Kommunen som samfunnsplanlegger: Å se det usynlige

Brian Hannasch er direktør i Cirkle K internasjonalt og legger 
premissene for Nesoddens for tiden største utbyggingsprosjekt,
Fagerstrand Brygge. Lokale behov vil ikke betynoe i forhold til 
hva som gir maksimal fortjeneste. Han kan stå som eksempel 
for flere storeboligspekulanter.

Både i kommunestyret og som fagforeningsmann har jeg ofte opplevd å ikke komme til på de arenaene hvor beslutningene taes. “Makta er et annet sted”, sier vi. Hvem bestemmer utviklingen på Nesodden og hvordan får de gjennomslag? Uten en analyse av dette blir politisk opposisjonsarbeid uten effekt. Nesodden Rødt arbeider med en maktanalyse for å kunne utfordre de virkelige makthaverne og bidra effektivt til å skape motmakt. Hele analysen finner du her: http://nesodden.roedt.no/wp-content/uploads/2017/10/170313-Maktanalyse-presse.pdf

Kommunen har omfattende oppgaver som samfunns- og arealplanlegger. Kommunen skal minst hvert fjerde år rullere kommuneplanen. Den har både en politisk del (Hva kommunen prioriterer innenfor sine områder) og en arealdel som er juridisk bindende. Arealdelen sier hvilke områder som skal brukes til hva: boligbygging, næringsområder, landbruk, natur og friluftsliv osv.

Vår erfaring er at sterke kapitalinteresser får gjøre hva de vil. Miljøhensyn, sosiale 
hensyn, folkehelse og helhetsplanlegging forsvinner når store penger snakker. Hvordan det skjer og hvilke mottiltak vi kan planlegge er det vi her prøver å starte en diskusjon om. Vi trenger å dele erfaringer.

Noen eksempler:

Norgesgruppen – Johan Johansson

Johan Johansen har aksjeflertall I NorgesGruppen. Han kontrollerer 6 av 9 dagligvarebutikker samt kjøpesenteret på Nesodden. Husleiene på sentret blir fastsatt etter vurdering av butikkens betalingsevne og presser mange butikker over grensen til lønnsomhet. Lokale butikker presses ut og det er stor utskiftning. Presset på lokale driftere og ansatte er stort. I forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår vil lokal arbeidsgiver ikke ha mye å tilby. Men Johansson kan le hele veien til banken. Mesteparten av utbyttet på 640 millioner i 2016 kunne han innkassere . Han trenger ikke

Johan Johansson med familie har aksjeflertall i NorgesGruppen 

og styrer i praksisKjøpesenteret og 6 av 9 dagligvarebutikker

på Nesodden. Når husleiene på kjøpesenteretpresser butikkene 

maksimalt og gjør det nestenumulig for lokale initiativ, er det

han som leggerpremissene. Når postutlevering på Fagerstrand

ble nedlagt er det fordi Johansson presserPosten Norge på pris 

og beordrer «sine» butikkertil å si nei.

Felles for disse to maktmenneskene (blantflere) er at de, på 

tross av at deres beslutningerog styringssignaler sjelden 

når offentligheten,kan herje nokså fritt. Med strategisk 

kommunalplanlegging kunne kommunen utfordret

makten en del, selv innenfor dagens styringssystem. Men 

kommunen har ikke noen slikstrategisk tenking. En 

arbeiderklase som vilforme sin egen framtid må ha en plan 

for å ta makta fra disse.

bry seg med fagforeningskrav. Det kan lokale franchisedrivere få holde på med. Nedleggelsen av post på Fagerstrand er forårsaket av NorgesGruppens krav til fortjeneste. Når Posten Norge A/S forhandler med NorgesGruppen er det bunnlinjen i budsjettet som er interessant, ikke innbyggerne på Fagerstrand sine behov. Heller ikke samfunnskostnader er interessante. Innbyggerne på Fagerstrand blir brukt i et spill om prisen for post i butikk.

