Organisasjonsaristokratiet (eller om presset mot folkelige ledere)

Denne artikkelen er første gang trykket i Gnist nr 1-2018. Send epost til gnist@marxisme.no for bestilling.

Hvorfor svikter LO i pensjonskampen? Hvorfor er LO for EØS, som  

raserer LOs eget fundament? Hvordan kunne antikrigspartiet SV ende opp som puddel for USA og imperialismen? Terje Tvedt viser i artikkelen: «Det humanitær-politiske kompleks og venstresidens politiske krise – tilfellet SV» hvordan framveksten av et bistandsaristokrati nært knyttet til staten har vært avgjørende for linjeskiftet.¹

Organisasjonsaristokratiet er ledere i folkelige organisasjoner, tilhørende forskjellige klasser, som er utsatt for et avansert system med pisk og gulerot for å sørge for at de er lojale mot makta. Jeg bruker begrepet utvidet i forhold til Marx sitt begrep arbeideraristokratiet. Både i forhold til hva slags or­ganisasjoner vi snakker om og i forhold til klassetilhørighet. I dette sjiktet foregår mange klassereiser. Akkurat når klasseskiftene foregår er ikke det viktige, hvordan det skjer er viktig

Makt nedenfra

I perioden med klassesamfunn – siden Pyramidenes tid – har organisering handlet om metoder et mindretall bruker for å få makt over ett flertall. Militærvesen, religioner og demokratier ga alle inntrykk av å være til alle borgernes fordel, men ble brukt som redskaper for å undertrykke ett flertall. Gjennom disse årtu­sener er det utviklet en mengde sinnrike mekanismer for å kontrollere organisasjoner og bruke dem til å under­trykke flertallet.

Med kommunismen kom en bevegelse som stilte seg det motsatte som mål: Å utvikle organi­sasjoner som redskap for et flertall til å ta styringen fra et mindretall. Oppgaven har vært vanskeligere enn det så ut som. Svært mange kommunistpartier har brutt sammen som følge av at ledelsene har degenerert, både i kapitalistiske samfunn og under forsøk på å utvikle sosialistiske stater. Svært mange fagforeninger har blitt knyttet til makta. Mange solidaritetsorganisasjoner er avhengige av, og er nært knyttet til makta.

Å utvikle nye organisasjonsmodeller som gir makt nedenfra. Å bryte de maktsystemene som gir ledere rom for å gå etter egne mål og i isteden knytter dem fast i skjebnefellesskap med de de representerer, er grunnleggende for å utvikle nye revolusjonære bevegelser. Hvorfor diskuteres nesten ikke organisasjonsutvikling på venstresiden? Kommunistisk teori er svært mangelfull og trenger dramatisk fornyelse. Her ligger en nøkkel til å skape tillit til sosialisme og bevegelser som kan forandre samfunnet.

Oligarkiets jernlov

I 1911 formulerte Robert Michels Oligarkiets jernlov.² Etter studier av partier og masseorganisasjoner (Det tyske sosialdemokratiske partiet særskilt) konkluderte han med:

• I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.

• Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.

• Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.

Dette er selvfølgelig knyttet til maktforholdene. Det er vanlig at arbeidsgiver «kjøper» faglige tillitsvalgte, men ukjent for meg at fagforeninger kjøper arbeidsgiver-representanter. Fåmannsveldet er knyttet til at ledere påvirkes av herskerne i samfunnet – sosialt, politisk og økonomisk.

Alle tillitsvalgte på et visst nivå i fagbevegelsen vet at å slåss for medlemmenes interesser koster karriere, og at å støtte arbeidsgiveren i det stille gir mange muligheter. Krav om «Lojalitet oppover og villighet til å tråkke nedover» er det mest grunnleggende kravet du møter. Det er ikke uvanlig at du må vise vilje til å støtte makta mot egne medlemmer som en slags opptaksprøve hvis du virkelig skal inn i maktsjiktet i fagbevegelsen. Det er vanlig at du beholder heldagstillitsverv til du blir pensjonist, så framt du ikke irriterer makta. Unntakene, f.eks. med Gerd-Liv Valla, sier noe om hvor sterke mekanismer som trår til når makta føler seg truet. Alle som jobber med solidaritetsprosjekter som i stor grad er statsfinansierte, vet at du må unngå å irritere staten.

Det er viktig å behandle sjiktet som en objektiv kategori. Alle møter mekanismer med pisk og gulerot og må forholde seg til dette systemet ,

Forskjellige reaksjoner

De individuelle reaksjonene på å møte systemet er derimot svært varierende. En grov inndeling kan være:

• Motarbeiderne som jobber systematisk for at forenin­gen utvikler mottiltak som sikrer at tillitsvalgte er lojale nedover.

• Stayerne som ikke stiller store spørsmål ved systemet men etter beste evne prøver å gjøre jobben de er valgt til på tross av presset.

• De forsiktige som misliker systemet men ikke tør å ta kampen med det og derfor forholder seg tause og ofte passive. Her havner også mange som prøver hardt å gjøre en god jobb og møter store skuffelser.

• Hoffet som bevisst og systematisk gjør karriere på å løpe maktas ærend. En svært stor del av denne typen karriere­mennesker vil du finne i AP.

Organisasjonsaristokratiet, og særlig toppen som domi­neres av «hoffet», er konsentrert rundt ulike maktapparat­er. De fleste av disse har sitt tilholdssted i Oslo.

I tradisjonell marxisme kan dette sammenlignes med det som kalles klassestandpunkt. Det handler om hvem du solidariserer deg med og hvor sterkt denne solidariteten er. Selv om det er store individuelle forskjeller ligger de objektive klasseforholdene bak som styrende element.

