Er det mere våpen Ukraina trenger?

 Stoltenberg og USA sitt løp:

Av USA og NATO får vi framstilt krigen slik at fredforhandlinger er nederlag og at Russland blir kastet ut av Ukraina er eneste løsningen. Våpenmangel kan bety nederlag for Ukraina.

Hvordan ser dette ut i virkeligheten?
Det svenske fredsforskningsinstituttet har offentligjort oversikt over verdens militærutgifter i 2021:

Styrkeforholdet mellom Russland og NATO:

NATO: ca 1050 milliarder dollar ca 51% av verdens militærutgifter (Hvor av USA 801)
Russland 66 milliarder dollar ca 3,1% av verdens militærutgifter

Produksjon av våpen er ikke identisk med militærutgifter. Som store selgere har nok USA og NATO en enda mer dominerende rolle i våpenproduksjonen.

Styrkeforhold NATO - Russland 16 til 1

Ukrainas tilgang til våpen:

Militær støtte og lån fra NATO siste år overgår størrelsen på det norske oljefondet
Ukraina får praktisk talt alt de ber om unntatt kampfly så langt

Forslaget om Rødt sitt engasjement handlet om luftvern. Ukraina har tilgang til luftvern fra så godt som alle NATOland. Hva Rødt kan bidra med her er litt uforståelig. Og utenfor NATO er i strid med NATObestemmelsene så det er ikke mulig.

Hvis tilgangen på våpen skulle avgjøre burde Russerne være jaget for lengst.

Hvorfor våpenpropagandaen?

NATO har ført en langvarig politikk for å ruste opp NATO og prøve å støtte opp USAs vaklende verdensherredømme. Husk kampen for å få militærbudsjettene opp i 2% av bnp. Det er også en strid for å holde NATO samlet og givende.

Forslaget Rødt må ta stilling til er om vi skal støtte NATOkampanjen eller motarbeide den. Det er trist at så mange ledende Rødtere ser ut til å ha svelget NATOpropagandaen.

Påstand: Om Ukraina skulle tape krigen er det garantert ikke på grunn av manglende tilgang på våpen

Hva kan føre til tap for Ukraina?

Dette har jeg skrevet om før se: https://roedt.blogspot.com/2023/01/det-enkleste-er-pistol-men-er-det-det.html

Kortversjonen her:

3 forutsetninger for å vinne:

*Svekke moralen hos fienden (Russland)
*Internasjonal støtte
*Samlet folk

Her er Ukrainas svakheter:

*NATO sitt engasjement samler Russland og hindrer internasjonal støtte
*Ukraina var i utgangspunktet sterkt splittet og rasismen og den medfølgende undertrykkingen av rusisktalende og minioriteter har forsterket splittelsen

Skal vi bidra til samling av Ukraina må vi på til en prosess i Ukraina rundt dette. Det vil ta tid. I første omgang må vi bidra til fredsforhandlinger og våpenstillstand.

Hvorfor ville Høyre umyndiggjøre kommunestyret?

Rødt kritiserte Høyre for å ha sørget for å hindre behandling av alle forslag om å omsone arealer til næring når vi behandlet arealplanen. (Omsoning er å gi områder et spesielt formål: næring, bolig, landbruk osv og er en forutsetning for å få byggetillatelser)

Til det svarer Høyre i AMTA 24. februar at «vi må forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.»

Saken er som følger: Etter høringsrunden på kommuneplanens arealdel, hvor det kom inn svært mange forslag til endringer, går administrasjonen gjennom forslagene og lager en innstilling. Den var i hovedsak å avvise. En rekke av de innsendte forslagene var foreslått opprettholdt av både Rødt og Høyre med flere. Men et knapt flertall på 16 - i hovedsak bestående av den vanlige alliansen med AP, H og FrP – stemmer ned å behandle dem.

Vi som tilhørte mindretallet på 15 forholder oss visst ikke til spillereglene? Hvilke spilleregler Høyre? Loven sier: (§11-15) Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. 

