Rådmannen: To storskoler skal bygges

Av rådmannens innstilling som ble lagt fram i går, framgår det at det skal bygges to nye storskoler:
Tangenåsen Unhgdomsskole med plass til 810 elever. Nesoddtangen barneskole som skal nybygges og som med nødvendighet vil måtte bli femparalell også med plass til ca 800 elever. Å bygge ny barneskole på nordre Nesodden for å avlaste Nesoddtangen var ikke vurdert. Når samtidig noe av skoletomten skal selges høres det ut som området blir trangt.

Om hva dette  betyr for det psykososiale miljøet  kom det bare svada.  Forskningen som er lagt til grunn for at store ungdomsskoler kan være bra ble på møtet  avslørt som feil referanse. Rapporten som omtales handler om high school. Altså om videregående skole, og kan ikke brukes som forsvar for store ungdomsskoler.  Å gjøre feil kan alle. Men å bygge en plan på feil faktagrunnlag og å nekte å rette opp feilen er ikke akseptabelt. Kommunalsjef Trogstad ble utfordret til å rette opp dette og vurdere størrelser på nytt.. Det gjenstår å se om han gjør det.  Det kunne høres ut som størrelse var uten betydning. Det står i skarp kontrast til mye forskning.  F.eks denne:  https://forskning.no/skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/store-skoler-skaper-lukkede-miljoer/530210?fbclid=IwAR3bOe25Ld13Q_QMqliNZZXqqa3g0zM0w-sFbx3K8aEl3eCPDisrqmH3pN0

Ingen fantastisk skole

Utdanningsdirektoratet offentliggjør årlig en såkalt skolebidragsindikator. Det er

et forsøk på å måle hvor mye skolene bidrar med til elevenes resultater. Her legges forutsetninger i forhold til foreldres utdanning og inntekt m.m. inn og så regner de på resultatene for å finne et tall for hva skolene bidrar med. Gjennomsnittet, en helt middels skole, får 0. Gode kommuner og skoler kommer ut med pluss og dårlige kommuner og skoler med minus. Jeg hører ikke med til de som er sikre på at disse tallene har ​så stor relevans. Men noe kan de antageligvis si oss. Tallene for skoleåret 17/18 som ble offentliggjort 23 mai viser følgende for Nesodden:

Kommunen som helhet:

1-4 klasse   + 0,1

5-7 klasse   - 0,2

8-10 klasse - 1,3

​Altså fallende tall og litt under middels. Det er egentlig overraskende bra for en skole som drives med minimale ressurser. Det viser lærere og elever som jobber hardt og klarer å få mye ut av lite.

Om vi skal si oss fornøyd som kommune og fortsette innsparingsløpet som drives, er en annen diskusjon. Det var skuffende at det bare var Rødt og KrF som ville gi skolene ekstra midler som følge av innbyggerinitiativet vi behandlet i kommunestyret i mai. At alliansen AP/H med Frp og MDG på slep er lojale mot nedskjæringspolitikken er egentlig ikke overraskende. At Venstre ikke ser noen mulighet for å bruke av store overskudd og ikke vil foreta seg noe før de får innført eiendomsskatt på boliger er trist. At SV ikke vil gjøre noe før eventuelt i budsjettet for 2020 er også skuffende.

Variasjoner

Ser vi på de enkelte skolene får vi et litt overraskende bilde (5-7 trinn):

Jaer              + 1,8

Bjørnemyr     + 1,0

Myklerud       + 0,8

Berger           + 0,4

Fjellstrand      - 0,5

Nesoddtangen - 1,4

Dette er ​så å si omvendt proposjonalt med skolenes størrelse. Noe bedre argument mot å lage storskoler kunne vi ikke få. Små og oversiktlige forhold med tette relasjoner fungerer tydeligvis bedre.

På ungdomsskolene er det litt mer variert:

Alvern kommer best ut med – 0,4. ​Arbeiderpartiet og Høyre vil legge ned den ungdomsskolen som i sammenhengen fungerer " best"! Logikken blir problematisk, for å si det forsiktig. Bakkeløkka har tydelig store problemer med – 3,5. Her trengs krisehjelp. ​

De voldsomme erklæringene om Nesodden sine fantastiske skoler får ingen støtte i denne beregningen. ​ Det blir tåketeppe for politikere som er mer opptatt av ​innsparinger enn av  mennesker.

Fantastiske elever og lærere kunne trenge politikere som er opptatt av kvalitet.

Geir Christensen

Se: https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsresultater/skolebidrag-8-10-trinn/nesodden-kommune?orgaggr=o&sammenstilling=1&fordeling=2

Hvorfor forsvant spørreordningen i formannskapet?

