnar Murstad 

har lagt ned et enormt arbeid i å gjøre Brattbakken tilgjengelig for alle. I tillegg har han jobbet med å tilrettelegge for para -alpin på en forbilledlig måte. Han har skaffet utstyr, sørget for at han og andre har gått kurs og han har fulgt opp Nesodden kommune og Sunnaas sykehus for å få med deltakere. Han har et utrolig smittende engasjement og er en unik tålmodig frivillig.

Gunnar har brukt usedvanlig mye tid i Brattbakken denne sesongen for å gi Nesodden et tilbud for skiglade brukere i en tid der mange andre aktiviteter har vært stengt. Det er nesten ufattelig hvor mange timer han har lagt ned i denne bakken, som drives av frivillige i samarbeid med kommunen.

Forslagsstillere Cato Zahl Pedersen og Mikkel Sandemose

Nesoddungdommens foreldregruppe ved Tonje Tejera

Hun administrator og initiativtaker til facebookgruppa Nesoddungdommenes foreldregruppe. Når det blir påstått at foreldrene på Nesodden ikke bryr seg så har Tonje til fulle motbevist det.

Hun så et behov for en møteplass for foreldre av ungdom på Nesodden til å dele erfaringer og bygge hverandre opp som foreldre. Et av resultatene er Sletta Cafe. Nå er avtalen med Røde Kurs i boks så framtidig drift virker sikkert.

Vi må ha en mer åpen kommune

 

Klipp fra amta: «Ønsket hadde vært at alle skisser ble lagt fram slik at innbyggerne kunne komme med innspill og involvere seg. Når de signaliserer bruker involvering må dette også gjennomføres i praksis. Ikke holde forutsetningene skjult og si at det finnes alternativer uten at de legger fram disse, sier Randi Aalgaard.» «Frist for innspill (Ungdomsskolestruktur og skolebygg) er satt til 15. mars. Hvordan kan man da svare opp på dette som jeg antar skal tas med i saken om skolestruktur som det skal informeres om i Formannskapsmøte den 17.03.21? Harald Johnsen» 

Ansatte opplever det samme: Tidligere SFO-leder på Tangenåsen skriver følgende etter at han fikk en advarsel for å henvende seg til politikere: «Jeg hadde ikke tidligere fått høre at jeg som leder av en kommunal organisasjon ikke skulle kunne formidle til dem jeg kommuniserer daglig med om konsekvenser av kommunale vedtak. Er det galt med åpenhet? Hvorfor i så fall?» 

Eksemplene ovenfor viser at Nesodden kommune fortsatt har en lang vei å gå for å bli en åpen og involverende kommune for sine innbyggere, og ikke en kommune der innbyggerne «straffes» for å vise engasjement. 

Kommunen skal vedta ny kommuneplan (samfunnsdelen) med høringsfrist 7. mai. I gammel kommuneplan stod det: «Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.» Dette ble fjernet i 2019, mot stemmene til Rødt og KrF. Kanskje dert er på tide å ta det inn igjen? Geir Christensen Skal

Skal vi ha rettighetsløse barn?

 «Det forventes at politikerne som jobber med oppvekst forstår at full barnehagedekning betyr at de som har rett på plass får plass» skriver ordfører Wickholm i amta 26. februar. 

Nesodden kommunes opptaksregler betyr at dersom du flytter til Nesodden og søker barnehageplass i mars så har du rett til plass i løpet august – året etterpå. Har du barn født i desember får du også rett til plass i august året etterpå. Dette er de «rettighetsløse barna» som ordfører Wickholm ikke vil regne med når «full dekning» skal beregnes. Beklager Wickholm, vi er mange politikere som forstår full barnehagedekning som at alle barn skal få rett til barnehageplass fra de fyller ett år. 

Rødt er derfor særdeles glade for vedtaket i oppvekstplanen i fra mars i år: «Nesodden kommune har en ambisjon om å tilby alle over ett år barnehageplass og tilstrebe at det kan tilbys plass i nærheten av der man bor.» Dette er en god intensjon, men forblir et papirvedtak fram til vi får endret opptaksreglene. Rødt vil følge opp med følgende to forslag: 

• løpende barnehageopptak med plass til alle barn fra de fyller ett år 

• rett til barnehageplass i barnets skolekrets  

Vi ber om støtte for disse kravene. 

Geir Christensen

GRØNN INVESTERING I BERGERSKOGEN?

Spørsmålet om det bør bygges i Bergerskogen har gjennom mange år vært oppe til debatt. Da vedtaket om byggeprosjektet ved Bergerås ble opphevet av fylkesmannen, var det lokalbefolkningen og foreningers innsats som førte til at vi fikk en naturkartlegging som omgjorde denne delen av skogen til en LNF- område. Mens denne prosessen pågikk kom det inn en ny søknad om bygging, denne gangen i området Skjønhaug, i den østre delen av Bergerskogen.

