Reklamen for boligprosjektet på Skoklefall

Fredrica Miller har tatt seg tid til å svare på spørsmålene mine til utbyggingsplanene på Skoklefall. Her er innlegget hennes og mitt tilsvar. 

Er det noe vi trenger å «reklamere» for i dagens verden så er det nettopp økolandsbyer, så det gjør jeg gjerne! Nedenfor vil jeg svare på Geir Christensens spørsmål:

Filago foreslår å bruke 82 mål dyrket mark – i hovedsak kornåkre – til andelsgård og parsellhager med frukthager. Er leirjorda på Skoklefall egnet til dette? Eller er den best egnet til korn?

Målet for Økologisk hagebruk er å bygge jord, dvs øke humusinnholdet i jorda. Ofte vil utgangspunktet være dårlig, spesielt i områder som har vært drevet tradisjonelt, med kunstgjødsel og pesticider, der vil jorda ofte være både utarmet og forurenset. Gjennom å tilføre organisk masse i form av komposterte planter, husdyrgjødsel ol. økes humusinnholdet i jorda, og derved både jordens fruktbarhet og evne til å lagre karbon. Det betyr at en økologisk drevet hagebruk vil forbedre jordkvaliteten i området, samt øke avkastningen enormt. I tillegg vil et mangfold av forskjellige planter skape økt biologisk mangfold, og stor rekreasjonsverdi for mange. Produksjon av lokal økologisk kortreist mat vil også bidra både miljømessig, klimamessig og helsemessig. Så en ubetinget ja til å omlegge jorda på Skolefall.

Hvordan skal dere hindre at området blir privatisert i løpet av noen 10-år etter innflytting?

Det finnes mange boligområder på både Nesodden og andre steder som er fullt åpne for allmenheten, med Blåbærstien som et meget godt eksempel.

Innenfor et større boligområde vil man ha forskjellige sjikt. I planfaglig språk lager man private soner som ligger tett ved boligen og som bare disponeres av boligen selv. Slike områder er viktige for et godt liv i boligområdet og dreier seg om terrasser, små forhager, balkonger ol. Utenfor dette vil det være halvprivate soner hvor andre også har tilgang, slik som nærlekeplass. Neste sjikt er den halvoffentlige sonen som vil være åpne for andre som er utenfor boligområdet. Det vil være gangveier og veier igjennom området. Til slutt kommer offentlige områder som er helt åpne for allmenheten. Det dreier seg om torg, plasser, gågater ol.

Vi er fremdeles tidlig i en planprosess, men dette vil utvikles dersom en økolandsby får grønt lys. Det vil være større muligheter for stier og gjennomgang i boligområdet enn det er i skogen idag. Økolandsbyer legger opp til mye fellesskap i form av felleshus, lekeplasser, o.a. og prosjektet foreslår flere mulige felles funksjoner som bla.a. grønn næringstun. Den dyrkede marken vil kunne være et offentlig område, tilgjengelig for alle året rundt.

76% av klimautslippene på Nesodden kommer fra trafikk. Med inntil 600 nye familier og minimalt med arbeidsplasser – vil ikke prosjektet føre til økt pendling mot Oslo og derav økende klimagassutslipp?

Politikerne på Nesodden har bestemt at Nesodden skal vokse med 100 boliger per år. Det mest miljø- og klimavennlige stedet å plassere disse er i knutepunkter, som Tangen området. (Samordnet areal- og tansport) Ved å legge en økolandsby her kan man ha lav parkeringsnorm, få privatbiler, og legge til rette for gående og syklende. Dvs. en relativt sett lav trafikkøkning.

Og ja det er svært viktig at det også skapes rom for lokale arbeidsplasser, uten at jeg vet hvor Nesoddens politikere har tenkt de skal være? Økolandsby prosjekter har som mål at man skal kunne leve et fullverdig liv i sitt eget lokalsamfunn. Det betyr at det skal være mulig å bo, leve og jobbe i nærmiljøet. På Skoklefall foreslår vi å etablere et grønt næringstun, kulturnæringssenter, og kulturarena ved dagens gårdstun, nettopp for å bidra til at livet kan leves på Nesodden.

Er det forsvarlig å spise av allerede nokså begrensede friluftsområder?