Det er første gang jeg har opplevd at det ikke blir ny høringsrunde etter kommunestyrets behandling av kommuneplanen og de endringene som der er gjort. Det er å umyndiggjøre kommunestyret og opphøye administrasjonen til allmektig. Samt å gjøre narr av alle de som har lagt tid og krefter i å sende inn høringssvar.

Påstanden om at vi i tilfelle står uten kommuneplan er usann. Eksisterende kommuneplan gjelder til ny blir vedtatt. Kommuneplanen kan vedtaes med unntak av de spørsmålene som må til ny høring.

Høyre varsler sak om delplan for å omsoning av tomter til næring. Det ser vi positivt på. Men vi må følge spillereglene. (De virkelige, ikke de oppdiktede) Endringer av kommuneplanen kan bare gjøres ved å behandle kommuneplanen på nytt. Det hadde vært fint. Kan vi oppfatte det som en selvkritikk fra Høyres side og et varsel om ny behandling?

Geir Christensen

Rødt

Her er Høyres innlegg som ovennevnte er svar på:  

Jo, Høyre har konkrete tiltak for mer næring på Nesodden

næringspolitikk

- Dette er et tilsvar til: Næringspolitikk: Skryt uten tiltak?

I Amta får Høyre kritikk av Rødt fordi vi ikke sonet om tomter til næring da arealplanen ble behandlet i desember. Selv om Høyre selvsagt ønsker mer næring på Nesodden, må vi forholde oss til kommunens spilleregler. Det gjør ikke Rødt.

Nesodden trenger flere arealer til næring, både for at nye aktører skal kunne etablere seg og for at eksisterende skal kunne utvide virksomheten sin. Dette var grunnen til at Høyre foreslå å sone om flere tomter til næring da arealplanen ble behandlet. Vi fikk imidlertid klar beskjed fra kommunens administrasjon om at behandling av forslagene ville utløse krav om en ny høringsrunde. Da ville vi stått uten en arealplan på ubestemt tid, og all utvikling i kommunen ville stoppet opp. Dette valgte Høyre, i motsetning til Rødt, å lytte til.

Nå må vi se fremover, og i neste kommunestyremøte vil Høyre – sammen med FrP, Sp og KrF – fremme forslag om å igangsette en delplan for omsoning av tomter til næring. Vi håper at Rødt vil støtte dette initiativet.

Selv om Høyre deler Rødts utålmodighet, må vi forholde oss til spillereglene for kommunale prosesser. Det er i hvert fall viktig for et styringsparti som Høyre.

Og at Høyres næringspolitikk er tiltaksløs, er en urimelig anklage fra Rødt. I flere av våre alternative budsjetter har vi blant annet foreslått å redusere skatten på næringseiendom, mens Rødt har ønsket å øke skatten. I tillegg er Høyre opptatt av å gi næringsdrivende forutsigbarhet, og gjøre Nesodden til et mer attraktivt sted å skape jobber.

Mens vår grunnholdning er «ja», har Rødt sin som regel vært «nei».

Trude Thorsdatter Evensen,

Kommunestyrerepresentant og

leder for Nesodden Høyre, Jaer

En merkelig reportasje om ny leieavtale for Signalen

 

Den 27/1 trykker AMTA en lang artikkel om kommunestyrets behandling av leieavtalen kommunen har med Signalen sjøbad AS. En merkelig artikkel, som ikke refererer synspunktene til oss som var skeptisk til endringene.

Eiers mulighet til banklån for å finansiere driften av restauranten.

Endringene gjaldt forlengelse av leieavtalen, mulighet for pantsettelse av bygget og fastsettelse av et sum som kommunen skal kunne kjøpe bygget ved leieavtalens opphør eller ved konkurs.

Flere av oss politikere hadde betenkeligheter om de endringene innebar risiko for kommunens skattepenger. Et notat fra et advokatfirma hadde vurdert risikospørsmålet og kom med anbefalinger. Vår skepsis var basert på dette. 

Rødts viktigste bekymringer for kontrakten:  

- kommunen ikke skal påta seg noen risiko for ekstrakostnader eller tvist med långiveren ved en eventuell konkurs. 