Igjen sto lokalbefolkningen og foreninger opp. Det ble blant annet arrangert folkemøte og under høringen om utbyggingsplanen på Skjønhaug møtte drøyt hundre Nesoddinger opp på Tangenten.

Partiene Venstre og Rødt har hele tiden vært imot utbygging i Bergerskogen og etter innspill som ble lagt fram under høringen, ble også flere partier usikre på om disse byggeplanene var en god idé. Det ble derfor bestemt at det skulle bestilles en ny rapport som kartlegger naturverdiene i skogsområdet.

RAPPORTEN FRA NINA

I januar i år var denne rapporten ferdig. En rapport som var utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Dette oppdraget var bestilt av utbygger, og etter gjennomlesning kommer det fram at den inneholder flere feil og mangler. NINA er en seriøs aktør når det gjelder slike kartlegginger, men problemet oppstår når den som ønsker å bygge er den som bestiller oppdraget og legger premissene for hva rapporten skal inneholde. NINA utfører jobben som er bestilt med de fokusområder som utbygger har presisert i oppdraget.

De som kom først på banen og kommenterte rapporten var NOF (Nesodden Ornitologforening). De har gått grundig igjennom rapporten punkt for punkt og laget et dokument der de påpeker svakheter, feil og mangler. Dette er nå oversendt til kommuneadministrasjonen.

VERDENS RESTUARERINGSÅR

FN har bestemt at 2021–2030 skal være verdens restaureringstiår. Bevaring av intakt natur er det mest effektive tiltaket mot klimaendringer og sikrer samtidig artsmangfold og naturgoder. Nedbygging av areal er den største trusselen mot biologisk mangfold i Norge. Mange naturtyper utsettes for massivt nedbyggingspress og er direkte truet, der i blandt en rekke skogtyper.

En skog er én enhet selv om den på areal-kartet deles opp i ulike eierdeler. Bergerskogen må sees på som ett økosystem, der livet går på tvers av teigene. Om bare noen ti-år vil Bergerskogen oppnå status som gammelskog hvis den får stå urørt. I Norge er kun cirka 2,4 prosent skikkelig gammelskog; altså skog som er 160 år eller mer, og med få eller ubetydelige spor etter tidligere hogst. Denne skogstypen regnes som truet, og er en svært viktig miljøfaktor, spesielt for karbonbinding, det biologiske mangfoldet og som habitat for mange arter.

Det er ikke bare det naturmessige som taler mot dette byggeprosjektet. Aksjonsgruppen mot utbygging i Bergerskogen er i gang med å lage et informasjonsskriv der de opplyser om alle faktorene som taler mot at et slikt prosjekt gjennomføres.

SAMLET UTBYGGING I OMRÅDET

De konkrete planene for Skjønhaug er:

-5 høyblokker (5,5 etasjer) med bl.a. 28 kommunale utleieboliger.

-11 hus i rekke

-6 store eneboliger

-et stort garasjeanlegg

De 98 planlagte boligene på Skjønhaug kommer i tillegg til to andre reguleringsplaner som er under arbeid. På andre siden av Hellvikveien, i det området som kalles Tre Eker, planlegges det opptil 33 boliger og i Evenstuveien planlegges det også en større utbygging. Til sammen betyr dette at Berger får flere hundre nye innbyggere på kort tid.

Aksjonsgruppen poengterer at kommunen ikke har undersøkt godt nok eller realistisk nok, hvilken effekt denne utbyggingen vil ha på miljøet på Berger i forhold til:

-manglende barnehageplasser og skoleplasser

-økt trafikk

-effektene av å samle så mange leiligheter med boligsosial profil i blokker i et etablert eneboligområde.

Planene strider dessuten mot det som er bestemt i kommuneplanens arealdel, nemlig at 20% av utbygging skal skje utenom Tangen og Fagerstrand.

RØDTS STANDPUNKT

Vi i Rødt har ved flere anledninger fått spørsmål om hvorfor vi er imot dette prosjektet som inneholder en sosial boligprofil. Svaret på dette er ganske enkelt at vi ikke ønsker å samle større grupper med økonomiske eller andre utfordringer innenfor små områder. Vi vil at måten vi lever sammen på skal gjenspeile hvordan samfunnet er, og tror at det at grupper innenfor ulike samfunnslag bor i samme område er noe alle er tjent, og kan være med på å skape samhold og likeverd. Det finnes utallige eksempler på at det å samle kommunale leiligheter innenfor et område kan ha negativ effekt.