Interpellasjon fra SV og Rødt 

Spørreordningen i formannskapet SV og Rødt er opptatt av at innbyggerne blir hørt. På forrige

Ordfører ledet arbeidet med nytt reglement

kommunestyremøte stilte en innbygger spørsmål om spørreordningen i formannskapet som ble avskaffet uten aktiv votering. 

Tidligere paragraf 9, nå paragraf 10 i reglementet til formannskapet «Offentlig spørreordning» er den eneste paragrafen i reglementet som ble endret under fjorårets behandling av reglementet uten diskusjon eller votering. Paragraf 9 lød «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes utvalgets leder eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse» 

Ny paragraf 10 lyder «Utsendinger fra organisasjoner eller grupper som vil møte for Formannskapet og uttale seg om en sak, skal melde fra om dette til ordføreren senest kl. 10.00 dagen før møtet. Ordføreren avgjør om utsendingen skal mottas.» Endringen innebærer • 30 minutters spørreordning for enhver som er bosatt på Nesodden er fjernet • Det er bare utsendinger fra organisasjoner og grupper som nå kan få uttale seg om en sak, ikke privatpersoner • Ordføreren bestemmer alene hvilke representanter som får møte i Formannskapet, og hvilke saker og spørsmål som styret blir presentert. 

Ikke alle saker som behandles i formannskapet behandles i kommunestyret. SV og Rødt er opptatt av at alle innbyggere får muligheten til å ta opp spørsmål i de organene sakene skal behandles. Det er et viktig demokratisk prinsipp. Argumentet for avskaffelsen av ordningen «ordningen har blitt brukt kun i sjeldne tilfeller» oppfatter vi mer som et argument for å beholde den – det tar jo ikke mange minutter i året å få spørsmål fra innbyggere og svare på dem, i noen år helt nede i null minutter. 

Av hensyn til demokratiet på Nesodden og innbyggernes tillitt til det lokalpolitiske systemet fremmer vi følgende forslag til vedtak: «Revidering av kommunestyrets reglement legges frem siste kommunestyremøtet før sommerferien. Paragraf 10 foreslås endret til «Før møtet settes kan det gjennomføres inntil 30 mins offentlig spørretid. Alle personer bosatt i kommunen kan stille spørsmål. Spørsmålene sendes ordfører eller administrasjonen på forhånd. Alle spørsmål må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse.»» 

Nesodden SV og Rødt

KOMMUNEPLANEN – HVA HØYRE OG AP STEMTE NED

Mange kjenner til nå til hva som blei resultatet av behandlinga av kommuneplanen. Med H

og AP sitt flertall i kommunestyret blei dette realiteten av behandlinga:

• Massiv boligutbygging: Utbyggingstakten øker til 150 boliger årlig i en situasjon hvor det allerede finnes godkjente reguleringsplaner eller reguleringsplaner under arbeid for over 3000 boliger. Disse blir bygget når det passer utbygger. . I hovedsak skal dette skje på Tangen og Fagerstrand (80%).

Men like interessant er hva disse to partiene stemte i mot. Ved behandlinga av kommuneplanens arealdel og samfunnsdel blei nærmere 50 endringsforslag fra R, SV, Krf, og MDG nedstemt av H og AP. Dette gjaldt bl.a. disse sakene:
• Flere forslag om tilbakesending av planen i påvente av kommunevalget. Øyvind Solum (MDG) fremmet f.eks. følgende forslag som blei nedstemt: « Kommuneplanen sendes tilbake og behandles når et nytt kommunestyre trer sammen til høsten, så velgerne gjennom stemmegivning kan ta stilling til om de vil sørge for et kommunestyre som ikke vedtar en utbyggingstakt større enn det store deler av høringssvarene har pekt på, nemlig maks 100 boliger i året. Det bør på det tidspunktet også presenteres en bedre plan for vannsikkerhet, slik at kommunestyret kan garantere tilstrekkelig vann til innbyggerne sine, også med den veksttakten som vedtas»
• Et fellesforslag fra R, SV, MDG: «Skoklefallsletta er dyrkbar mark og del av kulturlandskapet, og tas ut av fortettingsområdet og beholdes som LNF-område.»
• Ulike forslag om å verne nesoddmarka»
• At hele Vanntårnskogen, inkludert «skoletomta», tilbakeføres som LNF.

Hadde AP hatt den minste interesse å bevege seg mot venstre kunne disse viktige spørsmålene og enkeltsakene vært sikra for befolkningen på Nesodden.

Odd Edvardsen
Nesodden Rødt

• 
  

Rødt – i Syrizas fotspor?

For få år siden var Syriza i Hellas et av de store forbildene for mange i Rødt. De skulle være eksempelet på det nye usekteriske venstre som kunne samle masseoppslutning og lede det greske opprøret mot mot den internasjonale kapitalistiske eliten sitt ran av de greske fellesverdiene.

De svært synlige bristene i Syriza sin strategi ble oversett av mange.