Klassedeling

Fordelingen av organisasjonsaristokratiet på klasser er vanskelig. - Her er et mer gjetningsbasert forsøk gjort på Nesodden sammen med en mer generell klasseanalyse. Nesodden sine ca 9000 sysselsatte har vi fordelt slik:

Borgerskapet utgjør på Nesodden ca 200 mennesker (2%). Andelen tilhørende organisasjonsaristokratiet er lite, anslagsvis kanskje 10-20 personer. Eksempler:

Harald Norvik er pensjonert Statoildirektør m.m., men har likevel en nettoinntekt etter skattelistene for 2016 på over 4 millioner i 2015. Han startet som statssekretær for AP.

Truls Wickholm er avtroppende stortingsrepresentant og påtroppende ordfører med nettoinntekt etter skattelis­tene på over 0,8 millioner, er antakelig allerede rykket opp i det gode borgerskap. Han startet som energimontør i Viken.

Småborgerskapet på Nesodden er stort, ca 3000 mennesker. Andelen som tilhører organisasjonsaristokratiet tror vi også er stort – antakelig godt over hundre mennesker.

Eksempel: Selvstendig næringsdrivende, tidligere kom­munal saksbehandler, tar oppdrag for firmaer som sam­men med reguleringsplan må levere rapport om biologisk mangfold. Rapportene skal belyse om det finnes biologiske hensyn som begrenser utbyggingsmulighetene. Det blir svært vanskelig å overleve i det markedet om rapportene stadig viser at utbygging er i strid med miljøhensyn.

Arbeiderklassen –teller på Nesodden ca 5800 mennesker. Andelen som tilhører organisasjonsaristokratiet, i hovedsak det tradisjonelle arbeider­aristokratiet - tror vi er betydelig under 100 mennesker. Eksempel:

Hovedtillitsval­gt i større fagforening har nettoinntekt på 420 000 og har små økonomiske fordeler. Makt, prestisje og å slippe slitsomt skiftarbeid er antakelig viktigste gevinsten.

Hva avgjør organisasjonsaristokratiet sine valg?

Det handler ikke først og fremst om personlige valg. Det handler om hvordan organisasjonen beskytter seg mot maktas oppkjøpsmekanismer. Hvor avhengig en gjør seg av statsstøtte. Hvilke forpliktelser og forventninger tillitsvalgte møtes med og hvor godt demokratiet fungerer.

Organisering for klassekamp (kvinnekamp og antirasistisk kamp)

Organisering er arbeidsfolks kapital. Denne organiseringen trues hvis kapitalistklassen og stat får innflytelse og/eller kontroll.

Arbeiderklassen er sterk når den opptrer enhetlig. Å diskutere hvordan en skal komme fram til enhetlig handling – basert på arbeids­folks behov – er en omfattende debatt og et område hvor marxismen er utviklet forholdsvis kort. En ekstra stor utfordring blir dette spørsmålet i moderne «informasjonssamfunn» hvor de store fabrikkgulvene med tusenvis av arbeidere blir færre og stadig større deler av arbeiderklassen driver med grader av intellektuelt arbeid.

Organisasjoner som skal bli gode redskap må ha en plan for å motvirke at stat og kapital får innpass eller tar kontroll over dem via lederne. De må sørge for at medlemmene virkelig har makt. Ut av dette vokser det organisasjoner med sterk handlekraft og evne til å skape endring.

Kampkraft i folkelige organisasjoner

Her er noen innspill til denne diskusjonen:

De herskendes tanker er de herskende tankene. Uten selvstendig makt uavhengig analyse, uten forståelse for hvem som er venn og hvem som er fiende vil en organisasjon bli litt bytte for makta. Når LO strøk sosialismen fra programmet var det ikke bare ille fordi sosialismevisjonen ble borte. Det var ille fordi forståelsen av at kapitalismen som system måtte bekjempes ble borte. Å reise diskusjonen om maktforhold, og å skille venn fra fiende er helt nødvendig.

Å skille interessene til ledere fra medlemmene er grunnleggende for kapitalen og staten. I LOsystemet er det kutyme at du aldri behøver å gå tilbake til jobben du hadde, etter at du blir heldagstillitsvalgt på et vist nivå og rykker inn i arbeideraristokratiet. Noen få har det motsatt: Lederen av Norsk Lokomotivmannsforbund kjører fremdeles tog. Ikke så mye, men nok til å beholde sertifikatet. Hvis medlemmene vil bytte ham ut kan han begynne i sin gamle jobb straks.
I en god del fagforeninger unngår man heldagsansatte tillitsvalgte og deler på arbeidet i isteden. En del har sosiale normer mot å bytte side. For eksempel at tillitsvalgte ikke skal ende på bedriftens personalkontoret.
For å binde ledere til masta og redusere mulighetene for at de bytter side kan det gjøres en rekke tiltak. Rotasjon og begrenset funksjonsperiode i lederstillinger er en slik ordning. En ordning for topptillitsvalgte i fagbevegelsen som forutsatte at de gikk tilbake til jobben de kom fra de siste 5 årene før pensjonsalder for å nyte fruktene av sin egen innsats hadde nok endret holdninger i mange forbundsledelser. Måtte de i tillegg få samme pensjon som sine arbeidskamerater hadde vi fått en annen pensjonsdebatt. For partier vil kjønns- og klassekvotering være viktig. Da vil ledere i større grad ha samme erfaringsbakgrunn som de de leder. RVs tidligere, svært dyktige leder, Aslak Sira Myhre, snakket mye om sin erfaring som rengjører i Stavanger kommune. Han ville kanskje fortsatt vært aktiv i Rødt hvis han hadde gått tilbake til jobben som renholder etterpå. Forventningene til tillitsvalgte kan utvikles. Det kan godt vedtaes at det forventes av tillitsvalgte at de holder seg unna stillinger på andre siden av bordet og/eller at de ikke skal bruke tillitsvervet til å starte noen klassereise. Det skaper oppmerksomhet og utvikler sunne holdninger. Et system med enkle tilbakekallingsmuligheter av tillitsvalgte gjør det også vanskeligere å bytte side.