I dette tilfellet skal bygging skal skje på bekostning av naturen. Vi ønsker at kommunen skal vedta prinsippet om arealnøytralitet slik at all eventuell nybygging skal skje på steder der grunnen allerede er sterk påvirket av mennesker. For oss i Rødt er derfor svaret enkelt når det gjelder spørsmålet om bygging i Bergerskogen, vi tror at den grønne investeringen på sikt veier tyngre enn den økonomiske.

Skoler og sykehjem: Bygg Nesodden for framtiden

 

Myklerud skole foreslåes midlertid pusset opp for 46 millioner. Deretter skal skolen legges ned og ny bygges nærmere Skogheim. Er det godt for elevene og er det god økonomi?

Vi trenger langsiktige gode og store nok løsninger. Ikke midlertidige kvalitetsmessig dårlige skoler. På lang sikt tror vi også det blir billigst. Her er våre vurderinger så langt, men tar gjerne innspill fra elver, lårere og foreldre.

Nesoddtangen

Ny flerbrukshall som også er gymsal for både barne- og ungdomsskolen er helt nødvendig.

Nesoddtangen barneskole foreslås det i kommunedirektørens innstilling bygging av ny skole. Der mener Rødt i likhet med skolens FAU at total rehabilitering med nødvendig utvidelse ville bli den mest økonomiske løsning samtidig som den ville sikre at skolen tilfredsstiller alle forskrifter og dekker dagens behov og mangler. Forskjellen mellom disse to alternativene er ca 100 millioner som kunne bli brukt på de andre skolene. Fra et kulturhistorisk perspektiv er denne løsningen også den beste siden den ivaretar skolebygget, som har et tidstypisk arkitektur og er det eneste bygget igjen fra denne tidsperioden. Miljømessig er dette alternativet også å foretrekker, framfor riving og bygging av ny skole. Det vil verne røtterskogen.

Vi vil stille spørsmål om en fireparallel skole som er foreslått vil dekke behovene på Tangen. Til høsten er det innmeldt 108 elever. Med maksimalt elevtall på 28 i hver klasse er det teoretisk plass til 112 elever. Tangen er utpekt til vekstområde. En framtidig femparalell skole bygget bare for å gi plass til fire paralelle klasser frykter vi er å planlegge trøbbel. Å planlegge 2 skoler med henholdsvis tre og to paraleller vil sikre bedre drift.

Myklerud

Den eksisterende byggemassen er for dårlig og uensartet til at det blir lønnsomt å rehabilitere mye. Vi mener mye må nybygges. Total nybygging har blitt utredet.

Administrasjonen vil vente til områdeplanen for Fagerstrand blir ferdig før plassering av ny skole skal vurderes. Dette er noe som kommer til å skyve ut prosessen med realisering av en ny skole minst ti år fram i tid. Dette er uholdbar! 

Kommunedirektørens innstilling om å bruke 46 millioner på nødvendig vedlikehold for deretter å bygge ny skole erer utilfredsstillende og langsiktig dyrt.

Vi mener at selv om planen ikke er ferdig utarbeidet hindrer ikke dette en vurdering av skolens plassering. Vi vet allerede ganske mye om hvordan fremtidig utbyggingsmønster vil bli på Fagerstrand. Argumentene for en annen lokalisering enn Myklerud er at den nye områdeplan for Fagerstrand legger til grunn en utbyggingsvekst konsentrert rundt Skogheimskrysset og Fagerstrand sjøside.

På Spro planlegges det allerede boliger. For de barna som kommer fra Spro ligger Myklerud  faktisk nærmere. Så hvorfor skal man vente når man har Myklerud skole som kan bygges nytt  i etapper og kan muligens også beholde sin svømmebasseng? Vi skulle ønske at resten av partiene var faktisk litt mer framoverlent og ønsket å satse aktivt på Fagerstrand. En bra skole med gode, miljøvennlige lokaler til heldags aktiviteter er bra skolepolitikk og fungerer forebyggende for et godt sosialt miljø for Fagerstrand.

Rehabiltert/nybygget skole på Myklerud må planlegges som treparalell. Med en god plan kan bygging av klasserom for treparalell utsettes og gjøres når behovet oppstår, uten komplikasjoner for driften. Med den planlagte store boligveksten på Fagerstrand kan behovet komme raskt.

Alvern

Saken om skolestrukturen fikk en gledelig konklusjon med at det ble bestemt at Nesodden skal fremdeles ha tre ungdomsskoler og at Alværn ungdomsskolen skal bestå i hvert fall for de neste ti årene.

Rødt er skeptisk til at skjebnen til Alværn ungdomsskolen settes på spill igjen i forslaget til skolebruksplan. Vi synes at å bruke 11 millioner for et enkelt vedlikehold som ikke løser noen av dagens problemer på Alværn er nesten bortkastet penger.