Syriza endte opp som administrator av ranet i Hellas, og det greske opprøret er satt svært langt tilbake.

Rødt har ikke noen samlet oppsummering av hva som gikk feil i Hellas.

Over store deler av Europa bryter sosialdemokratiet sammen og nye venstrebevegelser vokser fram. Det er flott. Det triste er at de fleste av disse bevegelsene ikke klarer å utfordre dagens internasjonale kapitalistiske elite, men blir temmet inn i kapitalismens fold eller knust.

Nå er Corbyn i England og Sanders i USA forbilder det ofte reklameres for i Rødt. Begge er representanter for bevegelser som står for sosiale og delvis sosialistiske alternativer og som er uttrykk for folkelig misnøye. Begge har strategier som med sikkerhet, ved valgseier, vil gjøre de til administratorer for den kapitalistiske eliten.

Den store utfordringen

Den store utfordringen er å skape bevegelser som er i stand til å gjennomføre virkelige sosialistiske endringer. Som er i stand til å utfordre verdens kapitalistiske elite uten å bli spist eller knust.

RV/Rødt har slitt i skyggenes dal i mange tiår. Med unntak av noen sterke kommunelag har vi vært et parlamentarisk ubetydelig parti. Den nye ledelsen i Rødt har klart å bryte gjennom og omdannet Rødt til et parti med økende nasjonal betydning. Det fortjener den all ros for.

Arbeidet rettes nå inn på å klare sperregrensen om 2 år. Men det er den lille utfordringen som forskjellige nye venstrepartier over hele Europa klarer. Vi skal ikke kimse av oppgaven, men heller ikke la den skygge for den store utforingen – å skape en bevegelse som er i stand til å utfordre kapitalens makt.

Forutsetningen for å klare den store utfordringen er en analyse av den moderne kapitalismen og de kreftene vi står opp mot. Så langt mangler en realdebatt og grunnlagsdokumenter om dette, Hverken prinsipprogramkomiteen eller strategikomiteen leverer noe av betydning.

De superrike

Nesodden har sendt inn følgende forslag:

«Det har utkrystallisert seg en liten gruppe superrike mennesker som har tatt kommandoen i kapitalistklassen.

Denne gruppen superrike er blitt uhyre sentralisert og internasjonalisert hvor et nettverk av kooperasjoner som er tett infiltrert i hverandre styrer og bestemmer det meste i verden. De samarbeider internasjonalt i krigen mot arbeiderklassen. Samtidig er de i konflikt med hverandre i en evig søking etter råvarer, markeder, billig arbeidskraft – etter profitt. Rivaliseringen mellom USA, Kina, Europa, Russland osv kan utløse en tredje verdenskrig.

Deres økonomiske makt utøves gjennom internasjonale banker, verdensbanken, Den østasiatiske investeringsbanken osv. De setter stater med gjeld under press slik de knekte Syrizregjeringen i Hellas og f.eks. slik de presset Syria ved å sette banksystemet ut av drift.

Deres politiske makt er gjennom avtaleverk som WTO, EU/EØS, TISA m.m. Der presser de fram fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft osv. De skaper en global konkurranse hvor billigste arbeider, mest skattefrie stat og de største subsidiene til næringslivet vinner og velferd for arbeiderklassen taper. De har også tatt internasjonal kontroll over det meste av media og driver en omfattende sensur og propaganda. Politisk er de i stand til å ta tak i rettferdige opprør å misbruke de til å fremme liberalisering gjennom bl.a. Fargerevolusjoner.

Deres militære makt går via militærvesenet i imperialistiske stater og allianser som NATO m.m. Det brukes til å knuse stater som ikke er lojale og å slå ned opprør mot utbytting lokalt. De går ikke av veien for folkemord når profitten er truet.»

Rødt sin utfordring

Det er enstemmig avvist av strategikomiteen – uten begrunnelse. Forslag kan sikkert forbedres betydelig. Debatten om hva slags makt vi står opp mot er helt avgjørende. Før Rødt tar denne diskusjonen og før vi når fram til en felles oppfatning av motstanderen vår, vil Rødt ikke aksle oppgaven med å skape sosialisme.

Nå blir mye diskusjon konsentrert om hvordan vi skal gli unna ubehagelige verbale angrep fra borgerskapet. Det er viktig når Moxnes holder pressekonferanse. Men som forutsetning for strategidiskusjonen blir det et middel til å hindre gode analyser og motvirker at Rødt ruster seg for den store utfordringen. Det gode blir det ondes hjelper.

Jeg vil utfordre Rødt sitt landsmøte:
Ta den store utfordringen – ta debatten om hva vi står opp mot - grundig og over tid. Deretter debatten om hva som skal til for å frata de makten og skape sosialisme. Hastverk og unnvikelser her er oppskriften på nederlag.

Geir Christensen