Det enkleste er pistol. Men er det det klokeste?

 Krigen i Ukraina er i full fart til å utvikle seg til en verdenskrig. Alle gode krefter må nå samles for å hindre det.

Det finnes flere måter å stoppe en agressor på. USA/NATO/Zelenskye sin er livsfarlig for kloden. For meg er det derfor nødvendig å se på alternativer.

I Rødt og i Norge blir ikke ikke oppstarten på en verdenskrig i noen særlig grad sett og mange tenker isolert på okkupasjonen og grusomhetene i krigen. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i dette:

Ukraina er utsatt for en okkupasjon. Hvordan kan vi best bidra til at Russland kastes ut?

Det er tre forutsetninger for å kaste ut en militær stormakt for en liten nasjon:

1. Samle hele befolkningen mot okkupanten

2. Bryte ned okkupantens kampvilje

3. Samle internasjonal støtte og isolere okkupanten.

Hva mangler for å oppfylle disse nødvendighetene?

Først rent militært

Ingen kriger etter 2. Verdenskrig, mot militære stormakter er vunnet på grunn av overlegenhet i artilleri, panservogner, fly eller luftvern. Det er her en okkupant er sterkest.

Etter hukommelsen, siterer jeg fra en samtale fra fredsforhandlingene mellom USA og Vietnam på slutten av denne krigen: Den breiale amerikanske generalen prøvd å dempe ydmykelsen ved å se på sin lille vietnamesiske motparten og erklære: Vi har vunnet alle slag, dere har aldri vunnet i kamp. Den lille vietnameseren svarte med ro: Nei, og hva så?

Du knekker en stormakt ved å gjøre omkostningene ved å prøve å styre en fiendtlig befolkning så store militært, økonomisk og politisk at de gir opp.

En okkupasjonshær som må

-leve i leire bak betong og piggtråd og se med angst på alt som beveger seg

-som bare kan forflytte seg bak panser og likevel være redd for hva som er bak neste sving

-og som bare kan besøke nærmeste pub under tung eskorte og allikevel er redd for at det er knust glass eller gift i drinken

den brytes ned og kampviljen i landet som sender dem brytes ned.

Det var ikke panser, artilleri, fly eller luftvernraketter som gjorde at Taliban kunne trille inn i Kabul på sine motorsykler med gevær på ryggen. Å gjøre tunge våpen til hovedsak i møte Russland er, slik USA og NATO nå legger opp til en helt annen strategi. I verste fall en militær strategi med en annen målsetting: Å knuse og dele opp Russland for å rane ressursene. En balkanisering av Russland er en svært farlig. Og det er en målsetting som gjør samling av Ukraina avhengig av å knekke ryggen på Russland.

Vi bør i stedet se på vilkårene ovenfor:

Samle hele befolkningen mot okkupanten

For de som følger med startet det altså en borgerkrig i 2014 etter et statskupp utført av svært høyreorienterte krefter på lag med USAs etterretning. Presidenten flyktet av redsel for å bli drept. Denne borgerkrigen, som har kostet 14 000 mennesker livet oppstod som følge av sterk undertrykking av de nasjonale minoritetene i Ukraina. Det er ikke bare russisktalende, men bl.a. moldovere , bulgarer, ungarere, polakker, rumenere og grekere. Denne undertrykkingen, og medfølgende splittelsen svekker Ukraina i kampen mot Russland. Hvor stor splittelsen er vet jeg ikke. Men en politisk ledelse som ikke prøver å samle befolkningen har store problemer

Bryte ned okkupantens kampvilje

Hvordan begrunner Putin krigen?

«Det vestlige målet er å svekke, splitte og til slutt ødelegge nasjonen vår. De sier åpent at siden de klarte å bryte opp Sovjetunionen i 1991, er det nå på tide å splitte Russland i mange separate regioner som vil være i strupen på hverandre.» Putin bruker. dette til å samle støtte for krigen hjemme, og lykkes med det.

Spørsmålet om selvstendighet for Ukraina blir helt borte.

Skal vi få Ukrainas selvstendighet på banen og få motstanden mot krigen til å vokse i Russland må altså trusselbildet Putin tegner fjernes.

Det krever: At vi tar avstand fra USA/NATO sin doktrine om å knekke og splitte opp Russland og at Ukraina sine ledere oppfordres til det samme.

Her er et bilde på hva Russland frykter

At vi går mot å oppta Ukraina i NATO og ber lederne i Ukraina om å trekke søknaden og forberede seg på et liv som nøytralt land.

Bare gjennom å vise i praksis at det er okkupasjonen av Ukraina det handler om og ikke et USAledet forsøk på å ødelegge Russland kan støtten til krigen knekkes i Russland.

Samle internasjonal støtte og isolere okkupanten

FNvedtaket som 141 land stemte for er lagt fram som at Verden er samlet mot Russland. Det som få vet er at resolusjonen ble betydelig neddempet for å samle støtte. Fordømmer ble byttet ut med beklager, riktignok sterkt. En sterk beklagelse er for meg en altfor svak reaksjon på en invasjonskrig. I tillegg kommer at 38 land ikke stemte for dette en gang. Og det var mange store land. De teller til sammen 4,5 milliarder mennesker – flertallet av verdens befolkning.

Et senere avstemninger følger samme mønster – beklagelse av okkupasjon, men nokså lunken holdning.

Den store kampanjen for økonomiske sanksjoner mot Russland må betraktes som mislykket. Det er NATO pluss noen få land som støtter sanksjonene. I Asia, Afrika og Latin-amerika nesten ingen.

Hvorfor?