- at det skal ligge en garanti for at leietaker skal faktisk oppfylle vilkårene i kontrakten ved kontraktens opphør. Det er ikke mange år siden den forrige leietaker på Signalen tomten påførte kommunen kostnader ved oppsigelse.

- at kommunen ikke behøver å binde seg til kjøp av Signalen-bygget for 10 millioner, uten at det foreligger vedlikeholdskrav og uten at slitasjen som reduserer verdien av bygningen tas med i beregning.

I steden for å opplyse innbyggerne om innholdet i  argumentasjonen drar artikkelen en lang harrang om saken blir sendt til lovlighetskontroll, til tross for at ingen har tatt til orde for det. I tillegg gjør AMTA det til en diskusjon om Tjersland sin fortreffelighet, noe ingen har trukket i tvil.

Likebehandlingsprinsippet

Kommunen skal behandle alle interessenter likt og opptre skikkelig overfor deltagere i konkurranse. Utleie av Signalen-tomta ble annonsert som restaurantdrift med leiekontrakt på 5 år og krav om riving ved kontraktsslutt. Alle intersenter (14?) trakk seg fordi dette ble oppfattet som umulige vilkår for å drifte lønnsomt. Unntatt Tjærsland som fikk avtalen på disse vilkårene. Heller ikke han kunne drifte lønnsomt etter inngått avtale og har nå to ganger fått endret avtalen i sin favør. De andre interessentene er utestengt. Det svekker omdømme til kommunen som seriøs avtale og forhandlingspartner.

Ingen av disse spørsmålene finner AMTA interessante. Det hadde vært fint å ha et organ som prøvde å ta for seg debatten. Et lokalt Se og Hør kan være tidtrøyte, men er det det som er lokalpressens rolle?

Olga Papalexiou

Geir Christensen

43 år etterpå - tilbakeblikk

ELLOS EATNU

På samenes dag i går var jeg å så filmen "la elva leve". Det var rart å  være i Oslo og se samekofter på annenhver kinostol, høre surret av stemmer på et språk jeg ikke forstår et kvidder av og se Alta-aksjonistene hyllet som helter og forbilder. 

Slik var det ikke i 1980.  Vi som forvillet oss til Alta ble behandlet som farlige kriminelle. Å kreve at et urfolk skulle ha vetorett i forhold til bruk av land og vann var en alvorlig trussel mot samfunnet og demokratiet. Over 600 politifolk ble sendt til Alta for å stoppe demonstrasjonene.  Store deler av samfunnet ble hisset opp mot dette truende kravet. Statsminister Brundtland svingte pisken. Elva  ble demmet opp og lagt i rør.  Reindrift, laksefiske og samisk kultur ble skadelidende.  Jeg følte ikke at jeg var på seierherrenses lag da jeg kom hjem.

Mitt lille bidrag var å montere elektrisk lys på utedoene på Gargia fjellstue, hjelpe andre søringer med å gjøre livet komfortabelt i snøhuler og en bot på kr 3500,- for å ha gått på ski inn i forbudt område.  En nokså ubetydelig innsats. 

43 år etterpå har jeg følelsen av å ha vært tilstede da historiens gang ble endret.  Altakampen var starten på en samisk reising. Urfolks rettigheter i lovverket og Sametinget er blant endringene som har kommet.  Og ikke minst selvrespekten jeg kunne se i går.  Det var framtidshåp i talene som ble holdt. Det fyller meg med en stor glede.

Den samiske kulturen er fortsatt truet. I 2021  avsa Høyesterett dom i Fosen-saken. Det var staten (ved regjeringsavdvokaten) og utbyggerne av de store vindturbinanleggene på Fosen mot samene. Høyesterett slo fast at reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, var krenket. Vedtakene om konsesjon til å bygge og ekspropriasjon av land var derfor ugyldige.

Turbinbene durer fortsatt halvannet år senere. Reindriften strever med midlertidige nødløsninger. Så langt gjelder ufolks rettigheter bare dersom det ikke truer fortjenesten til rike investorer. Stadig nye landområder blir kolonialisert.

