I slett lune, Driva Rødsand?

Driva Rødsand (AP) prøver i AMTA (18/6) å framstå som "ansvarlig politiker" i motsetning til Rødt. Innlegget inneholder beskyldninger om uansvarlighet og populisme fra vår side, men innlegget sier ingenting om hvilke saker Rødt fremmer som hun ikke kan være med på. Men for leserne kan  det er være ganske viktig. Er det legevakt eller fortsatt barnehagegrupper på maks 24 barn, eksempler på vårens uenighet, som vil drive kommunen til konkurs? Hva er  disse forferdelige forslagene som vår kommune ikke kan klare?  

 

Noen enkele påminnelser:

 

Rødt har de siste 6 årene levert komplette budsjettforslag med ofte bedre budsjettbalanse enn det AP har gjort. Når Driva Røsand  påstår at Rødt ikke har regnet på konsekvensene av forslagene våre snakker hun mot bedre vitende. 

Hun tilslører at AP og Rødt er uenige om prioriteringene. AP har bl.a. gått i spissen for prestisjebygg og feite politikerlønninger. Rødt har bl.a. gått i spissen for forsvarlig barnehagedrift, lokal legevakt og styrking av hjemmetjenestene.

 

Kommuneøkonomien 

 

Kommunens anstrengte økonomi skyldes i hovedsak at staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver, uten at det følger nok penger med. I 2012 påførte bare samhandlingsreformen kommunen flere 10-talls millioner i kostnader som sykehusene har tatt før. Noe som betyr at det må skjæres ned på innsatsen innfor kommunens tradisjonelle oppgaver. Rødt har tatt til orde for å lage et opprør  mot denne svekkelsen av kommunenes evne til å ivareta velferdsoppgaver. AP(og Høyre) har prøvd å dempe dette ned - antakelig for å beskytte regjeringen mot kritikk. Dette er dypt uansvarlig overfor innbyggerne våre.

 

Rådmannen - eller de ansatte?

 

"..han står ikke tilbake for å angripe Rådmannen og administrasjonen", klager Driva Rødsand, som synes det ødelegger tilliten mellom kommunestyre og administrasjon.  Nå er det ikke alltid rådmenn eller direktører som vet best. Når rådmannen  prøver å øke barnegruppene fra 24 til 28 barn, uten å lytte til de ansatte, foreldre eller legge det frem til politisk behandling, ja så er Rødt med på å lage bråk.  Vi tror at alle de 1200 ansatte i kommunen har svært mye å bidra med.  Når de blir overkjørt av administrasjonen gjør det stor skade. Vi ønsker å ha våre lytteposter i ytterste ledd - hos de som yter tjenestene. Deres oppfattning er viktig for oss. Så får Rødsand ha det hyggelig med rådmannen. Den største sløsingen i vårt kapitalistiske samfunn er at så mange mennesker ikke får bruke vettet sitt. Her har både Driva Rødsand og rådmannen noe manglende innsikt.

 

Mange demonstrerer for helheten...

 

Ingen går i fakkeltog for helheten, skriver Rødsand. Det er forskjell på helheten og å redde APs budsjett. Når det demonstreres f.eks mot miljøgifter som Round-up i kommunestyret, er det en demonstrasjon mot å spre miljøgifter som kortsiktig sparer oss for arbeid, men på lang sikt truer vår genetiske bæreevne. Når foreldre demonstrerer mot å redusere kvaliteten i barnehagene er ønsket å satse langsiktig på barna våre, mot kortsiktige økonomiske innsparinger. 

Stadig flere ser at de økende sosiale forskjellene som følger med den markedsliberalistiske revolusjonen og de stadig mer alvorlige miljø-ødeleggelsene som truer menneskehetens eksistens og leter etter alternativer.  ÅP, derimot gir gass rett fram for et oljesmurt, kapitalistisk Norge som forbruker og ødelegger naturen i svimlende tempo og som  lager et forskjellsnorge vi ikke har sett siden mellomkrigstiden. Samtidig snakker de om ansvarlighet?

 

Flere som vil demonstrere for helheten ønskes velkommen.

