Utbygging i marka – økologisk framskritt eller «grønn» naturødeleggelse?

Forståelsen av miljøkrisene vi skaper vokser. Profittjaget som styrer utviklingen er hovedansvarlig. Det samme næringslivet benytter anledningen til å selge all verdens produkter som «miljøvennlige». Det eneste jeg helt sikkert ikke har sett såkalt «grønne» varianter av, er atombomber.

Nå «selges» en omfattende omregulering og utbygging innenfor markagrensene (og sannsynligvis på sikt kornåkerne) som «grønn» økolandsby. Er det grønt å bygge ut i områder til friluftsliv og å innringe kornåkerne, eller er det bare miljøødeleggelser?  

Vestre Skoklefald gård på 400 mål kjøpte Ketil Johansen for 5 millioner (Ca 12 000 kroner målet – landbrukspris). Hvis området blir omregulert, kan han hente ut mange hundre millioner i profitt. Kan Ketil Johansen le hele veien til banken?

Jeg er helt sikker på at Filago og mange av de som er engasjert i å få til «økolandsby» på gården, er levende opptatt av miljøvern og oppriktig tror på at prosjektet kan tilføre Nesodden miljøverdier.

Ketil Johansen derimot, eier av nesten hele området som er foreslått utbygd, er ikke spesielt kjent for å ta miljøhensyn. Foreløpig har han snauhogget store deler av skogen og etterpå latt være å nyplante som loven krever. Nå er det mye krattskog. Å mistenke han for beviste miljøødeleggelser for å lette omregulering, er ikke å ta hardt i. I tillegg prøvde han å få 10 millioner for tomta til Heia barnehage, som kommunen til slutt fikk ekspropriert for noen hundre tusen.

Hvis ikke Filago kan påvise at han har solgt eiendommen til landbrukspris og til idealister, er det han som har styringen.

Foreløpig er alt vi har om prosjektet en reklamebrosjyre spekket med grønne fyndord, men med svært lite fakta. Jeg vil derfor utfordre Filago og eiere til å svare på følgende:

Det kommunen skal ta stilling til, er en omregulering av område avsatt til landbruk, natur og friluftsliv. Hvilket område er det som foreslåes omregulert? Nøyaktig kart ønskes. Hva foreslåes regulert til boligområde? Jeg ser en arkitekt viser til et forslag hvor all bebyggelse skal være langt unna lysløypa. Det er en løs spekulasjon. Det er reguleringsområdet som teller. Ketil Johansen er kjent for å utnytte byggetillatelser til siste tomme og litt til.

Med inntil 600 boliger eller nærmere 2000 mennesker plassert rundt øyer av dyrket mark vil presset på omregulering være stort. Med så mange mennesker følger det en rekke andre utbyggingsbehov. Veier, vann- og kloakk, parkeringsarealer, barnehageplasser, skoleplasser (Kommunestyret har allerede fått seg forelagt en ide om å bygge stor ny ungdomsskole på Skoklefall), plass til handelsvirksomhet osv. Hvor skal dette plasseres? Dersom ikke alt slikt er regulert, er det kornåkrene som går.

Filago foreslår å bruke 82 mål dyrket mark – i hovedsak kornåkre – til andelsgård og parsellhager med frukthager. Er leirjorda på Skoklefall egnet til dette? Eller er den best egnet til korn?

Foreslått område for utbygging ( i alle fall ifølge det  som er tegnet inn på kart i reklamebrosjyren) er i dag inngangsport til marka for mange tusen mennesker i Tangenbyen. I dag er dette dårlig utnyttet, men det er fremdeles mulig å føre skiløyper og turstier helt fram til bussholdeplassen ved Tangensenteret. (Da Heia barnehage ble bygget, var det en forutsetning at skiløypa skulle holdes åpen forbi, men her har kommunen forsømt seg.) Med plassering av inntil 600 boliger i området vil normalt området bli vanskelig å passere, og enda flere vil bruke bil til Berger stadion for å komme seg ut i marka. I tillegg vil viktige trekkveier for dyr bli sperret. Dere hevder det motsatte og vil etablere turstier m.m. Sikkert godt ment. Men hvordan skal dere hindre at området blir privatisert i løpet av noen 10-år etter innflytting?

76% av klimautslippene på Nesodden kommer fra trafikk. Med inntil 600 nye familier og minimalt med arbeidsplasser – vil ikke prosjektet føre til økt pendling mot Oslo og derav økende klimagassutslipp?

Boligprosjektet er plassert i et område som nå er avsatt til friluftsliv. Nesodden er blant de mest tettbebygde kommuner i landet, tettere enn de fleste byer. I tillegg er vi en halvøy, men lange avstander til andre friluftsområder. Er det forsvarlig å spise av allerede nokså begrensede friluftsområder?