Det er sannsynlig at elevmassen i sin helhet kan øke mer enn prognosene viser. På sikt kan det bli behov for en fjerde ungdomsskole som da kunne ligge på østsiden. I tillegg vet vi at Fagerstrand er tiltenkt å ta 35% av boligveksten. Det betyr at i fremtiden kan Bakkeløkka ungdomsskole på Fagerstrand bli for liten for elevene fra både Fagerstrand og Fjellstrand. Da blir det lett å justere skolekretsene slik at Alværn kan ta i mot elever fra Fjellstrand. Fra et slikt perspektiv ser vi som beste løsning total vedlikeholdsalternativet for Alværn. Total vedlikehold er det eneste alternativet som vil tilfredsstille de krav som normalt stilles til skolebygg i dag, og som samtidig svarer til Nesodden kommunes målsetning om klimagassreduksjoner. Dette står ordrett i rapporten som kommunen bestilte. Dette alternativet innebærer også bytte av energiforsyning fra elektrisk til jordvarme, noe som kommer til å redusere de totale driftsutgiftene til skolen i årene fremover.

Nytt sykehjem på Fagerstrand

Kommunedirektøren foreslår rehabilitering av A-blokka på Nesoddtunet. Det er helt nødvendig, men gir oss ikke en eneste ny sykehjemsplass. Sykehjemmet er fullt og vi har en raskt voksende eldre befolkning. Det ligger i dag pasienter i Fjellstrand omsorgsboliger med så tunge diagnoser at sykehjemsplass er mer passende. De nye demensplassene på Skoklefall kan avlaste sykehjemme noe kortsiktig, men det er bare et tidsspørsmål før kommunen igjen må ut å leie plasser. Vi vil derfor foreslå å bygge nytt sykehjem på Fagerstrand med ca 50 plasser.

Politikernes oppgave å skaffe finansiering

I tillegg til nødvendige utvidelser på Tangenåsen ungdomsskole må disse utfordringene løses først. Det vil overskride kommunedirektørens anbefalling om ramme på 750 millioner, men vil antakelig langsiktig alikevel være billigere en mange midlertidige løsninger. Kommunestyrets oppgave er å sikre kvalitetsmessige gode velferdstilbud. God kvalitet og tilstrekkelig kapasitet må sikres. Så er det kommunestyrets oppgave å skaffe nødvendig finasiering. Kommunene er en bærer av velferdsordningene våre. At kommunene får større oppgaver og mindre av samfunnets ressurser for å løse disse truer velferden. At en større del av de skattepengene innbyggerne på Nesodden betaler i dag går til kommuen er Rødt sitt hovedkrav. I Rødt sitt forslag til statsbudsjett var Nesodden tildelt 28 millioner mer av skattepengene. Det ville alene dekket renter på tiltakene vi foreslår her. Om Rødt ikke skulle få flertall for slike endringer på Stortinget etter valget vil vi midlertidig måtte foreslå eiendomsskatt på boliger med mest mulig sosial profil. Dette er Ikke en skatt vi ønsker, men bedre enn dårlige velferdsløsninger som vi ser kan bli konsekvensen av dårlig kommuneøkonomi.

Svømmebaseng

Nesodden trenger et skikkelig svømmebaseng på minst 25 meter. Rødt vil gjerne få utredet Flåmodellen med kombinert skole, idrettshall og svømmebaseng. Andre mulige finansieringsmåter vil vi også gjerne utrede. Vi vil ikke ta pengene fra Myklerud og Alvern m.m. De partiene som vil begrense investeringene til foreslåtte 750 millioner, men skryter på seg svømmebaseng kaster blår i øynene på innbyggerne.

Olga Papalexiou og Geir Christensen

Kandidater til ildsjelprisen 2021?

 Ildsjelprisen 2021 deles ut for 9. gang 1. mai. Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25. april. Kontakt May-Liss helst på epost: fjelltante@gmail.com 
(Tlf 980 85 999)

Se de nominerte 2020 her: http://roedt.blogspot.com/2020/04/ildsjelprisen-2020_29.html

Se nominerte 2019 her: https://roedt.blogspot.com/2019/04/

og tidligere nominerte her:

https://roedt.blogspot.com/2018/04/ildsjelprisen-2018.html

Sosial dumping?

Spørsmål til kommunestyremøtet 24/3-2021.

I Sykepleien (organ for Norsk Sykepleierforbund) fremsetter rådgiver Frank Rygghaug «at han ser på kommunens løsning med å bruke vikarbyrå og opprette en egen vakttype med høy vaktbelastning slik de har gjorte det med «toppen»sykepleiere på Nesoddtunet, som en kvikkfiks og noe som ligner mistenkelig på sosial dumping.» se vedlegg 1 kopi av sakene som omhandler Nesodden i Sykepleien.

Påstander om at kommunen driver sosial dumping, spredd til flesteparten av landets sykepleiere, er alvorlig.

