Å se de usynlige

I den offentlige debatt finnes nesten ikke arbeiderklassen. Store deler av borgerskapet er også usynlig. I det offentlige rom er alle tilsynelatende en skravlende middelklasse. På denne bakgrunn ønsket Nesodden Rødt å forsøke å gjøre en tradisjonell klasseanalyse av kommunen. Den gav overraskende resultater fordi vi trodde at arbeiderklassen var relativ liten i kommunen Hele analysen finner du her: http://nesodden.roedt.no/wp-content/uploads/2017/10/170313-Maktanalyse-presse.pdf

En usynlig arbeiderklasse

Selv i en tilsynelatende småborgerlig drabantbykommune som Nesodden viste det seg nemlig at arbeiderklassen var tallmessig stor..

Våre undersøkelser tyder på at ca 64% av den yrkesaktive befolkningen eller 5800 mennesker tilhører arbeiderklassen. Det er mye, selv i en drabantby i den rike delen av omlandet til Oslo. Enda mer overraskende var sammensetningen.

Helse

Den største gruppen tilhørende arbeiderklassen var ansatte innen helse- og sosialsektoren. Over 1800 mennesker eller ca 1/3 av vår lokale arbeiderklasse. Et mindretall av disse hadde arbeidsforholdet sitt i kommunen. De fleste arbeider i Oslo og andre nabokommuner. . Et arbeiderparti uten helsearbeidere og helsepolitikk er altså nokså dødfødt hos oss.

Tradisjonell arbeiderklasse

som industri, bygg/anlegg, transport m.m. omfatter ca. 1150 mennesker og er slett ikke borte. Fremdeles en betydelig kraft, men synes heller ikke offentlig.

Varehandel/servering m.m.

kommer på tredje plass og teller hos oss ca 1100 mennesker. Disse er også usynlig offentlig.

Undervisning

kommer på fjerdeplass med ca 950 mennesker. Her er det et område hvor fagforening spiller en rolle og deltar i offentlig debatt.

For oss betyr dette at vi må tenke annerledes når det gjelder hvordan vi prioriterer og organiserer arbeidet vårt mot ulike grupper. o. Klarer vi ikke å bidra til utvikle sterk kampkraft i disse delene av arbeiderklassen kan vi ikke endre maktforholdene på Nesodden.

Det diskre borgerskapet

Undersøkelsene våre viste et betydelig borgerskap vi ikke kjente godt til. Et borgerskap sterkt involvert i investeringsselskap o.l., men som ligger «lavt i løypa» og som vi sjelden hører om eller gir seg til kjenne. Noen av disse har kanskje et bevist ønske om anonymitet da de har dommer for miljøkriminalitet eller har gjort sine formuer på den tvilsomme forbrukslånbransjen. Mye av borgerskapet som styrer kommunen er i hovedsak sine aktiviteter utenfor kommunen og dels utenfor landet

Stønadsmottakere

Et trekk som vi nok finner i de fleste kommuner, er de mange (ca 1200) som er avhengig av NAV. Uføretrygdede og sosialhjelpsmottakere. Dette sjiktet har i all hovedsak sammenfallende interesser med arbeiderklassen og særlig av at våre velferdssystemer fungerer. De har vært en kraft i kampen rundt kommunebudsjetter lokalt. I tillegg kommer ca. 2 700 alderspensjonister.

Hvordan vi gikk fram

For en analyse av klasser trengte vi en skikkelig definisjon. Lenin sin 100 år gamle synes vi står sin prøve:

«Klassar er store gruppe menneske som skil seg frå kvarandre ved den plassen dei har i eit historisk fastlagt sosialt produksjonssystem. Dei skil seg

• etter forholdet sitt til produksjonsmidla (som oftast fastsett og formulert i lov)
• etter rolla si i den sosiale organiseringa av arbeidet og
• med det etter storleiken på den delen dei får av den sosiale rikdomen og måten dei får han på.»
• (Lenin: Ein stor opptakt: Utvalgte verker bind 10, side 241, Oktober 1979.)

Med dette som utgangspunkt gikk vi løs på det vi fant av grunnlagsmateriale:

Matrikkelen eiendomsforhold,

Statistisk sentralbyrå (kommunefakta)

Skattelister

Aksjeregisteret

Vi overtok og tilpasset også beregningsmetoder/metodikken som Anders M Andersen brukte i en klasseanalyse av Voss (http://voss.rv.no/klasseanalsyse.pdf) Med dette som bakgrunn måtte vi gjøre flere skjønnsmessige valg, særlig fordi SSBs yrkesoppdeling ikke akkurat er tilpasset en tradisjonell klasseanalyse. Det gjør nok anslagene om hvem som tilhører hvilken klasse kan være usikre. Men grovt sagt tror vi dette gir et godt bilde av klasseforholdene på Nesodden. Skal vi finne sikre tall her må en konkret undersøke et betydelig antall bedrifter (feltundersøkelser).

Utfordringer i analysearbeidet

Det er ellers flere «grupper» som vi ikke har ferdige analysert.

• Det Marx kalte filleproletariatet oppfatter vi som nå nokså marginale grupper. Kanskje mest det vi kalte «de rettsløse», dvs «ulovlig norske», tiggere, folk uten opphold som jobber og lever svart osv.
  
  - Stønadsmottakere skiller seg fra disse med at de har mye og miste og sterke grunner til å slåss for å bevare velferdsstaten.
• Løsarbeidersamfunnet byr på nye utfordringer. Når store byggefirma sier opp snekkerne sine og leier de inn ved behov som «selvstendig næringsdrivende» oppfatter vi det ikke som de har byttet klasse, bare som at de har mistet rettigheter som arbeidstakere. Tilsvarende i helsevesenet osv. Men vi fant ikke noen god måte å skille dette sjiktet fra småborgerskapet blant de over 1000 enkeltmannsforetakene vi har på Nesodden.

Konklusjoner:

En bevegelse som skal endre maktforholdene er avhengig av at de usynlige organiserer seg og bli en synlig politisk kraft. Første steg er at vi får øye på dem. Dernest at vi konsentrerer arbeidet vårt her framfor å løpe rundt i diskusjon med skravlenorge. For oss på Nesodden ga denne enkle klasseanalysen mye ny verdifull innsikt. Vi oppfordrer alle Rødt-lag til å gjøre det samme. I tillegg inviterer vi til dugnad for å utvikle en standardisert metode for lokale og landsdekkende klasseanalyser..

Odd Edvardsen og Geir Christensen

Nesodden Rødt