Kan Rødt lykkes?

 

«Venstresida» har en tendens til å dyrke  radikale bevegelser som på få år mislykkes. Forlaget Manifest har levert bøker om bl.a.  greske Syriza, spanske Podemos, danske Enhedslisten, franske Det ubøylige Frankrike (La France insoumise) samt bevegelsene bak britiske Jeremy Corbyn og amerikanske Bernie Sanders. Den raske oppslutningene om disse nye bevegelsene, var et uttrykk for en motstand mot nyliberalisme og større sosiale forskjeller. De fikk entusistisk støtte fra mange i Rødt og SV og ble sett på som et et håp om en mer rettferdig og rødere politikk globalt.

Har de innfridd? Det er naturlig at mange forsøk på oppbrudd mislykkes.

For oss som prøver å bygge en bevegelse i Norge er det viktig å lykkes. Da trenger vi kunnskap. Hva skal til for å lykkes med å bygge en vei mot sosialisme?

Dette er hensikten bak Nesodden Rødt sin

Minisommerleir torsdag 24 juni kl 17:00 til søndag 27 juni kl 16:00 på Breivoll gård.

Programet ser foreløpig slik ut:

Peder Martin Lysestøl: Nyliberalismens krise – hva skjer med kapitalismen foran øynene våre? og Arbeiderklassen i dag – klasseanalyse. Innledningene presenterer hans nye bok: Arbeiderklassen – visjoner om en annen verden.

Rolf Ringdal, leder i Norsk lokomotivmannsforbund: Å bygge en maktsøkende fagbevegelse

Kvinnelaget i Oslo: Om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring.

Mikael Lyngaas, (Rød Ungdom og Rødt): Om å styre bevegelser nedenfra eller hvordan unngå å bli styrt av borgerskapets dagsorden.

Geir Christensen: Å bygge et hus av mur. Hva kreves av bevegelser som skal forberede sosialisme?

Oskar Dybedahl er forespurt om å innlede om starten på den russiske revolusjonen og dobbeltmaktsystemet i St. Petersburg.

Arrangementet vil avvikles sammen med Akershus Rød Ungdom som vil ha eget program deler av tiden.

Vi legger stor vekt på gruppearbeid og erfaringsutveksling.

Pris kr 1200,- (400 pr dag) betaling til Nesodden Rødt: Konto: 1506.09.03376

Påmelding – betaling eller epost til geirchris@gmail.com

Formålsbygg: Har vi råd til barn og gamle?

Har vi ikke råd til å pusse opp/nybygge skolene til tilfredstillende undervisningslokaler?

Har vi ikke råd til å bygge flere sykehjemsplasser?

Har vi ikke råd til et enkelt 25 meters svømmebaseng?

Flertallet synes å samle seg om at kommunenen ikke tåler å låne mer enn 750 millioner. Det er bygget på en forutsetning om at kommunen ikke kan skaffe seg økte inntekter. Derfor blir det halvdårlige og dyre skoleoppussinger, ikke flere sykehjemsplasser og ikke svømmebaseng. (Svømmebasenget forsvinner i utredninger)

Rødt har gått gjennom rådmannens tall og kommet til at kostnadene ved langsiktig rehabilitering og nybygging av skoler, sykehjemsplasser og et enkelt svømmebaseng koster ca 1,4 milliarder. Vi vil utvikle Nesodden kommune som en velferdskommune som klarer å gi innbyggerne tilfredfsstillende tjenester. Vårt spørsmål er ikke om kommunen har penger til dette, men om hvordan vi kan skaffe disse pengene. Spørsmålet om å skaffe disse pengene blir møtt med øredøvende taushet.

Den norske staten er styrtrik og det private forbruket i Norge vokser mye. (Ikke for alle, men et blikk på fjorden en solrik dag forteller oss et det er mye luksus). De siste 25 årene har kommunene fått flere oppgaver og fått mindre andel av samfunnets ressurser. (bruttonasjonalproduktet) Dette betyr nedbygging av velferden i samfunnet. Dette er feil utvikling for oss som synes det er viktigere med springvann på sykehjemmet enn på kjøpesenteret.

To spørsmål:

Høyre: Regjeringen har gitt store skatteletelser, først og fremst til rikfolk. Hvorfor er det viktigere enn å gi kommunene økonomi til å vedlikeholde skoler?

