Høyre og AP er partier for de velstående

En "smidig løsning" kaller AMTA den taktiske - men bare delvise - retretten AP har gjort i forhold til ordførerlønn. Retretten endrer ikke på tenkingen om at ordfører og politikere skal være med på lønnsgaloppen til de de som fra før av lever i overflod. Stortingsrepresentant skal være målestokken, ikke begynnerlønna for kommunalt ansatte. De vil bare vente litt med å skru prosenten helt opp. Når så ordføreren får ROS på lederplass i Amta, blir det i overkant provoserende for de Nesodden-politikerne som faktisk hengte bjella på katten. At ordføreren fant å måtte rygge ut av den håpløse politiske situasjonen hun hadde satt seg selv i, fortjener ikke ros, men burde lede til refleksjon over hennes politiske gangsyn og ditto bakkekontakt. For Amta, så vel som for den jevne nesodding.

Det er vel verd å legge merke til - og å huske for framtida - at forslaget om å øke ordførerlønn og politikergodtgjørelser ble lagt fram i skjønn enighet mellom AP og Høyre.

Det er laget oversikt ut fra skattelistene på hva de som stilte til valg i høst tjente. Skattelistene viser inntekt etter fradrag. Desto høyere inntekt du har, desto mer kan du trekke fra i kroner og øre - og det blir "astronomiske" tall i forhold til det vanlige lønnsmottagere kan trekke fra på skatten. Forskjellene er derfor langt større enn de som framgår her. Allikevel gir gjennomsnittstall en pekepinn. På Nesodden lå Høyre-kandidatene til kommunevalget på den desiderte lønnstopen, med en gjennomsnittsinntekt (ETTER FRADRAG!) på over 517 tusen. AP kom på andre plass med gjennomsnitt på 422 tusen. Ettersom Høyre hadde et par personer med særdeles høy inntekt og AP hadde mange elever uten inntekt på lista, er gapet mellom disse politikerne og den jevne lønnsmottager langt større enn det ved et første blikk kan se ut til..

SV kom på tredjeplass, mens Venstre og KrF lå under 400 tusen. På bånn lå Rødt, Frp og MDG med under 300 tusen. De var eneste partier i nærhetene av gjennomsnittet for Nesodden på 280 tusen (Kilde: Kjendis.no)

Hvis vi ser på yrkestitler blir bildet tydeligere. Høyre har naturlig mange bedriftsledere. AP har også to direktører men preges ellers av statssekretærer og kommunikasjonsrådgivere. Det finnes ingen arbeidere i Aps gruppe.

Vi har altså to partier som lever i direktørsjiktet eller andre maktsentra og med inntekter langt over det vanlige i Norge. Saken om enorme økninger av ordfører- og varaordførerlønn og samme justeringer av andre folkevalgtes godtgjørelser, er et illustrerende eksempel på at Ap og Høyres representanter tenker som det sjiktet de lever i.

Vi vil merke tankegangen igjen når legevakt på Nesodden kommer til behandling. For mange er en drosjeregning på firesifret beløp for å komme til Ski et alvorlig problem. Vil AP og Høyre forstå hva vi snakker om? Kan de styre til beste for lavtlønte sine behov?

Vi er mange som tviler sterkt på det!
Kjellaug Myhre og Geir Christensen
Rødt

Barnehageplass til alle?

Loven gir alle barn som fyller 1 år før 1 september rett til barnehageplass fra høsten av. Fyller barnet ditt år etter 1. september har du ikke lovfestet rett før neste høst. I verste fall når barnet er 23 måneder. Fødeslpermisjonen er 10 måneder. Det skaper selvfølgelig vansker for mange. For kommunen er det en ekstrautgift å tilby plasser til de som ikke har lovfestet krav på det.
Rødt foreslo derfor på siste kommunestyret følgende: «Det er et mål for Nesodden kommune at alle som ønsker barnehageplass skal få tilbud om det i sitt nærmiljø.» Det ble vedtatt.

Hensikten med forslaget er å sørge for at barnehagene kan ta opp barn fortløpende og at kapasiteten skal være stor nok. Når Heia barnehage åpner i høst vil kommunen i følge administrasjonen ha god kapasitet bygningsmessig. Vi håper derfor kommunen vil følge opp med ansatte slik at alle som søker får et tilbud når behovet er der.
Selv om sølknadsfristen for høstopptaket nå er ute, skal kommunen prøve å skaffe plass.
Jeg føler meg ikke sikker på at alle partiene som stemte for vedtaket ovenfor er villig til å følge opp øknomisk slik at dette bli virkelighet. Dette vil Rødt følge opp dersom ikke alle får tilbud.

Geir Christensen
Rødt

Hvem har Høyre og AP omsorg for?

Adland(H) og Sandberg (AP) foreslår å øke politikergodtgjørelsene i kommenen med  over 800 000 kroner.  Rådmannen sier lakonisk atkommunestyret må finne inndekning for dette. 