I Norge tror mange at NATO sikrer freden. NATO eller NATOland har produsert ca 20 millioner lik de siste 30 årene. I de landene disse er begravet deles nok ikke denne oppfatningen. Heller ikke i de landene som NATO truer. Der vil de se på et aggressivt NATO og frykte at det er deres tur neste gang. Altså som over – hybridekrigen mot Russland får all oppmerksomhet og okkupasjonen av Ukraina blir uviktig. USA/NATO sin deltagelse hindrer altså internasjonal støtte. Rødt kan bidra til å kreve NATO ut.

Den tredje verdenskrig

Det politiske og militære løpet til Zelenskiy prøver altså ikke å samle Ukraina, ikke å demotivere Russland og ikke å samle særlig aktiv støtte utenfor NATO pluss. De satser alt på USA/NATO. Deres løp forutsetter at USA/NATO lykkes med å knuse Russland som stat. I praksis kan det bare skje gjennom en tredje verdenskrig. Den er allerede under utvikling. Drøftelsene fredag på Ramsteinbasen handlet om de tyngst våpnene NATO har. I praksis er NATOsoldater allerede med i krigen (Kamuflert som tidligere NATOsoldater som nå har vervet seg i Ukraina) Med tunge våpen følger NATOpersonell. Vil det være noe igjen av Ukraina å forsvare dersom dette får utvikle seg?

Dette vanvittige løpet må stoppes.

Motstanden er stor langt inn i NATO selv.

Spanias statsminister Pedro Sánchez har bedt om forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin for å få slutt på krigen. Han ønsker at Tyskland og Frankrike tar ledelsen i slike forhandlinger.

Rødt sin rolle

Skal Rødt legge alle krefter inn på å hindre den tredje verdenskrigen i å utvikle seg? Vil ikke å snu i spørsmålet om våpenhjelp bidra til det motsatte? Mange forstår ikke vårt standpunkt mot våpenhjelp, så det vil nok gi stemmer på kort sikt. Men hvordan vil historien dømme oss?

Glemme Ukraina?

Skal vi glemme Ukraina og okkupasjonen fordi verdenskrig truer? Nei, vi skal stå fast på Ukrainas rett til å forsvare seg og ikke akseptere russisk anneksjon av de fire fylkene. De kravene forsvinner ikke om vi får stoppet den påbegynte verdenskrigen. Dersom USA/NATO/Zelenskiy mislykkes med å dra opp en verdenskrig så vil andre krefter i Ukraina få plass og muligheter til å utvikle en strategi for samling av landet og til å kaste Russland ut. Selv om det vil ta tid så er alternativet så barbarisk at det ikke er mulig å være med på.

Skal vi bare se på slaktingen og ødeleggelsene vi nå ser? Nei, men slik frontene står er eneste mulighet på kort sikt fredsforhandlinger og våpenhvile. Det behøver ikke å bety at et enste krav må slettes. Å få stoppet den vanvittige kjøttkverna som har drept over 100 000 mennesker og invalidisert (gjort stridsudyktig som det kalles på militærspråket) antakelig over en halv million er begrunnelse nok. Der må vi legge inn kreftene nå. Det kan gjøres sammen med en strategi for å forsvare folkeretten og Ukraina.

Hva gjør vi mere?

Hovedsaken er fredsarbeid og tydelig vise fram verdenskrigen som er under utvikling samt at det finnes en rekke andre måter å bidra til å få okkupanten ut.

Dernest Å søtte Ukraina på alle måter vi kan uten å bidra til verdenskrigen.

I farta:

Å være krystallklare på folkeretten er nødvendig. I Ukrainaspørsmålet er hele Stortinget det. Men i verden er vi kjent som støttespiller for mange av de ca 280 angrepene på andre land som USA har stått for de siste tredve årene. Det gjør oss lite troverdige internasjonalt. Her kan Rødt på Stortinget spille en rolle.

Å ta imot og beskytte de som flykter fra militærtjeneste og dessertører. Jeg blir svett når norske media diskuterer muligheten for utlevering av den eneste kjente desertøren som har kommet til Norge. Her bør Rødt fremme tydelig forslag.

Å være tydelig i forhold til den farlige kursen Zelenskey er på. Mange som har arbeidet med å kaste ut okkupanter vet at de som sloss mot okkupasjon ikke alltid er Guds beste barn. Taliban i Afghanistan er svært langt fra det jeg har ønsket meg. Det bør være like lite vanskelig å snakke med Zelenskiy om undertrykkende nasjonalisme som med Taliban om kvinneundertrykking. Å glatte over er ikke motstanderne av okkupasjon tjent med.

Dette er bare noen få tanker. Lista må gjøres svært lang.

Geir Christensen

Haukene hjelper Putin

Byrådsleder Raymond Johansen går i Klassekampen til rasende angrep på Rødt fordi vi går imot å sende våpen til Ukraina. I hans verden er mer våpen og NATO-engasjement løsningen for Ukraina. Det er å spille kortene i hendene på Putin.

Små land kan vinne over stormakter. Det har bl.a Vietnam og Afghanistan bevist.

1. Grunnleggende er det å undergrave kampviljen i den angripende stat:

Spørsmålet er om det er mulig ved hjelp av USA/NATO sin strategi.

Putin sier det slik: «Det vestlige målet er å svekke, splitte og til slutt ødelegge nasjonen vår. De sier åpent at siden de klarte å bryte opp Sovjetunionen i 1991, er det nå på tide å splitte Russland i mange separate regioner som vil være i strupen på hverandre.» Han bruker dette til å samle støtte for krigen hjemme, og lykkes med det.