De såkalt rød-grønne: Deres stortingspartier sier alle at de vil satse på kommunene. Alle opposisjonsbudsjetter inneholder betydelig mere til kommunesektoren. Hvorfor vil/tør dere ikke kalkulere med dette når vi skal planlegge?

Konkret til Arbeiderpartiet: I statsbudsjettforslag for 2021 (som er det av opposisjonspartiene som gir minst ekstra bevilgninger til kommunene) lå det:

-Bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg - 5 mrd til nybygg, rehabilitering og klimatiltak i ny rentekompensasjonsordning, Det betyr minst 17 millioner til Nesodden.
- Økte overføringer til kommunene med til Nesodden 8,6 millioner

Hvorfor tør/vil dere ikke planlegge med dette fra 2022?

Skolebygg og sykhjem er langsiktige – henholdsvis 40 og 50 årige investeringer.

Å investere 1400 milioner belaster driftsbudsjettet med nærmere 60 millioner årlig i renter og avdrag de neste 40 til 50 årene. Det er mye for en kommune med rundt 1300 millioner i årlig omsetning og vil påvirke hva vi kan gjøre. Vi må skaffe disse 60 millionene. Rødt inviterer til dugnad om det.

Geir Christensen

Rødt

Formålsbygg: Rødt sitt forslag:

Formålsbygg: Rødt sitt forslag:

Å bruke millioner på å pusse opp skoler for å nedlegge de etter 10 til 15 år er bortkastede penger. Vi kan ikke lage tilbygg, pusse opp toaletter osv på 10 års sikt.

Prioritet 1 

Ny  idrettshall med 2. etasje til spesialsaler/klasserom til ungdomssk. 130 millioner 

Tanken er at 2. etasje kan romme midlertidige klasserom for Tangenåsen og spesialsaler til idretten. (Erstatter påbygg Tangenten) 

Rehabilitering Tangen barneskole 305 millioner 

Rehabilitering/Nybygging Myklerud 260 millioner 

 Planlegging med vurdering av hva som kan rehabiliteres og hva som må nybygges starter straks. Nye klasserom bygges før gamle rives slik at provisoriske løsninger unngåes. Skolen planlegges som treparallell, gjerne slik at tredje sett klasserom kan bygges når behovet oppstår uten forstyrrelser. 

Hel rehabilitering  Alvern   262 millioner 

Nesoddtunet - rehabilitering A-blokka    94 millioner 

 sum: 1 051 000 

 Prioritet 2:   

5 parallell - 2deling barneskole Tangen  70 millioner   

 Med bare liten vekst i Tangen krets vil 4-parallell bli for smått. En barneskole med teoretisk plass til 1000 elever er for stort. Her må vi planlegge for framtiden med plass for 5 paralleller og en oppdeling som gir trygge rammer for elevene. 

Nytt sykehjem Fagerstrand. 200 millioner 

Sykehjemmet er fult, og eldrebefolkningen vokser fort. De nye demensplassene på¨Skoklefall gir en pust noen få år, men uten å starte planlegging nå vil vi måtte leie plasser utenfor kommunen om få år igjen. 

sum 270 millioner 

Prioritet 3 

25 meters basseng  100 millioner 

Totalsum: 1 421 millioner 

Dette er hva som trengs for å kunne gi det tilbudet en skal forvente av en moderne velferdskommune. 

Dette er betydelig mer enn kommunedirektøren sine beregninger viser er økonomisk tilrådelig. (740 mil) Kommunedirektøren har gjort en god analyse ut fra sitt perspektiv, slik hun skal, helt uten politisk vurdering av fremtiden. Som politikere derimot må vi gjøre en vurdering over hva som er sannsynlig og mulig politisk og planlegge ut fra det. (Vi understreker planlegge, ikke bevilge. Bevilge kan vi ikke gjøre før pengene er i boks.) 

Vår finansiering er: Økte tilbakeføring av skattepenger fra staten (jfr APs forslag til statsbudsjett 2021)  25 millioner årlig. Dette balanserer forslagene på ca 1,4 milliarder og kommer ut omtrent som kommunedirektørens forslag i belastning som følge av renter og avdrag.  25 millioner over 40 år = 1 milliard. 