AMTAhadde en serie i høst om kommunens hjemmetjenester. De slet med ågi et godt og regelmessig tilbud.  Rødtforeslo å tilføre tjenesten ett fattig ekstra årsverk (600 000)under budsjettbehandlingen i høst. Det fikk ikke støtte.  AP ogHøyre fant ikke budsjettdekning til slikt.

Nå kan de altså, uten å tenke på budsjettdekningen, foreslå å øk eordførerlønna med 130 000 fra 650 til 780 tusen og politikergodtgjørelsene totalt med over 800 tusen uten engang å sjekke hvor pengene skal hentes.

Forskjellenpå årslønn på 650 tusen og 780 tusen er luksus. 
Hjemmetjenesten som ikke kommer, er krise for syke mennesker.

Hvorforer det viktigere med luksus for kommunetoppene enn å få stabilehjemmetjenester til syke mennesker?

Det synes jeg Sandberg og Adlandskal forklare AMTAs lesere.

GeirChristensen
Rødt

Sterk øking av ordførerlønn og andre politikergodtgjørelser på Nesodden

– SV, Rødt og MdG reagerer

I komiteen som hadde som oppgave å justere reglementet for politikergodtgjørelsene på Nesodden la Høyres Adland fram forslag om store økninger. SVs og Rødts representanter stemte for å opprettholde dagens mer moderate ordning, men med dobbeltstemme vedtok Adland og ordfører
Nina Sandberg innstillingen som bl.a. går ut på å øke ordførerens egen lønn med 130.000 kroner fra 2011 til 2012.
...
Møtereferatene er ikke sendt til kommunestyret, og saksfremlegget unnlater å nevne at to av komitémedlemmene gikk inn for å videreføre dagens ordning. Saken skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og i kommunestyret 2. mars.

Tallene er slik:

Ordfører
2011: Kr 647.460
2012: Kr 777.630
Økning kr 130.170, dvs ca 20 %

Varaordfører
2011: Kr 97.119 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyremøter = ca kr 10.000
2012: Kr 217.736 + møtegodtgjørelse for (ca) 10 kommunestyrem. = ca kr 15.500
Økning kr 120.617, dvs ca 125 %

Dagens ordning har virket i bare to år. Det var nåværende ordfører Nina Sandberg som den gang ledet komiteen som lagde ordningen, som i 2011 ga en ordførerlønn på kr 647.460. Ordførerens lønn ble fastsatt til 2,7 ganger kommunal minstelønn. To år senere, nå som ordfører, innstiller Nina Sandberg på en helt annen modell, som gjør at hennes egen lønn øker med 20 %. Varaordførerens lønn øker med hele 125 %.

Alle de øvrige godtgjørelsene regnes ut fra ordførerens lønn. Rådmannens beregninger viser nå at økningene til sammen koster kommunen mer enn 800.000 kroner. Vi reagerer sterkt på dette. Vi mener at de folkevalgte, ikke minst ordføreren, skal ha god godtgjørelse. Dette er viktig arbeid. Men disse kraftige økningene mener vi er svært uheldige og ukloke, spesielt i en tid hvor partene i arbeidslivet maner til moderasjon. For det første forlater vi en mangeårig linje der Nesodden har vært av de mest moderate blant nabokommunene. For det andre gir dette et helt feil signal når hele kommunen for øvrig må skjære ned. Til sammenligning er kostnaden for økningen for eksempel like mye som halvparten av nedskjæringene i skolene våre, mer enn den samlede nedskjæringen i barnehagene, og dobbelt så mye som nedskjæringene i hjemmetjenesten.

Christian Hintze Holm, gruppeleder Nesodden SV
91835815 christian.holm@online.no

Geir Christensen, gruppeleder Nesodden Rødt
97631052 geirchris@gmail.com

Claudia Behrens, gruppeleder Nesodden MdG
91397572 claudia.behrens@mdg.no

Saltstøttene i kommunestyret

De gjorde det igjen. Høyre og Arbeiderpartiet torpederte i fellesskap forslaget om å si nei til veisalting i siste møte i kommunestyret.
At veisalting er en betydelig miljøgift som skader vegetasjon og vassdrag, var det ingen som argumenterte mot.


Men å si nei til å bruke veisalt i Nesodden var tydelig vis for vågalt. Dette til tross for at kommunen faktisk ikke bruker veisalt om vinteren. (Litt brukes enda om sommeren for å binde støv, men kommunen har prøvd ut en erstatning som godt kan overta.)

Det holdt ikke for Høyre og AP. De brukte flertallet sitt til å stryke forslaget som ble støttet av Rødt,SV, MdG, Venstre og FrP, om at Nesodden kommune ikke skal bruke veisalt. Når de da i tillegg strøk kravet om at fylket og vegvesenet skal ta sikte på å fase ut veisalt, ble alt som var igjen et fromt ønske om å se på mulighetene for å redusere saltbruken. 

Forstå det, den som kan!