Spørsmålet om selvstendighet for Ukraina blir helt borte.

Skal vi få Ukrainas selvstendighet på banen og få motstanden mot krigen til å vokse i Russland må altså trusselbildet Putin bruker fjernes.

Trøbbelet er at Putin snakker sant – USA har en tydelig plan om å ødelegge Russland.

Vi kan se det av USA sin militære og politiske strategi gjennom mange år: De ødela Jugoslavia og fikk det delt opp i små «bananrepublikker» med sterk avhengighet av USA og vesten. De splittet opp Irak, Syria og Libya.

Strategien er å ødelegge alt som kan true USA sin verdenskontroll. At Russland og Kina er med blant landene USA vil ødelegge er nokså logisk. Men det sies også nokså direkte:«Cheney ‘ønsket å se avviklingen ikke bare av Sovjetunionen og det russiske imperiet, men av Russland selv, så det kunne aldri igjen være en trussel mot resten av verden.» ..Vesten må fullføre prosjektet som startet i 1991 …. Inntil Moskvas imperium er styrtet, vil regionen – og verden – imidlertid ikke være trygg …” (“Dekoloniser Russland” , The Atlantic, 27. mai 2022.)

Her er en tegning av slik de kan tenke seg Russland etter å ha knekt ryggen på landet:

Til de som vil undersøke påstandene her grundigere anbefaler jeg:  “THE GRAND CHESSBOARD – American Primacy And It’s Geostrategic Imperatives” , Zbigniew Brzezinski, Basic Books, 1997)

2. Den andre nødvendigheten for å vinne over en angripende stormakt er sterk internasjonal støtte. Den kommer ikke.

FNvedtaket som 141 land stemte for er lagt fram som at Verden er samlet mot Russland. Det som få vet er at resolusjonen ble betydelig neddempet for å samle støtte. Fordømmer ble byttet ut med beklager, riktignok sterkt. En sterk beklagelse er for meg en altfor svak reaksjon på en invasjonskrig. I tillegg kommer at 38 land ikke stemte for dette en gang. Og det var mange store land. De teller til sammen 4,5 milliarder mennesker – flertallet av verdens befolkning.

Et senere forsøk på oppfølging i FN fikk bare 46 stemmer.

Hvorfor støtter ikke det store flertallet i Asia, Afrika og Latinamerika Ukrainas kamp aktivt eller sanksjonene mot Russland?

Svaret er det samme som ovenfor. Fordi USA og NATO sin agressive politikk gjør at bare konflikten mellom USA/NATO og Russland synes. Og NATOs herjinger er så velkjent utenfor NATO at spørsmålet om Ukrainas selvstendighet forsvinner. (Det er tragisk at det er ukjent i Norge)

USA/NATO har ikke Ukrainas selvstendighet som mål: De driver en krig med sikte på å knekke ryggen på Russland, splitte opp landet og ta kontroll over de viktige naturressursene.

Skal spørsmålet om Ukrainas selvstendighet bli viktig må vi bidra til å få USA/NATO ut av krigen. Deres aktive deltagelse og styring samler Russland og ødelegger for internasjonal støtte.

Våpenhjelp til Ukraina fra Norge kan ikke skje på annet vis en gjennom NATO og støtte til et annet formål en Ukrainas frigjøring.

Haukene i Washington og Kreml støtter hverandre opp og driver verden mot en ny verdenskrig. Den galoppen er det tragisk at Stoltenberg, og nå Raymond Johansen, deltar i.

Geir Christensen

PS: Kan Ukraina igjen bli samlet til et land uten NATO? Alle frigjøringskriger fra Vietnam til Afghanistan har blitt vunnet mot mektige fiender uten NATO i ryggen. Det er ikke størrelsen på kanonene som har avgjort. Men det er en annen artikkel.

Åpent brev til Borgersrud, Kolbotn og Ullmann: Våpenhjelp til hvem?

 

Tre eldre Rødtmedlemmer tar til orde for våpenhjelp til Zelenskyj.

I Norge reagerer vi spontant når store land angriper mindre. Kravet om at Russland må ut av Ukraina har massiv støtte. Dette er en sunn reaksjon og har min fulle støtte. Jeg regner med at dette er utgangspunktet for forslaget.

Trøbbelet er – hvem er det som sloss for Ukrainas selvstendighet som vi kan støtte?

«De tre partiveteranene mener Norge bør sende «defensive» våpen i form av antiluftvern og antitankraketter, utenfor våpenstøtteordninger styrt av Nato.» Klassekampen 7/1.

Hvilke krig snakker dere om?

Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov er krystallklar: «Vi fører NATOs krig i dag,» sa han, «De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen.»

Krigen i Ukraina er styrt av USA/NATO på alle nivåer. Det er umulig å støtte Zelenskyj i Ukraina uten å støtte USAs krig og USA sin strategi.

Jeg har prøvd å sammenfatte NATO sin funksjon her: https://roedt.blogspot.com/2023/01/the-white-mans-burden-eller-verdens.html

Så langt jeg har erfart har NATO aldri brydd seg om nasjonal selvestendighet, bare sloss for å sikre USA og vesten verdenskontroll.

Folk flest i Norge tror NATO sikrer fred og er ukjent med de ca 20 millionene lik NATOlandene har forårsaket de siste 30 årene. Dere er erfarne antiimperialister og vet bedre.

Tror dere at USA/NATO driver en krig med målsetting å frigjøre Ukraina? I tilfelle har dere en analyse av alle tre krigene som pågår i rekkefølge etter som de startet:

1. USA/NATO sin økonomiske, politiske og nå militære krig for å knuse Russland, splitte opp landet og stjele ressursene. Hvilken rolle mener dere denne spiller i Ukraina i dag?