En antakelse om regjeringsskifte til høsten er sannsynlig. Både Rødt, SV og SP har i sine alternative statsbudsjett økt overføringene til kommunesektoren betydelig. Den mest konservative faktoren ved en ny regjering er AP. 

For 2021 foreslo AP: 

-Bedre og grønnere skoler, barnehagebygg og svømmeanlegg - 5 mrd til nybygg, rehabilitering og klimatiltak i ny rentekompensasjonsordning Nesodden har ca 0,3% av landets innbyggere. 0,3% utgjør ca 17 millioner i til rentebetaling. (Det er presskommunene som har store renteutgifter så det er sannsynlig med større summer her) 

- Økte overføringer til kommunene med til Nesodden 8, 602 millioner 

Med et regjeringsskifte vil den mest konservative nye regjeringspartneren (AP) altså tilføre Nesodden minst 25 millioner årlig som kan brukes på å betale renter og avdrag på skoler svømmehaller og og sykehjem. (Dersom vi skal tro at de gjør det samme i posisjon som i opposisjon) Med 2% rente vil dette ekstra tilskuddet dekke rentene på en investering på ca 1,25 milliarder. 

Rødt søker samarbeid for å få til mest mulig av forslagene ovenfor. 

Rødt 

Geir Christensen

Myklerud skole: Totalpakke nå – ikke dyr midlertidighet

SV, MDG, V og AP har foreslått følgende på Fagerstrand:

«Oppgradering Myklerud barneskole starter fra sommeren 2021, for inntil 46 millioner kroner. I prosjekteringen bør man prioritere å gjøre kvalitative forbedringer av arbeidsforholdene til lærerne, spesialrom for elevene og kjøkken og garderobe for SFO. Bygget får en brukshorisont opptil 10 år, inkl. midlertidig flerbrukshall (rubb-hall). Eksisterende gymsal bygges om til å romme grupperom og spesialrom. Rubbhallen gir nye lokaler til kroppsøvingsundervisning, muligheter til lek for SFO, og kulturarangementer.

Planlegging og regulering av barneskole på Fagerstrand for byggestart fra 2028 innenfor en ramme på 250 millioner kroner. Plassering avklares gjennom arbeidet med områdeplan for Fagerstrand.»

Her skal altså et råtten skolebygg flikkes på i minst 7 år (Kommunale planer har en tendens til å blir forsinket betydelig) Til dette skal kommunen bruke 46 millioner. 46 millioner som etter minst 7 år blir verdiløse når ny skole ved Bakkeløkka eventuelt kommer.

Dette er en dyr og dårlig løsning. Her kastes altså mange titalls millioner bort for et dårlig begrunnet ønske om å flytte skolen.

Rødt foreslår

Rehabilitering/Nybygging på Myklerud nå.  260 millioner

Planlegging med vurdering av hva som kan rehabiliteres og hva som må nybygges starter straks. Nye klasserom bygges før gamle rives slik at provisoriske løsninger  unngåes. Skolen planlegges som treparalell, gjerne slik at tredje sett  klasserom kan bygges når behovet oppstår uten forstyrrelser.

Det ser ut som hele opposisjonen kan samles rundt totalpakke nå. Da mangler vi en -1- stemme i kommunestyret for å få stoppet sløsingen og få gode løsninger straks. Vi ber innbyggerne på Fagerstrand bruke sin innbyggermakt.

Geir Christensen

Rødt

AKTIVITETSDEPRIVASJON

I mars 2020 ble Norge stengt ned. Siden den gang har det vært restriksjoner på å samle mennesker fysisk på forskjellige arenaer.

Vi puster, derfor finnes vi. Vi puster ut, og gir til livet, vi puster inn, og tar til oss fra livet.

Nå er vi redde. Vi er omgitt av en usynlig fiende som kan gå til krig inne i kroppene våre og føre til at vi dør eller blir svekket for livet. Følger vi ikke smitteverns regler, kan vi påføre andre sykdom.

Psykologene sier at det er sunt å være litt forsiktig. Vi trenger å beskytte oss selv og andre ved å ta hensyn. Politikere og helse ledere sier at vi alle må delta i dugnaden. Vi har tillit til myndighetene, og skjønner det.

