Thursday, April 28, 2016

Ildsjelprisen 2016 - de nominerte

Fra utdelingen av ildsjelprisen i 2013. Rønnaug Stensrud holder tale for kandidatene.

Prisen deles ut av Rødt under 1.mai-arrangementet på Tangenten ca kl 17:00  Nominerte kandidater i alfabetisk rekkefølge:

Bjørn Askautrud.
og gjengen i Eiendom og friluftsliv.
Har jobbet i kommunen i mange år og skal trappe ned til høsten, men skal fortsette å jobbe med noen prosjekter. Har ansvar for å tilrettelegge så vi kan bruke idrettshaller og baner, badestrender, skiløyper osv. Bjørn har et menneskesyn der han ikke gjør forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker, og mener alle fortjener en sjanse. Hans sosiale innsats langt ut over jobbkrav er bakgrunn for nominasjonen

Kjøkkenpersonalet på Nesoddtunetv/Rune Langvad, Maren Lundeby Aunet, Mona Kristensen og Robert Etting
Kjøkkenansatte på Nesoddtunet utfører arbeidet sitt med kjærlighet og engasjement.  I tillegg til å jobbe i det stille med grunnleggende omsorg når vi trenger det mest, gikk de på barrikadene for å forsvare kjøkkenet når et politisk flertall vil ha oppvarmingskjøkken og posemat på Nesoddtunet. For kommunalt ansatte koster det å stå fram. 

Marianne Heltzen.
Driver Hasle Ridesenter, og har gjort det i generasjoner både for barn og voksne. Hun fikk kongens fortjenestemedalje for alt hun har gjort for handikapridningen. Men hun har vært åpen hele uka for alle på Nesodden, både friske og syke.

Pål Moe.
Har inngående lokal kjennskap til Oslofjorden som natur og matressurs gjennom blåskjelldyrking og fiske. Har også kunnskap om sprengning. Bidrar med nyttig og nødvendig opplæring for å bevisstgjøre lokalpolitikere, og påviser skader som har oppstått på grunn av myndighetenes sprengning i fjorden. Har også jobbet med organisasjonsarbeid i Fiskerinemnda for Indre Oslofjord, og Laksestyret for Aker og Follo, samt vært Fiskarlagets representant i Havnestyret. Innsatsen for å ta vare på fjorden er bakgrunn for nominasjonen.

Ressurskafeen
ved Camilla Schaaning med flere.
Tanken om å skape et åpent tilbud hvor folk med dårlig råd kan komme og spise, oppsto blant en gjeng med tilhørighet til Nesoddtangen gård. Man var inspirert av Gatejuristen og Fattighuset i Oslo.
Dette har utviklet seg til Ressurskafeen, som med flat struktur bygger opp et lavterskeltilbud som er helt unikt.
Primus motor Camilla Schaaning bruker sosiale medier, og gruppen har etablert et tilbud med gratis mat og gjenbruk av klær på Skoklefall gård, med oppmøte på over 100 mennesker hver gang.

Tangenfestivalen
v/ Hanne Sigurdsson og Asbjørn Mo
Sprang ut av en ide fra foreldre i FAU ved Tangenåsen ungdomsskole for 10 år siden. Elever, foreldre og ansatte på skolen samarbeider i en årlig dugnad med underholdning, eksperimenter og mat. Vi vet at et slikt arrangement krever ildsjeler, og ikke kommer av seg selv i en ungdomsskoletid som kun varer i tre år, og hvor mye skjer i og rundt ungdommer og familier.

Turnifsen.
ved Per Herman Krøger og Stein Turtumøygard.
arrangeres i år for 46. gang. Måren orienteringsklubb står bak tilbudet. 70 poster er utplassert i Nesoddmarka fra midten av april. Nærmere 1000 nesoddinger er i skogen og finner poster i løpet av sommerhalvåret. Dette er friskliv, forebyggende helsearbeid og folkesport på sitt beste.

Monday, April 25, 2016

Friday, April 22, 2016

Hvorfor en kommunereform?



Av




Fellesuttalelse fra Rødt i Follo

Utfordringene for Kommune-Norge er mangfoldige og til dels uoversiktlige. Hvis kommunesammenslåing er løsningen – hvilke andre alternativer har vært vurdert? Hvilke nye utfordringer vil en eventuell kommunesammenslåing skape? Hva vil det koste i omorganisering i form av bygninger, omlegging av registre og systemer, oppbrudd av miljøer og trivsel osv.? Har våre kommuner noen spesielle utfordringer som kan løses bedre om vi slår oss sammen med andre kommuner? Er sammenslåinger et virkemiddel for å løse lokale/regionale utfordringer, eller er det bare et utslag av en ønsket politisk utvikling?
Svaret på hvem som mener det er behov for sammenslåinger kommer klart fram hos leder i NHO Service, Petter Furulund: ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester… Større kommuner gir bedre muligheter for private bedrifter.” (Klassekampen 2.4.14).
Regjeringen satte ned et såkalt ”ekspertutvalg”, Vabo-utvalget, som var håndplukket av Jan Tore Sanner. I løpet av tre måneder var det laget en rapport som var basert på at målet var større enheter, men som ikke viste til noen alternativer til kommunesammenslåing. Dessuten var omstillingskostnadene, både økonomiske og menneskelige, fullstendig neglisjert i rapporten.


