Hvem skal krisepakker gå til?

Tuva Hennum er skuespiller og selvstendig  

næringsdrivende (enkeltmannsforetak)

Fra hennes blogg:

«For et absurd økonomisk system. «Du har tjent for lite til å ha krav på dagpenger». Hilsen NAV. Tjent for lite? Men å lage gode økonomiske pakker til de som allerede har mest. Det er viktig å få på plass? Hilsen sulten-håpløs-freelance alenemor. Hashtag: Alt for kunsten! ? Godt mitt neste prosjekt handler om fattigdom.»

Med bråstopp i oppdrag er dette litt av en melding å få. Rødt vil at krisepakker skal innrettes på de som trenger det, ikke fore Wall Street med mere penger.

De rike blir rikere

Bare ei uke etter at 17 millioner mennesker i USA hadde registrert seg som arbeidsløse kunne verdens rikeste mann, Jeff Bezos notere seg for sin største formue noen gang. Rikdommen hans har økt med 24 milliarder dollar siden 2019 til hele 138,5 milliarder. Dette skriver Bloomberg.

Mens bedrifter i hopetall går konkurs og millioner kastes ut i fattigdom kan milliardærene le hele veien til banken. Den samlede formuen til de 500 rikeste milliardærene har økt med 20% under krisa, ifølge Bloomberg Billionaires Index

Bomansvik og desentralisert utbygging

Hvor stor vekst trenger Jaer?

Senterpartiets Paul B. Simmons er skeptisk til at Rødt og SV  med fler har gått inn for å regulere et lite område nederst på Bomansvik til LNF (Landbruk natur og friluftsliv). Simmons synes at det nye boligprosjektet som innbefatter det omstridte området vil bidra til å vitalisere hele Jaer skolekrets og stimulere økonomien på Nesodden. Han er derfor villig til å ofre både naturen og de kulturminnene som er der.

Rødt har i grunnen mye til felles med SP når det gjelder utbyggingspolitikk. Vi er de eneste to partiene som går mot «knutepunktsutbyggingen» som betyr at nesten all vekst skal foregå på Tangen og muligens Fagerstrand. Vi er for en «kontrollert desentralisert utbygging», som SP skriver, og vi mener også at Jaer-krets kan med fordel huse flere innbyggere. 

Men i Bomansvik planlegges det mellom 200 og 300 boliger. En slik storstilt utbygging er ikke lenger «kontrollert desentralisert utbygging», slik Rødt ser det. 

Hva betyr kontrollert desentralisert utbygging for SP? 

Tenk deg ett skolebarn i hver av disse boligene – det betyr i neste omgang utbygging av Jaer skole til minst toparallell skole. Rødt har ønsket i stedet å dempe tettheten i dette prosjektet og gi rom for en annen type utbygging – f.eks økolandsby. Det har vi tapt avstemningene om og boligene kommer. 

Bare en liten flik nederst, med plass til kanskje 7 tomannsboliger (tidligere 10 eneboliger), er til behandling etter at gammelt vedtak ble opphevet av fylkesmannen. Vi har gått for å regulere dette til LNF av fire grunner:

• langt nede på Bomansvik vil disse boligene bli bilbasert
• Det ligger nært 100-metersbeltet og vil bli veldig eksponert fra sjøen
• Det er bratt terreng som vil kreve store naturinngrep
• Det ligger to fortidsminner der som vi ønsker å bevare

Er ikke dette viktige hensyn for SP?

Etter at forslaget om å få utredet LNF-alternativet fikk flertall i Plan og byggesaksutvalget (R,SV, AP, MDG og V) har utbygger ringt rundt til politikere for å få vedtaket omgjort.  Han har gitt inntrykk av at hele Bomansvikutbyggingen kan gå i vasken dersom dette lille område vernes. Det er ikke uvanlig med sterkt press fra utbygger. Det ligger mye penger i slike massive utbyggingsprosjekter, og utbyggerne ønsker alltid å bygge tettest og med flest mulige boenheter. Det betyr ikke at politikerne må godta alle ønsker som utbyggeren kommer med, hvis disse kommer i konflikt med andre verdier vi ønsker å ivareta. 

Hvorfor godtar SP utbyggers påstand?

Så sier SP at i disse krisetider må vi stimulere økonomien. Det er vi enig i, men må det nødvendigvis bety å gi utbyggerne frie tøyler? 

