Boligvekst til kaos?

Bare på Statoiltomta planlegges 6- til 800 boliger

Rådmannen oppjustert befolkningsprognosene til 1,5% eller ca 290 nye innbyggere årlig på Nesodden i årets budsjett. Dette stemmer ikke med prognosene om dramatisk vekst i nye boliger. Fra 169 i 2018 til 613 i 2022, riktignok med forbehold om at boligprosjekter ofte blir forsinket. Legger vi vanlig anslag på antall personer pr leilighet som er 2,4 gir dette  406 nye innbyggere eller vekst på 2,1% i 2018 og 1471 nye innbyggere (7,6 %) i 2022.

For å illustrere hva dette betyr vil jeg bruke Fagerstrand som eksempel. Her er rådmannens prognose nesten 900 nye boliger (ca 2250 nye innbyggere?) de neste fem årene. Med fare for forsinkelse på et år eller to. Vi vet om prosjekter under planlegging på adskillig mere.

Har vi skolekapasitet til dette?   Har vi barnehageplasser nok? Er veinett samt gang- og sykkelstier forberedt?  Er det arbeidsplasser til innflytterne eller er ikke det tenkt på?
Lista kan gjøres mye lengre. 

Budsjettet inneholder ikke stort om hvordan vi skal få til infrastruktur for å klare dette.
En kommunal planleggingstid på 5 år er kort.   Det er sjelden at en barnehage eller skole står klar før 5 år er gått. Å få vegvesenet til å utbedre veier tar mer tid.

Det er lang tradisjon på Nesodden for å stå med lua i handa for utbyggere og ta infrastruktur og andre problemer etterpå (i beste fall). Våre velveier og barnehagekrisen i vår er eksempler på dette.
Rødt frykter at kaoskameratene er på tur igjen.

Jeg flyttet inn i nybygd drabantby som 9åring (Oppsal). Å være elev nr 32 i ambulerende klasse på skole med ekstrem plassmangel var ikke spesielt hyggelig. Manglende apparat til å håndtere store ungdomskull førte til mange skandaleoppslag i avisene få år etterpå. For å nevne litt.

På 60tallet var storutbygginger nytt og vi manglet kunnskap om helhetsplanlegging. Pr 2017 vet vi hvordan god samfunnsplanlegging kan gjøres. Det hjelper ikke når det politiske flertallet insisterer på å gå baklengs inn i framtiden.

Kravet om at infrastruktur må komme først og at kommunen må planlegge strategisk må reises tydelig.

Geir Christensen

Jeg er grundig lei av Adlands verdisyn

Gjesteblogger:  Geir Brandstadmoen 

I AMTA nylig erklærte Høyres Erik Adland at han nå er "grundig lei" av at Akerhus fylkeskommune blander seg inn i plan- og byggesaker på nordre Nesodden.

Adland og hans likesinnede mener åpenbart at de bør få utforme Nesodden som de selv ønsker, uten innblanding utenfra. På Nesodden skal det bygges, og det uten å måtte ta hensyn til irritasjonsmomenter som reguleringsplaner, historie, miljø eller plagsomme naboer som ønsker å bevare et nabolag.

For mange er Flaskebekk et område med unike kvaliteter, og det har vært et sterkt ønske fra et flertall av innbyggerne i området at man forsøker å bevare denne idyllen.

For Adland og hans støttespillere virker agendaen å være en helt annen. I det som i dag er et uregulert område, gis det dispensasjon på dispensasjon, og resultatet er åpenbart for alle som går gjennom området.

Bevaringsverdig område? Særpreg? Historie? Hvem bryr seg? Her bygges den ene villaen større enn den andre, de grønne lommene tromles ned og de sjarmerende eplehagene står for fall – bare for at de aller mest velstående blant oss skal få ta seg til rette.

Og så er fylkeskommunen så frekk at den forsinker rikingenes boligfest ved å ønske seg en reguleringsplan for å forsøke å redde det som er igjen av et bevaringsverdig område? Ikke rart Adland er ”grundig lei.”