Ovenstående kan illustrere en tendens. Ansatte skal helst være i firma som ikke har verdier, og som ved manglende oppdrag, konflikter osv lett kan nedlegges. Verdiene samles i konserndeler med få ansatte. Der kan beslutningene tas uten plagsomme fagforeninger som stiller krav. Makten sentraliseres mens motmakt som fagforeninger og masseorganisasjoner mister innflytelse. Mesteparten av lokalt næringsliv på Nesodden er små bedrifter med enkle organisasjonsforhold. Men konsernene er på vei inn. Framtiden til Fagerskog FUS barnehage avgjøres av et styre med base i Haugesund. De nye omsorgsboligene bygges av et A/S som i virkeligheten kontrolleres av A/S Betonmast, et stort entreprenørselskap med omsetning på over 4 milliarder. Vi må forvente flere firma i Skatteparadiser som det er umulig å få kontakt med, men som tar beslutninger av stor betydning på Nesodden.

Spørsmål:

Hvordan skal arbeidstakerene I f.eks Norgesgruppen få kontroll over pengene Johan Johansson tar fra dem? Hvordan skal innbyggere og kommunen få tatt fra ham monopolsituasjonen som gjør at han kan sette privat fortjeneste framfor samfunnsmessig fornuftig postutlevering? Hvordan kan innbyggere og kommune hindre ham i å skvise lokalt næringsliv ved å utnytte monopolsituasjonen med eierskap til vårt eneste kjøpesenter til å ta urimelige husleier?

Statoil og Fagerstrand brygge

Nesodden har svært få arbeidsplasser og stor pendling. Klimaødeleggelser følger av trafikk. Med 2-3 timers arbeidsreise daglig blir overskuddet til å delta I lokalsamfunnet lite. At smøreoljefabrikken til Statoil på Fagerstrand ble nedlagt var et stort tap for kommunen. Tomta på Fagerstrand brygge er tilknyttet en av Oslofjordens få dypvannsbrygger med gode muligheter for å tiltrekke seg ny næring som kommunen trenger sårt. Statoil la den 160 mål store tomten ut for salg som næringseiendom, slik den var regulert. De fikk mange tilbud og kunne få solgt den godt over takst på ca 30 millioner.

Imidlertid ba Statoil om et ekstraordinært møte med formannskapet på Nesodden. Der ble vi fortalt at ett av tilbudene var fra et søppelhåndteringsfirma og det ville vi vel ikke ha? De ba om at området ble omsonet til «kombinerte formål». (Næring, bolig osv.) Det er eneste gang vi har truffet Harald Norvik, pensjonert Statoildirektør. Han var også aktiv i næringsrådet akkurat dette året. Møtet virket. Mot Rødt sine stemmer ble Statoiltomta omsonet.

På forsommeren 2016 kom reguleringsforespørselen. Det foreslås 5 -800 nye boliger. Det snakkes om næringsareal, men det er langt mer svevende. Sannsynlig resultat: En dårlig kopi av Aker Brygge. Fortjenesten kan gjetningsvis bli 1 million pr. leilighet, totalt 5 til 800 millioner. Svaret får vi hvis arealet blir solgt til utbyggere. Vi nærmer oss nok et dyrt boligfelt med noen servicefunksjoner og en enda mer pendling. Nesodden får ikke arbeidsplasser ut av vår beste næringstomt og ingen sosial boligbygging.

Statoil brukte kontaktnettet til Norvik. Maksimal profitt var åpenbart hensikten. Fortjenesten på boliger til velstående er langt høyere enn på næring og sosial boligbygging.

Spørsmål:

Er ideologien om at alt som er bra for Statoil (nå Cirkel K) er bra for samfunnet hovedårsak til at de får sette samfunnshensyn til side? Vil sterkere oppslutning om partier som ønsker samfunnsplanlegging i valg endre dette?

Er sosiale nettverk avgjørende? Hvor stor er redselen for å sette seg opp mot mektige økonomiske organisasjoner?

Endringene I plan og bygningsloven har flyttet mye makt fra kommunen til utbyggere. Kortversjon: Før var alt du ikke hadde tiltatelse til forbudt. Nå er alt lov som ikke er skrevet forbud mot.