Saken startet med brev fra 7 spanske sykepleiere i mai 2020 (vedlegg 2). Her blir det tatt opp at de kan være alene som sykepleier på vakt med 122 pasienter og ha opptil 12 sårskift på en vakt.

På natt var de oftest alene som sykepleier og på kvelder og i helger er det vanlig med såkalt toppenvakt hvor de hadde ansvaret for mange avdelinger som ikke hadde egen sykepleier på vakt. Noen ganger alle avdelinger.

Rødt tok saken opp i HO-utvalget, men ble avvist av utvalgsleder med at «Helse- og omsorgsutvalget er ikke riktig sted for enkeltsaker» Avvisingen gjøres på feil grunnlag. Kritikken er rettet mot et system, ikke en enkelthendelse og det handler ikke om en enkeltperson eller enkelthendelse, men om sykepleierbemanningen på Nesoddtunet er forsvarlig – både overfor beboere og ansatte. Dette er nettopp hva utvalg skal diskutere. Det er også kommunestyret som er ansvarlig arbeidsgiver sitt ansvar at arbeidsforholdene i kommunen er tilfredsstillende og at de kommunale tjenestene er gode nok.

Vi ber derfor ordfører om svar på følgende:

1. Er brevet fra de spanske sykepleierne behandlet som varsel. I tilfelle nei, – hvorfor ikke? I tilfelle ja – hva er utvalgets konklusjon?

2. Hvor mange er fast ansatt som nattsykepleier nå?

3. Er noen av de 7 som skrev brev fremdeles innleid til Nesoddtunet?

4. Har Nesoddtunet noen minimums sykepleierbemanning på de enkelte skift. Dag, dag helg, kveld, kveld helg og natt) I tilfelle hvor mange og hvordan rapporteres avvik? Hvis ikke – hvordan kan forsvarlig behandling sikres og avvik rapporteres?

5. Er «toppenvakter» og nattevakter spesielt belastende vakter? Kan kommunen forstå Sykepleierforbundets reaksjon? Hva er kommunens argumentasjon i forhold til sykepleierforbundets reaksjon?

6. Er det gjort tiltak for å komme Sykepleierforbundet i møte?

Wickholm og Hoff-Elmari sitt angrep på demokratiet

 

Blomsterveien barnehage

Vi styrer ikke kommunen gjennom interpellassjoner, skriver Hoff-Elmari i AMTA i februar.

«Når kommunestyret vingler i saker, de utsettes, eller man forrykker prosesser forsvinner millioner av kroner og hundrevis av arbeidstimer», gir ordfører som forklaring på hvorfor det er uansvarlig å fremme forslag om nybygging og utvidelse av Blomsterveien barnehage.

Hvorfor er forslaget om Blomsterveien barnehage overraskende?

Eksempelet Blomsterveien barnehage belyser bristen i argumentasjonen. Nybygging og utvidelse av Blomsterveien har vært foreslått i mange år av et stort mindretall i kommunestyret. F.eks fremmet Høyre, Frp, MDG, KrF, V og Rødt felles interpellasjon i 2013 hvor det heter; «Dersom planen viser at kapasiteten må økes i planperioden bør utbyggingspotensiale i Blomsterveien også vurderes da barneparken i Kløverveien nå står ubrukt på samme tomt. « Nå har ikke ordfører fulgt dette opp og spørsmålet er ikke utredet.

I ettertid (2017) har kommunen bygget en femavdelings provisorisk barnehage på Skoklefallsletta i steden, fordi det «ovveraskende» dukket opp flere barn enn det var plass til.

Når vi spør i desember 2019 om:

Når vil det foreligge forslag til varige løsninger til erstatning for den midlertidige barnehagen på Skoklefallsletta? Vil rådmannen finne det vanskelig å vurdere dette før andre barnehager på Nordre Nesodden nedlegges? Svar:

 «Modulene er leid tom. 2021» «Etter 2017 har antall søkere til barnehageplass blitt betydelig redusert.» «Barnehagesituasjonen overvåkes kontinuerlig ut ifra de opplysningene kommunen har til rådighet»

Slik fortsetter det. I budsjett 2021 skriver kommunedirektøren: «Kommunen har full barnehagedekning etter bestemmelsene i Lov om barnehager» «Prognosene antar en utflating/stabilisering i oppgitt aldersgruppe nord på Nesodden»

Kunnskap fra foreldre og offentlighet

Informasjonen vi som politikere har fått gir altså inntrykk av at alt er bra med barnehagesituasjonen. Det var gjennom foreldraksjon, facebook og AMTA vi fikk vite om at det faktisk er store utfordringer for en god del foreldere.