Nå har ordfører grepet inn overfor utvalget og satt saken på dagsorden i kommunestyret uten at LNF-alternativet har kommet med. At AP med ordføreren i spissen gjør som utbygger ønsker, nesten uansett, er velkjent. Det må likevel være litt pinlig for partikollegene i utvalget. Han kommenterer ikke hvorfor dette er så viktig for ham at han overstyrer utvalget og sine egne. Takk derfor til Simmons fordi han åpner for debatt om hva dette handler om.

Olga Papalexiou

Geir Christensen

Rødt

Koronapandemien: Hvorfor var vi ikke bedre forberedt?

Fra  "Nasjonalt risikobilde 2012"

Det er selvsagt alt for tidlig å trekke noen endelige konklusjonene om hva vi har gjort riktig og hvor vi har feila under den pågående pandemien. Men allerede nå kan det stilles spørsmålet om hvorfor vi ikke var bedre forberedt. Allerede i 2012 lagde direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap et sikkerhetsbilde som viste at en influensapandemi var den største risikoen vi sto ovenfor (se bilde nedenfor) og at slike pandemier kanskje ville inntre så ofte som vært tiende år. Dette var et risikobilde som blei stadfestet også i seinere analyser av direktoratet og førte til at det blei lagd/oppdatert pandemiplaner for helsevesenet.

Risikobildet ikke tenkt gjennom?

Tik tross for dette risikobilde og utarbeidede planer er det derfor svært overraskende at det ikke fantes tilstrekkelig lagre av smittevernsutstyr og at det var fare for medisinmangel (som det allerede var signaler om før coronasmitten traff oss). Hadde myndighetene tatt dette risikobilde alvorlig og sett på konsekvensene for alle samfunnsområder, ville man fort oppdaget at lite var på lager og at det meste av dette utstyret mm var avhengig av import fra utlandet. Dette burde også ført til en fornyet vurdering av hvilke konsekvenser det hadde at det statseide Medisinaldepotet blei privatisert i 2001. Spørsmålet matsikkerheten og den tidligere avvikingen av kornlagrene burde da også ha blitt vurdert.

Sannsynligvis trodde de utøvende myndigheter at det var nok å lage noen planer og så ville vi være godt forberedt. Men det de ikke så (eller ikke ville se) var at Stortinget forlengst hadde åpnet for en markedsliberalisert økonomi på de fleste områder med økt privatisering, en sjukehusreform som innebar krav om lønnsomhet på bekostning av helse og beredskap, en samhandlingsreform som flytta helsekostnadene over på kommunene uten økonomisk full kompensasjon osv. Konsekvensen av denne markedsøkonomien var at alle kjøper der det er billigst (som oftest fra utlandet) og bygger sårbare forsyningskjeder hvor det å ha ting på lager koster penger og er en uting reint konkurransemessig.

Dette er erfaringer som mange allerede har erkjent. Skal beredskapet sikres før neste pandemi må man bryte med denne markedsliberalismen gjennom blant annet å bygge

• Reelle beredskapslagre av smittevernutstyr
• Produksjon av livsnødvendige medisiner mm i Norge
• Større selvforsyning av mat
• Frigjøre sjukehusene og primærhelsetjenesten fra samhandlingsreformen og den nåværende sjukehusorganiseringa

Odd Edvardsen

Varslingsutvalg – til hva?

Kommunen har et varslingsutvalg: Mandatet er: «Kommunen ønsker å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Retningslinjene skal bidra til større åpenhet i organisasjonen og legge til rette for at de ansvarlige får kunnskap om kritikkverdige forhold i kommunens organisasjon.»

Varsling – bunnplanken i en lærende organisasjon

«Skal vi forhindre større ulykker, må vi få kunnskap om og diskutere gjennom alle nestenulykkene». Slik beskrev min gamle jernbanedirektør kampanjen for at avvik skulle meldes over en lav sko. Denne kampanjen falt sammen med at det gamle systemet med å lete etter syndebukker ble bannlyst.

Et godt varslingssystem og stor åpenhet er svært viktig for en god utvikling av kommunen. Dette er ABC for en lærende organisasjon.