2. Borgerkrigen i Ukraina som startet etter statskuppet i 2014. Hva handler den om og hvilken side støtter dere?

3. Russlands intervensjon.  Utfordringen er i mitt hode å støtte Ukrainas sin rett til selvstendighet og fred uten å støtte Zelenskyj i borgerkrigen eller USA sine aggressive politikk for å beherske verden.

Jeg skulle ønske det fantes en sterk bevegelse for å samle et splittet Ukraina og gjennskape et samlet land. Den finnes ikke i dag. Jeg har all respekt for de Rødtlagene som har funnet mindre bevegelser i Ukraina å støtte. Jeg ser svært positivt på forsøkene og vil gjerne at flere tar tak slik.

På kort sikt ser jeg ikke noen kraft som kan løfte det nasjonale spørsmålet ut av stormaktsrivaliseringen. Nå dør hundretusner i en hensynsløs kamp mellom agressive stater.

Det beste som kan skje nå er våpenvile og fredsforhandlinger. Selv med store landtap (uansett part som taper) er det bedre enn en meningsløs drepende krig for andre formål enn å forsvare Ukrainas nasjonale selvstendighet. Det er her Rødt må sette inn kreftene.

Geir  Christensen

The white mans burden - eller verdens verste terrororganisasjon

På slutten av 90-tallet var jeg på biltur i Sør-Afrika. To voksne og min datter og hennes fetter, begge på 13 år, i baksetet. Vi var advart om volden særlig rundt Durban, men tok litt lett på det. På hjemveien stoppet vi på tilførselsrampen på motorveien for å bytte sjåfør. Vi så ikke et menneske. Men så fort vi åpnet døra kom det løpende to menn med pistol. Vi heiv oss inn i bilen å kjørte og kulene gjorde ikke annen skade enn et punktert dekk. Vi fikk ordnet oss og politianmeldt saken i neste by. Politiet var veldig korrekte og var med tilbake hvor de plukket om 13 kulehylser og så etter andre bevis. Når vi kom hjem om kvelden til vår hvite getto med bevepnet portvakt og mur og en behagelig leilighet, randt frustrasjonen litt ut av meg. Da tok min gamle far ordet. «Du må forstå Geir, at her nede har hvite mennesker vært slavedrivere, mordere og torturister i hundrevis av år. Vi blir ikke betraktet som mennesker, og det er vårt problem.» Jeg fikk lit pustebesvær, men i ettertid ser jeg godt at han hadde rett. Jeg har tenkt litt på samtalene med politiet også. Så kort etter at aparteidstyret var falt var stasjonen full av oppslag om at politiet skulle være folkets beskyttere og tjenere osv. De fortalte at deres lille by var plaget med like mange drap årlig som Norge hadde. De var veldig korrekte og skikkelige, men jeg har undret meg på om de syntes det at noen europeiske turister opplevde den volden hvit undertrykking har forsårsaket som deres fremste bekymring.

Jeg skriver denne historien for å lage forståelse for hvordan NATO oppfattes i mange fattige land.

Vi lever på slutten av en epoke som ble innledet med Colombus. Siden da har Europeiske land og setlerstater herjet verden. Ledet først fra Spania, så fra England og nå fra USA med NATO som viktigste voldsutøver. 500 år med europeisk verdensherredømme og en vold som verden ikke har sett maken til. Hva snakker jeg om?

Aborginerene på Tasmania

Parlamentet i Tasmania diskuterte hvordan de skulle løse uteligger og fillfransproblet på slutten av 1800 tallet: De fattet et vedtak med overveldende flertall og samlet de tre tusen «verste» tilfellene og gav de i oppdrag å krave en grøft. Etterpå ble alle 3000 stilt opp foran grøften og skutt. Det var de siste 3000 aborginerne på Tasmania. Når vi snakker om å spre demokrati og velstand får store deler av verdens urbefolkning trang til å spy.

Dette er et eksempel som er lite kjent i Norge på hvordan vi har utryddet/utrydder utbefolkning i Nordamerika, Australia, Palestina osv. Men det er godt kjent i mye av verden ellers.

Opiumskrigene mot Kina

har flere i Vesten i alle fall hørt om. Fra Wikipedia: «Det viktigste stridsspørsmålet var den britiske handelen med opium, den kinesiske keiseren hadde forbudt handelen grunnet opiumets skadelige virkninger på befolkningen. Storbritannia så derimot handelen som svært profitabel.» England vant og ødela flere generasjoner med narkotikasalg

Mange kinesere har aner som bukket under som følge av opiumssalget. Tror du det ble opplevd som spredning av demokrati, økonomisk utvikling og velstand? I motsetning til det mange i Norge tror har kolonitiden stort sett handlet om å ødelegge land.

Ikke i våre dager?

Jugoslavia, Iran, Irak, Syria, Libya og Afghanistan, er land du vet USA/NATO-land har gått til krig mot. Jeg så akkurat en oversikt over USA sine angrep på andre land. Siden 1991 handlet det vistnok om ca 280 angrep. Fra store kriger som nevnt ovenfor til det nylige drapet på Haitis president som høyst sansynlig USA stod bak.

De offisielle forkaringene - fra masseødeleggelsesvåpen til folkemord har i ettertid vist seg falske. Vi kjenner igjen USA sin metode med å djevelforklare ledere som unnskyldning for agressjonen.