Det er enda et langt stykke å gå før lov og rett trumfer store penger.

Den skjulte krigen og Klassekampens unnlatelser

NRK skriver 20 januar:

«I en ny undersøkelse, som er gjennomført av den amerikanske tankesmien Atlantic Council,..  trodde hele 46 prosent av dem at Russland ville bli en mislykket stat innen 2033. 40 prosent trodde Russland ville kollapse som følge av borgerkrig, revolusjon eller politisk oppløsning.»

Lignende oppslag var i mange aviser.

En gravende journalist ville kanskje spørre om sammenhengen mellom dette oppslaget og Putins begrunnelse for Ukrainakrigen: «Det vestlige målet er å svekke, splitte og til slutt ødelegge nasjonen vår. De sier åpent at siden de klarte å bryte opp Sovjetunionen i 1991, er det nå på tide å splitte Russland i mange separate regioner som vil være i strupen på hverandre.» Og med amerikanske øyne: «Cheney ‘ønsket å se avviklingen ikke bare av Sovjetunionen og det russiske imperiet, men av Russland selv, så det kunne aldri igjen være en trussel mot resten av verden.» ..Vesten må fullføre prosjektet som startet i 1991 …. Inntil Moskvas imperium er styrtet, vil regionen – og verden – imidlertid ikke være trygg …” (“Dekoloniser Russland” , The Atlantic, 27. mai 2022.)

Vi har nå i mange år blitt fortalt fantastiske historier om Russland: Fra Russiagate (At Russland og Trump samarbeidet om å ødelegge valget for Demokratene) Til historien om opposisjonspolitikeren Navalnyjs forgifting. Han skal altså ha blitt forgiftet av russisk etteretning. Etter at etteretningen skal ha gitt ham gift skal de altså la flyet han var på snu og mellomland for å la han få sykehusbehandling i Omsk og deretter reise til utlandet! Og sist, men ikke minst, Russland spreger sin egen gassledning i Østersjøen samtidig som de forhandler med Tyskland om å gjenoppta gasseksporten? Få kritiske spørsmål blir stilt til disse merkverdige historiene.

Kan Klassekampen ane en skjult krig her? En langvarig mediekrig, en økonomisk krig og nå en varm krig? Kan det tenkes at dette er en ikke ubetydelig side ved krigen i Ukraina?

Hvorfor graver ikke Klassekampen i dette, men er like «opplysende» som den USAkontrollerte pressen i Norge? Pentagon er sikkert fornøyd? Men det er noen av oss som forventer at «Venstresidens dagsavis» stiller noen kritiske spørsmål som ikke Pentagon vil like.

Klassekampen tar ikke en gang inn leserinnlegg som om dette. Avisen går på redaksjonell plass og i leder til harde angrep på de av oss som mener dette er vesentlig for å forstå krigstrommene vi nå hører. Er det fair play?

Geir Christensen

Næringspolitikk: Skryt uten tiltak?

Høyres leder, Thrude Thorsdatter Evensen skrev om næringspolitikk i AMTA 27. januar:

«I tillegg må vi politikere ta tak i utfordringene som vi vet at næringslivet på Nesodden møter i dag. Det er velkjent at vi mangler arealer.....» (Næringsarealer)

Vi behandlet akkurat arealplanen for Nesodden

Rødt foreslo bl.a:

Følgende innspill sendes tilbake og utredes for muligheter for delvis eller helt omsoning til næring:

-Sørby gård 8/1 Nord for Torget. (Avslag på bolig begrunnes, men ikke avslag på næring)

-Midtveien 151 28/263 (Avslag ikke begrunnet men omreguleres fra LNF til LNF spredt bebyggelse. Er ikke næring for verkstedområdet riktigere og enklere?) -Ruud Gård 12/1 Deler brukes i dag til næring

-Urianstad eiendom 29/64 ved Fjellkrysset (Ikke aktuelt å utvide næring? Hvorfor?)