Nesodden potte tett

Vi skulle tro kommunestyret hører med til «de ansvarlige» som trenger kunnskapen om avvik og varslinger. Men nei.

Varslingsrapporten fra 2018 inneholdt en – 1 – opplysning: Varslingsutvalget mottok i 2018 7 saker. Ikke et ord om hva det handlet om. Rødt protesterte i partssammensatt utvalg og foreslo:

"Utvalget ber om ny rapport som gir nødvendig kunnskap om kritikkverdige forhold i kommunens organisasjon."

Rødt og MDG ønsket dette, men flertallet – bestående av Aps to representanter og Fagforbundet ville ikke at politikere eller offentligheten skulle få vite noe om hva varslene handlet om. Heller ikke avviksmeldinger får politikerne noen rapporter om.

Til forskjell fra f.eks. Oslo, hvor det er en helt annen åpenhet, får vi på Nesodden ikke vite et ord. Norges mest lukkede kommune? Rødt vil reise saken igjen.

Geir Christensen

PS - hva handler det om? Denne saken har ikke kommunestyret fått høre et ord om:

Et eksempel:

Varsling om unødig bruk av tvang

Vinteren 2018 mottok varslingsutvalget et varsel om unødig bruk av tvang på Nesoddtunet. Saken handlet om en ordre om tvangsseting av kateter.

Grensene for bruk av tvang er en svært vanskelig debatt som pågår i alle institusjoner i Norge. Så lenge det ikke handler om onde hensikter er dette en helt naturlig offentlig debatt som kan være krevende, men svært viktig. Samfunnet og kunnskapen utvikler seg raskt og gode løsninger og utvikling forutsetter åpenhet. Et varsel skal hilses som et gode og en mulighet for en lærerik debatt om tvangstiltak var nødvendig eller om det finnes bedre løsninger. Debatten skal ha læring som formål, ikke være jakt på syndebukk. Jeg blir redd når spørsmålet hemmeligholdes og debatten unngåes. Da vil dårlige beslutninger få leve videre.

Å stoppe debatten og starte forfølgelse av varsleren er svært skadelig

Når initiativrike medarbeidere blir «farlige»

I oktober ble Nesodden kommune dømt for gjengjeldelse mot varsler i Follo Tingrett. Saksøker fikk

erstatning og advokatutgifter dekket med 1,1 millioner. I ekstraordinært formannskapsmøte ble følgende enstemmig vedtatt: "Nesodden kommune anker ikke Follo tingretts dom av 24.10.2019» Kommuneadvokaten begrunnet forslaget med at det var svært lite sannsynlig at en høyere rettsinnstans ville komme til noen annen konklusjon.

I samme møte ble det vedtatt: «Videre spørsmål om denne saken kommer opp i neste formannskapsmøte.» Ordfører har trenert behandling av saken siden, og den er bare behandlet som orientering på tross av gjentatte forsøk fra Rødt på å reise saken. Ingen tiltak er vedtatt politisk for å ta oppgjør med ukulturen. Dette tror vi stor grad skyldes at det ikke har vært villig til å gi kommunestyret informasjon om «varslingssituasjonen» i kommunene og at kommunestyret derfor tror at alt i hovedsak er på stell.

10 saker

Jeg kjenner til nærmere 10 saker i kommunen hvor varslere har blitt møtt med forfølgelse fra ledere i kommunen etter at de har varslet. Noen tenker sikkert at dette ikke kan være mulig? Men en rapport fra FAFO forteller

- at omkring 1 av 4 som varsler får overveiende eller bare negative reaksjoner. Dette på tross av at gjengjeldelse mot varslere er ettertrykkelig forbudt. Det skulle derfor ikke være overraskende noen at dette også skjer i vår kommune.

Hemmelighold

Hvorfor hører eller leser vi ikke om disse sakene dersom det er så mange av den i kommunen? For det første har tilfellene blitt holdt «skjult» for innbyggerne. Dette til forskjell fra f.eks. Oslo, hvor alle avvik legges ut offentlig. NB – hvordan – se For det andre skal det mye til for at en varsler går ut med sin sak dersom vedkommende føler seg forfulgt eller mistenkeliggjort pga sin varsling da dette kan ha betydning både for nåværende arbeidsforhold eller framtidige. Hvem vil framstå som en enkeltstående kranglefant overfor en ressurssterk arbeidsgiver

De fleste lederne i kommunen er både omsorgsfulle og dyktige. Men dessverre er det slik at av de nærmere 10 «ukjente» sakene på Nesodden, er nesten alle innenfor deler av helse- og omsorgsområdet.