Etter at vi fikk opplysninger fra foreldrene spør Rødt: 2) Hvor mange barn fra Nesoddtangen krets har fått barnehageplass utenenfor kretsen. Svar: Hele Nesodden kommune er vedtatt i forskrift å være en barnehagekrets. Det er en manuell jobb å fremskaffe data som kan gi svar ut fra bosted. Dette har det ikke vært mulig å prioritere.

Kan det vare en stor jobb å kjøre barnets postnummer mot barnehagen sitt og sortere de som har forskjellige?

Manglende opplysninger er ordførers ansvar

At kommunestyret ikke har fått tilstrekkelig opplysning er først og fremst ordførers ansvar. Ordførerne Wickholm og Hoff-Elmari styrer informasjonen som blir gitt til kommunestyret. Når informasjonen har vært mangelfull så må kommunestyret ta grep og rydde opp. Å ikke ta hensyn til ny informasjon er uansvarlig. Da blir det interpellasjoner og planeendringer

Vil Wickholm og Hoff-Elmari beklage mangelfull informasjon? Interpellasjoner er ikke problemet – problemet er mangelfull informasjon. La oss håpe vi slipper angrep på demokratiske rettigheter som interpellasjoner (Forslag fra kommunestyremedlemer om spørsmål kommunedirektøren ikke har fremmet) i framtiden.

Geir Christensen
Rødt

Vi trenger en ny form for arealplanlegging

 

Å sentralisere og bygge ned er verken miljøvennlig eller menneskevennlig. Vi bør ta i bruk arealnøytrale prinsipper for å verne om plassene og naturen vi har.

Som et ekko fra 60- og 70-tallets motkulturelle og vitenskapsbaserte miljøbevissthet har mange igjen begynt å snakke om vekstens grenser. Det blir tydeligere og tydeligere at de økologiske og klimarelaterte krisene ikke kan løses ved å bytte ut millioner av bensinbiler med like mange elbiler, eller ved å bygge ned fjellet og skogen for å få plass til vindturbiner og passivhus i stål, plast og betong.

Likevel, stemmene som snakker om storstilt gjenbruk eller nedvekst i dag befinner seg fortsatt i nisjemiljøer utenfor maktens korridorer, tross 60 år med økende bevismateriale.

Globalt er vi langt over terskelen for hva slags forstyrrelser naturen klarer å motstå. Nå er det bare rundt en fjerdedel av naturen på land igjen som regnes som upåvirket av mennesker, og i dette tempoet vil tallet være 10 prosent i 2050 – for ikke å nevne at verdens dyrepopulasjoner har blitt redusert med over 60 prosent siden 70-tallet.

Truslene

I rundt ni av ti tilfeller er det arealendringer som truer de ville artene – ikke klimaendringer, overbeskatning, forurensning og fremmedarter. Men også deres innvirkning øker.

Vi må huske at bygging og arealendringer inkluderer mye: det finnes 200.000 kilometer med vei i Norge, det går kraftlinjer på kryss og tvers, elvene er demmet opp, offentlige og private rom lyser og varmer natten gjennom, gjennom fjell går det tunneler, og i skog og sjø har vi løsmassedeponier.

Vi må derfor begynne å forstå arealene våre på en annen måte. Det som er viktig for fungerende økosystemer er at de er så store og sammenhengende som mulig, og med få forstyrrende fremmedelementer. Nedbyggingen skjer bit-for-bit. Hver lille bit vi tar er med på å svekke det naturområdets motstandsevne.

Arealnøytralitet

Nesoddens politikere må vedta arealnøytralitet. Det er et prinsipp for arealplanlegging hvor hovedmålet er netto null tap av natur. Hovedpoenget er å bruke arealene som allerede er nedbygd. Det man av forskjellige grunner må påvirke eller bygge på, må gis tilbake et annet sted. Arealnøytralitet belønner derfor gjenbruk av arealer og smartere planlegging, og gjør det vanskelig og dyrt å bygge ned nærskogen din.

Mange tenker kanskje at dette kommer i konflikt med sosialistiske mål for en rettferdig boligpolitikk. Det er avhengig av hva slags syn man har på den generelle utviklingen i samfunnet. For det er nettopp sentralisering og urban vekst, med tilhørende fraflytting i landligere strøk, som er med på å skape prisvekst og negative utviklinger i boligmarkedet. Sentraliseringen er en villet utvikling, og ikke noe som bare skjer av seg selv.

På Nesodden snakker mange partier og administrasjonen positivt om arealnøytralitet, men forsøk på å vedta det som et styringsprinsipp og verktøy blir utsatt og avvist.

«En kommune i vekst»

Kommunene forstår boligvekst som en viktig del av inntektene sine, selv om den inntektsveksten ofte er mindre enn nye utgifter til infrastruktur og velferdsgoder. Kommunenes økonomi kuttes hvert år, da er det ikke så rart at de villig gir fra seg eiendom og fordeler til private initiativ fremfor å spare litt skog.