Geir Christensen
Rødt

Privatisering sett nedenfra - eller Norge om 5 år?

Mikael Nyberg: Det store togrånet-  Karneval Forlag

Svensk jernbane har kommet på besøk til Norge for å se på hvordan de kan få togene mer i rute. Alle som kjenner norsk jernbane vet at det ikke skyldes at vi i Norge driver bra, bare at Sverige har utviklet seg til en katastrofe.

15. oktober 2008 rives kjøreledningen ned sør for Lund 16:45. Den nye vedlikeholdsbedriften, hollandske ”Strukton Rail” er raskt på pletten. 17:31 ringer deres ”feilavhjelper” og melder seg på plass i sporet. Men det tar nesten ni timer å få trafikken i gang. To fullsatte tog blir stående i 4 timer før passasjerene får buss videre. Forklaringen er enkel. Strukton sender hva de har – en signalmontør - som sørger for at responstid ved feil opprettholdes. Så står han flere timer i sporet og venter, mens Strukton må lete rundt etter utstyr og fagfolk som kan kontaktledning. Kontrakten om feilretting er i ettertid ikke å spore opp hos Trafikkverket. Men sammenhengen er nokså opplagt. Kontrakten må ha stilt krav til responstid, men ikke til kvalifikasjonene. Så oppfyller Strukton kontraktskravet, men er ikke i stand til å reparere feilen i rimelig tid. Men det er jo ikke Strukton sin oppgave. De skal oppfylle minimumskravene i kontrakten og tjene penger. Passasjerenes og samfunnets behov er ikke deres greie.

Publikum og ansatte

Hva som skjer når statsansatte fagfolk med yrkesstolthet erstattes av en rekke private kontrakter med firma som har profitt i blikket og som er uten samfunnsansvar, er det boka beskriver. Mikael Nyberg har snakket med mange ”på gulvet”. Han får enkle og gode forklaringer på hvorfor svensk jernbane forfaller og blir stadig mindre i stand til å ivareta samfunnets transportbehov. Han stiller dette opp mot uttalelser fra diverse bedriftsledere som bortforklarer med harde vintere, personalmangel og gud vet hva. Helt konkret beskrives forfallet, sløsingen og holdningsendringene. Hans styrke er at han setter virkningene av liberaliseringen overfor publikum sammen med virkningene for de ”ansatte”. Utleiebyråer, korttidskontrakter og tilkallingsavtaler erstatter faste arbeidsplasser. Lønns- og arbeidstidsforholdene blir dramatisk dårligere og ulykkestilfellene øker. ”Konkurransen” på sporet effektiviserer ikke. Gevinstene, hvis det er noen, på å presse de ansattes arbeidsvilkår går helt andre steder.

Norge på samme kurs

I Sverige har de gjennomført det som samferdselsminister Skogholm prøvde i Norge i 2004 når hun ville si opp alle vedlikeholdsarbeider i Jernbaneverket og sette alt ut på anbud. Hun måtte snu da ”de oppsagte” sluttet og fant bedre ting å drive med. Det fantes ikke noe ”marked” som kunne overta i Norge. Hun kunne ikke drive Jernbanen uten de ansatte fagfolkene. Siden den gang i 2005 har Stoltenberg-regjeringen strevd med å få til konkurranse slik som Sverige. Alle større kontrakter settes ut og det jobbes voldsomt med å få flere ”leverandører” fra Jernbaneverkets side. Snart er det mulig å følge i Sveriges fotspor her hjemme.

”Sossarne”

Nyberg går nøye gjennom hvordan ”sossarne” og facket har håndtert omveltningen. Begge parter støtte opp om liberaliseringen i starten. Facket (SECO) trodde det var eneste mulige vei ut av underskudd og uføre. Sossarne at det var effektivisering. Det ”tror ”sossarne” enda. Men Facket har snudd. De har opplevd galskapen for nært.

EU direktiver – med unntak.

Oppsplittingen og privatiseringen av Jernbanen er drevet fram av EU-direktiv. England og Sverige er først ute. Mens Frankrike og Tyskland har omgått alle direktivene og latt sine nasjonale selskap beholde full kontroll. Selskapene sier de ikke kan drive moderne jernbane uten full kontroll over skinner og tog. Nyberg sannsynliggjør at Tyskland vil ta over norden og de små landenes jernbane hvis vi følger Sveriges eksempel.

”Titanic”

Denne boka handler om Jernbanen. Men utviklingen er ikke så forskjellig innenfor veivesen, helsevesen og alle andre vesener som privatiseres. Den kan derfor med hell leses av alle som er avhengig av, eller jobber innenfor noen av disse vesenene.

Boka illustrerer godt hvorfor de nyliberale landene går dukken og blir internasjonalt taperlandene. Stikk motsatte av hva de som argumenterer for privatisering sier.

Svensk jernbanesjargong kan være litt vanskelig, men ellers en absolutt leselig bok.

Geir Christensen