Om ansatte og ytringsfrihet

 APs Jan Balstad kommer synspunkter på mitt innlegg om ansatte og ytringsfrihet som er nokså forstemmende i AMTA 21 januar.

Han gjør et stort og viktig poeng av den kollektive forhandlingsretten og fagforeningenes oppgave med å framføre medlemmenes ønsker i forhandlinger. Et synspunkt jeg deler.  At han ikke opplever det som foruroligende at ingen av LOforeningene i kommunen har framført noen synspunkter på budsjettet overfor kommunestyret, synes jeg er rart.

Så opphever han rådmannen til motpart i forhandlinger, og mener kommunestyret bør ligge unna.  Det er faktisk opp til kommunestyret å bestemme hvem som skal forhandle på våre vegne. Kommunstyre  i plenum er ansvarlig arbeidsgiver.  Uansett oppererer rådmannen  på våre fullmakter og vi står ansvarlig for alt han gjør. At vi ikke skal bry oss, er en litt original oppfatning av hva som er arbeidsgiveransvar.

I budsjettspørsmål har fagforeningene begrenset innflytelse.  Budsjettet omfatter også svært mange spørsmål som ikke er knyttet opp mot arbeidsgiver/arbeidstaker- spørsmål. Skal vi ha noen muligheter til å fatte gode beslutninger, er det svært viktig at de ansatte deler sine kunnskaper med oss. Alt fra spørsmålet om kvaliteten i helsetilbud til tungvinte prosedyrer er av betydning.  Det kan ikke formidles bare gjennom drøftinger med topptillitsvalgte, det krever engasjement fra alle medarbeidere.  Det var vanlig for noen år tilbake. Jeg har hauger med innspill fra mellomledere, grupper ansatte og enkeltpersoner. Nå er det nesten helt slutt. Det merkes på styringen av kommunen. Kvaliteten på vedtak er ikke lenger som det var. Like viktig er yttringsfriheten for de ansatte. At AP ønsker å innskrenke den er oppsiktsvekkende. Det er trist at AP  preges mer av frykt for de ansatte enn å se de som kommunens viktigste ressurs.  Vi må gjenreise engasjementet blant de ansatte. Det krever tydeligvis  ny politisk ledelse av kommunen.

Geir Christensen
Rødt