Skader kvalitetsutvikling og tilbudet til innbyggerne.

Den viktigste grunnen til at arbeidstakere ikke varsler om kritikkverdige forhold, er frykt for represalier.(FAFO) Der du har autoritær ledelseskultur og gjengjeldelse mot varslere vil du naturlig nok få mindre tilbakemeldinger fra ansatte og en mindre kreativ kultur. Du får mindre diskusjon om kvalitet og faglige nyvinninger. Når alt handler om rød strek i budsjettet blir kreative forslag ofte farlige. I lengden vil derfor alltid en slik kultur også ramme brukerne og innbyggerne.

Handlekraft?

Kommunen trenger handlekraft og vilje til å rydde opp. Her er det helt avgjørende med aktiv støtte til kommunedirektørens ønske om ryddighet. Vi som politikere må stille tydelige krav. Det er tragisk for kommunen at det ikke kommer.

Geir Christensen

referanser:

https://psykologtidsskriftet.no/nyheter/2016/12/varsleren-mot-strommen

https://www.fafo.no/images/pub/2016/20595.pdf

Ny kurs for Nesodden?

Valget høsten 2019 endret tilsynelatende maktforholdene i kommunen. AP og Høyre mistet flertallet. Politisk ble det et slags grønt flertall. Rødt, SV, MDG, SP og Venstre fikk flertall i kommunestyret noe som kunne endret politikken på Nesodden på mange viktige områder. I stedet fikk vi en allianse med AP, SV. MDG og Venstre som så langt i hovedsak har fulgt opp AP/H sin tidligere politikk.

Første stikk til AP

Lenge før valgkampen hadde AP innsett at flertallet sammen med Høyre ikke ville bestå.

Arbeidet med et nytt flertall startet. AP fikk SV og MDG med på et rød-grønt samarbeid helt uten forpliktelser til å gjøre politiske endringer.

Budsjettopplegget i høst ble svenneprøven. Der ble budsjettet kommunedirektøren la fram (som AP og Høyre hadde vært premissgivere for) flertall med noen små endringer. Sparepolitikken fortsatte . Dette ble avgjort på et lukket møte mellom de fire partiene i alliansen og resten av kommunestyret ble i realiteten satt på gangen. Samarbeidspartnerne, Venstre, SV og MDG, godtok et blått budsjett

På mange punkter valgte disse partiene å stemme mot løfter i eget partiprogram og stemte imot bl.a:

• Forslag om å innføre eiendomsskatt på boliger
• Forslag om å redusere utbyggingstakten til «opp mot 100 boliger årlig» (slik at «skal» ble endret til «ønsker» – gode ønsker mangler ikke i politikken)
• Forslag om å utvikle en egen boligsektor utenfor markedet
• Forslag om å behandle kommunens boliger som sosialpolitisk virkemiddel (Ikke markedsleie)
• Forslag om å vedta arealnøytralitet (skal isteden utredes)

I tillegg stemte de for et forslag om å definerer Nesoddskolene som en skole. (Dette har som konsekvens at lærertettheten ikke skal beregnes for hver enkelt skole, men i gjennomsnitt for alle skolene – altså færre lærere)

Forskjellene kommer til uttrykk

Fraværet av felles program og de ideologiske forskjellene blant samarbeidspartiene begynner nå å vise seg i sak etter sak. Det er to saker som skiller seg ut så langt i år! I vinter var det to saker som viste at dette var i ferd med å skje:

-Bakkeløkka skole. Skolen fikk en halv ekstra stilling etter at Utdanningsforbundet gikk kraftig ut og fortalte om uholdbare tilstander. Underlig nok var det Høyre som tok initiativet i saken til tross for at de tidligere vært en drivkraft i nedskjæringspolitikken. (En liten hevn for å ha blitt satt utenfor?) Ordføreren gikk imot dette forslaget og ble støttet av lederne i SV og MDG. Men forslaget blei likevel vedtatt fordi Venstre og et flertall av SVs kommunestyrerepresentanter støttet forslaget og valgte å ta mer hensyn til elevene enn budsjettdisiplinen.