Bare ved å se på beliggenheten så kan konturene av kriger om kontroll over olja (pluss geopolitikk) og dermed kontroll over verden sees ganske tydelig. Vi snakker om anslagsvis 20 millioner lik. Vi har stort sett ikke hørt om dem. Ikke fått TVreportasjer med gråtende mødere og utbombede hus

Hvor mange har du sett fra Libya? Vet du hvor mange tusen mennesker de norske bombeflyene drepte? Dette var antakeligvis en enda mer brutal krigføring enn det Russland driver med. (Teppebombing fra stor høyde rammer sivile enda mer.)

Vi må velge å ta stilling til NATO:

• En vestlig hjelp til fattige land for å skape demokrati og velstand (Se Kipling: The white mans burden https://www.kiplingsociety.co.uk/poem/poems_burden.htm

• eller Barbariske krigernasjoner som har ødelagt, bedratt, utnyttet, drept og stjålet alt som har vært mulig.

Er USA/NATO en spreder av demokrati og frihet? Eller slutten på det mest blodige, sadistiske verdensregime som har eksistert?

Noen stikkord hvis du er i tvil:

Prøv å få vite hva de norske bombene over Libya forårsaket av ødeleggelser og død. Hvis dette holdes hemmelig har det en årsak.

Undersøk skadene og antall drepte etter de vestlige angrepskrigene nevnt ovenfor.

Hvis du etterpå vil omtale NATO som fredsbevarende så er vi altså mer enn uenige.

Det døende verdensherredømme

Å være i NATO gir oss like stor sikkerhet som å kjøre rundt i Sør-Afrika med flagg med hvit makt på. Dette skjer mens vår vestlige dominans er døende. Kina er verdens største økonomi. India nummer 3. Europa dratter nedover og land som Indonesia, Brasil osv kommer til å passere de store europeiske landene. I denne voldsomme endringstiden - er det det svært skadelig å støtte opp om det døende terrorvelde og dets militære hovedkraft – NATO. Til de som ikke bryr seg om ødeleggelsen av fattige land og folk – er det fornuftig politikk å vaie med imperialistflagget?

Geir Christensen

Kommunens arealplan: Høringsinnspill avist behandlet

Kommunestyret vedtok, på årets mørkeste dag, å avvise behandlingen av alle forslag til kommuneplanen ut over formannskapets vedtak. Ca 60 forslag som stort sett alle er oppfølging av innbyggerinnspill «følger saken» til neste rulering om 4 år.

Det gjelder soning av hele eller deler av Skjønhaug i Bergerskogen til LNF (Landbruk, Natur og friluftsliv), innspill om aktivt trevern, alle søknader om omsoning til næring, alle forslag om omsoning til LNF av miljøhensyn. F.eks utvidelse av grøntsonen mellom Skoklefallskogen og Nesoddmarka, omsoning av arealer nord for Svestad for å verne rødlistarter og hjelp til med gjennoppbygging av Oslofjorden og en rekke andre mindre miljøtiltak osv.

Vedtaket ble gjort med 16(AP, H, Frp, KrF og 1 SP) mot 15 (SV, MDG, V, Rødt og 1 SP) stemmer.

Erfaringene mine med vedtak om «følger saken» er at det går rett i søplebøtta. Eksempelet er Ruud gård som driver næring(søppelhåndtering) og for 12 år siden ba om omregulering av deler av gården til næring. Den var ikke skikkelig utredet så forslaget som jeg fremmet da ble nedstemt, men skulle følge saken til neste rulering. Dette er tredje gang planen ruleres siden da, og nå skal den altså følge saken etter fjerde rulering. Kommunen har stor mangel på næringsarealer. Rødt tar ikke stilling til om området bør sones om, men mener vi faktisk må utrede spørsmålet å få en vurdering av om det er vektige samfunnsmessige eller miljømessige argumenter for eller mot. Kommunens maktpolitikere velger å la være å behandle nesten alle inbyggerinitiativ.

Hvordan kan innbyggerne få innflytelse i en kommune hvor det politiske flertallet nekter å behandle forslagene deres?

La oss arbeide for et politisk flertall som faktisk vil høre på og samarbeide med innbyggerne.

Vi kommer tilbake til en rekke enkeltsaker som nå er avgjort med alvorlige negative virkninger.

Geir Christensen

PS: Formanskapets innstilling, som ble vedtatt, inneholdt noen få lyspunkt: 
Omsoning av kommunens tomt i Bergerskogen til LNF, Noen lettelser i forhold til å kunne sette solceller på tak mm.

Søndagstanker: Et bitte lite luksusproblem

Å våkne opp til gnistrende sol og snø er fantastisk. For meg betyr det skitur. Det mest negative på Nesodden er dårlig skiføre. Når muligheten er der må den brukes. I min barndom på Vestlandet pleide vi å si at skiene måtte brukes dagen snøen kom. Dagen etterpå hadde den som oftest regnet bort. Like ille er det ikke på Nesodden, men ingen vet hvor lenge snøen ligger.

Vel framme i skiløypa forstod jeg at jeg hadde tatt feil ski. Fjellski er bedre til løypetråkking enn smale langrennski. En kommune som er treg til å kjøre løyper er selvfølgelig et bitte lite luksusproblem for en priviligert mann som har råd til å ha flere typer ski. I forhold til utfordringene kommunen har når det gjelder helse- og sosialtiltak, osv er det ubetydelig. Men i skiløypene kan fattig og rik møtes og nyte naturen.

Eller kan vi det? Kommunal fattigdom rammer hardest de som trenger velferdsstaten mest. Men det rammer også oss alle. Gode felleskapsarenaer er viktig.