-Søndre Grøstad gård 14/2 5 dekar (minilager) til næring. ( Må gjøres gjennom detaljregulering Hvorfor? Vil ikke omsoning tilrettelegge for detaljregulering?) -Solcellepark - soning av gnr. 10 / bnr. 16 og deler av gnr. 9 / bnr. 1 utredes som næringseiendom med formål om etablering av solcellepark.

Høyre hadde også en rekke forslag knyttet til næringsområder.

Men når det kom til avstemning stemte Høyre som vanlig sammen med AP og FrP (samt 2 til) mot å i det hele tatt å behandle forslagene. Med en stemmes overvekt ble de sendt på ørkenvandring i 4 år til.

Er det å vise respekt for innbyggere (herav mange selvstendig næringsdrivende) som bruke tid å krefter på å sende innspill?

Er det å være på lag med jobbskaperne? Positive formuleringer hjelper ikke. Det er konkret politikk som teller.

Nesodden Rødt

Olga Papalexiou 

Geir Christensen

Kampen om strømprisene

God mobilisering nedenfra har tvunget fram en endring som forhåpentligvis gir strømstøtte til alle som er fastboende i hytter. Gratulerer til Ola Jetlund og gruppen «Husholdninger som ikke får strømstøtte». Et nydelig eksempel på hvor viktig grasrotorganisering er. Og hvor viktig det er å ha støttespillere på Stortinget. Det er et lite, men viktig skritt i riktig retning.

Ordningen med strømstøtte vil ikke vare evig, og mobiliseringen mot de urimelige høye strømprisene må fortsette. Når markedet rår og krafteksporten er fri, vil europeiske priser på den dyreste energien bestemme markedsprisen, også i Norge. Dette er et system stortingsflertallet har valgt med Energilov, eksportkabler, EØS og ACER. Dette støttes dessverre også i kommunestyret på Nesodden.

Ordet konsesjonskraftpris har du kanskje ikke hørt om. Det er det den gjennomsnittlige produksjonsprisen kalles. Fra 2022 til 2023 økte den fra 11,57 til 11,77 øre for kilowattimen. 

En hver kan da se at å legge strømmen ut i markedet ikke fører til lavere priser for forbrukere. Tvert imot er det forbrukere  som presses til å kjøpe dyrt. .Husk det nesten gang noen sier at konkurranse gjør varer billigere.

Vi bragte spørsmålet inn for kommunestyret og fremme følgende forslag:

«Strømmen er infrastruktur og må tas ut av markedet.

Energiloven fra 1991 innførte et marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en mer markedsstyrt energiutbygging, mindre avhengig av politiske vedtak. I ettertid er det bygget utenlands kabler med slik kapasitet at norsk strøm selges på det europeiske markedet til europeiske priser. 

I Norge er strøm et grunnleggende velferdsgode og et sentralt grunnlag for en stor del av vår produksjon. Å legge strøm ut i markedet er et alvorlig angrep både på norske husholdninger som er sterkt strømavhengig og på svært mye av norsk industri. I tillegg umuliggjør markedskravet å bruke pris som virkemiddel til energiøkonomisering. Nesodden kommune ber derfor staten om å endre energiloven slik at strøm blir infrastruktur. For husholdninger på lik linje med vann og kloakk. For industri og næring ut fra samfunnsøkonomiske og miljømessige målestokker.»

Ikke overraskende fikk forslaget bare Rødt og SV sine stemmer. Det er tross alt litt bedre enn Stortinget hvor Rødt ofte blir stående alene. 

Men dette bør være til ettertanke. Hoff-Elimari gjorde en strålende innsats for hytteboerne, men selve prinsippet som gir dyr strøm er MDG ikke villig til å ta tak i. Heller ikke AP og SP. Markedstroen er i styrende kretser voldsom.

Får vi ikke rokket ved prinsippet om markedsstyring er det bare et spørsmål om tid før strømstøtten er historie, og vi må betale fulle europeiske priser. 

Delta i strømopprøret!.