Det har kommet gode ting ut av det å bli tvunget til å stresse ned. Jobbreiser spiser av familiens tid, men hjemmekontor er kortreist og miljøvennlig.

Pappaer og mammaer har fått roligere morgener med barna sine, og utforsket friluftslivets gleder i eget nærområde.

Kjernefamilien har befestet sin stilling som samfunnets byggende element. For dem som har det godt i kjernefamilien.

Middelklassen på sine hjemmekontor har blitt flinke og effektive med zoom og teams og digitale hjelpemidler.

Men jeg kjenner en stigende uro for at under pandemien vokser forskjellene mellom folk, mellom rik og fattig, mellom dem som innenfor og dem som er utenfor.

Jeg jobber med psykisk helse i kommunehelsetjenesten. Vi skal tilby befolkningen likeverdige tjenester. Det har vi ikke kunnet etterleve det siste året.

Mesteparten av tiden min har tidligere vært brukt på å tilrettelegge for møter mellom mennesker. Det kan være alt fra at folk kan komme til avtalte samtaler på kontoret, via telefon eller video til å dra på kafe, gå i skogen, stikke innom aktivitetshuset eller delta i kurs og gruppevirksomhet.

Aktivitetsdeprivasjon er en tilstand av langvarig utestengelse fra deltagelse i nødvendige eller meningsfulle aktiviteter. For dem som lider av tilstanden, mangler hverdagslivet en naturlig balanse mellom aktivitet og fritid, og kan være preget av ensomhet og isolasjon.

Dette handler ikke bare om egenskaper hos enkelt mennesker, hvor godt hver enkelt takler pandemien eller ikke.

Jeg er bekymret for at grupper som er sosialt ekskludert fra før av, vil oppleve mer av det framover.

Dette er en sak for politikere, for brukerorganisasjoner, for tillitsvalgte, og det er stortingsvalg til høsten.

Er det rom for å være kritiske for tiden?

Vil avstanden mellom folket og samfunnets elite øke?

Går nedleggelser av tilbud og stillinger («Vi klarte oss jo uten under pandemien») under radaren til de folkevalgte?

Vil de som har tillitsverv i organisasjoner og politikk leve sitt liv og ta sine avgjørelser mer isolert fra dem de representerer?

Rønnaug Stensrud

Stortingskandidatene våre: Efthimios Karantonis

 

Efthimios Karantonis 48 År Alvern

Miljøarbeider på Alværn skole. Kommunestyremedlem og varamedlem i kultur, miljø og teknikkutvalget

Hjertesaken er internasjonal politikk. Engasjementet kommer fra urettferdighet i verden.

Min drøm for Nesodden er en mangfoldig kommune med respekt på miljø.

Stortingskandidatene våre: Marianne Bredesen

Marianne Bredesen, 39 år, Berger, Billedkunstner og lærer på Prosjektskolen Kunstskole. Medlem av Kultur-, miljø- og teknikkutvalget.

Da vi for noen år siden så en mørkeblå og tidvis brunaktig politikk få stadig større oppslutning i Europa, bestemte jeg meg for å melde med inn i partiet Rødt. Jeg så på det som et samfunnsansvar og hadde lyst til å være med på å snu denne trenden. Jeg ønsker å leve i en verden der rettferdighet, likeverd og likestilling er en selvfølge. For å komme dit mener jeg det viktig at folk engasjerer seg og står sammen i kampen mot de store forskjellene. 

Mine kampsaker ligger innenfor kunst og miljø. Jeg ønsker en rettferdig miljøpolitikk som ikke fører til enda større klasseskiller. Jeg er også opptatt av at vi skal ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet, for å sikre habitat for ulike arter og naturressursene for fremtidige generasjoner.

Jeg mener at et rikt kunst- og kulturliv er viktig. De statlige ordningene for tilskudd til dette feltet har blitt kjempet fram fra 70-tallet og fram til idag. Dette er viktig for å opprettholde at kunsten skal kunne være fri og ytringsrommet stort. På denne måten kan kunsten bidra i samfunnsdebatten og være med på å engasjere og glede folk innenfor alle samfunnslag. 