For meg ser boligutbyggingen på nordre Nesodden ut som et tog, der det såkalte miljøpartiet sitter i bakerste vogn og ser bakover, lykkelig uvitende om hvor de skal. På første klasse står Arbeiderpartiet og serverer dyr champagne til mangemillionærer og profittkåte utbyggere. Og helt foran står Høyre og Erik Adland og kjører full fart fremover – klar til å tromle ned enhver som er frekk nok til å stille seg i veien for kapitalismens kalde og nådeløse fremfart.

Er det slik vi vil ha det?

Rødt – hva nå?

Innlegget fra Fjermeros og Hansen om veien videre for Rødt (Klassekampen 16/10) tar fatt i det helt sentrale spørsmålet om hva slags parti Rødt skal være.
Over hele Europa taper sosialdemokratene(sosialliberalerne) oppslutning og nye venstrebevegelser vokser fram. I Norge så vi en svak tendens i samme retning knyttet til APs tilbakegang og framgang for SP, SV, MDG og Rødt. Vi kan se starten på en tendens hvor nye venstrebevegelser vokser betydelig også her til lands. Hva er Rødt sine utfordringer i en slik situasjon?

Nye venstrebevegelser slår igjennom over hele Europa. Mest storslått var Syriza i Hellas. Som skulle få Hellas ut av gjeldsklemma. Nå sitter de på taburettene og er på vei ned samme sluket som PACOK - sosialdemokratene - gikk før. De hadde ikke styrke til å ta krigen det ville være å si  VI BETALER IKKE.  Den internasjonale monopolkapitalen ble en for sterk fiende.   Vi vil framover se mange opprørske bevegelser som vinner masseoppslutning for deretter å bli knust eller systemlojale. Fordi maktkampen mot en internasjonal monopolkapital krever mer enn å vinne valg.
En slagplan for å kunne endre maktforholdene vill inneholde som helt sentralt element et tett samarbeid med de samfunnsbevegelsene som må utfordrer kapitalens makt.

En av erfaringene fra Europa er at sosialdemokratene klamme grep over fagbevegelsen medfører at fagbevegelsen går ned sammen med dem. Gammel samarbeidsideologi bygget på et klassekompromiss som kapitalen for lengst har sagt farvel til, gjør store deler av fagbevegelsen ubrukelig og medfører oppløsing eller «gule» foreninger. «Gule» foreninger betyr historisk arbeidsgiverstyrte «fagforeninger» som blir brukt for å forhindre arbeidere i å organisere seg for kamp.

Her må Rødt spille en aktiv rolle for å støtte opp den kampvillige delen av fagbevegelsen og bidra til at den styrker seg. Å skolere faglige tillitsvalgte er en del av dette. Å bidra til politisk utvikling ved f.eks å støtte opp arrangementer som «Trondheimskonferansen» m.m. er en annen. Å delta i kampen for en fri og uavhengig fagbevegelse en tredje. Oppgavene er mange.

Det sentrale punktet er at Rødt må stille seg større oppgaver enn bare å være parlamentarisk parti. Rødt må være:

• Katalysator og organisator for de folkebevegelsene som trengs for å endre systemet.
• Teoretisk senter for analyse av kapitalismen og utforming av systemendringsstrategi

Dette gjelder selvfølgelig i tillegg til fagbevegelsen andre sentrale steder massebevegelser vil komme på kollisjonskurs med monopolkapitalen:
Antikrigsbevegelsen som må gjenreises.
Kvinnebevegelsen
Miljøbevegelsen
Den antirasistiske bevegelsen
osv.

Som fritthengende parlamentarikere blir vi raskt overkjørt. Bare gjennom tett samarbeid og kampfelleskap med de kreftene som kommer på kollisjonskurs med monopolkapitalen kan vi være i stand til å skape virkelige endringer.

Geir Christensen

Norges overgrep mot folket i Libya

Apell på demonstrasjonen utenfor Stortinget 20 oktober:
 
18 mars 2011 vedtok statsminister Stoltenberg å gå til krig mot Libya. Hvem han støtter vedtaket på er uklart. Det er ikke nevnt i referatet fra statsråd tidligere på dagen. Ingen offisielle vedtak fra noe legalt organ foreligger offentlig før langt senere.