Rødt

Olga Papalexiou

Geir Christensen

En lesende arbeiders spørsmål

Grusomhetene som rapporteres fra Ukraina opprører oss alle. Det gjør det lett å falle for NATOpropagandaen om at det enkleste er pistol.

For litt erfarne antiimperialister burde alikevel noen spørsmål få alarmklokkene til å ringe:

- USA/NATO framstår tilsynelatende som forsvarer av en Ukrainas rett til selvbestemmelse.

USA har vistnok gått til angrep på andre land 280 ganger siden 1991. Sist antakelig med drapet på Thaitis prersident i vår. Hvem tror USA/NATO bruker hundrevis av milliarder på å forsvare Ukrainas selvstendighet? Er det ikke noen tanker om at det finnes andre motiver her?

I tillegg til uttalelsen fra Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov «Vi fører NATOs krig i dag,» «De slipper å yte blod. Vi yter blod og de gir oss våpen.» har han nå tydelig erklært at Ukraina er defacto medlem av NATO. Kan det forståes andeledes enn at Ukraina defacto er en del av NATOs komandostruktur og underlagt NATO sin strategi? Er det ingen tanker om at regimet i Kiev kanskje er under sterk kontroll utenfra?

Hvorfor får vi grusomhetene i Ukraina på TV dag ut og dag inn, mens krigen i Jemen knapt blir nevnt? Er ikke den like grusom, selv om det her er amerikanskproduserte bomber? Finnes det ingen tanker om at Norske media er propagandister for USA/NATO og gjemmer bort viktig kunnskap?

Og til slutt: For Stoltenberg er det enkleste pistol – mere våpen og krig. Er det ikke alarmerende å ende opp med stor grad av enighet med ham?

Hva forteller taushet rundt disse spørsmålene deg?

Lik dette

Kommenter

Send

22 kommentarar

Toppkommentarar



Aktive

Det enkleste er pistol. Men er det det klokeste?

 Krigen i Ukraina er i full fart til å utvikle seg til en verdenskrig. Alle gode krefter må nå samles for å hindre det.

Det finnes flere måter å stoppe en agressor på. USA/NATO/Zelenskye sin er livsfarlig for kloden. For meg er det derfor nødvendig å se på alternativer.

I Rødt og i Norge blir ikke ikke oppstarten på en verdenskrig i noen særlig grad sett og mange tenker isolert på okkupasjonen og grusomhetene i krigen. Jeg har derfor tatt utgangspunkt i dette:

Ukraina er utsatt for en okkupasjon. Hvordan kan vi best bidra til at Russland kastes ut?

Det er tre forutsetninger for å kaste ut en militær stormakt for en liten nasjon:

1. Samle hele befolkningen mot okkupanten

2. Bryte ned okkupantens kampvilje

3. Samle internasjonal støtte og isolere okkupanten.

Hva mangler for å oppfylle disse nødvendighetene?

Først rent militært

Ingen kriger etter 2. Verdenskrig, mot militære stormakter er vunnet på grunn av overlegenhet i artilleri, panservogner, fly eller luftvern. Det er her en okkupant er sterkest.

Etter hukommelsen, siterer jeg fra en samtale fra fredsforhandlingene mellom USA og Vietnam på slutten av denne krigen: Den breiale amerikanske generalen prøvd å dempe ydmykelsen ved å se på sin lille vietnamesiske motparten og erklære: Vi har vunnet alle slag, dere har aldri vunnet i kamp. Den lille vietnameseren svarte med ro: Nei, og hva så?

Du knekker en stormakt ved å gjøre omkostningene ved å prøve å styre en fiendtlig befolkning så store militært, økonomisk og politisk at de gir opp.

En okkupasjonshær som må

-leve i leire bak betong og piggtråd og se med angst på alt som beveger seg

-som bare kan forflytte seg bak panser og likevel være redd for hva som er bak neste sving

-og som bare kan besøke nærmeste pub under tung eskorte og allikevel er redd for at det er knust glass eller gift i drinken

den brytes ned og kampviljen i landet som sender dem brytes ned.