- Aksjonen vern Bergerskogen. Denne aksjonen om overgrepet mot naturmangfoldet har fått så mye oppmerksomhet at saken skal utredes grundigere. Resultatet er enda ukjent. Her er den gamle alliansen mellom AP, Høyre og Frp som vanlig utbyggingskåte. På et eller annet vis hadde SV og MDG falt ned på utbygger sin side. MDG har snudd og SV vurderer saka på nytt. Selv om R, SP, V og Mdg nå er imot utbygging av Bergerskogen, er det derfor fortsatt usikkert hvor flertallet ville havne.

I begge disse sakene er det sterke interesseorganisasjoner som har stått i spissen for å få fram nødvendige fakta. Uten denne jobben ville lett administrasjonens «glansbildeframstilling» blitt enerådende under kommunestyrebehandlingen. Stor ros til disse!

Rødt vil

Rødt ønsker et kommunestyre hvor det er åpne prosesser. Hvor alle fakta kommer fram og hvor vedtak er tuftet på gode diskusjoner og partiene må være åpne for å lyte på hverandre. Det er mulig å få til dette i det kommunestyret vi har nå. Men da må SV, V og Mdg våge å stå ved de løftene de da velgerne sine gjennom partienes valgprogrammer. De blei ikke stemt inn for å ivareta AP valgprogram!

Geir Christensen

Bomansvik: Overprøve sine egne?

Områdeplan med mulighet for mellom 2- og 300 hundre boliger er godkjent på Bomansvik. (Flere planer kommer.) En liten bit nederst må behandles på nytt p.g.a. saksbehandlingsfeil. Tidligere har dette lille området handlet om ca 10 eneboliger. Visstnok noe mere nå. Altså en ubetydelig del av utbyggingen.

I plan- og byggesaksutvalget 3 mars ble følgende vedtatt om dette område etter forslag fra AP og SV:

"Plan- og byggesaksutvalget ønsker å bevare det svært verdifulle landskapet i denne nedre del av BB1, et landskap som er gitt høyeste verdi i Grønn Plakat. Vi vil også bevare de to kulturminnene på stedet. Utbygging i dette bratte og kuperte området vil kreve store terrenginngrep og et boligfelt vil bli svært eksponert mot sjøen. Plan- og byggesaksutvalget sender saken tilbake til administrasjonen og ber om å få tilbake et forslag til reguleringsplan som regulerer området til LNF. Vi viser til rådmannens forslag alternativ 2 til Plan- og teknikkutvalget 27. 06. 2017, der nedre del var foreslått regulert til grønnstruktur/turdrag."

Vedtatt mot 3 stemmer (H og SP)

Hvorfor anke?

Vedtak i utvalg kan ankes inn for kommunestyret av et mindretall eller av ordfører. Jeg har på mine 13 år i kommunestyret opplevd mindre enn 5 mindretallsanker til kommunestyret fra utvalg. Aldri at ordfører har grepet inn og bedt kommunestyret overprøve et vedtak. Når Wickholm begrunnet hvorfor han ville ha saken på dagsorden 29. april sa han feilaktig at saken var ferdig i plan- og byggesaksutvalget. Han begrunnet aldri hvorfor han vil ha overprøvd vedtaket som hans eget parti stod bak. Høyre støttet tydelig ordfører.

Spørsmålet til Wickholm er altså:
Hvorfor mener ordføreren det er nødvendig å overprøve Plan og byggesaksutvalget i denne saken?

Geir Christensen

Rødt

Ildsjelprisen 2020 - vinneren er...

Ildsjelprisen 2020

Det er de mektiges historie vi blir fortalt. Hvordan ledere gjør og får til ting? Men er det slik?

EN LESENDE ARBEIDERS SPØRSMÅL

Hvem bygde Theben med de sju portene?
I bøkene står noen kongenavn.
Har kongene slept på murblokker?
Og Babylon, ødelagt så mange ganger:
Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger?
Lima strålte av gull: Hvor bodde
bygningsarbeiderne i Lima?
Den kinesiske mur ble endelig ferdig:
Hvor gikk murerne da?

Det store Roma er fullt av triumfbuer:
Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de?
Og i sangenes Bysantz: Bodde alle i slott?
Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne
på sine slaver den natten da havet kom.