Området hvor vi foreslår å bygge er i dag ingen friluftsområde. Det er et utilgjengelig hogstfelt, med til dels bratte skrenter som er lite tilgjengelige. Ved å utnytte disse områdene foreslår prosjektet andre måter å øke rekreasjons- natur- og friluftsverdiene i området. Blant annet ved å gjøre inngangsporten til marka mere mangfoldig, med besøksgård, gapahuk, bålplass, møteplasser/kulturarena, parsellhager, fruktskoger, mm. Dagens skiløyper, stier og turveier vil opprettholdes som før, og suppleres med flere muligheter. Ved siden av Nesoddmarka har Nesodden strandsonen og fjorden, dvs. «marka» på Nesodden er blågrønn. Det er ikke bare skogen midt på Nesodden som er frilufts- og rekreasjonsområdet vårt, men strandsonen, kyststien og fjorden rundt hele Nesodden.

Ja det er foreløpig bare laget «reklamemateriale». På fagspråket kaller vi det en mulighetsstudie, hvor man vurderer dagens situasjon. Vi har vurdert det slik at prosjektet vil tilføre langt større verdier enn den tar. Materialet er tilgjengelig for alle interesserte, vi oversender gjerne, det er transparent og en helt vanlig del av en prosess med å vurdere områder for utbygging. Vi har vår faglige begrunnelse og lang erfaring med å utvikle økologisk funderte prosjekter, og ønsker denne debatten velkommen. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Nesoddens innbyggere har masse å vinne på å åpne opp for et økolandsby prosjekt, og vi håper å kunne ha et konstruktivt samarbeid med kommunen om et mere detaljert innhold etterhvert.

Frederica Miller

Arkitekt i Gaiaarkitekter

Reklamen for boligprosjektet på Skoklefall

Jeg takker Fredrica Miller for faktisk å ta fatt i spørsmålene mine rundt utbyggingsplanene på Skoklefall. Vi trenger seriøse debatt.  Her kommer litt oppfølging.

1. Området er i dag Ingen friluftsområde?
   Først må du svare ut hvilket område dere søker omregulert. I reklamebrosjyren er hele området nedenfor lysløypa mellom Berger og Flaskebekk tegnet inn. Lysløypa er antakelig Nesoddens mest brukte sti/løype med mye lek i skogen knyttet til det.
2. Utilgjengelig hogstfelt? 
   Det  utilgjengelige hogstfeltet er miljøkriminalitet. Ketil Johansen snauhoggede et stort område i 2009 og har ikke nyplantet og ryddet i løpet av tre år som loven pålegger ham. Det er en vanlig metode for å omgå frilufts- og miljøhensyn når det kommer til byggesøknader. Det må være litt pinlig for et miljøprosjekt å gjemme seg bak slikt. Fra lysløypa gjennom dette området forbi Heia barnehage, gjennom Skoklefallskogen til Tangen sentrum bør skiløypa og tursti gjenreises. Fint om dette arbeidet kunne få støtte.
3. Økte klimagassutslipp.
   Politikerne har vedtatt at Nesodden skal vokse med 100 boliger i året - skriver du. Ja, og jeg har telt eksisterende boligprosjekter på Nesodden til over 4000 boliger. Så for å nå dette målet kan utbygging på Skoklefall vente til etter 2060. Spørsmålet om denne ensidige satsingen på boliger, som også Skokleutbyggingen er, vil øke pendlingen og klimagassutslippene og bidra til miljøødeleggelser går du utenom.
4. Er det lettest å åpne for turveier og tilgang til marka gjennom ubebygd eller bebygd område?
   Det er selvfølgelig mulig å regulere tilgang gjennom et boligområde. Men svært mange av stiene vi har blir ved store utbygging faktisk stengt. Det skjer ofte med de beste hensikter. Jeg hadde avtale med naboer om å unngå gjerder. Men så var det hunden som trengte innhegning for å kunne gå ute. så var det.... Nå er det gjerde på tre sider og tuijahekk på den fjerde.
   For tilgangen til marka sin del - er det ikke tryggest å la område være ubebygd?
5. Hva egner jorda seg til?
   Miller skryter med rette av økologisk bruk av jorda. Men hun svarer ikke på spørsmålet - hva kan jorda brukes til slik den er nå? Får du noe mer enn bringebær til å vokse i parsellhagene på 82 mål?Dessuten, er det å redusere arealet til korndyrking god miljø- og samfunnspolitikk? Vi klarer som kjent ikke å dyrke nok korn. Hadde det ikke vært mer naturlig å kaste øynene på de mange jordene som står i fare for å gro igjen på Nesodden?
6. Så var det det andre ubehagelige spørsmålene du ikke svarte på: Hvor skal all følgevirksomhet av Inntill 600 boliger plasseres? Hvis dere ikke svarer på det så blir det fort den dyrkbare jorda som går. Og hva skiller boligprosjektet fra moderne miljøvennlig utbygging som kan gjøres hvor som helst?