LOKALDEMOKRATIET

Lokalkunnskap er et svært viktig element i demokratiet. Mange spørsmål som er viktige for våre enkelte kommuner vil ikke kunne behandles på en fornuftig måte i en storkommune.
Nærheten mellom folkevalgte, administrasjon og innbyggere er like viktig som lokalpolitisk kunnskap. At vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir mulighet for økt engasjement blant befolkningen, og mer aktiv deltakelse i politikken. Sammenslåing vil medføre færre folkevalgte, færre råd og utvalg der vanlige folk deltar. Storkommuner kan fort ende opp med adskillig mer byråkrati. En ny reform kan derfor endre balansen mellom lokalt selvstyre og økt statlig sentralstyre.
Danmark reduserte i 2007 antall kommuner fra 271 til 98, og halverte nesten antall folkevalgte (fra 4600 til 2500). Samtidig ble det opprettet over 6000 nye administrative stillinger. Over halvparten av bibliotekene ble borte. Antall barneskoler er redusert fra 1598 til 1245 fra 2007 til 2015, og antall lærere redusert med ca 10% totalt.


AREALBRUK – STYRING OVER EGET OMRÅDE

Ved en sammenslåing vil all myndighet overføres til et nytt kommunestyre, som kan ha helt andre interesser og perspektiver i avgjørelsene om arealplanlegging, boligbygging, næringsutvikling og grøntstruktur enn i nåværende enkeltkommuner. I alle kommunene våre er det et stort press på arealer både til bolig og næring. Det er derfor viktig at politikerne har stor lokalkunnskap og nærhet for å ivareta avveiningene mellom vekst og vern.


SENTRALISERING AV ARBEIDSPLASSER – STØRRE AVSTAND TIL TJENESTENE

I storkommuner skjer investeringer og utbygging i det alt vesentlige nær kommunesenteret. Mange kommunale arbeidsplasser vil bli flyttet til det nye kommunesenteret, og svært mange vil få flyttet arbeidsplassen sin lenger unna. Styringen med næringspolitikken vil også tilfalle en ny storkommune, og bety at muligheten til å bruke lokale virkemidler blir borte eller dramatisk svekket.
Vi vet ikke hva konsekvensene av sammenslåinger vil være. Men noe vi vet er at ved større sammenslåinger av enheter, oppstår det en rekke problemer som gjør at 70% av dem mislykkes. Og hvor er hensynet til alle kommuneansatte som vil bli sterkt berørt? Så langt er det ikke utredet omfanget av dette, men erfaringer fra andre sammenslåinger viser entydig sterk sentralisering.
Flere av Follokommunene har mistet en rekke av sine lokale tilbud de siste årene – i all hovedsak til Ski. Ved sammenslåing vil sannsynligvis mange flere tilbud bli sentralisert. Dette er ikke utredet og omfanget er derfor ikke sannsynliggjort. Erfaringer fra sammenslåinger til storkommune andre steder tyder på at disse tapene kan bli svært store.


KONKLUSJON

Vi mener prosessen har startet i feil ende. Argumentasjonen fra regjeringen er at dagens kommunestruktur ikke samsvarer med samfunnets utvikling av infrastruktur og arbeidsmarked og krav til velferdstjenester. Men bør dette virkelig styres ovenfra? Nei, vi mener at dette er noe som i tilfelle må utvikles ”nedenfra”, fra kommunene selv gjennom en fornuftig videreføring av det interkommunale samarbeidet som eksisterer i dag. Kommuneendringer må ikke komme som krav fra staten gjennom en vedtatt reform, men utvikles lokalt som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Og et av problemene med denne ”ovenfrastyringen” er at det ikke er klargjort hvilke oppgaver framtidas kommuner skal håndtere.
Vårt syn er at alle våre kommuner er store nok og har den kompetansen som trengs for å gi innbyggerne tilstrekkelig gode tjenester.

Wednesday, April 20, 2016

Ildsjelprisen 2016

1.mai nærmer seg, og tradisjonen tro arrangerer SV og Rødt lokal feiring på Tangenten, med politiske appeller, mat og kunstneriske innslag.
 
Rødt skal dele ut ildsjelprisen for 4.gang.
 
Grunnen til at vi innstiftet prisen, er at vi ønsker å rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Vi vil hedre folk som våger å sette sitt engasjement og sine meninger ut i handling!
 
De gjør, kanskje i det stille, eller kanskje synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på enkeltmennesker og vårt sosiale og biologiske miljø, og for å utvikle samfunnet. 
 
I 2013 gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år. I 2014 gikk den til Elin Leer-Salvesen og Are Damman, blandt annet for deres innsats mot giftdumpingen i Bunnefjorden.
I 2015 var det Arne Johansen og arbeidslaget hans i teknisk avdeling i kommunen som fikk den for å ha rehabilitert vann- og spillvannnsrør ved å bruke miljøvennlig og kostnadsbesparende teknologi, og gjennom å ha god dialog med befolkningen. 
 
For tips om kandidater:
 
Kontakt  Rønnaug Stensrud 
tlf: 476 71 383 (jobb) eller 977 90 454 /66 96 01 33 (privat)
innen 29.04.2016.

Tuesday, April 19, 2016

Mer sprenging og dumping?