Den unge Alexander tok India. Han alene?
Caesar slo gallerne
Hadde han ikke engang med seg en kokk?
Filip av Spania gråt da hans armada
gikk under: Var det ingen andre som gråt?
Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem
seiret bortsett fra ham?

På hver side: en ny seier.
Hvem kokte seiersmaten?
Hvert tiår: en ny stor mann.
Hvem betalte regningen?

Så mange historier.
Så mange spørsmål.

- Bertold Brecht -

gjendiktet av Georg Johannesen

De endringene i samfunnet som skapes nedenfra blir ofte undervurdert.

Vi snakker om hvem som fikk vedtatt arbeidsmiljøloven. Men den ble først og fremst kjempet fram. Fra arbeiderne på Aker.mek – der vi går i land fra båten nå. Som valgte de første tillitsvalgte de kalte verneombud. Som sloss fram regler for håndtering av giftige stoffer. Som sloss fram avtale med bedriften om verneombud som fikk en formell rolle. Som etter hvert fikk det inn i tariffavtalen til Jern og metall. Som fikk det med i hovedavtalen mellom LO og NHO. Når endelig alle de tusenvis av lokale kampene hadde medført at de fleste hadde avtaler, kom Stortinget på banen.

Interessant også om en helt annen type spørsmål:

Nasjonalt:

Abortloven. Var det stortinget og flertallet der som skaffet oss den?
Gyldendal Norske leksikon sier det slik:Norge: Den første norsk abortlov kom i 1960. Under denne loven, som gjaldt årene 1964 - 75, økte antallet legale aborter fra ca. 3000 til 15 000 pr. år. I de siste årene var økingen noe mindre. Selv om loven var streng i indikasjonsinnstillingene, ble den praktisert stadig mer liberalt av abortnemndene. Den nye loven om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 er etter alt å dømme intet annet enn en legalisering av den praksis som allerede hadde utviklet seg under den gamle loven. Det er kanskje en vesentlig årsak til at det ikke er skjedd noen kraftig øking i aborttallet etter at den trådde i kraft 1. jan. 1976. På godt norsk: Kvinnene, helsepersonalet og sykehusene gjennomførte en ny praksis og Stortinget godtok utviklingen. Hvem var disse 10 000 talls kvinner som bidro til samfunnsendringen? Er det noen som husker dem?

Nå står vi foran stor miljøutfordringer. Hvem kommer til å legge premissene for utviklingen? Vi vil vise fram de mange som faktisk betyr mye.

De nominerte er (I alfabetisk rekkefølge)

Lohon Mohammed Hawrami 

Forslagstiller Camilla S Larsen og Erlend Jensen

Fra begrunnelsen:

Fordi han alltid stiller opp på alle Ressurskafeens arrangementer.

Lohon er fra Kurdistan, kom som flyktning men har bodd på Nesodden i 20 år. Han har jobbet for kommunen i mange år , men etter en ryggskade ble han dessverre arbeidsufør. Han mistet hele sin familie i krigen i Irak og mistet sin jobb pga en ryggoperasjon som gjør at han har kroniske smerter . Han bærer derfor på en stor sorg over dette fordi han mener at man må gjøre sitt beste for andre og bidra i lokalmiljøet . Han ble derfor tidlig engasjert i Nesodden ressurskafe sitt arbeid for de mest sårbare her ute på Nesodden. Han og kona Sana stiller alltid opp med ett smil og Lohan og hans kone har blitt utrolig viktig for gratis butikken, matkasseutdelingen og nå også i korona tiden stiller han opp ukentlig å deler ut og lager også gratis middager . 

Dette en stillferdig mann som nå utretter utrolig mye for andre uten å ta plass. Ett genuint godt medmenneske som betyr mye for mange. Han er pliktoppfyllende , arbeidsom , behandler alle med dyp respekt og fortjener årets ildsjel pris. 

Liv Klungsøyr 

Forslagsstiller Geir Christensen

Fra begrunnelsen

Innsatsen til på Aksjonsgruppen for vern av Bergerskogen og Norsk Ornitologisk Forening OA avd samt en rekke andre miljøorganisasjoner på Nesodden har vært avgjørende for at utbyggingsprosjektet i Bergerskog er blitt utsatt og at det gjøres nye biologiske undersøkelser. Liv Klungsøyr har vært aktivist i dette arbeidet og bidradd til å samle og spre kunnskap på en særdeles effektiv måte.