Jeg ønsker at Nesodden skal være en kommune som tar naturen på alvor. Dette kan gjøres gjennom vern eller regulering av truede naturområder for å sikre leveområder både til lands og til vanns. Jeg ønsker også at kommunen skal leve opp til sitt rykte som ¨kunstnerkommune¨, og at vi skal få på plass flere ordninger og satsningsområder innenfor kulturfeltet. Kommunen må aktivt bidra til at vi får et yrende kulturliv her på halvøya.

I Nesodden kommune kan det være farlig å være varsler

 

I 2017 sendte et verneombud ved Nesoddtunet et varsel til Nesodden kommunes varslingsutvalg om bl.a:

• Utskjelling av sykepleiere på feilaktig grunnlag

• Trusler mot verneombud for utført arbeid

• Overvåking av ansatte gjennom CosDoc systemet. (datasystem for journaler)

• Referater som ikke forelegges ansatte og som gir dypt misvisende informasjon om samme ansatte.

• Bruk av skriftlige advarsler for å hindre kritikk

Varslingsutvalget innkalte aldri varsleren for å legge fram sin sak. Derimot fikk ledelsen ved Nesoddtunet komme og forklare seg for utvalget.

Deretter sendte Varslingsutvalget brev til verneombudet som hadde reist saken og gjorde klart at dette ikke dreide seg om en varslingssak, men en personalsak Nesoddtunet fikk ordne opp i som det. Dermed mistet varsleren de rettighetene og det vernet en varsler ifølge kommunens varslingsreglement har krav på.

Når varsleren får et brev der det står at utvalget «ser ikke dette som en varsling» men at «Varslingsutvalget ser dette som en personalsak som skal løses i linjen …», spør hun hvordan dette kan henge sammen, men får ikke noe svar.

I stedet blir hun innkalt til et møte om mulig tjenesteforsømmelse og mulig oppsigelse.

Ikke nok med det:

Tre år etter får varsleren gjennom et innsynskrav hos Statsforvalteren (tidligere kalt Fylkesmannen) kopi av et brev Nesodden kommunes varslingsutvalg i 2017 hadde sendt til kommunedirektøren og virksomhetslederen.

I brevet hevder Varslingsutvalget at varslerens rolle som verneombud var misbrukt, og Varslingsutvalget – av alle - anbefaler at ansettelsesforholdet til vedkommende må vurderes på ny!

Starten

Starten på saken var et møte med sykepleierne på en avdeling. Her fikk sykepleierne sterk kritikk for å ha forårsaket en øyeskade på en pasient og det blei opplyst at de ville bli innkalt hver enkelt for å forklare seg. Etter dette ba sykepleierne verneombudet om å følge opp saken.

Verneombudet kontaktet kirurg på Ullevål sykehus og fikk bekreftet at en slik skade ikke kunne settes i samheng med behandling på Nesoddtunet. Dette ble meldt sykepleiere og ledere.

Uten forklaring

Hva som var personalsaken, hvilke paragrafer i arbeidsmiljøloven som var brutt og hva som skulle være grunnlag for oppsigelse ble det ikke gitt noe informasjon om.. Du har rett til å få svare på påstander som blir framsatt mot deg (kontradiksjon), men kan selvfølgelig ikke det når du ikke får vite hva som ser sagt.

Roet seg etter at hun trakk seg som verneombud

Etter at verneombudet trakk seg fra vervet roet situasjonen seg noe, men da hun tre år senere på nytt ble valgt til verneombud, fikk hun ledelsens vrede mot seg igjen. Sist sommer fikk hun oppsigelse.. Saken om gjengjeldelse mot varsleren går nå for Follo Tingrett.

Voldsomme motangrep

I denne saka har kritikk av lederes måte å drive personalpolitikk på, blitt møtt med voldsomme reaksjoner. Lederes utsagn blir lagt til grunn, uten at den det gjelder har fått mulighet til å forsvare seg.

Varslingssystemet er ment som en mulighet til å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, med forutsigbarhet og ryddige forhold.

Nesodden kommune ved varslingsutvalget har fullstendig misforstått hva som er et slikt utvalg sin oppgave. Før det blir ryddet opp i dette bør folk som vurdere å varsle om kritikkverdige forhold hos ledelsen, tenke seg om to ganger.

De grunnleggende kravene er:

• Varslingsutvalg skal kun behandle varslingen. Punktum.

• Påstander utvalget eller ledere framsetter skal dokumenteres og forankres i lover og regler.