Det var ikke panser, artilleri, fly eller luftvernraketter som gjorde at Taliban kunne trille inn i Kabul på sine motorsykler med gevær på ryggen. Å gjøre tunge våpen til hovedsak i møte Russland er, slik USA og NATO nå legger opp til en helt annen strategi. I verste fall en militær strategi med en annen målsetting: Å knuse og dele opp Russland for å rane ressursene. En balkanisering av Russland er en svært farlig. Og det er en målsetting som gjør samling av Ukraina avhengig av å knekke ryggen på Russland.

Vi bør i stedet se på vilkårene ovenfor:

Samle hele befolkningen mot okkupanten

For de som følger med startet det altså en borgerkrig i 2014 etter et statskupp utført av svært høyreorienterte krefter på lag med USAs etterretning. Presidenten flyktet av redsel for å bli drept. Denne borgerkrigen, som har kostet 14 000 mennesker livet oppstod som følge av sterk undertrykking av de nasjonale minoritetene i Ukraina. Det er ikke bare russisktalende, men bl.a. moldovere , bulgarer, ungarere, polakker, rumenere og grekere. Denne undertrykkingen, og medfølgende splittelsen svekker Ukraina i kampen mot Russland. Hvor stor splittelsen er vet jeg ikke. Men en politisk ledelse som ikke prøver å samle befolkningen har store problemer

Bryte ned okkupantens kampvilje

Hvordan begrunner Putin krigen?

«Det vestlige målet er å svekke, splitte og til slutt ødelegge nasjonen vår. De sier åpent at siden de klarte å bryte opp Sovjetunionen i 1991, er det nå på tide å splitte Russland i mange separate regioner som vil være i strupen på hverandre.» Putin bruker. dette til å samle støtte for krigen hjemme, og lykkes med det.

Spørsmålet om selvstendighet for Ukraina blir helt borte.

Skal vi få Ukrainas selvstendighet på banen og få motstanden mot krigen til å vokse i Russland må altså trusselbildet Putin tegner fjernes.

Det krever: At vi tar avstand fra USA/NATO sin doktrine om å knekke og splitte opp Russland og at Ukraina sine ledere oppfordres til det samme.

Her er et bilde på hva Russland frykter

At vi går mot å oppta Ukraina i NATO og ber lederne i Ukraina om å trekke søknaden og forberede seg på et liv som nøytralt land.

Bare gjennom å vise i praksis at det er okkupasjonen av Ukraina det handler om og ikke et USAledet forsøk på å ødelegge Russland kan støtten til krigen knekkes i Russland.

Samle internasjonal støtte og isolere okkupanten

FNvedtaket som 141 land stemte for er lagt fram som at Verden er samlet mot Russland. Det som få vet er at resolusjonen ble betydelig neddempet for å samle støtte. Fordømmer ble byttet ut med beklager, riktignok sterkt. En sterk beklagelse er for meg en altfor svak reaksjon på en invasjonskrig. I tillegg kommer at 38 land ikke stemte for dette en gang. Og det var mange store land. De teller til sammen 4,5 milliarder mennesker – flertallet av verdens befolkning.

Et senere avstemninger følger samme mønster – beklagelse av okkupasjon, men nokså lunken holdning.

Den store kampanjen for økonomiske sanksjoner mot Russland må betraktes som mislykket. Det er NATO pluss noen få land som støtter sanksjonene. I Asia, Afrika og Latin-amerika nesten ingen.

Hvorfor?

I Norge tror mange at NATO sikrer freden. NATO eller NATOland har produsert ca 20 millioner lik de siste 30 årene. I de landene disse er begravet deles nok ikke denne oppfatningen. Heller ikke i de landene som NATO truer. Der vil de se på et aggressivt NATO og frykte at det er deres tur neste gang. Altså som over – hybridekrigen mot Russland får all oppmerksomhet og okkupasjonen av Ukraina blir uviktig. USA/NATO sin deltagelse hindrer altså internasjonal støtte. Rødt kan bidra til å kreve NATO ut.