Anne Tolk 

 Forslagsstiller Helge Seeser Hoff

Fra begrunnelsen:

Anne er lærer og mangeårig tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på Bakkeløkka. Hun er også styremedlem i Utdanningsforbundet. Gjennom sin tydelige tale til skole- og oppvekstutvalget og AMTA har hun satt søkelyset på alvorlige mangler. Hun trengte gjennom det sedvanlige dekket om «at alt er bra» og fikk vist fram behovet for tiltak. Hennes og Utdanningsforbundets utrettelige arbeid for å sette barnas behov i sentrum gav uttelling. For første gang har kommunestyrets flertall forholdt seg opplysninger nedenfra og endret budsjettet som følge av dette. En innsats som krever mot.

Linn Cecilie Ulvin 

Forslagsstiller Marianne Bredesen

Fra begrunnelsen

Linn Cecilie Ulvin har vært en viktig pågangsdriver for å bedre kunst- og kulturfeltet på Nesodden. Gjennom sitt arbeid med Nesodden Kulturråd har hun vært en tydelig og engasjerende figur både gjennom dialog med politikere og kommuneadministrasjonen, men ikke minst har hun samlet og organisert våre kunstnergrupper og andre tilknyttet kulturfeltet. Gjennom sitt prosjektleder-arbeid med det temporære koro-støttede prosjektet Wildlife Skulpturpark har hun skapt engasjement hos et stort publikum som strekker seg langt utenfor kommunens grenser, og vært med på å synliggjøre Nesodden som en seriøs arena for samtidskunsten. Hennes engasjement har blant annet vært med på å føre til at det nå utarbeides en egen kunstplan for Nesodden Kommune.

Ruby Wikstrøm og beboeraksjonen 

Forslagsstiller Anne Lande

Fra begrunnelsen:

Ruby står bak og opprettet beboeraksjonen!
Det er på grunn av hennes engasjement og initiativ at så mange har kunne finne en felles arena for å mobilisere seg, og til å delta i en veldig viktig debatt, i en veldig sårbar epoke på Nesodden, der mye sto, og fremdeles står (!) på spill! Gruppa hun startet svært aktiv og viktig! Den informasjonen hun deler med oss bidrar til sterkere folkelig innflytelse.

Å velge?

Alle som står her fortjener ildsjelprisen. Alle bidrar til å gjøre Nesodden til et bedre samfunn. Oss som skal velge har en umulig oppgave. Så vi håper dere alle ser på nominasjonen som det viktige. Det er den som forteller innsatsen. Så har vi strevd mye med å finne begrunnelser for ikke å gi prisen.

Så vi får starte på nytt og legge fram våre vurderinger

Lohon. Du er vel den som er den stilferdige mannen som gjør det usynlige arbeidet for å bevare velferden i Norge. For å sikre at ingen faller helt utenfor. Du kan stå som representant for de mange som gjør en innsats for Ressurscafeen. Dere er mange. Dere ville være særdeles fortjente vinner, men får i år allikevel ikke prisen. Rett og slett fordi Ressurscafeen var fjorårets vinner og vi i år har valgt å se på innsats på andre områder. Vi håper likevel at du setter pris på denne lille oppmerksomheten og kan bringe tilbake til ressurskafeen vår store tak for innsatsen dere gjør.

Liv representerer her Aksjonsgruppen mot utbygging av Bergerskogen og alle samarbeidspartnerne: Norsk Ornitologisk Forening avdeling Nesodden, Naturvernforbundet avdeling Nesodden, Natur og Ungdom avdeling Nesodden, Barnas Turlag Nesodden, Beboeraksjonen Nesodden, Sabima, Anja Stang, Greenhouse.eco, Are Damman, Elin Leer Salvesen og Lars Dalen m.flere

Å samle disse kreftene og få til et felles engasjement er krevende. Dette arbeidet i det stille, samt åpne møter, høringer og underskriftkampanje tar krefter. At vi har noen som gjør dette er helt avgjørende. Disse, ofte ikke veldig synlige menneskene er avgjørende for samfunnsutviklingen. En soleklar ildsjel som representant for et stort grønt engasjement på Nesodden. Når vi allikevel denne gangen bare har en liten oppmerksomhet har vi egentlig ikke noen god unnskyldning. Annet enn at vi har mange gode kandidater og at engasjementet i denne saken fortsetter så det kommer nye muligheter. Vi håper også du vil sette pris på denne lille oppmerksomheten og bringe vår takknemlighet tilbake til alle du har samarbeidet med.