Hver kommune trenger ikke vekst i bygningsmassen for å skape attraktive bomiljøer for unge familier i etableringsfasen. De trenger fungerende offentlig tilbud, faste og interessante arbeidsplasser og et åpent og mangfoldig miljø. De trenger også nærnatur og ting som storbyen ikke kan tilby.

I Norge finnes det en halv million fritidsboliger, utallige kvadratmeter parkeringsplass, nedlagt industri og hundretusenvis av tomme hus. I Oslo bygges det nye kontorbygninger, selv om ledig kontorareal i mange år lå rundt en million kvadratmeter. Det mangler ikke plass, det er bare veldig lukrativt å bygge nytt.

Veien fremover

Det skjer en utvikling mot at vi skal bo trangere og høyere, og med lengre reisevei til arbeidet, men betale mer for det. Boligstandarden og kvaliteten på mange prosjekter er så lav at de fleste bygg ikke varer et halvt menneskeliv. Kvalitet blir istedenfor definert ut fra store, tekniske normmanualer, hvor matematiske detaljeringer om snuplasser og sikkerhetskrav erstatter generelle ideer om hva som er en god bolig og gode uterom.

Å gjøre det slik er effektivt og rasjonelt. Det er realistisk og godt – ifølge dem som ikke bor sånn selv.

Det er det offentlige, ikke bedrifter, som må styre arealutviklingen. Som må øke kvalitetsnivået og bruke musklene sine for å holde useriøse aktører ansvarlig. Det evinnelige vekstkravet må avvises. Ikke la lovnader om å øke biomangfold med grønne tak og pallekarmer avlede fra at man skal bygge ned skogen og strandsonen, eller på dyrket jord.

Det er mye man kan begynne å sette tydeligere krav til. Vi kan starte med å faktisk leve opp til alle ambisjonene i kommunale og nasjonale natur-, klima- og plandokumenter. Vi må sørge for å få gjenbruk av arealer og materialer inn i planer som konkrete bestemmelser. Rødt vil at dette skal skje i forbindelse med utarbeidelsen av den nye kommuneplanen fremover. Blant annet ved å vedta arealnøytralitet.

Christian Lycke, 

Representant for Rødt i plan- og byggesaksutvalget, Nesodden

Planer, barnehager og lokalpolitikere

Blomsterveien barnehage

Det har den siste tiden utviklet seg en debatt om barnehageplasser og lokalpolitikk. Debatten har utspring i en interpellasjon fra Venstre under sist kommunestyremøte.

Ordfører Wickholm gikk under møtet hardt ut mot denne type interpellasjoner, og anmodet kommunestyret å holde seg til planene. Bunnlinjen var slik jeg oppfattet det at slike interpellasjoner skaper uro, og illusjoner.

Ordfører går videre ut i lokalavisen, og kritiserer kommunestyret for å ikke forstå hva oppgaven å være kommunestyrerepresentant innebærer. Det er for så vidt greit at han tenker det, og respektgivende om han forsøker å bøte på det, men at han som kommunestyrets leder går til media med det, sier vel mer om ham selv, enn om oss andre.

For kanskje er det ikke slik at vi andre ikke forstår, bare at vi ikke ser det slik som ham. Ordfører har en fin personlig erfaring med det å få barnehageplass, og noe statistikk å vise til. Da bør tydeligvis alle andre bare ti stille. Selv om det åpenbart er ganske mange småbarnsforeldre som opplever spørsmålet om barnehageplass annerledes enn ordfører. Mange av disse har ønsket det tatt opp i kommunestyret for å se om noe kunne gjøres raskt, de har kontaktet sine representanter i kommunestyret og bedt om at saken tas opp. I møtet kom det i tillegg en god del fornuftige tilleggsforslag fra andre representanter, som ordfører avviste å ta opp til behandling.

Jeg opplevde ikke at interpellasjonen skapte noe støy eller urealistiske forventninger. Interpellasjonen ble nedstemt, og den støy som har kommet ut av dette tenker jeg ordfører selv får ta sin del av skylda for. Dersom forslaget hadde blitt vedtatt, så hadde det ikke vært et resultat av dårskap og popularitetsøken, men ett resultat av en demokratisk prosess som jeg mener det er verdt å hegne om.

Å møte korrekt fremsatte politiske forslag med lavmålte hersketeknikker, som å påstå at de andre ikke forstår hva de snakker om, er ikke bra oppførsel. Dette er kommunestyret, ikke facebook.

Jeg opplever at interpellasjoner er et fint verktøy lokalpolitikere har for å ta opp i kommunestyret saker som de fanger opp i sin kontakt med innbyggerne i kommunen. Gjennom interpellasjonen får vi drøftet med resten av kommunestyret saker våre velgere opplever som viktige der og da. Et slags politisk lavterskeltilbud. Jeg har så langt opplevd det sittende kommunestyret som ganske fornuftig og jordnært. Politisk gjennomslagskraft er noe skjevfordelt gjennom diverse allianser, men alt i alt en forsamling av svært dedikerte og kompetente representanter for Nesoddens innbyggere.