I min ungdom hadde jeg i mange år noe som kaltes kombinerte ski. De skulle være like gode til langrenn som til hopp. Sant å si vant jeg hverken langrennskonkuranser eller hopprenn med dem. Det var sikkert noen velstående ungdomer som lo av dem bak min rygg. Men jeg fikk ikke så mange kommentarer at jeg mistet skigleden. Som voksen ble jeg glad for at alle kunne drive idrett og skaffe seg godt utstyr. Så lenge det varte.

Nå er mye idrett blitt dyrt. Kontingenter som er svimlende i forhold til de 20 kronene som Oslo Turn krevde av meg. Utstyr til mange tusen og turer som koster skjorta. Mange blir faktisk utestengt. Vi er tilbake i et samfunn med voksende forskjeller.

Jeg unders på om Erna, når hun besøkte Ressurskaffen, også klarte å se skadene hun har gjort på samfunnet. Med skattelette og luksus for overklassen og stadig flere som sliter med å få til et normalt skikkelig liv.

Vil vi ha det slik? Er det viktig med mindre forskjeller, også for oss som ikke har kreditorer pustende i nakken?

Geir Christensen

Kommuneplanens arealdel: Skal innbyggernes innspill avvises uten begrunnelse?

Gjesteblogger: Liv Klungsøyr

Befolkningen på Nesodden har vist et stort engasjement i kommuneplanens arealdel. Mengden høringsinnspill er overveldende. At så mange innbyggere deler av sin kunnskap og engasjerer seg gir grunnlag for en særdeles god kommuneplan, dersom innspillene behandles godt og vennlig. For en liten administrasjon er det svært arbeidskrevende og kan også oppleves som plunder og heft. Kommunestyret må velge mellom å ta innspillene positivt og prøve å få med kunnskapen de representerer i planen, eller unngå forstyrrelser og forsinkelser.

Ingen arealinnspill?

Så langt jeg kan se er stort sett alle innkomne forslag om endring av soning i arealplanen foreslått avvist.

Begrunnelsene er litt forskjellig, men som sum gis det inntrykk av at innspillene ikke kan eller bør behandles.

Eksempler er:

Alvern småbåthavn sones til faktisk bruk

Skjønhaug (Bergerskogen) sones til LNF (Landbruk, Natur og Friluftsliv)

Tomt på Bomansvik til LNF

Grøntdrag på Østsiden av Heia barnehage utvides til 80 meter for å sikre sammenheng mellom Nesoddmarka og Skoklefallskogen

Kollen bak Coop sones til LNF

Skogområdene som er sonet til sentrumsformål på Tangen sones tilbake til LNF

Strandsonen nord for Granerudstøa (Svestad) sones til LNF

Utvidelse av området grøntstruktur natur i Ursvikbukta utvides til å inkludere sjøområdene utenfor Hellviktangen.

Dette er et lite utvalg av svært mange konkrete og velbegrunnede forslag. Rødt spurte kommunedirektøren: Skal vi forstå kommunedirektørens innstilling slik at alle disse forslagene er greie å vedta? Eller vil Kommunedirektøren ha disse tilbake for utdyping?

Hvor demokratisk?

Hvis poenget med høring og demokrati skal fungere må det være mulig å endre administrasjonens forslag til soning i arealplanen. Hvis det i praksis ikke er mulig, vil innbyggernes innflytelse være borte og kommunestyret vil redusere seg selv til sandpåstrøingsorgan.

For de fleste nye forslag medfører det en ekstra runde med høring. Det har, de 16 årene vi kan huske å ha behandlet slike saker, alltid etterfulgt kommunestyrets vedtak. Vi forstår at det kan være arbeidsmessig besparende å prøve å unngå dette, men i våre hoder kan det ikke forsvares demokratisk.

Unnvikende svar

I Formannskapet svarer kommunedirektøren at hun har fått fire spørsmål det skal arbeides med i forbindelse med kommuneplanen og at disse forslagene ikke omfattes av det. Jeg forstår ikke svaret: Forslagene var til utarbeiding av planen. I høringssvarene til planen kan vi ikke se at det foreligger noen skriftlig instruks om å la være å svare ut forslag. Tvert imot er det en klar regel om at kommunedirektøren skal sørge for at en sak er forsvarlig opplyst. Det betyr at kommunestyret skal vite om det foreligger planfaglige argumenter mot noen av forslagene ovenfor eller andre innsendte forslag.

Spørsmål til ordfører

Jeg vil spørre ordfører: Er du kjent med noen avtaler om at høringssvar ikke skal utredes forsvarlig? Hvis ikke, vil du:

1. stemme for tilbakesendelse

2. alternativt stemme for ovennevnte forslag og andre innsendte forslag der det ikke foreligger planfaglige motargumenter? 

Et kommunebudsjett for økte forskjeller

 

Høyre lanserte et ønske om felles budsjett for å møte de dårlige tidene. Rødt svarte ut med to forutsetninger:

• Kommunebudsjettet må ta ansvar for dyrtid for innbyggerne og bidra til mindre forskjeller

• 
  
  Tettere samarbeid med frivilligheten

Ingen av disse ønskene har fått særlig støtte.

Høyre er mer opptatt av å holde kommunens utgifter nede enn at menneskene som bor her skal ha det bra og rikker seg ikke. AP, MDG, V og SV følger samme logikk og gjør bare knebøyninger i forhold til å tiltak for å motvirke nyfattigdommen.