Makt nedenfra oppstår nær vi får til felles handling. Der hvor medlemmene deltar i utformingen av politikken kan det skapes engasjement og grunnlag for felles handling. Dette fellesskapet vi trenger krever at alle deltar. Der mange medlemmer ikke vet hva som foregår går det ikke an å skape enighet. Skal medlemsengasjementet dyrkes, må alle medlemmer ha gode muligheter for å spre sine synspunkter til hele medlemsstokken. Alle medlemmer må bli sett og hørt. Her har ledelser et spesielt ansvar for å svare på henvendelser og dele informasjon. Usynliggjøring og tilbakeholdelse av informasjon er to vanlige herskerteknikker som spesielt ledelser bruker. Et systematisk arbeid for å vanskeliggjøre bruk av herskerteknikker er en nødvendig del av organisasjonsbygging. Alle organisasjoner en kontinuerlig debatt om hvordan medlemsengasjement utvikles og tusenårige tradisjoner med å passivisere medlemmene brytes. Typiske trekk for kampkraftige organisasjoner er kort avstand fra bunn til topp. Ofte bredt sammensatte ledelser og mest mulig direkte kontaktflate mot medlemmene.

En viktig del av medlemsdemokratiet er at ikke utenforstående (les makta) kan legge press på organisasjonen. Det handler om trygghet i forhold til maktutøvelse. I forhold til fagforeningsaktivister er press fra arbeidsgiver/svartelisting osv en viktig utfordring. Vi kan ikke forhindre dette, men vi kan ha en strategi for å motvirke det. Økonomisk uavhengighet er selvfølgelig nødvendig. I tillegg må organisasjonen beskyttes mot maktspill politisk. Når RVs daværende parlamentariker i Tromsø – Herman Kristoffersen – var misfornøyd med de politiske vedtakene i lokalavdelingen, gikk han til APavisen lokalt og mobiliserte for å få en ny politikk. Det var bare å komme på årsmøtet å melde seg inn i døra. Slikt er ikke bare udemokratisk, det skaper også en situasjon hvor makta direkte kan påvirke politikken til et opposisjonsparti.

Organisasjoner som vil spille en rolle i forhold til samfunnsendring må diskutere disse spørsmålene og ha en strategi.

1. (https://steigan.no/2017/11/det-humanitaer-politiske-kompleks-og-venstresidens-politiske-krise-tilfellet-sv/)
2. Robert Michels: Politiske partier (Zur Soziologie des Parteiwesens in der modernen Demokratie) 
   
   
   
   
    

Reklamen for boligprosjektet på Skoklefall

Fredrica Miller har tatt seg tid til å svare på spørsmålene mine til utbyggingsplanene på Skoklefall. Her er innlegget hennes og mitt tilsvar. 

Er det noe vi trenger å «reklamere» for i dagens verden så er det nettopp økolandsbyer, så det gjør jeg gjerne! Nedenfor vil jeg svare på Geir Christensens spørsmål:

Filago foreslår å bruke 82 mål dyrket mark – i hovedsak kornåkre – til andelsgård og parsellhager med frukthager. Er leirjorda på Skoklefall egnet til dette? Eller er den best egnet til korn?

Målet for Økologisk hagebruk er å bygge jord, dvs øke humusinnholdet i jorda. Ofte vil utgangspunktet være dårlig, spesielt i områder som har vært drevet tradisjonelt, med kunstgjødsel og pesticider, der vil jorda ofte være både utarmet og forurenset. Gjennom å tilføre organisk masse i form av komposterte planter, husdyrgjødsel ol. økes humusinnholdet i jorda, og derved både jordens fruktbarhet og evne til å lagre karbon. Det betyr at en økologisk drevet hagebruk vil forbedre jordkvaliteten i området, samt øke avkastningen enormt. I tillegg vil et mangfold av forskjellige planter skape økt biologisk mangfold, og stor rekreasjonsverdi for mange. Produksjon av lokal økologisk kortreist mat vil også bidra både miljømessig, klimamessig og helsemessig. Så en ubetinget ja til å omlegge jorda på Skolefall.

Hvordan skal dere hindre at området blir privatisert i løpet av noen 10-år etter innflytting?

Det finnes mange boligområder på både Nesodden og andre steder som er fullt åpne for allmenheten, med Blåbærstien som et meget godt eksempel.

Innenfor et større boligområde vil man ha forskjellige sjikt. I planfaglig språk lager man private soner som ligger tett ved boligen og som bare disponeres av boligen selv. Slike områder er viktige for et godt liv i boligområdet og dreier seg om terrasser, små forhager, balkonger ol. Utenfor dette vil det være halvprivate soner hvor andre også har tilgang, slik som nærlekeplass. Neste sjikt er den halvoffentlige sonen som vil være åpne for andre som er utenfor boligområdet. Det vil være gangveier og veier igjennom området. Til slutt kommer offentlige områder som er helt åpne for allmenheten. Det dreier seg om torg, plasser, gågater ol.

Vi er fremdeles tidlig i en planprosess, men dette vil utvikles dersom en økolandsby får grønt lys. Det vil være større muligheter for stier og gjennomgang i boligområdet enn det er i skogen idag. Økolandsbyer legger opp til mye fellesskap i form av felleshus, lekeplasser, o.a. og prosjektet foreslår flere mulige felles funksjoner som bla.a. grønn næringstun. Den dyrkede marken vil kunne være et offentlig område, tilgjengelig for alle året rundt.

76% av klimautslippene på Nesodden kommer fra trafikk. Med inntil 600 nye familier og minimalt med arbeidsplasser – vil ikke prosjektet føre til økt pendling mot Oslo og derav økende klimagassutslipp?

Politikerne på Nesodden har bestemt at Nesodden skal vokse med 100 boliger per år. Det mest miljø- og klimavennlige stedet å plassere disse er i knutepunkter, som Tangen området. (Samordnet areal- og tansport) Ved å legge en økolandsby her kan man ha lav parkeringsnorm, få privatbiler, og legge til rette for gående og syklende. Dvs. en relativt sett lav trafikkøkning.