 

Nesodden Rødt

Geir Christensen

Voksentetthet i barnehagene: Fra politikk til narrespill

Størrelsen på barnehagegruppene  er et viktig pedagogisk og politisk spørsmål.   Det er diskutert mye, og kritikken mot kommuner som sparer penger på dårlig bemanning som går ut over tilbudet til de minste er sterk. ( se tidligere leserbrev)På Nesodden prøver rådmannen å øke antall barn pr voksen for barn over 3 år fra 6 til 7 i våre barnehager.  Det er en grei debatt, selv om de partiene som vil være med på noe slikt, selvfølgelig vil møte mange sinte foreldre. 

 

Trøbbelet er at hele debatten og den politiske styringen av barnehagetilbudet blir forsøkt omgått. Rådmannen har, uten noen politisk godkjenning, gjort endringene og tatt opp barn ut fra nytt forholdstall  i årets opptak. 

 

Jorun Jensen deltok som rådmannens representant på møte i Skole og oppvekstutvalget og hevdet følgende: Barnegrupper på 28 barneekvivalenter har vi hatt lenge. Bl.a. på Kongleveien. Det er også vanlig i nabokommunene slik som Frogn.  Heia utnyttet ikke kapasiteten sin i fjor, men i årets opptak har vi utnyttet den. Dette er ikke noen endring av  vilkårene.

 

Merkelig:  Følgende står i godkjenningen for Heia (og Kongleveien)  barnehage:

 

«Bemanningen følger kommunal grunnbemanningsnorm, som er en pedagogisk leder pr 7 til 9 under eller 16 til 18 barn over 3 år. I tillegg arbeider to assistenter pr. avdeling. Det vil si at i barnegrupper med 14 små barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 24 store barn arbeider 2 pedagoger og 2 assistenter. I barnegrupper med 18 store eller 9 små barn arbeider en pedagog og 2 assistenter.»

 

Når jeg spør om normer for bemanning for småbarnsavdelinger, storebarnsavdelinger og blandede avdelinger får jeg følgende svar:

Nesodden kommune bruker i dag 14/4 modell for barn under 3 år. Det vil si 4 voksne hvorav to er pedagoger i en gruppe med 14 barn som er under tre år..  Dette tilsvarer 28/4 for barn over 3 år.

 

Jeg ba ikke om gangetabellen, men gjentar spørsmålet om normer for store barn og blandede avdelinger:  Intet svar

Etter purring kom en lang liste med eksempler på barnehagegrupper hvor grupper hvor 4 voksne på 28 store barn dukker opp for første gang.  Administrasjonen svarer ikke på hva som faktisk er normer.  

 

Dette er tydeligvis et leit spørsmål for rådmannen. Svarer han at normen 24 store barn (og 24 barneekvivalenter for blandede grupper) så faller hele opplegget hans for inntak. Svarer han 28 store barn (eller 28 barneekvivalenter for blandede grupper) presenterer han ikke bare en bløff. Da blir det en loddrett løgn.  I stedet for ærlighet og en åpen debatt oppleves dette som politisk lureri

 

En liten telefon til Frogn (Tove Søvig) avslører at de bruker 1 voksen på 6 store barn (altså maksimalt 24 store barn på avdeling med 4 voksne) som norm. (Hun innrømmer at det har forekommet tilfeller der de etter nøye vurdering har tatt inn et barn ekstra)

 

Neste spørsmål  var:  Hvor mange store og små barn var på hver avdeling på Heia, Fagerstrand og Kongleveien barnehage etter opptak 2012 og hvor mange blir det etter opptak 2013?  Sett gjerne opp en tabell

 

Intet svar

 

Første purring      Intet svar

 

Andre purring: Liste over barnehagene som bekrefter at det i 2012 ikke fantes storebarnsavdelinger med mer enn 24 barn eller blandede grupper med mer en 24 barneekvivalenter.

 

Påstanden om at dette er noe vi har hatt lenge var en bløff.  Men i stedet for å la slike endringer bli demokratisk diskutert prøvde han å lure oss. Tradisjonelt har slik endringer blitt diskutert. Hvorfor er det unntatt demokratisk debatt og politiske beslutningsmuligheter nå?

 

3. spørsmål:  Når ble normene vedtatt av hvilket kommunale organ?

Intet svar

 

1. purring: Intet svar

 

2. purring : "Det er barnehagemyndigheten som vurderer om bemanningen er forsvarlig. Barnehagemyndigheten er i vår kommune delegert fra kommunestyret til rådmannen."