Vårt sentrale krav var:

En plan for å hindre skadevirkningene av økende fattigdom og utenforskap. Det seentrale her var 3 millioner avsatt til tiltak for å motvirke nyfattigdom og et oppdrag til kommunedirektøren om å utrede hvordan dyrtid vil ramme innbyggere på Nesodden samt forslag til hvilke tiltak som best kan hindre store skadevirkninger.

Ingen støtte til dette, men en kortsiktig forslag om å øke sosilhjelpssatsene i de 6 første månedene av 2023 er svaret.

Ingen gjennomgang, ingen nye tiltak, ingen ungdomssatsing.

Et slikt budsjett vil ikke Rødt ta ansvar for.

Når det gjelder vårt andre krav om tettere samarbeid og støtte til frivilligheten inneholder budsjett for 2022 heller ingen ting. Søknaden om ca 160 tusen ekstra fra Frivilligsentralen ser ut til å bli avslått. Det foreslåes en budsjettpost for 2024, men det er ikke et forpliktende tiltak. Hva støtten til frivilligheten skal gå ut på er heller ikke diskutert. For Rødt er det svært viktig at den ikke brukes til å avskrive kommunens ansvar.

Vi får altså ingen endringer i år. Vi får se hva valget bringer og om handlingsrommet åpner seg etter det.

Rødt

Olga Papalexiou


Geir Christensen

Rødt styrt nedenfra?

På Nesodden har vi arbeidet med nye vedtekter i Rødt og har med utgangspunkt i vanskene med å unngå at partier skifter farge har vi laget noen forslag:

Demokrati er en vanskelig øvelse

§ 1 Namn og formål

Forslag til tillegg i § 1

3. Rødt styres nedenfra av medlemmene. Alle tillitsvalgte er underordna medlemmene og skal ikke få privilegier eller kunne gjøre karriere via tillitsverv i Rødt.

Begrunnelse:

Vedtekter for et parti styrt nedenfra

Når Rødt skal revidere vedtektene ville et naturlig utgangspunkt for en vedtektskomite være hvordan partiet skal styres nedenfra og hindre at ledelser blir lojale mot kapitalismen. Erfaringene fra Arbeiderpartiet og andre sosialdemokratiske partier i Vesten samt fra samtlige kommunistpartier som har fått makt skulle gjøre dette til et overordnet spørsmål og noe av det mest studerte og diskuterte i arbeiderbevegelsen. Vi finner ikke noen slik debatt eller slike vurderinger i innspillet fra vedtektskomiteen. Det overrasker oss. Å få oppmerksomhet rundt spørsmålet allerede i formålsparagrafen kan være en start.

Siden de første organiserte samfunnene har all organisering handlet om å hjelpe et herskende mindretall med å utnytte et flertall.

Vi kan se på alt fra pyramidene til våre dagers imperialisme og vi ser det samme. I Norge er store deler av organisasjonslivet også preget av det samme. Næringslivet styres ovenfra og ned. Sjefen bestemmer. En klok næringslivsleder lytter, men tar de beslutningene «som trengs». Pyramidene hvor ordreveiene går nedover er udiskutable.

Organisasjonslivet - partiene, fagforeningene osv – er i prinsippet styrt demokratisk. Det er et formalsystem hvor lokalorganisasjoner er utgangspunktet og «høyere» organer velges og skal styres nedenfra. Stort sett er virkeligheten motsatt. Det finnes en million teknikker for mennesker i maktposisjoner til å utmanøvrere bevegelser nedenfra. Reelt er nesten alle organisasjoner styrt på samme vis som næringslivet.

Med kommunismen kom en bevegelse som stilte seg det motsatte som mål: Å utvikle organi­sasjoner som redskap for et flertall til å ta styringen fra et mindretall. Oppgaven har vært vanskeligere enn det så ut som. Svært mange kommunistpartier har brutt sammen som følge av at ledelsene har degenerert, både i kapitalistiske samfunn og under forsøk på å utvikle sosialistiske stater. Svært mange fagforeninger har blitt knyttet til makta. Mange solidaritetsorganisasjoner er avhengige av, og er nært knyttet til staten og bevilgende myndigheter.

Oligarkiets jernlov

Her ligger marxismens største utfordring. Det finnes gammel marxistisk kunnskap om dette:

I 1911 formulerte Robert Michels Oligarkiets jernlov.  Etter studier av partier og masseorganisasjoner (Det tyske sosialdemokratiske partiet særskilt) konkluderte han med:

• I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.

• Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.

• Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjonen.

Dette har ridd arbeiderbevegelsen som en mare. Våre organisasjoner har systematisk blitt snudd mot oss. LO-ledelsen og Aps holdning til strømkrisen er et sluttprodukt etter en lang prosess som har knyttet ledelsen i disse organisasjonene tett til monopolkapitalen og delvis tatt de opp i seg.

De fleste kjenner utfordringene fra fagbevegelsen. En tillitsvalgt som gjør jobben sin overfor medlemmene, kommer ofte i trøbbel. Men de som er imøtekommende overfor ledelsen og blåser i medlemmene gjør ofte karriere.

LO-skolen

Teknikker for å holde kontroll med medlemmene slik at ledere kan «få handlefrihet» er systematisk utviklet.

En av våre medlemmer gikk på LO-skolen den gang Håkon Lies utplasserte sjef, Jacob Grava, enda regjerte. Jacob Grava var påsatt for å sørge for at rekruteringen til toppjobbene i fagbevegelsen skulle holdes under kontroll. Han foreleste bl.a. om hvordan vi skulle jobbe i redaksjonskomiteer.

Redaksjonskomiteer

«Jeg ble spurt om hva jeg mente var en redaksjonskomite sin oppgave.