 
Her er interpellasjon om kystleden til kommunestyremøte 20/4-2016 fra Venstre, SV og Rødt:
 

Det er nå kjent at Kystverket har overskredet tillatelsen til å dumpe masser på Spro.  Utvidelse av tillatelsen innebærer å legge masser på steder som i dag ikke er regulert til formålet. Vi er kjent med at ønsket om dispensasjon fra reguleringsplan er sendt ut på svært begrenset høring med frister som allerede er utgått (1. april) Høringen er gjennomført slik at nesten ingen av de som har uttalt seg kritisk til arbeidet har fått anledning til å uttale seg. Vi ber ordfører orientere om hvorfor dette er lagt opp slik. Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men behandles som en dispensasjonssak?

Det er også blitt kjent at Kystverket ønsker å sprenge flere grunner på Nesodden (Søndre Steilsand). Vi antar at ønsket handler om å gjøre seilingsleden bredere. For Nesodden betyr dette å få større båter nærmere Nesoddlandet, noe som vil ha negative virkninger for bruken av områdene rundt, som Steilene og Ommen samt øking av skadesjø. 

Vi ber ordfører orientere om prosessen slik den er planlagt.
Hvem har bestemt at det ikke skal reguleres, men administrativt fremmet som en dispensasjonssak?

Ettersom dette er ømtålelige politiske spørsmål, forutsetter vi at alle sider ved kystledtiltakene blir behandlet politisk og ikke på delegering. Kan ordfører bekrefte at alle spørsmål i kystledsaken blir behandlet politisk?

Forslag til vedtak:

- Alle endringer av tillatelser i forbindelse med kystledprosjektet behandles politisk.
- Utvidelse av molo på Spro og sprenging av Søndre Steilsand behandles som reguleringssaker med vanlige høringsfrister.

Nesodden Rødt. Nesodden SV, Nesodden Venstre

Monday, April 11, 2016

Flyktningdebatt


Innledning til debatt med Christian Tybring Gjedde (Frp) og Nina Sandberg (AP)

Frykten

Mange blir skremt av de store medieoppslagene om flyktningbølgen som kommer. Det er grunn for min sønn som er snekker at sosial dumping vil ødelegge arbeidsvilkårene i bransjen hans Det er grunn til å frykte at boligmangelen vil øke og føre til at flere ikke får mulighet til å kjøpe seg bolig og at leiemarkedet vil blir enda verre.

Skal vi gjøre rasjonelle tiltak for å unngå sosial dumping og boligmangel må vi forstå hva som skaper problemene.

Hvem innvandrer til Norge og hvorfor?

På statistisk sentralbyrå sine sider står det

Det finnes ca 700 000 innvandrere i Norge eller litt over 13% av befolkningen.
Men flyktningene utgjør bare 19% av innvandrerne. Innvandringen til Norge økte sterkt fra 2005 til 2012 – på grunn av økt arbeidsinnvandring og skoleinnvandring, men med har siden gått ned. I 2015 søkte 31000 om asyl, mens bare 7700 fikk oppholdstillatelse.

81% av innvandrerne er ikke flyktninger. Hvis en virkelig ønsker å begrense presset på arbeidsmarked og boligmarked ved å begrense innvandringen må jo snakke om den store mengden innvandrere som er arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere. Det handler om polakker, litauere og svensker, ikke om politiske flyktninger.

Det handler om EU og prinsippene om fri flyt av arbeidskraft og kapital som Norge har bunnet seg til gjennom EØS og Schengenavtalen. I tillegg ligger prinsippene til WTO – verdens handelsorganisasjon og en mulig TISAavtalen der å forsterker det hele. Noe som bl.a. presser fram en utvikling mot at opptak til høyere utdanning gjøres internasjonalt etter karakterkrav. Det medfører at Norge bruker store penger for å betale utdannelsen til kinesiske middelklasse enebarn. Ingen katastrofe, men ikke det jeg ville prioritert hvis masseinnvandring var en trussel.

Når AP og Frp ikke snakker om dette – som er over 80% av innvandringen, men velger å blåse opp et problem med noen tusen ekstra flyktninger – som er de som virkelig trenger beskyttelse og burde komme først i køen, er det fordi både AP og Frp er tilhenger av masseinnvandring. Ikke for mennesker i nød, men for at arbeidsgiverne skal kunne masseimportere billig arbeidskraft for å øke profitten.

Kan dere se noen annen forklar på at noen 10tusen ekstra flyktninger blir gjort til en tragedie og trussel samtidig som vi åpner grensene for fri import av 300 millioner EUborgere som arbeidsgiverne kan hente når det passer dem?

Når det gjelder frykten for sosial dumping er det altså ikke flyktningene som er trusselen, det er norsk storkapital og politikernes lojalitet mot dem som er trusselen.

Men de vil nok gjerne at norske ungdommer og flyktninger skal slåss framfor å samle seg mot denne menneskefiendtlige politikken. La oss håpe vi slipper muslimhets som unnskyldning for å diskutere de virkelige spørsmålene her.

Hva slags innvandringspolitikk ønsker jeg

  1. Jeg ønsker at mennesker skal kunne forelske seg, gifte seg og få barn med hvem de vil og å kunne bo sammen. Jeg synes det er tragisk at min venn Bjørn Ottesen fra Vestby ikke kan få oppholdstillatelse i Norge for sin kone fra Zimbabwe etter snart 10 års ekteskap.
  2. Jeg synes også det er fint om folk kan reise, bosette seg og jobbe hvor de vil, så langt dette går økologisk og sosialt.

Det er tragisk når folk tvinges til å reise for å sikre griske arbeidsgivere profitt. Å være langpendler har jeg prøvd. Det er ikke stas å sitte på en brakkeby 100 mil fra dem du er glad i. I alle fall ikke i lengden.