 

Rådmannen har delegert myndigheten til å godkjenne barnehagene, men er det han som fastsetter normene? Hvem har fastsatt disse? Det svarer han fremdeles ikke på. Hvem har myndighet til å gjøre vesentlige endringer på gjeldende normer? Det svarer han ikke på.

 

Det ville være underlig om ikke spørsmålet om kommunal grunnbemanning har vært til politisk behandling, Men det må være lenge siden. Minst 6 år, men muligens så langt til bake som i 1995 når vi fikk nåværende barnehagelov.   Det vil i tilfelle forklare vanskene med å svare.  Dersom det foreligger et politisk vedtak blir selvfølgelig rådmannens oppførsel ikke bare dypt urimelig, da blir den også illegitim.

 

Med sine tydelig villedende forklaringer  prøver altså rådmannen å dekke til at han gjør store endringer i barnehagedriften og å unngå at saken kommer til politisk behandling.  Det er ganske langt fra en Rådmann sin oppgave.   Hvordan kan han drive på slik? 

 

Hvis han ikke får en kraftig reprimande må det være for at  han har skaffet seg politisk godkjenning for dette på bakrommet. Etter som ordfører Sandberg(AP) i kommunestyret  har gått ut å forsvart rådmannens villedende forklaringer, vil mistanken naturlig falle på AP. At de i stedet for å stå fram med sin villighet til å ofre gode tilbud til barna for å få til innsparinger,  har avtalt med rådmannen at han skal  kjøre saken og ta støyten for dette angrepet på våre minste. AP har i mange år blitt angrepet for å drive politikk i lukkede rom og slik ødelegge vårt lokaldemokrati. Gjøre en ting i praksis, men å skjule det for velgerne gjennom triksing. Ser vi nå en ny omdreining på denne spiralen? Skal vi la  politikk forfalle og bli til narrespill?

 

Svaret på det får vi i kommunestyret 20. juni.

Barnehagekvalitet og voksentetthet

.For noen år siden hørte jeg på radioen om en større sosiologisk undersøkelse. Mange hundre intervjuer m.m. Konklusjonen var helt klar. Blide sjåfører kjørte bedre enn sinte sjåfører. Hvorfor man trengte en sosiologisk studie for å forstå det, er fortsatt litt uklart for meg.

 

Barn trenger voksene

 

Selv om barnehager er svært bra for barns utvikling, har det i mange år har det vært bekymring rundt bemanningen i barnehagene. Det er blitt sagt fra mange hold at det er for få voksne, men fattige kommuner har allikevel valgt å redde budsjetter gjennom innsparinger som går ut over våre aller minste. Bråket har blitt så stort at regjeringen valgte å nedsette en kommisjon for bl.a. å undersøke dette spørsmålet. Nå foreligger NOU 2012: 1 «Til barns beste». En rapport fra 13 lærde kvinner og menn på 400 sider om barnehagedrift med tilrådinger til regjeringen. De viser til «tilgjengelig forskning» som grunnlag for å ville lovfeste bedre grunnbemanning. Også her er jeg litt i stuss om hvorfor det trengs en rekke forskningsrapporter til å fastslå at barn har godt av mye voksenkontakt. At situasjonen blir ansett som så alvorlig at det anbefales å lage lovfestede minstenormer er uansett bra.. Utvalgets flertall foreslår å lovfeste 1 voksen på 3 barn under 3 år og 1 voksen på 6 barn over 3 år. Mindretallet foreslår 1 voksen på 2 barn under 3 år og en voksen på 5 barn over 3 år. (side 270). Begrunnelsen er bl.a.: «Økt voksentetthet vil gi mer tid til utvikling av barnas sosiale kompetanse, gi rom for gode samtaler, læringsforberedende arbeid, språkutvikling og bedre tid for refleksjon over barnehagens kvalitet og innhold»

 

Nesodden under minstemål

 

Nesodden har fram til i vår hatt 1 voksen på 3,5 barn under 3 år (4 ansatte på avdeling med 14 småbarn) og 1voksen på 6 barn over 3 år(4 ansatte på avdeling med 24 store barn) som norm. Altså dårligere bemanning en det som ser ut til å bli lovfestet for små barn.  Her må vi vite at selv om det er 4 ansatte på avdelingen så er det antakelig oftere 2 enn 3 voksne tilstede på avdelingen. (Turnusarbeid, planleggingstid, administrasjon osv)

 

Nesodden går feil vei

 