Og ja det er svært viktig at det også skapes rom for lokale arbeidsplasser, uten at jeg vet hvor Nesoddens politikere har tenkt de skal være? Økolandsby prosjekter har som mål at man skal kunne leve et fullverdig liv i sitt eget lokalsamfunn. Det betyr at det skal være mulig å bo, leve og jobbe i nærmiljøet. På Skoklefall foreslår vi å etablere et grønt næringstun, kulturnæringssenter, og kulturarena ved dagens gårdstun, nettopp for å bidra til at livet kan leves på Nesodden.

Er det forsvarlig å spise av allerede nokså begrensede friluftsområder?

Området hvor vi foreslår å bygge er i dag ingen friluftsområde. Det er et utilgjengelig hogstfelt, med til dels bratte skrenter som er lite tilgjengelige. Ved å utnytte disse områdene foreslår prosjektet andre måter å øke rekreasjons- natur- og friluftsverdiene i området. Blant annet ved å gjøre inngangsporten til marka mere mangfoldig, med besøksgård, gapahuk, bålplass, møteplasser/kulturarena, parsellhager, fruktskoger, mm. Dagens skiløyper, stier og turveier vil opprettholdes som før, og suppleres med flere muligheter. Ved siden av Nesoddmarka har Nesodden strandsonen og fjorden, dvs. «marka» på Nesodden er blågrønn. Det er ikke bare skogen midt på Nesodden som er frilufts- og rekreasjonsområdet vårt, men strandsonen, kyststien og fjorden rundt hele Nesodden.

Ja det er foreløpig bare laget «reklamemateriale». På fagspråket kaller vi det en mulighetsstudie, hvor man vurderer dagens situasjon. Vi har vurdert det slik at prosjektet vil tilføre langt større verdier enn den tar. Materialet er tilgjengelig for alle interesserte, vi oversender gjerne, det er transparent og en helt vanlig del av en prosess med å vurdere områder for utbygging. Vi har vår faglige begrunnelse og lang erfaring med å utvikle økologisk funderte prosjekter, og ønsker denne debatten velkommen. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Nesoddens innbyggere har masse å vinne på å åpne opp for et økolandsby prosjekt, og vi håper å kunne ha et konstruktivt samarbeid med kommunen om et mere detaljert innhold etterhvert.

Frederica Miller

Arkitekt i Gaiaarkitekter

Reklamen for boligprosjektet på Skoklefall

Jeg takker Fredrica Miller for faktisk å ta fatt i spørsmålene mine rundt utbyggingsplanene på Skoklefall. Vi trenger seriøse debatt.  Her kommer litt oppfølging.

1. Området er i dag Ingen friluftsområde?
   Først må du svare ut hvilket område dere søker omregulert. I reklamebrosjyren er hele området nedenfor lysløypa mellom Berger og Flaskebekk tegnet inn. Lysløypa er antakelig Nesoddens mest brukte sti/løype med mye lek i skogen knyttet til det.
2. Utilgjengelig hogstfelt? 
   Det  utilgjengelige hogstfeltet er miljøkriminalitet. Ketil Johansen snauhoggede et stort område i 2009 og har ikke nyplantet og ryddet i løpet av tre år som loven pålegger ham. Det er en vanlig metode for å omgå frilufts- og miljøhensyn når det kommer til byggesøknader. Det må være litt pinlig for et miljøprosjekt å gjemme seg bak slikt. Fra lysløypa gjennom dette området forbi Heia barnehage, gjennom Skoklefallskogen til Tangen sentrum bør skiløypa og tursti gjenreises. Fint om dette arbeidet kunne få støtte.
3. Økte klimagassutslipp.
   Politikerne har vedtatt at Nesodden skal vokse med 100 boliger i året - skriver du. Ja, og jeg har telt eksisterende boligprosjekter på Nesodden til over 4000 boliger. Så for å nå dette målet kan utbygging på Skoklefall vente til etter 2060. Spørsmålet om denne ensidige satsingen på boliger, som også Skokleutbyggingen er, vil øke pendlingen og klimagassutslippene og bidra til miljøødeleggelser går du utenom.
4. Er det lettest å åpne for turveier og tilgang til marka gjennom ubebygd eller bebygd område?
   Det er selvfølgelig mulig å regulere tilgang gjennom et boligområde. Men svært mange av stiene vi har blir ved store utbygging faktisk stengt. Det skjer ofte med de beste hensikter. Jeg hadde avtale med naboer om å unngå gjerder. Men så var det hunden som trengte innhegning for å kunne gå ute. så var det.... Nå er det gjerde på tre sider og tuijahekk på den fjerde.
   For tilgangen til marka sin del - er det ikke tryggest å la område være ubebygd?
5. Hva egner jorda seg til?
   Miller skryter med rette av økologisk bruk av jorda. Men hun svarer ikke på spørsmålet - hva kan jorda brukes til slik den er nå? Får du noe mer enn bringebær til å vokse i parsellhagene på 82 mål?Dessuten, er det å redusere arealet til korndyrking god miljø- og samfunnspolitikk? Vi klarer som kjent ikke å dyrke nok korn. Hadde det ikke vært mer naturlig å kaste øynene på de mange jordene som står i fare for å gro igjen på Nesodden?
6. Så var det det andre ubehagelige spørsmålene du ikke svarte på: Hvor skal all følgevirksomhet av Inntill 600 boliger plasseres? Hvis dere ikke svarer på det så blir det fort den dyrkbare jorda som går. Og hva skiller boligprosjektet fra moderne miljøvennlig utbygging som kan gjøres hvor som helst?
   