Når polske arbeidstakere må tilbringe arbeidsåret i Norge langt borte fra familie og ofte med elendige boforhold er det ikke bra.

Når filippinske mødre økonomisk presses til å etterlate sine barn på Filipinene for å reise til Norge for å være hushjelp og barnepassere for norske familier er det egentlig grotesk.

Vi vil altså si opp Schengen og EØS. Vi vil at Norge skal ha kontroll over både flyten av arbeidskraft og kapital over grensene. Vi vil fjerne mulighetene for å jobbe i Norge med polske lønns og arbeidsvilkår. Norsk tariff og norske vilkår skal gjelde her. Jeg tror lysten til masseimport hos Norske Arbeidsgivere og bestillere ville dabbe adskillig hvis de ikke kunne spare utgifter på det. Det ville virke.

Jeg oppfatter ikke de store demonstrasjonsbølgene som følge av fattigdom eller som følge av krig og terror som ønskelige. De bør begrenses. Ikke ved å la folk sulte eller dø som følge av terror og tortur, men gjennom å stoppe ødeleggelsene i fattige land. Slik vi – les USA og NATO - har ødelagt Afghanistan, Libya, Irak og nå etter beste evne ødelegger Syria.

Jeg har to utfordringer til AP og Frp:
1) Norges ansvar for flyktningestrømmen
 Norge har med sin utenrikspolitikk og sin deltagelse i invasjon etter invasjon bidratt til å forverre forholdene i flere land og skape store strømmer av flyktninger. Vi krever at regjeringen avstår fra ytterligere aggressive militære operasjoner i andre land og fører en fredsrettet utenrikspolitikk.

2) Hjelp til nærområdene
Hjelp i nærområdene er mest effektiv for de flyktningene som kan hjelpes der. Når en regjering med deltakelse fra Frp kutter dramatisk i bistanden til områder med store mengder flyktninger bidrar det til å øke flyktningestrømmen til Europa. Vi krever at regjeringen gjenopptar bistandsprosjektene som ble fjernet i statsbudsjettet for 2016 og i tillegg tar ansvar for minst 100 000 syriske flyktninger i Libanon, Syria eller Tyrkia. Erling Folkvords rapport fra Kobane i Syrisk Kurdistan sier mye om hva som kan gjøres.

Asylinstituttet
er innført i Flyktningekonvensjonen av 1951. Det var en sluttføring av ordninger som tvang seg fram i løpet av og etter krigen som følge av de massive flyktningestrømmene på mange 10talls millioner mennesker i Europa. UD skriver
«Hensikten med asylinstituttet er at mennesker som trenger det skal kunne søke beskyttelse i et annet land.»
Forstår vi hva asylinstituttet handler om etter noen hundre år med nokså fredelige forhold? Her er historien til den flyktningen jeg kjenner best, faren min. 9.april 1940 gikk han fra Oslo, over Nordmarka til Hadeland og meldte seg til de norske styrkene. Etter noen uker ble han tatt som krigsfange i Østre Slidre. Han rømte og var en få som prøvde å organisere illegal motstand sommeren 1940. Helt til han ble vist Norske Polititidene der han var etterlyst som rømt krigsfange. Det stod tydelig at han skulle skytes ved pågripelse.
Da flyktet han. Tok toget til Kornsjø og gikk gjennom skogen over grensen til Sverige. Og ble tatt av en svensk grensepatrulje. Arrestert og forhørt av den svenske landsfiskalen (tilsvarer lensmann) i Ed. Etter avhøret gikk landsfiskalen gjennom sine papirer, fant avtalen med Tyskland om å returnere norske militære avdelinger som hadde rømt over grensen og tok kontakt med den tyske kommandanten på Kornsjø for utlevering.
Kan dere forestille dere hvordan beskjeden om at han skulle utleveres til eksekusjonspelotongen ble opplevd?
Nå er jo tyskere byråkrater. Den tyske kommandanten svarte at avtalen var om avdelinger, ikke enkeltpersoner som han ikke hadde tid til å ta seg av akkurat nå. Tydeligvis uten å sjekke hvem det gjaldt. Derfor sitter jeg her og kan fortelle historien.
Landsfiskalen ville altså utlevere min far. Slik var det i store deler av Europa. Flyktninger, om det var jøder, sigøynere, homofile eller kommunister, ble i stor målestokk returnert til død og fordervelse.
Flyktningekonvensjonen kom for å stoppe dette og sikre mennesker på flukt asyl i annet land.
Respekt for asylinstituttet er en forutsetning for å kunne kalle seg et sivilisert samfunn. Den vil jeg forsvare med nebb og klør
Frp og AP gjør det motsatte:
  • Slik som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for folkevandring og fungerer ikke lenger som en trygg havn for mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen. (2011)

Frp sier det som Arbeiderpartiet har gjennomført som ny norsk asylpolitikk. Muligheten til å få asyl er strammet så sterkt inn.
Jeg skal bare nevne noen få av tiltakene AP har gjennomført:
Sterk innskrenking av retten til asyl etter såkalt «individuell behandling» Det betyr at asylsøkere returneres i stor målestokk til områder som er kjent som farlige, fleks Somalia. Siden norsk politi mener det er for farlig å reise til Somalia, blir de ikke fulgt dit, men til naboland og får reisen inn i Somalia på egen hånd.
Returavtaler med terroristiske regimer og krigsområder. Her er det ikke bare snakk om å utlevere militære avdelinger, slik som Sverige gjorde, men potensielt alle flyktninger. Det er avtaler med land som Afghanistan og Etiopia.
Det er altså avtaler hvor du risikerer utlevering til dine torturister. Hvor regimenes forklaring (bortforklaring) ofte veier tyngre enn asylsøkerne.
Begrensa oppholdstillatelse til mindreårige asylsøkere. Hvilken skade dette gjør på ungdommene ble viden kjent gjennom Margareth Olins film «De andre».