Mens forslag til lovfestede minstenormer stortingsbehandles, velger rådmannen  å prøve å endre normen på Nesodden for store barn til 1 voksen på 7 barn. Altså en utvikling i stikk motsatt retning. Selvfølgelig med solid støtte fra maktpartiene AP og H som er lykkelig for å slippe å stå til ansvar for dårligere kvalitet i barnehagene, selv om de gir rådmannen ryggdekning. Dette gjøres uten noen politisk behandling og ved hjelp av bortforklaringer og villedende opplysninger.(Se egen artikkel)

 

Rådmann mot alle 

 

Han erklærer med store bokstaver at det er pedagogisk forsvarlig, men underbygger ikke denne påstanden med et ord. Han setter seg opp mot hele fagmiljøet og sunn fornuft og mener at hans påstand ikke en gang trenger en begrunnelse. Kanskje på tide å legge fram hvorfor alle faginstanser og tilgjengelig forskning tar feil, rådmann?

 

Geir Christensen
Rødt

Ansvarlig barnehagedrift?

I kommunestyret 30. mai stilte jeg følgende spørsmål til ordføreren:

 

På formannskapsmøtet siste torsdag orienterte rådmannen om at noen mindre justeringer er gjort på Heia barnehagefor å få plass til noen få ekstra barn. 

Det er gjennom andre kanaler enn kommunale organer blitt kjent at det foregår omfattende endringer i kommunens barnehager i forhold til antall barn det er plass til og, og hvor mange barn det skal være per voksen i kommunens barnehager."Sterkest er dette på Heia hvor antallet barneekvivalenter" (store barn) ser ut til å øke fra 24 til 28 pr. avdeling. Dette betyr øking fra 192 til 224 barneekvivalenter(store barn) Dette er en ganske voldsom endring av barnehagens driftsbetingelser.

 

I alle kommunens barnehagegodkjenninger, inklusive Heia, opereres det med kommunale normer for barnetetthet hvor den høyeste er 4 voksne på 24 store eller 14 små barn. Normene har blitt fulgt lenge. De har hatt så bred politisk tilslutning at avstemninger om disse, statlige normene, ikke har vært holdt på lang tid.  Forståelsen har vært at det i blandede grupper har små barn telt for to store.

 

I det nye opplegget endres dette i praksis, uten noen form for politisk behandling og delvis skjult gjennom å lage sammensatte grupper slik at regnestykkene blir uklare. Nå blir det mulig med 1 voksen på 6,67 store barn.  I tillegg tøyes arealnormene maksimalt uten at vedtaket om at «normene er veiledende og arealenes beskaffenhet må vurderes – faktisk blir gjort. Det virker som om alle vurderinger er gjort ut fra økonomiske hensyn og at pedagogiske spørsmål ikke engang er vurdert. 

Her er det sammenheng mellom personalnormer og arealnormer. I blandete grupper regnes både arealene for store og for små barn inn. Disse er adskilt og blir ren teori hvis bemanningen er slik at det blir umulig å ha personale til å følge barna både på storbarnområde og småbarnområde.  Rådmannen har redusert spørsmålet om gode pedagogiske barnehager til kreativ matematikk. 

 

Forsvarlig barnehagedrift handler ikke om matematikk, men om realvurderinger av om barnehagenes formålsparagraf og pedagogiske krav kan bli ivaretatt.

• Mener ordfører at slike endringer bør gjennomføres uten politisk behandling?   Kan ordfører legge fram noen analyse av de pedagogiske konsekvensene og av såpass dramatiske endringer. 

• Kan ordfører garantere at dette ikke svekker det pedagogiske tilbudet til barna? 

Jeg ber ordfører om å svare konkret og forståelig. Tradisjonen med innholdsløse runde formuleringer hjelper ikke til god barnehagedrift. Foreldre og innbyggere har krav på realitetene.

Ordfører Sandberg valgte å la være å svare på noen av spørsmålene, men i steden å gå gjennom noen tekniske formaliteter. Hun uttrykte at:
- Problemstillingen var feil. Det var derfor ikke mulig å svare på spørsmålene.
Hun forklarte imidlertid ikke hva som var feil og hva foreldrene på Heia har misforstått. På meg virker det svært arrogant å ikke ta foreldrenes bekymringer på alvor. De fortjener et skikkelig svar. Får vi det ordfører?

Geir Christensen
Rødt