Minisommerleir Breivoll 24.–27. juni

Nesodden Rødts sin årlige minisommerleir går av stabelen 24.–27. juni på Breivoll innerst i Bunnefjorden. (Med forbehold om koronatiltak) Temaet er «veien til sosialisme», og vi vil se på hvilke krefter som kan bidra til å endre samfunnet fra profittstyring til styring basert på innbyggernes behov. Programmet er ikke klart, men noen av innlederne er klare: 

• Rolf Ringdal, leder i Norsk lokomotivmannsforbund: Å bygge en maktsøkende fagbevegelse 

• Kvinnelaget i Oslo forbereder innledning om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring. 

• Mikael Lyngaas, (Rød Ungdom og Rødt): Om å styre bevegelser nedenfra eller hvordan unngå å bli styrt av borgerskapets dagsorden. 

• Oskar Dybedahl er forespurt om å innlede om starten på den russiske revolusjonen og dobbeltmaktsystemet i St. Petersburg. 

Vi arbeider med innledninger om den voksende kvinnelige arbeiderklassen og dens betydning og premisser for samfunnsendring. Arrangementet vil avvikles sammen med Akershus Rød Ungdom som vil ha eget program deler av tiden. 

Mer om programmet legges ut på Nesodden Rødts hjemmesider og Facebooksider etter hvert som det blir klart. Pris 1200 kroner for hele leiren, eller 400 kroner pr. dag. 

Påmelding til geirchris@gmail.com

Ildsjelprisen 2021 – and the winner is...

 Vi ønsker å sette søkelyset på de som tar initiativ nedenfra. Som ut fra engasjement skaper bevegelse og er med på å forandre Nesodden. Den store løsing med ressurser i vårt samfunn er at så få får mulighet til å bruke vettet og kunnskapene sine til å forme samfunnet. Vi ønsker å legge til rette for at mange får være med å skape framtidens Nesodden. Det er ikke ledergrupper, sjefer eller for den saks skyld partier som er viktige for å utvikle et godt samfunn. Det er medmennesker som bryr seg om mennesker og natur. Det trenger vi mye mer av. I vårt samfunn vies denne innsatsen alt for liten oppmerksomhet og respekt. Min påstand er at det er nedenfra, som lokale initiativer de fleste viktige sosiale framskrittene skapes.

De første jernbanerallerne som organiserte seg og stiftet sykekasse på 1800tallet tok et initiativ de ikke ante konsekvensene av. Hva vi i dag har av sykelønn, omsorgløsninger og velferdssystemer kunne nok ikke de forestille seg. Men de var foregangsmennene. De forandret Norge.

Partier er i beste fall et hjelpemiddel, i verste fall en hindring.

Årets nominerte er i alfabetisk rekkefølge:

Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening

Nesoddens skolestruktur ved Lea Coates og Marius Hagen

Remi T Moen

Gunnar Murstad

Nesoddungdommens foreldregruppe ved Tonje Tejera

Den ubehagelige delen av denne utdelingen er å velge en vinner. Alle her fortjener en pris og stor takk for innsatsen. Å forbigå noen er leit. Vi håper oppmerksomheten her virker for alle dere som en liten oppmuntring til å fortsette..

Vi endte opp med å se på lengden av engasjement. De som er relativt nye får flere anledninger. Derfor blir det i år bare diplom til

Lea og Marius

Remi T Moen

Gunnar Murstad

og Tonje Tejera

For de som husker tilbake var Bård nominert til den aller første ildsjelprisen vi delte ut for 9 år siden. Det har ikke gått et år uten at hans navn har vært med i diskusjonen. De mange rapportene og uttalelsene som er skrevet har gjort det å legge vekt på naturverdiene mye enklere for oss som steller i politikken. Dessverre får dette store arbeidet alt for lite oppmerksomhet og blir nok for mange liggende langt nede i bunken av sakspapirer. Men for oss som leser er det gull. Vi håper dette arbeidet fortsetter og i framtiden får all den oppmerksomheten det fortjener.

Gratulerer til Bård Bredesen og Nesodden ornitologiske forening.

Vi håper at denne lille oppmerksomheten stimulerer til videre innsats. Selve prisen er ikke stor, men den holder til en skikkelig fest.