Våren 2005 avviste Stortinget et forslag fra SV om å foreta systematiske undersøkelser av hva som skjer med returnerte asylsøkere. Norske myndigheter har ingen kontakt med returnerte asylsøkere.
De vi vet er altså bare om asylsøkere som har venner og kjente i Norge som følger de opp. Et forsvinnende lite antall av de som returneres.
Dette har dramatiske konsekvenser:
Her er et eksempel fra desember: (Ny tid)

«Trass i advarsler fikk Tsjetsjenske Apti og Umar asylavslag og måtte ut av Norge. Helsingforskomiteen og Memorial sier de to ble torturert og drept av myndighetene i Tsjetsjenia.»

«Ny Tid har fått innsyn i Apti Nazjujevs obduksjonsrapport. Der står det blant annet at han ble funnet med trukkede tenner og negler, knust hodeskalle, knuste kneskåler og dype stikksår. Han døde som følge av torturen. Utlendingsnemda har også sett rapporten, og sier at de «ikke betviler dens ekthet». «
Dette er to av ca 10 utviste asylsøkere jeg vet om gjennom aviser eller norske bekjente som er sendt hjem til tortur og død de siste ti årene. Hvor mange hundre det virkelig handler om vet antakelig ingen.
Dette kaller AP en «streng men rettferdig» asylpolitikk.
Jeg synes dette vitner om en grusom asylpolitikk, verre en den svenske myndigheter hadde i 1940.
Jeg vil utfordre de to representantene for AP og Frp – som har gått i spissen for å undergrave asylinstituttet - om de virkelig vil forsvare dette.
Nå er vi på vei med en ny runde undergravinger av asylinstituttet, denne gangen med Frp i regjeringskontorene.
Jeg skal bare nevne et av forslagene: Forslaget om utvidet bruk av midlertidig oppholdstillatelse.
IDM (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) sin høringsuttalelse om dette forslaget sier bl.a. : Fra UNHCR (FNs Høykommissær) sitt notat «at lang tid preget av usikkerhet og inaktivitet, med begrensede muligheter til å leve et fullverdig liv, virker ødeleggende på flyktningers psykiske helse. Det kan føre til depresjon, apati og lav selvfølelse og hindre vellykket sosial og økonomisk integrering. Lange søknadsprosesser rammer barn spesielt hardt.» Dette støttes også av forskning fra Norge.
Gjennomføres dette kan bare oppfattes som et forsøk på å gjøre livene for flyktninger så angstfylte at de gir opp.
Vil dere virkelig drive slik utpressing av mennesker i nød?
Rødt vil at Norge igjen skal oppføre seg som en humanitær nasjon. Vi skal ta asylinstituttet på alvor igjen.
Innvandringsdebatten må handle om helt andre grupper og om norsk politikk for å takle befolkningsvekst. Vi kan løse de utfordringene en noe økt flyktningestrøm vil medføre for Norge.

Thursday, April 7, 2016

Østråt får nye sjanse

Oslo Bystyre vedtok i går at kontrakten med Østråt skal forlenges til september og at det skal legges ut anbud  som Østråt skal ha gode muligheter til å få.  Vedtaket ble gjort mot stemmene til AP, SV og MDG.   Rødt Nesodden har hatt et godt samarbeid med bystyregruppa til Rødt i Oslo og vil takke for innsatsen.

Wednesday, April 6, 2016

RØD SOMMERLEIR


på Nesodden 11. - 14. august

Nesodden og Oslo Rødt går sammen om å arrangere leir på Norsk Folkehjelps feriehjem Furukollen på Svestad.

- Dette er et tilbud for alle som er interessert i å være med å diskutere og utvikle en rød politikk, sier en entusiastisk Rønnaug Stensrud fra arrangementskomiteen. – Overskrift for leiren er hvordan bygge opp en motmakt til mye av den rådende politikken. Dette gjelder både i fagbevegelsen, i kommunestyrer og lokalsamfunn, gjennom brede allianser innen antikrigs-, solidaritets- og miljøbevegelsen. Vi jobber med å få innledere fra flere steder i landet, og satser på masse gode diskusjoner og samvær i flotte omgivelser.

Pris for hele leiren blir ca 1.000 kr, med døgnpris på ca 350 for de som ikke har anledning til å være med alle dagene.

Spørsmål og påmeldinger kan sendes reierseneivind@gmail.com

Monday, April 4, 2016

Rapportene om kommunesammenslåing: Hvorfor dekker Ap seg bak rådmannen?



I et tilsvar til oss gjør ordfører Sandberg og Aps gruppeleder Wickholm et stort poeng av at rapportene om kommunesammenslåing er laget administrativt. De underslår det faktum at de er bestilt av kommunestyret, og at kommunestyrets egen styringsgruppe la premisser for hva vi ville ha utredet. Rapportene som legges fram er altså kommunestyret ansvarlig for innholdet i. Dette er ikke som et saksframlegg fra administrasjonen til kommunestyret, der vi selvsagt ikke endrer på det rådmannen skriver. Dette er dokumenter kommunestyret har vedtatt skal være det innbyggerne skal ha som beslutningsgrunnlag.