Den tredje verdenskrig

Det politiske og militære løpet til Zelenskiy prøver altså ikke å samle Ukraina, ikke å demotivere Russland og ikke å samle særlig aktiv støtte utenfor NATO pluss. De satser alt på USA/NATO. Deres løp forutsetter at USA/NATO lykkes med å knuse Russland som stat. I praksis kan det bare skje gjennom en tredje verdenskrig. Den er allerede under utvikling. Drøftelsene fredag på Ramsteinbasen handlet om de tyngst våpnene NATO har. I praksis er NATOsoldater allerede med i krigen (Kamuflert som tidligere NATOsoldater som nå har vervet seg i Ukraina) Med tunge våpen følger NATOpersonell. Vil det være noe igjen av Ukraina å forsvare dersom dette får utvikle seg?

Dette vanvittige løpet må stoppes.

Motstanden er stor langt inn i NATO selv.

Spanias statsminister Pedro Sánchez har bedt om forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin for å få slutt på krigen. Han ønsker at Tyskland og Frankrike tar ledelsen i slike forhandlinger.

Rødt sin rolle

Skal Rødt legge alle krefter inn på å hindre den tredje verdenskrigen i å utvikle seg? Vil ikke å snu i spørsmålet om våpenhjelp bidra til det motsatte? Mange forstår ikke vårt standpunkt mot våpenhjelp, så det vil nok gi stemmer på kort sikt. Men hvordan vil historien dømme oss?

Glemme Ukraina?

Skal vi glemme Ukraina og okkupasjonen fordi verdenskrig truer? Nei, vi skal stå fast på Ukrainas rett til å forsvare seg og ikke akseptere russisk anneksjon av de fire fylkene. De kravene forsvinner ikke om vi får stoppet den påbegynte verdenskrigen. Dersom USA/NATO/Zelenskiy mislykkes med å dra opp en verdenskrig så vil andre krefter i Ukraina få plass og muligheter til å utvikle en strategi for samling av landet og til å kaste Russland ut. Selv om det vil ta tid så er alternativet så barbarisk at det ikke er mulig å være med på.

Skal vi bare se på slaktingen og ødeleggelsene vi nå ser? Nei, men slik frontene står er eneste mulighet på kort sikt fredsforhandlinger og våpenhvile. Det behøver ikke å bety at et enste krav må slettes. Å få stoppet den vanvittige kjøttkverna som har drept over 100 000 mennesker og invalidisert (gjort stridsudyktig som det kalles på militærspråket) antakelig over en halv million er begrunnelse nok. Der må vi legge inn kreftene nå. Det kan gjøres sammen med en strategi for å forsvare folkeretten og Ukraina.

Hva gjør vi mere?

Hovedsaken er fredsarbeid og tydelig vise fram verdenskrigen som er under utvikling samt at det finnes en rekke andre måter å bidra til å få okkupanten ut.

Dernest Å søtte Ukraina på alle måter vi kan uten å bidra til verdenskrigen.

I farta:

Å være krystallklare på folkeretten er nødvendig. I Ukrainaspørsmålet er hele Stortinget det. Men i verden er vi kjent som støttespiller for mange av de ca 280 angrepene på andre land som USA har stått for de siste tredve årene. Det gjør oss lite troverdige internasjonalt. Her kan Rødt på Stortinget spille en rolle.

Å ta imot og beskytte de som flykter fra militærtjeneste og dessertører. Jeg blir svett når norske media diskuterer muligheten for utlevering av den eneste kjente desertøren som har kommet til Norge. Her bør Rødt fremme tydelig forslag.

Å være tydelig i forhold til den farlige kursen Zelenskey er på. Mange som har arbeidet med å kaste ut okkupanter vet at de som sloss mot okkupasjon ikke alltid er Guds beste barn. Taliban i Afghanistan er svært langt fra det jeg har ønsket meg. Det bør være like lite vanskelig å snakke med Zelenskiy om undertrykkende nasjonalisme som med Taliban om kvinneundertrykking. Å glatte over er ikke motstanderne av okkupasjon tjent med.

Dette er bare noen få tanker. Lista må gjøres svært lang.

Geir Christensen