Et liv

Javad er 17 år og bor i kommunens bolig for mindreårige flyktninger på Fagerstrand.  Han skrev og framførte dette diktet på 1.mai-arrangementet vårt på Tangenten.  Takk til Javad for at han vil dele sine tanker med oss.

Da jeg dro

fra mitt hjem
fikk utvandringens første solnedgang
meg til å føle ensomhet
jeg så en himmel av oransje og rødt
med en brennende halvsirkel
da rant en tåre ned kinnet
på fjellet i Tyrkia
jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gå
17 timer til jeg var framme
Fra Tyrkia til hellas med gummibåt
Fra Hellas til Italia med en stor båt
Men da i en lastebil
Fra Italia til Norge med tog
Der møtte politiet meg med håndjern
På omsorgssenteret møtte jeg nye mennesker
Mange historier og mange triste ansikter
Det heter omsorgssenter men reglene er som i fengsel
Et hardt liv med en flom av vanskeligheter og negative tanker
Fanget i en liten boks
De er tålmodige som Job
Og kjemper for ikke å miste seg selv

…………

Jeg er i en ukjent kultur med ukjente personer
De snakker ikke med meg
de tenker at de tar hensyn
Før ville jeg reise verden rundt
Men verden er her
Mine venner er fra alle kulturer
Vi er en regnbue