Jordbruksland som vekst/byggeområde

Solums uredelighet

I AMTA 8/2 beskylder Solum (MDG) Rødt for å være uredelig og sier at MDG ikke vil gå inn for å bygge på dyrket mark.
Da må jeg henvise til protokoll fra kommunestyret 19/10-2016 side 8. Solum fremmer, på vegne av MDG, Høyre og AP, et langt forslag om bl.a. hvor grensene for hva som skal være vekstområde på nordre Nesodden blir behandlet. Her foreslår Solum spesifikt at «Fra Skoklefall til Berger stadion følges likevel grensen fra alternativ 2». Se vedlagte kart. Kommunestyret vedtar altså, etter forslag fra Solum, å legge kornåkrene til Vestre Skoklefall gård inn i «vekstområdet». Dette i kommunens forhandlinger med fylket. Det blir selvfølgelig også en premiss for ny kommuneplan som nå er under arbeid. Både i dette møte og ved senere behandling i kommunestyret stemte MDG mot Rødt sine forslag om å ta jordbruksområder ut av fremtidige vekst/utbyggingsområder.
Vi gjør alle tabber i travle møter, og jeg ser fram til at MDG beklager og skifter standpunkt. Å bløffe om egne forslag og egen stemmegiving derimot, er nokså dumt.
Geir Christensen
ps – med vekstområde snakkes det altså ikke om korn eller grønsaker. 
 

Feil fra Rødt

Geir Christensen fra Rødt gjentar at MDG har gått inn for å bygge på dyrket mark, selv om det har blitt tilbakevist. Han henviser i et av sine siste innlegg til at MDG i forbindelse med kommuneplanarbeidet har foreslått at grønn grense for Nesoddtangen skal omfatte eller gå igjennom Skoklefall-gårdene, og at dette har blitt vedtatt.
Det slår meg dermed nå at Christensen kanskje ærlig og oppriktig ikke forsto vedtaket. Synd at det har vært mer nærliggende for Christensen å gå til full konfrontasjon i valgmateriale og artikler, heller enn å be om hjelp til oppklaring, når det påpekes at Christensen tar feil.
I forbindelse med kommuneplanarbeidet har Nesodden blitt pålagt av regionale myndigheter å definere en grense for hva som skal tilhøre tettstedet Nesoddtangen, siden 80% av all bolig- og næringsutvikling fra nå av må skje der. Riktignok prøver kommunestyret å få aksept for at mye av veksten skal skje på Fagerstrand, men omfanget uavklart. Dermed må vi forholde oss til at det lages en grense rundt Nesoddtangen inkl Tangenåsen. 
Hovedlogikken i en slik grense er god, nemlig å spare areal og legge til rette for mer gange, sykkel eller kollektivt. Men hvis denne grensen gjøres for liten kan vi tvinges til å bygge tettere og høyere enn de fleste ønsker. Kommunestyret vedtok dermed en foreløpig grense for 80%-sonen, den grønne grensen, til å omfatte Sunnaas, Bjørnemyr og Alværn på vestsiden, og Berger, Hellvik og Fjordvangen på østsiden. I tillegg kommer områdene derfra og ned mot båten. Grensen fastsettes endelig i forbindelse med vedtak av ny kommuneplan. 
Innenfor dette området kan det fortsatt bli avsatt verne- og grøntområder. Jo større område som er innenfor den grønne grensen, jo lettere blir det å bygge en på en måte som ivaretar Nesoddens grønne særpreg.
Fastsettelse av grønn grense er altså ikke det samme som å sone alt til bolig- eller næringsutvikling! Når grønn grense er fastsatt i kommuneplanen skal vi innenfor dette gjøre våre prioriteringer om hvor veksten bør komme, og hvordan det bør skje.
En økolandsby på Skoklefall vil være innen gåavstand til de fleste sentrale funksjoner, og slik sett være mer miljø- og klimavennlig enn boliger mange andre steder. Det er en utvikling som kan bidra til å spare natur og miljø på Nesodden. Hvis vi tar utgangspunkt i at det i snitt vil bygges et visst antall boliger på Nesodden, så vil et nei til dette prosjektet bety at det blir flere et annet sted, og med i snitt større trafikk og miljøbelastning.

Morsomme bortforklaringer

Solums ordrike forsøk på å bortforklare at han har foreslå og få vedtatt at kornåkrene på Skoklefall skal inngå i «vekstområdet», dvs åpnes for utbygging, er en studie i politikersnakk. Vedtaket finnes og kan leses i referatet fra kommunestyremøte 19/10-2016 side 8 . Å kalle det grønn grense endrer ingenting. Å late som jeg har misforstått endrer ingenting. Og katta slipper ut av sekken i selve innlegget: «Hvis denne grensen gjøres for liten kan vi tvinges til å bygge tettere og høyere enn vi ønsker» Kornåkrene ble altså lagt inn for at utbyggingsområdet skulle bli større.
Kan Solum forklare hvordan han kan få «vekst» på kornåkrene uten å omregulere dem? (Vi snakker fremdeles ikke om vekst av korn eller lignende)
Det eneste Solum har rett i er at dette ikke blir avgjort før under kommuneplanruleringen. Men vedtaket ligger som premiss, og ble fremmet av Solum.


Geir Christensen

Utbygging i marka – økologisk framskritt eller «grønn» naturødeleggelse?

Forståelsen av miljøkrisene vi skaper vokser. Profittjaget som styrer utviklingen er hovedansvarlig. Det samme næringslivet benytter anledningen til å selge all verdens produkter som «miljøvennlige». Det eneste jeg helt sikkert ikke har sett såkalt «grønne» varianter av, er atombomber.

Nå «selges» en omfattende omregulering og utbygging innenfor markagrensene (og sannsynligvis på sikt kornåkerne) som «grønn» økolandsby. Er det grønt å bygge ut i områder til friluftsliv og å innringe kornåkerne, eller er det bare miljøødeleggelser?  

Vestre Skoklefald gård på 400 mål kjøpte Ketil Johansen for 5 millioner (Ca 12 000 kroner målet – landbrukspris). Hvis området blir omregulert, kan han hente ut mange hundre millioner i profitt. Kan Ketil Johansen le hele veien til banken?