Styringsgruppen ga beskjed om at Osloutredningen
ikke skulle legge til grunn for en sammenslåing at Nesodden blir egen bydel i Oslo. Men rapporten vi får tilbake fra rådmannen forutsetter akkurat dette. Det er en forutsetning som ikke kan gjøres bindende, og som er usannsynlig å få til på sikt. I tillegg unngår rapporten å analysere hvordan maktforholdene endres, og skaper inntrykk av at lokalt selvstyre på vesentlige områder kan beholdes. I tillegg er rapporten svært mangelfull på vesentlige områder. F.eks. blir ikke spørsmål som omfanget av tap av lokale arbeidsplasser og omfanget av tjenester som vil bli flyttet ut fra Nesodden vurdert.
Ut fra dette ble styringsgruppen enige om at vi ønsket en hel del endringer av rapporten. Vi ble enig på tvers om alle disse. Dette dreier seg altså ikke om våre politiske synspunkter, slik ordfører og gruppeleder påstår, men om bred politisk enighet. Nytt møte ble avtalt for å fullføre arbeidet. I mellomtiden er det kommunestyremøte. Der fremmer ordfører benkeforslag om at rapporten skal godkjennes som det er, og får dette vedtatt – nesten uten debatt, og uten at flertallet av kommunestyremedlemmer er kjent med diskusjonene i styringsgruppen. Noen hadde åpenbart snakket sammen. Deretter blir det avtalte møtet i styringsgruppen avlyst av ordfører.
Slik ble et kommunestyreflertall ansvarlig for en rapport som er har klare skjevheter til fordel for å si ja til sammenslåing med Oslo. Forklaringen ovenfor sier hvorfor vi mener ordfører bærer ansvaret for dette.
Så ber ordfører oss argumentere for hvorfor vi er uenige. Det har vi gjort i en rekke artikler. Det store spørsmålet er motsatt. Hvordan vil ordfører og gruppeleder forsvare påstandene og manglene i rapporten som blir framlagt som «objektiv» for Nesodden sin befolkning?
Spesielt ber vi dem forklare:
  • Hvordan kan de garantere at Nesodden får en framtid som egen bydel i Oslo – ut over en eventuell uforpliktende intensjonsavtale som kanskje får gyldighet en liten stund?
  • Hvordan skal Nesodden kunne beholde makt over utviklingen av våre arealer (boligbygging, næringsutvikling, grøntarealer)  – også i et langt perspektiv?
  • Hvordan vil de forsvare en utredning som ikke drøfter flytting av kommunale arbeidsplasser fra Nesodden til Oslo og omfanget av dette?
  • Hvordan vil de forsvare en utredning som har et eget kapittel om «stordriftsfordeler», samtidig som mulige stordriftsulemper ikke blir berørt?
  • Hvordan vil de forsvare en utredning som ikke vurderer omfanget av tjenester som kan bli flyttet fra Nesodden til Oslo?
Bare for å nevne litt.
Vi regner med at Nesodden Ap faller ned på et nei til sammenslåing i denne omgangen. Noe annet vil ha store politiske konsekvenser. Men vi er redd de taler med to tunger. Selv om Ap på Stortinget  nå finner det tjenlig å være kritisk til Høyre, og gjerne la dem ta støyten ved en upopulær reform, er de en likevel en viktig støttespiller for at det skal gjennomføres en kommunereform. Er det dette vi ser utslag av på Nesodden?

Christian Hintze Holm (SV) og Geir Christensen (R)

Innlegget vi svarer på ligger her: 

Når politikere blander roller

I et innlegg fra Rødt og SV om kommunesammenslåing, hevdes det at ordføreren «pynter bruden».
Innlegget demonstrerer først og fremst hvor fundamentalt disse to partiene misforstår sin egen rolle i forhold til rapportene, som er laget administrativt, og skal fungere som et kunnskapsgrunnlag for Nesoddens innbyggere og folkevalgte.
Det er et helt grunnleggende prinsipp at befolkningen på Nesodden skal kunne lese utredningene fra administrasjonen uten at vi politikere har lagt inn egne preferanser eller kommet med subjektive endringer av fakta og vurderinger fra dem som har skrevet dem. I kommunestyret følger vi det samme prinsippet. Det er administrasjonen som skriver sakene, innholdet der får vi ikke røre, men vi står fritt til å stille spørsmål, avfeie argumentene, eller vedta noe annet. I Arbeiderpartiet har vi tillit til at folk på Nesodden klarer å lese en rapport, for så å gjøre seg opp sin egen mening uten å ha fått leseveiledning av SV og Rødt.
Videre hevder Rødt og SV at det er et «kupp» når hele kommunestyret, unntatt SVs og Rødts i alt 6 representanter, bestemmer at rapportene skal gå uredigert ut til alle på Nesodden. Ideen om at en styringsgruppe bestående av en person fra hvert parti skal kunne endre på administrativt utarbeidete rapporter, er udemokratisk.
Denne debatten ville blitt mye bedre om SV og Rødt heller brukte tid på å forklare hva de var uenige, og i den politiske behandlingen av saken argumentere mot rapporten på disse punktene.
I stedet er det ordføreren som blir skyteskive. Det er litt spesielt. Det er også spesielt å angripe de som har skrevet rapportene, ved å påstå at «byråkratiet» har en hang til å like alt som er stort. Hvor har de det fra? I Arbeiderpartiet har vi større tillit til administrasjonen enn som så. Vi kjenner våre kommuneansatte som dedikerte og kompetente medarbeidere drevet av et ønske om objektiv saksframstilling og beklager at SV og Rødt ikke formidler samme tillit til våre innbyggere og medarbeidere.
Arbeiderpartiet har svart tydelig på hva vi mener om kommunereform. Vi har ikke kunnet se noe åpenbare fordeler av å slå oss sammen, men vi har ment at det er viktig å ha et skikkelig kunnskapsgrunnlag før vi tar en endelig avgjørelse i kommunestyret. Vi har sagt at vi vil lytte til innbyggernes meninger og møte diskusjonen med et åpent sinn. Derfor har vi verken ønsket å endre rapporter, eller å komme med bombastiske standpunkt i forkant av folkemøter, innbyggerundersøkelse og høring.
SV og Rødt har valgt å ta standpunkt i saken om kommunesammenslåing før faktagrunnlag og rapporter foreligger. I Arbeiderpartiet synes vi fakta er nyttig når vi skal ta et standpunkt, snarere enn politisert magefølelse og ideologisk forutinntatthet.
At SV og Rødt tolker dette som «ikke å ha et standpunkt» får stå for deres regning.