Dumpingsaken

I forbindelse med Fjordbyprosjektet og senketunnelen under Oslo havn måtte mye mudder fjernes fra havnebassenget. Massene var sterkt forurenset. Oslo havn ønsket den billige løsningen: Grave opp dritten med gravemaskin til lekter og dumpe det lenger ute. Styreleder i Oslo Havn KF og Venstrepolitiker Stilluf Karlsen, promoterte løsningen som miljøvennlig overfor kommunestyret på Nesodden. Han fikk flertallet i kommunestyret til å godkjenne dumping i Bunnefjorden utenfor Nesoddlandet. Etterpå ble galskapen dokumentert og kraftig motstand utviklet seg på Nesodden. Kommunestyret snudde, men en tillatelse kunne ikke oppheves. Saken ble anket helt inn til miljøvernminister Bjørnøy (SV) – som valgte å ikke gjøre noe.

Store mengder gift fra sedimentene utenfor bryggene i Oslo er nå spredd i fjorden. Nå frarådes det å spise torsk fra fjorden.

Saken er en studie i hvordan kontrollsystemet er i lomma på utbyggere. Først skal alle utredninger om miløjøutfordringer bestilles og leveres til utbygger. Utbygger bestemmer hva som sendes til kommunen. Det kan være interresant å se hvilken versjon av rapporter som kommer fram. (Er det mange tidligere versjoner ute og går er ofte mye fjernet) Dernest skal utbygger bestille kontrollmålinger av at alt går bra. I dette tilfelle ble det valgt kontrollmetoder som målte – ingenting. Både entrepenørene og kontrollmyndighetene var representert i styret for firmaet som utførte kontrollmålingene. Til og med en ansatt I økokrim var I styret. Mot enighet mellom disse, spilte virkeligheten ingen rolle.

Det er et utviklet system med bukken og havresekken hvor utbyggere både direkte og indirekte setter sine egne betingelser og «kontrollerer» seg sjøl. For mere informasjon anbefales filmen «Lillebror ser deg»: https://tv.nrk.no/program/kmte30000010/lillebror-ser-deg

Spørsmål:

Hvilke krav må stilles for å få til uavhengige utredninger og kontroll? Hvilke habilitetskrav skal stilles? Skal ansatte i Økokrim og offentlige kontrollmyndigheter kunne kombinere det med styreverv i selskap som har oppdrag for utbyggere?

Sprengningene i fjorden

Oslo havn ønsker dypere led inn til Oslo for å kunne ta imot større cruiseskip og få ned reisetiden inn til Oslo. 27 grunner skulle sprenges for å øke innseilingdybden fra 12 til 14 meter og rette ut leden. Kystverket satte i gang. De fikk som vanlig flertall med 5 (Frp, H, AP) mot 4 i planutvalget våren 2016. Så kom reaksjonen fra fiskerne og miljøfolket. Et kort øyeblikk nedla Nesodden kommune forbud mot sprenging og deponering. Da truet kystverket med erstningskrav dersom de ikke fikk fortsette. Ordfører og leder av planutvalget satte i verk en rekke tvilsomme tiltak for å få opphevet stansen. Rådmannen gav tillatelse til fortsatt sprenging og deponering før det var noe lovlig opphevingsvedtak.

Mange av grunnene er sterkt forurenset. Imidlertid ligger forurensingene rundt grunnene, ikke oppe på toppen av de undersjøiske «nutene». Derfor mente Kystverket og forurensningsmyndighetene hos fylkesmannen at sprengingene og massene ikke var forurenset. Det enkle bildet av at massene rundt kommer i bevegelse når du fyrer av en undersjøisk salve på opp til 4,4 tonn sprengstoff var helt unødvendig å tenke på. Heller ikke virkningene på fisk og annet liv i havet.

Her kom truslene fra utbygger om erstatningsansvar direkte fra utbygger. I tillegg erklæringene fra forurensingsmyndighetene om at de måtte stole på opplysningene fra utbygger helt åpenlyst.

Spørsmål:

I hvilken grad er trusler om erstatningssøksmål mot kommunale beslutninger reelle?

Bildet som tegner seg

Disse lokale eksemplene tegner et bilde av et system hvor økonomiske muskler, lovverk og personnettverk gjør det mulig å sette folkelige organisasjoner og folkevalgte organer ut av stand til å styre. Bildet vi tegner her er langt fra komplett. Denne analysen må utvikles som et felles forskningsprosjekt med mange deltakere. Og frem for alt må vi utvikle motmakt som kan utfordre dette systemet. Nesodden Rødt inviterer til dugnad.

Geir Christensen