Jeg er helt sikker på at Filago og mange av de som er engasjert i å få til «økolandsby» på gården, er levende opptatt av miljøvern og oppriktig tror på at prosjektet kan tilføre Nesodden miljøverdier.

Ketil Johansen derimot, eier av nesten hele området som er foreslått utbygd, er ikke spesielt kjent for å ta miljøhensyn. Foreløpig har han snauhogget store deler av skogen og etterpå latt være å nyplante som loven krever. Nå er det mye krattskog. Å mistenke han for beviste miljøødeleggelser for å lette omregulering, er ikke å ta hardt i. I tillegg prøvde han å få 10 millioner for tomta til Heia barnehage, som kommunen til slutt fikk ekspropriert for noen hundre tusen.

Hvis ikke Filago kan påvise at han har solgt eiendommen til landbrukspris og til idealister, er det han som har styringen.

Foreløpig er alt vi har om prosjektet en reklamebrosjyre spekket med grønne fyndord, men med svært lite fakta. Jeg vil derfor utfordre Filago og eiere til å svare på følgende:

Det kommunen skal ta stilling til, er en omregulering av område avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Hvilket område er det som foreslåes omregulert? Nøyaktig kart ønskes. Hva foreslåes regulert til boligområde? Jeg ser en arkitekt viser til et forslag hvor all bebyggelse skal være langt unna lysløypa. Det er en løs spekulasjon. Det er reguleringsområdet som teller. Ketil Johansen er kjent for å utnytte byggetillatelser til siste tomme og litt til.

Med inntil 600 boliger eller nærmere 2000 mennesker plassert rundt øyer av dyrket mark vil presset på omregulering være stort. Med så mange mennesker følger det en rekke andre utbyggingsbehov. Veier, vann- og kloakk, parkeringsarealer, barnehageplasser, skoleplasser (Kommunestyret har allerede fått seg forelagt en ide om å bygge stor ny ungdomsskole på Skoklefall), plass til handelsvirksomhet osv. Hvor skal dette plasseres? Dersom ikke alt slikt er regulert, er det kornåkrene som går.

Filago foreslår å bruke 82 mål dyrket mark – i hovedsak kornåkre – til andelsgård og parsellhager med frukthager. Er leirjorda på Skoklefall egnet til dette? Eller er den best egnet til korn?

Foreslått område for utbygging ( i alle fall ifølge det  som er tegnet inn på kart i reklamebrosjyren) er i dag inngangsport til marka for mange tusen mennesker i Tangenbyen. I dag er dette dårlig utnyttet, men det er fremdeles mulig å føre skiløyper og turstier helt fram til bussholdeplassen ved Tangensenteret. (Da Heia barnehage ble bygget, var det en forutsetning at skiløypa skulle holdes åpen forbi, men her har kommunen forsømt seg.) Med plassering av inntil 600 boliger i området vil normalt området bli vanskelig å passere, og enda flere vil bruke bil til Berger stadion for å komme seg ut i marka. I tillegg vil viktige trekkveier for dyr bli sperret. Dere hevder det motsatte og vil etablere turstier m.m. Sikkert godt ment. Men hvordan skal dere hindre at området blir privatisert i løpet av noen 10-år etter innflytting?

76% av klimautslippene på Nesodden kommer fra trafikk. Med inntil 600 nye familier og minimalt med arbeidsplasser – vil ikke prosjektet føre til økt pendling mot Oslo og derav økende klimagassutslipp?

Boligprosjektet er plassert i et område som nå er avsatt til friluftsliv. Nesodden er blant de mest tettbebygde kommuner i landet, tettere enn de fleste byer. I tillegg er vi en halvøy, men lange avstander til andre friluftsområder. Er det forsvarlig å spise av allerede nokså begrensede friluftsområder?

Bortforklaringmaskinen

Ikke uvanlig festlokale for ungdom

Leder i oppvekstutvalget, Cathrine Kjenner Forsland (Ap), spurte i kommunestyret i januar om et oppslag i AMTA 8. desember , der en av kommunens ruskonsulenter beskrev festing og alkoholbruk ned i 13-års-alderen. Forsland refererte til AMTAs påpekning av at det var ventetid på såkalt ruskontrakt, en avtale mellom utsatt ungdom, skole og politiet. Hun spurte om 

• hvor mange som var på venteliste, 
• hva som kan gjøres for å få bort køen, og 
• om rusmisbruket er så utbredt som artikkelen gav inntrykk av.

Ordfører svarte at det var tre stykker på venteliste da dette ble skrevet. Alle har nå fått tilbud. Han mente det kan diskuteres om det kan kalles venteliste når du har fått bekreftet at du vil få et tilbud.

Når du venter på et tilbud, står du ikke på venteliste?

Ordfører unngår å nevne at fjorårets budsjettkutt innebar innsparinger på stillingsbrøken som bl.a administrerer arbeidet med ruskontrakter (SLTkoordinator) med 219 000 kroner.

Se: https://roedt.blogspot.no/2016/12/nedlegges-det-rus-og.html

Ordfører konkludere med at situasjonen ikke er så ille som det framstår i Amta. Men vi skal selvfølgelig fortsette å følge med...

Så nå kan Kommunestyret lene seg tilbake og slappe av i vår kommune, der vi sammen skaper "det gode liv"?

Det er trist at ordfører og kommunestyret ikke tar seg bryet med selv å undersøke fakta, men velger å leve i sin egen koselige verden.

La oss foreslå at ordføreren tilbringer tre fredagskvelder med noen timers bussing sammen med ungdom som bruker baksetene i bussene til festlokale (I mangel av bedre alternativ). Da kunne han se en del av virkeligheten som han tydeligvis ikke kjenner til - eller ønsker å se. Kommunestyret har krav på grundige, faktabaserte svar, ikke på svar som tjener til å gjemme bort problemene.

Deretter kan han se på egne forslag og vedtak og hvordan de har medvirket til svakere oppfølging.