Nina Sandberg og Truls Wickholm


Sunday, April 3, 2016

Plan mot mobbing uten innhold


Både Høyre og Arbeiderpartiet snakker seg varme om hvor viktig kampen mot mobbing er. Plan mot mobbing er ute til høring. Den inneholder mange vakre ord. Men når det kommer til tiltak er det mest opplegg om at alle skal ha planer. Ingen konkrete handlinger og ingen penger.

Rapporten beskriver god klasseledelse og god ledelse, organisasjon og skoleutvikling som viktige faktorer for godt læringsmiljø. På godt norsk handler det om lærere med tid og overskudd til å se elevene og evne til å handle i forhold til dårlig oppførsel.

Med store skolekutt i budsjettet for 2016 på først 2 millioner i allmenne kutt, og i tillegg over 700 000 på skolene og barnehagenes driftsbudsjett, betyr det at det blir mindre tid til klasseledelse og å se den enkelte elev.

Det er også merkelig at opplegget fra kommunens avdeling for ungdom og fritid hverken omtales eller skal følges opp. De har svært gode erfaringer fra et prøveprosjekt på Bakkeløkka. Prosjektet stoppet opp etter dårlig behandling av ansatte som drev det, og dette eneste konkrete tiltaket blir bare usynlig og borte.

Leder i Rød Ungdom, Trym Nikolai Dammen Nikolaisen, sier følgende:

- På barneskolen er det mest direkte mobbing. En opplevelse her er at du ikke møter forståelse hos lærere. Ofte får vi lette løsninger med oppfordringer om å slutte med det, men ingen skikkelig hjelp. Barn og foreldre trenger et sted å henvende seg hvor det er forståelse. Et nettverk eller en instans som tar meldinger alvorlig. Kanskje en ansatt som har det som jobb?

På ungdomsskolen og videregående er det mer karakterjag og press på å være vellykket som slår ut. Det er mange som blir stresset og lager seg fasader. Med økende konkurranse og større forskjeller blir det lett mere mobbing og utestenging For å løse dette trengs mer enn skoletiltak. Det trengs at vi bygger ned forskjellsnorge.

Rødt kommer tilbake med forslag når plan mot mobbing kommer opp i kommunestyret igjen, men tar gjerne med innspill fra deg.

Friday, April 1, 2016

Rapportene om kommunesammenslåing: Ordføreren pynter bruden

Med 2,8% av Oslos innbyggetall vil en sammenslåing ta mer form av sluking

Av Christian Hintze Holm(SV) og Geir Christensen(Rødt)

Om kort tid skal kommunestyret fatte et vedtak som blir det viktigste for Nesodden for svært mange år framover – om Nesodden skal opprettholdes som selvstendig kommune, eller slås sammen med Oslo eller Follo-kommuner.
I denne saken, der alle er tjent med en konstruktiv meningsutveksling i befolkningen og mellom oss folkevalgte, har ordføreren nå skapt en helt unødig motsetning. I siste kommunestyremøte fikk hun trumfet gjennom at befolkningen skal presenteres for et faktagrunnlag som har klare skjevheter i retning av sammenslåing.

Objektive faktautredninger?

Det er laget tre slike faktautredninger – en om Nesodden og sammenslåing generelt, én om sammenslåing med Oslo og én om sammenslåing med Ås og Frogn. Disse er gjennomgått i kommunestyrets styringsgruppe for kommunereformen, der alle partiene er med. De to siste rapportene hadde en del klare skjevheter og dels feil som styringsgruppa gikk gjennom, for å få et mest mulig objektivt og helhetlig faktagrunnlag. Styringsgruppa ble enig på tvers om alle endringene. Dermed kunne alle partiene felles stå bak faktagrunnlaget.