Da Venstre, med støtte fra flere, tok opp forslaget om hurtig gjenåpning av Blomsterveien barnehage, ble det nedstemt. Det lå ett underpunkt i interpellasjonen, om en helhetlig oversikt over barnehageplasser, og behov på Nesodden. Ett av ankepunktene for at vi ikke kunne få en slik oversikt, var ifølge ordfører, at det ville forsinke planleggingen av eplehagen barnehage. Jeg kan ikke tenke meg at administrasjonen planlegger eplehagen barnehage, uten å ha en slik helhetlig oversikt over barnehageplasser og behov på Nesodden.

Helge Seeser Hoff

Rødt

Rødt kan ikke forandre Norge alene

På mange landsmøter har uenighet om handlingsplaner kommet fram. Hovedskille er mellom det som har vært flertallslinje:

Rødt skal bruke kreftene på å utvikle Rødt og parlamentarisk arbeid.

Det som et betydelig mindretall har hevdet:
- Rødt må bidra til å skape og utvikle alle de folkelige organisasjonene som trengs for å skape sosialisme.

Dette er ikke bare langsiktige spørsmål, men også helt konkrete:

På Nesodden har vi i 10 år fremmet forslag om sosial boligbygging/en tredje boligsektor uten å møtt stort annet en gjesp og flakkende blikk i kommunestyresalen. Vi tror ikke det endrer seg vesentlig før det står noen hundre sinte damer på ordførerens kontor med krav om rett til egen bolig og at han får hoste opp tomter og organisere bygging av noe de er i stand til å kjøpe. Hvordan kan Rødt bidra til organisering av folk til kamp for boliger folk flest har har råd til? Kan Rødt sin boligpolitikk få gjennomslag uten slik organisering?

Handlingsplankomiteen underslår uenighet.

Nesodden har sendt inn en rekke forslag til tillegg og endringer på handlingsplanen som tydeliggjør hva Rødt skal gjøre for å bidra til å utvikle organisasjonene som trengs. Oppsumert som:

Hovedprioriteringer i perioden:

• Fra landsmøtet og fram til 13. september er stortingsvalget felles hovedprioritering.

• Fra 13. september til sommeren 2022. er arbeid med å aktivisere medlemmer og å bidra til styrking av folkelige organisasjoner felles hovedprioritering.

• Fra sommeren 2022 fram til landsmøte er forberedelser til kommune og fylkestingsvalget felles hovedprioritering.

Til dette skriver handlingsplankomiteen: Ivaretatt Hvor i komiteens forslag står dette? Det er ikke engang nevnt. Når komiteen går mot at dette skal stå i klartekst så må de begrunne det. Jeg utfordrer komiteleder Silje Kjosbakken faktisk å stå fram med motargumenter.

Konkretiseringer vi har foreslått er feks:

Miljø:

Rødt skal være det tydeligste miljøpartiet på venstresiden i norsk politikk og en sentral bidragsyter til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner.

Rødt vil:

• Bidra til å styrke og bygge sterke miljøorganisasjoner

Her svarer komiteen: Delvis ivaretatt Hvor står det at Rødt skal bidra til å styrke medlemsbaserte miljøorganisasjoner? Igjen: Begrunn hvorfor Rødt ikke skal sette dette på handlingsplanen.

Fagbevegelse:

Rødt vil bidra til å styrke fagbevegelsens selvstendighet, styrke og vilje til å søke makt.

Rød vil:

• Støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet og i sterkere grad styres nedenfra

• Bidra til å verve medlemmer

• Bidra til at kamplinja styrker seg

Komiteens skriver: Vi mener punktene i forslaget er godt ivaretatt i komiteens opprinnelige forslag.

Hvor står det at vi skal verve medlemmer og støtte kampanjer for å bedre medlemsdemokratiet?

Hvorfor er komiteen imot at vi skal forplikte oss til dette?

Å late som om uenigheter ikke finnes ødelegger den politiske debatten. Skyggeboksing gir dårlig demokrati.

Til slutt et lite hjertesukk:

På aktiv i Rødt har det kommet flere innlegg som advarer mot at stortingspolitikerne våre skal styre Rødt. Følgende lille forslag er fremmet:

*Sørge for at folkevalgte er i solid mindretall i alle valgte organer i Rødt og at arbeidet i folkevalgte organ styres nedenfra – av medlemmene.

Tilredes ikke – uten begrunnelse. Igjen bes komiteleder Silje Kjosbakken begrunne avvisningen.

Geir Christensen