Rødt er bekymret for om kommunen klarer å møte utfordringene og om hvordan ungdommer som venter på tilbud blir fulgt opp.

Om ruskonsulenten, tradisjonen tro, får beskjed om at han har vært illojal, og at han heretter skal holde munn, løses ingen problemer. Det bare feier dem under teppet.  

Geir Christensen

Rødt

Egen bolig på Nesodden - kun for det rike?

Her på Nesodden har vi det fint, kort vei til Oslo, land og strand. Sammen for det gode liv er kommunens motto men for hvem? Det er de pengesterke som vinner budrunden.
For kostbart er det å bo her. Prisveksten på Nesodden er på 10.8 % i 2017 som er mye høyere enn i Oslo. Gjennomsnittsprisen på en bolig ligger nå på 3.5 milioner. Nybygg koster kr 70000 pr kvm.

Hvis du ikke har en meget godt betalt jobb og egenkapital har du ingen sjanse. Slik det er pr i dag lånes det ikke ut mer enn 3.5 x din årsinntekt og da blir det et enkelt regnestykke. Er ikke arven på konto eller sparepengene store, da er du nok dømt til å bo i underetasjen og spe på inntekten til de som har det store huset og lånet.

For Nesodden Rødt er sosial boligbygging en fanesak. I forbindelse med utbyggingen på Bomannsvik fremmet vi følgende:
«I utbyggingsvtale inntaes at 30% av bebygget areale skal være boliger hvor kommunen har tildelingsrett og det lages boretslag med regulerte priser etter konsumprisindeksen.   Disse boligene belastes ikke med tomtekostnader. Avtalen må sikre at disse boligene får salgspris pr kvadratmeter minst 25% under kvadratmeterpris forøvrig i området.»

Vi ønsker dette som prinsipp for alle større utbygginger.

Jeg håper vi som bor her kan tenke på hva slags utvikling vi ønsket og det at kommunen kan gjøre  store grep for å styre eiendomsutvikling her på Nesodden. Sammen for det gode liv for ALLE.

Christine Tetlie

Kurderne trenger støtte nå? Vil kommunestyret følge opp?

I morgen skal kommunestyret behandle et forslag om bevilgning på kr 20 000,- til et idrettsprosjekt i syrisk Kurdistan.

Det bor etter hvert en del kurdiske flyktninger på Nesodden, også kurdere fra Nordsyria. For kurderne i Syria topper ting seg nå igjen med Tyrkias angrep de siste ukene. Det er også ilustrerende for Vestens dobbeltmoral. Her risikerer NATO-landet Tyrkia å angripe også de amerikanske styrkene som er utplasert i syrisk Kurdistan.

Kurderne – en folkegruppe på adskillige titalls millioner - har en historie fylt med overgrep av utenlandske makter og sjåvinistiske flertallsgrupper. I Tyrkia er det adskillig verre å kalle seg kurder en det noen gang har vært å stå fram som same i Norge. I Stormaktsoppdelingen etter 1. verdenskrig ble de sviktet av alle stormakter. Og nå igjen blir de forsøkt brukt som brikke i storpolitiske spill. Først ved harde angrep fra IS, som i deres område skulle etablere sitt Kalifat. Kurderne var de første som klarte å stoppe IS sin offensiv for noen år siden, nettopp i Kobane. Nå blir de forsøkt utslettet av Tyrkia, som frykter større vansker med å undertrykke sin egen kurdiske befolkning. De blir forsøkt brukt i USAs spill for å dele opp og ødelegge Syria, uten synderlig hell og løper stor fare for angrep fra Assad. Det er bakgrunnen for forslaget Rødt har framsatt til kommunestyremøtet i morgen.

Av alle parter i Syriakonflikten tror jeg en av de få kreftene som ikke er særlig omstridt å støtte er de kurdiske selvstyremyndighetene. Deres enkle mål er indre selvstyre og likebehandling av alle etniske og religiøse grupper. En symbolsk støtte oppe i dette kaoset er viktig. Det er en liten, men ikke ubetydelig håndsrekning i en svært truende tid.

Jeg ser ordfører lanserer et prinsipp om at vi bare skal bidra til TV-aksjonen årlig. Det er i tilfelle nytt. Det er riktig at kommunestyret har vært restriktivt i forhold til denne typen søknader, men vi har flere ganger, når en spesiell situasjon har oppstått, gitt bevilgninger til aktuelle prosjekter. Det må selvfølgelig gjøres med stort måtehold. Rødt har derfor vært svært forsiktige med slike forslag. Jeg tror det er 7 år siden sist vi fremmet et forslag av denne typen. Men jeg mener faktisk at det må være åpning for noe mer enn TV-aksjonen når det er helt særskilte situasjoner. Det er en slik særskilt situasjon i kurdisk Syria nå.

Eivind Reiersen i Eivind Reiersen sine fotspor

Nes og Saude bygdetunlag hadde Reiersen-kveld onsdag 17. januar På Evju Bygdetun 

(Gvarv i Sauherad kommune). De skriver:

EIVIND REIERSEN – husmannsguten som blei 

stortingsmann

Eivind Reiersen blei født på Ringsevju under 

Dyrud i 1877 og døydde i Oslo i 1947. Han 

skreiv ned det meste av det han opplevde i livet, 

og det er utgangspunktet for denne kvelden. 

Familien budde mest på Røthe under Roteberg, 

og da Eivind var sju år var han gjetargut på 

Roteberg. Da fekkhan stadig høyre av føderådsmannen at han var bare ein httpsg1skarve

 husmannsunge og kunne aldri bli anna enn husmann, for husmannen er født til det yrket 

som bonden er født til sitt. Ein dag svara Eivind at husmann ville han aldri bli, men smed var 

noko han kunne tenke seg. Svaret var da at ein husmann kan bli lappeskomakar, men aldri 

smed. 

Eivind gjorde desse orda til skamme og var mykje 

med i politisk arbeid, var redaktør i fleire 

aviser og skreiv fleire bøker. Han var på Stortinget i ein periode for Arbeiderpartiet. Ved 

splittelsen i 1923 valgte han Norges kommunistiske Parti.