Anne Tolk

Det å ha en fagforening og tillitsvalgte som ikke gjemmer seg, men tør å stå på for elevene og skolen, er av stor betydning. Ikke alle fagforeninger har guts og selvstendighet til å stå opp mot en administrasjon som leverer polerte glansbilder i steden for fakta. Å motsi ledere koster. Utdanningsforbundet har turt å gjøre det. Din informasjon om Bakkeløkka var slik at et flertall av politikere faktisk lyttet og fulgte opp med budsjettendring for å løse en akutt krise. Det er en milepel i en kommune som i mange år har lukket seg å vært nærmest immun mot å høre på fotfolket. Du og Utdanningsforbundet fortjener en ildsjelpris. Når dere i dag bare får en liten oppmerksomhet er det fordi dere har en stødig og varig organisasjon med ressurser. Vi forventer at dere fortsetter det gode arbeidet dere gjør og at det kommer nye anledninger. Vi håper du vil overbringe vår store takk til alle i Utdanningsforbundet som står på for barna og velferdsstaten.

Linn Cecilie

Nesodden skryter av sine mange kunstnere. Men kultur og kunst har ikke alltid stor politisk støtte. Det utrettelige arbeidet som gjøres for å la Nesodden sine kunstnere få arbeidsforhold og plass kan vi betrakte som fagforeningsarbeid men også en innsats for å utvikle Nesodden sin sjel. Å organisere og målbare kunstnerne sine krav er et tollmodighetsarbeide og innsatsen er vel verdt en ildsjelpris. Når vi i år har valgt bare å gi dere en oppmerksomhet er det å samme grunn som for lærerne. Jeg oppfatter at dere har lykkes med å få dannet varige og stabile organisasjoner og at vi kommer til å se dere på barrikadene i mange år. Det kommer nye muligheter. Vi håper du vil ta denne lille oppmerksomhet med deg tilbake til dine med vår varmeste takk for innsatsen. Dere forandrer Nesodden.

Ruby,

du er motoren i en liten gruppe som kaller seg beboeraksjonen. Du og dine har gått rett inn i striden om Nesoddens framtid. Dere skriver: «Vårt skrekkscenario -er en sentralisering på Tangen og Fagerstrand som transformerer bygdene til utrivelige sentra á là Sandvika eller Ski hvor privatbilisme og butikkkjeder har fått forrang foran eksisterende bebyggelse, grøntområder og gang-, sykkel-, og lekeområder.»

Sjelden har vi sett en liten gruppe aktivister på kort tid har klart å sette så mye på dagsorden og tvunget fram offentlige diskusjoner som nok mange utbyggere ville unngått. Denne innsatsen har stor betydning for hva Nesodden skal utvikle seg til. Jeg kjørt mandag motorveien gjennom Lørenskog og det så ikke spesielt menneskevennlig ut. Dere har fått det til med en liten krets aktivister uten noe solid apparat i ryggen. Det er sårbart. Aktivister brenner ut eller møter utfordringer i livet. Vi synes dere er svært verdifulle og vi håper dere blir mange og får en langvarig aktivitet. Vår oppmerksomhet skal ikke gå til gode formål. Den er for at dere skal unne dere litt fest og glede mitt i stridens hete. Det trengs også. Vi håper det stimulerer til videre innsats.

Tusen takk og gratulerer med ildsjelprisen 2020.

Til slutt:

Vi har her vist fram 5 representanter for aktivistmiljøer som nedenfra prøver å bety noe for hvordan Nesodden utvikler seg. Dere har forskjellige politiske oppfatninger men deler et engasjement for vårt samfunn. Dere og organisasjonene som dere deltar i, betyr svært mye for utviklingen. Etter min mening mye mer enn noe parti. Det er folkebevegelser som skaper et velferdssamfunn i økologisk balanse. (Eller bremser nedbyggingen av det.) Vi takker dere og håper i all beskjedenhet å kunne være en støttespiller i politikkens irrganger.