Ordførerens kupp

Men slik ville ikke ordføreren ha det. Uten varsel tok hun opp i kommunestyret at rapportene i stedet skulle brukes slik de var – med feilene og skjevhetene. Kommunestyret hadde ingen mulighet for å sette seg inn i saken, ettersom utredningene ikke sto på dagsorden. Kommunestyret hadde ikke sett dem, og kjente ikke til behandlingen i styringsgruppa. Slik fikk ordføreren flertallet med seg – FrP, MDG, Høyre, Ap, KrF og Venstre.
Dermed blir rapportene sendt ut til befolkningen med klare skjevheter – som at det gjennomgående gis mer plass til argumenter for sammenslåing enn mot, at argumenter for sammenslåing presenteres uten begrunnelser, at det bygges på feilaktige premisser for framtidig styring av en sammenslått kommune – og så videre. Vi understreker at dette var skjevheter det var tverrpolitisk enighet om å justere, slik at det ikke skulle oppstå diskusjon om dem.

En unødvendig konflikt

Vi kan bare spekulere på årsaken til at ordføreren vil sende ut rapporter som har klare skjevheter i retning av sammenslåing, der viktige konsekvenser blir bagatellisert eller underslått. Det var totalt unødvendig, ettersom alle partiene var blitt enige på tvers om mest mulig nøytrale fakta. Det ville vært en styrke for diskusjonen i befolkningen om vi kunne opprettholdt enigheten om premissene og problemstillingene, og det burde være en selvsagt oppgave for ordføreren som kommunestyrets leder å sørge for det. Nå får vi en helt unødvendig tvil om man kan stole på faktagrunnlaget.
Plassen tillater ikke å gå i dybden, men vi vil gi noen helt sentrale eksempler:

Nesodden som bydel?

Oslo-utredningen legger til grunn at Nesodden blir egen bydel. Denne forutsetningen er ikke reell – i beste fall svært uviss. Bystyret i Oslo, der Nesodden kanskje får én eller to representanter, har all makt med hensyn til antall bydeler og deres rolle. Bydelenes gjennomsnittsstørrelse er nå ca. 45 000 innbyggere, og til tross for stor folkevekst er antall bydeler redusert fra 25 til 15.

Nesodden som mindretall i en sammenslått kommune

I begge rapportene heter det at «Nesodden får en mindre andel av representanter i nytt felles kommunestyre.» Det er å pynte på realitetene, for å si det forsiktig. Nesoddens befolkning vil utgjøre 2,8 prosent av Oslo. Størrelsesmessig tilsier det én til to av 59 representanter. Ved sammenslåing med Ås og Frogn vil Nesodden utgjøre om lag en tredel. Ettersom Ås forventes å vokse sterkt, vil andelen raskt minke.

Konsekvenser for grøntområder og bomiljøer

Videre heter det at vi vil få «mindre politisk innflytelse over arealene i nåværende Nesodden kommune» – samtidig som vi får mer innflytelse på Oslos (!). Det er så upresist at realitetene blir tildekket. Beslutningene om Nesoddens arealer vil bli tatt i Oslos rådhus eller i Ås. Oslo har stor tomtemangel og strenge markagrenser. Vi må forvente forsterket sovebyutvikling med nedbygging av grøntområder – som ikke har samme beskyttelse som grøntområdene i Oslo. I ethvert slikt spørsmål vil Nesoddens interesser være i mindretall, både i Oslo og i en Follo-kommune. Og nesoddingenes innflytelse på arealbruken i Oslo blir naturligvis minimal.

Tap av arbeidsplasser

Sammenslåing vil gi «risiko for tap av arbeidsplasser»: Enda en bagatellisering. Flytting av kommuneadministrasjonen vekk fra Nesodden, og over tid med stor sannsynlighet også en rekke av tjenestene, vil bety at mellom hundre og to hundre arbeidsplasser flyttes til Ås eller Oslo. Og hvilken interesse vil Ås/Oslo rådhus ha for næringsutvikling på Nesodden? Slike spørsmål er ikke berørt i rapportene.

Større lik bedre?

Flere tjenester krever større fagmiljøer framover, påstår rapportene – og ramser opp skole, barnehage, pleie og omsorg. Uten begrunnelse settes det likhetstegn mellom større miljøer og kompetanse. Men dette er store og brede tjenester der en stor og voksende kommune som Nesodden både har solid kompetanse i dag og gode muligheter for å utvikle denne ytterligere i årene framover.

Sentralisering

Sammenslåing gir «risiko for sentralisering av tjenester», sier rapportene forsiktig. De fleste vil vel forstå at det vil dreie seg om langt mer enn «risiko». Også her vil rådhuset i Oslo eller på Ås bestemme. Hvor vil pp-tjenester, helsetjenester, byggesaksbehandling, bibliotek og omsorgsboliger bli lokalisert? Hvor stor vil interessen være for å utvikle det lokale kulturtilbudet? Vil det være interesse for tilbud i grendelagene på Nesodden? Vil en storkommune opprettholde lokalskolene på Nesodden?
Dette er noen eksempler. Vi ønsker ikke utredninger som svartmaler sammenslåing. Men vi beklager at disse ellers gode rapportene dessverre farges av byråkratiets hang til å oppfatte større som likebetydende med bedre.

Ikke mulig å endre?

– Rapportene kan ikke endres, påsto ordføreren. Hvor har hun det fra? Hvorfor var det ikke mulig å justere dem slik at alle kunne stå bak? Dette er da ikke steintavlene som Moses hentet ned fra berget?
I mangel av en bedre forklaring ser vi dette i sammenheng med ordførerens, Aps og Høyres påfallende og langvarige taushet om de vil si ja eller nei til Nesodden som selvstendig kommune.