Denne Eivind er bestefaren til Nesoddens Eivind Reiersen. Han sloss for småkårsfolk så 

lenge han levde. I over 20 år reiste han land og strand rundt og organiserte hundretalls av 

fagforeninger.

Vår lokale Eivind har gått i hans fotspor. Som faglig tillitsvalgt i over 20 år og som

kommunestyremedlem for RV/Rødt i 16 år. Vi har ikke lenger husmenn, men

 klasseforskjellene vokser igjen. Eivind har i hele sitt liv sloss mot klasseforskjeller og mot 

de samme kreftene som sin bestefar. Må hans barnebarn få oppleve en verden uten 

overklasse og underklasse.

En stor takk – og et ønske for 2018

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

Jeg vil først rette en stor takk til Henrik Domino, samt til Bluma Selina Cornett fra Grønn Ungdom for deres engasjement og gode leserinnlegg i Amta vedrørende dyrehelse.

Dominos engasjement mot pelsdyrnæringen er prisverdig, for det er en skam at det fortsatt er politisk flertall for at denne næringen skal få fortsette i Norge. Dyr som er skapt for å leve i det fri tilbringer hele livet i trange bur for å tilfredsstille en privilegert klasse som fortsatt innehar det middelalderske synet at det å kle seg i døde dyrs pels får dem til å virke fornemme. Det er ikke mulig å ta mer feil.

Om det bare er et uopplyst og egoistisk mindretall som ikler seg pels, så er situasjonen en annen når det gjelder kjøtt. Folk flest spiser mye kjøtt, og er stort sett mest opptatt av hvor billig det er mulig å finne kjøttdeig. Det er en holdning som er like snever som den pelsentusiastene har, men den gjør i praksis større skade fordi antall dyr som pines i industrialisert dyreproduksjon er så mye større.

Mitt ønske for 2018 er at så mange som mulig vil åpne øynene og redusere forbruket av kjøtt så mye som mulig. 

Ingen behøver å være fanatiske, det er mange trinn mellom det overforbruket som er i dag og det å være vegetarianer – og hvert eneste trinn i riktig retning vil ha stor betydning. Og det beste av alt er at det ikke engang er noe offer lenger. Utvalget av vegetarmat er større og bedre enn noensinne, og prisene konkurransedyktige.

Så kos deg gjerne med ribbe eller pinnekjøtt på juleaften, og så håper jeg du er villig til å ta et skritt mot en kjøttfri tilværelse i 2018 – til glede for dyrene, miljøet, egen helse og de som kommer etter oss.

Geir Brandstadmoen

Et blå-blått budsjett

Området til barneskolen på Tangen selges?

Som vanlig har AP, H og MDG fremmet et felles budsjettforslag. Det gir støtte til Ernas nedbygging av velferdsstaten.

Ved:

• Planlegging for salg av skoletomter til kommersielle interesser. Å selge tomter skaffer kontanter på kort sikt. MEN: Å selge verdier som er sikre, og som gir best verdistigning, er det samme som å slå bena under langsiktig planlegging.. Kommunen er tjent med å beholde tomtene og låne til investeringer. Og hva slags idretts- og lekeområder vil barna sitte igjen med?
• Ingen midler til bygging av skoler før tidligst 2021, ingen erstatning for provisoriske barnehager osv ut over budsjettforslaget. Unntaket er flerbrukshall/hus på Tangen, som etter hardt press fra brukere (se AMTA 29/11) og opposisjonen har fått midler til bygging fra 2020
• Utskilling av eiendommene til kommunen i eget selskap og dermed legge dem åpent for spekulasjon og privatisering.
• Å panlegge kutt i sosialbudsjettet fra 2020. Vi vet at staten kutter vesentlig i støtte til enslige forsørgere, bostøtte osv. Kommunen blir sittende igjen med regningen. Med den blå-blå strategien skal heller ikke kommunen bidra, men tvert imot kutte. De hjelper Erna med å skape økt (barne)fattigdom.

Ellers følges rådmannens budsjett med unntak av småbevilgninger for å pynte kaken.

Det er ingen vilje til å ta tak i de store utfordringene:

• Hvordan bedre kvaliteten på kommunale tjenester der det nå sees svikt?
• Hvordan få til en realistisk og skikkelig kommuneplanlegging i forhold til den store veksten i innbyggere som det ivres for?

Mottoet i forhold til velferdssamfunnet synes å være:

Demningen lekker – la oss grave et større hull.

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Forby atomvåpen!

Søndag får ICAN, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, Nobels Fredspris 2017.

USA er drivkraften i atomvåpenutvikling

Rødt gratulerer med prisen. Vi vil oppfordre alle til å delta i arbeidet for at målet om totalforbud mot atomvåpen skal bli nådd.

Delta i demonstrasjonen til støtte for ICAN søndag 17:30 fra Jernbanetorget. 

 

Stil krav til Stortinget om å slutte seg til FNvedtaket om å forby atomvåpen. 

Atomvåpen er en av de største truslene mot menneskeheten i dag.

Lydig støttespiller

Det er viktig at norske myndigheter ikke får bruke fredsprisen til å tåkelegge sin egen aktive motstand mot å forby atomvåpen. Hverken Solbergregjeringen eller Større (AP) vil være med på vedtak om norsk signering av FNvedtaket om

forbud.

NATOs atomvåpenstrategi

NATO baserer seg på førstebruk av atomvåpen i sin avskrekkingsdoktrine. Derfor nekter lydige

medlemsland å støtte forbudet mot atomvåpen som ble vedtatt i FN i juli 2017.

Senest i mars 2015 gav USA beskjed til Norge om at norsk støtte til et slikt forbud ville være i strid med NATO-medlemskapet.

Lydig støttespiller

NATO står for ca 70% av verdens militærutgifter og er motoren i rustningskappløpet.