Klargjøre hva som er de sentrale uenighetene og få de opp til debatt og avstemning slik at landsmøtet blir en best mulig prosess og at det får stemt over viktige uenigheter, sa jeg? Det var tydeligvis veldig naivt. Han så lenge på meg før tordentalen kom:

Komiteens oppgave – sa han – var å lage et samlende forslag, som både kunne bli vedtatt og som for ledelsen gav handlefrihet og dessuten legge det fram slik at det ble minst mulig debatt og en enklere avstemning.

Bak de forskjellige ordene skjuler det seg et svært forskjellig syn på hvordan et landsmøte skal fungere? Jeg vil gi landsmøtet best mulig utengangspunkt for debatt og vedtak. Han vil styre landsmøte sterkest mulig. Dypest sett handler det om hvem organisasjoner skal tjene?"

Organisasjoner som skal tjene medlemmene må:

- knytte ledelsen med sterkest mulig bånd til grunnplanet. Knytte framtiden til lederne sammen med medlemmenes framtid og ikke gi rom for å heve seg over egne medlemmer. Stille sterke lojalitetskrav til medlemmene i egen organisasjon. Ideologien i organisasjonen må være felles og knyttet til medlemmenes interesser.

Det motsatte ser vi ofte i bedrifters holdning til fagforeninger: «Frigjøre» ledelsen i fagforeningen mest mulig fra medlemmene. Gi ledelsen «handlefrihet», privilegier og en lys framtid bygget på lojalitet til makta. Fagforeningsledelsen må også akseptere og knyttes til herskernes ideologi

Nye forslag til §2

Medlemsrettigheter

• Alle medlemmer har rett på tilgang på samme informasjon i en sak.

• Medlemmer har rett til å få svar på spørsmål til ledelser på alle nivåer.

• Medlemmer har rett til å legge fram sitt syn for medlemmene i laget og for medlemmer under høyere organer når saken skal avgjøres der.

• Tillitsvalgte skal ikke holde tilbake informasjon som er viktig for medlemmene i en partidiskusjon.

Begrunnelse: Alle skal ha tilgang på samme informasjon.

Tradisjonelt har det i kommunistpartier vært fraksjonsforbud. Det betyr at ingen gruppe i partiet skal kunne organisere seg som et parti i partiet og ved hjelp av særorganisering kunne prøve på «kupp». Imidlertid er det oftest ledelsen i organisasjoner som monopoliserer kunnskap og som kan spille et flertall av medlemmene ut over sidelinja. Derfor har ofte bevegelser nedenfra i organisasjoner sloss mot fraksjonsforbud. Heldigvis har vi siden denne tesen ble lansert fått Berit Ås og dermed kunnskap om herskerteknikker.

Berit Ås formulerte sin herskerteknikk nr 3 slik: Tilbakeholding av informasjon (vi veit noe som ikke du veit). En av våre medlemmer møtte den på en av sine første fagforeningsmøter: «Da satt foreningsleder og forbundssekretær på podiet og vi i salen fikk stille spørsmål. Jeg husker ikke hva jeg spurte om lenger, men når forbundssekretæren kom til spørsmålet mitt bare så han på meg og sa: Og du har ikke gått tillitsmannsopplæringen enda hører jeg. Så gikk han videre.»

Her er vi ved kjernen: Alle medlemmer må ha rett på tilgang til samme kunnskap. Her står det lite i vedtektene, men vi mener det bør formuleres.

Forslag til endring § 4 Organisasjonsprinsipp

• Ved val til tillitsverv skal ein arbeide for rotasjon. Dette gjeld både lokalt

og sentralt, ved val til partiet sine eigne organ og ved nominasjon til folkevalde verv.

Punkt 5 Endres til

I tillitsverv skal ingen sitte lenger en 8 år sammenhengende. I parlamentariske organ skal ikke medlemmer sitt lenger enn 3 perioder sammenhengende. Unntak kan søkes.

Forslag til tillegg § 4 Organisasjonsprinsipp

• Heldagstillitsvalgte i partiet skal ikke sitte lenger enn 6 år. I ansettelsesvilkårene skal det framgå at lønn ikke skal overstige gjennomsnittslønn i arbeiderklassen eller medføre andre privilegier. Det forutsettes at etter endt heldagsengasjement søkes det tilbake til underordnede jobber.

Begrunnelse: «Tilbake og nyte fruktene av innsatsen»

Noe slappere formulering en den som står om rotasjon er vel ikke mulig. Rotasjon er svært viktig både for å unngå å utvikle eliter og for vitaliteten til partiet.

Om heldagstillitsvalgte står det, så langt vi kan se, ingen ting i vedtektene. Utviklingen av et eget sjikt som «organisasjonsaristokrati» er en av de viktigste driverne for å skape avstand mellom ledelse og medlemmer.

§ 14 kvotering:

I alle organ innenfor Raudt, ved val av delegater og ved nominasjon til Raudt sine vallister skal det være minst 60% tilhørende arbeiderklassen. (Så følger dispensasjonsbestemmelser)

Begrunnelse: Arbeiderandel

Partiet har strenge regler for kvotering av kvinner. Det er bra. Når det gjelder arbeiderklassen, som jo er grunnlaget for partiet vårt, er reglene slappere: «Ein skal freiste å ha ein høg arbeiderandel i alle organ.» Hadde vi foreslått noe lignende for kvinneandelen hadde det blitt rabalder. Er det mindre viktig når det gjelder arbeiderandelen? Dette henger nøye sammen med å unngå å lage unødig stort skille mellom ledelse og medlemmer. En politikk for mindre forskjeller må også styres av de som opplever voksende forskjeller.