Utenriksminister Støre begrunnet Norges deltagelse i bombekrigen i redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

«For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – 

• å sikre beskyttelse av sivile, 
• å bistå mennesker i nød, 
• å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt 
• å støtte sentrale folkerettslige prinsipper.»

Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda? Dere som er her har sett ødeleggelsene og har mange bevis på det motsatte.

«Alle bomber som ble sluppet over Libya, var å anse som NATO-bomber. Ettersom NATOs opptreden på enkelte områder synes å ha strukket seg ut over mandatets fullmakter, er det derfor mulig å hevde at Norge også har et medansvar for utfallet av hele operasjonen», skriver oberstløytnant Pål Henriksen i Militære studier.  Når ledende militære skriver slik er det en pen forklaring på at Norges bomber slett ikke hadde noe FNmandat.

Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en sau? 

Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”? For ikke å snakke om hva en del av militsgruppene som kontrollerer deler av Libya gjør. 

Alle Støres argumenter kan i påvises var feil. Norges bombing virket bare til å ødelegge en stat. 

Oppsummerer Norske myndigheter så norsk deltagelse som feil? Nei, den blir fremdeles ansett som vellykket. Hvorfor?

Storbritannias utenriksminister sa nylig til en gruppe forretningsmenn omtrent følgende: Det er gode investeringsmuligheter i Sirte. Men dere må selvfølgelig rydde vekk likene først. Akkurat så brutal var denne krigen. 

Den virkelige begrunnelsen aldri ble sagt offentlig i Norge av Støre. NATOs krig mot Libya handlet om geopolitisk makt og olje. 

Titusenvis av mennesker ble drept og en tilnærmet velferdsstat ble ødelagt bl.a. fordi NATOland ville ha billig tilgang og kontroll med Libyas olje. Og for å sikre dollaren som betalingsmiddel slik at USA kan fortsette å finansiere sine kriger på finansinntekter fra andre land. 

NATO har etter murens fall blitt endret vesentlig. Fra å være innrettet på krig mot Sovjet og «kommunismen» til å konsentrere seg helt om operasjoner «ut og aeria». Norge har snart ikke noe forsvar, vi har bare angrepsstyrker. Oppgaven er å passe på vestlige økonomiske interesser. Det handler om å undertrykke å holde nede økonomiske og politiske utfordrere. Libya er et av etter hvert nokså mange land som NATOstyrker har ødelagt. 

Stopp NATO er en organisasjon som har til formål å motarbeide NATO sin krigerske strategi. Vi er en grunnplanorganisasjon som skal spre informasjon nedenfra.

Bella Linda Ulstein: På skolen lærer jeg om Norge som fredsnasjon. Det er ikke sant.

Få i Norge kjenner sannheten om krigen i Libya. Jeg har ikke sett et eneste bilde i norske aviser av hva norske bomber gjorde med mennesker i Libya. Jeg har ikke hørt motforestillinger i det offentlige Norge nesten i det hele tatt. En viktig årsak er ensidigheten i pressen som langt på vei er blitt innrullert som en del av NATOs krigsmaskineri. 

Mot dette kan vi bare stille opp mennesker og aktivisme. Her er vi ikke så mange. Men kunnskapen dere har er viktig. Den må ut. Jeg oppfordrer dere til å organisere dere. Til å skrive. Til å lage løpesedler. Til å demonstrere. Kunnskap er vanskelig å bekjempe. Får vi den ut blir vestlig aggresjon og terror vanskeligere å fortsette med.

Geir Christensen

Gang- og sykkelveier utsettes nok en gang?

Slik presenterte vi utfordringene for trafikksikkerheten for 4 år siden. Ikke mye har skjedd siden.

I fjor vedtok kommunestyret en satsing på planlegging av gang- og sykkelveier etter at tiltak på dette området har stoppet opp i mange år (unntatt rundt Tangenten). Satsingen kan bli kortvarig.

I sitt budsjettforslag skriver rådmannen: «Kommunen har et stort etterslep på vedlikehold av kommunalt veinett, som rådmannen mener bør prioriteres foran regulering av fylkeskommunal gang - og sykkelvei. Derfor er midlene til regulering av gang – og sykkelvei tatt ut av økonomiplan 2018 – 2021 . Dette også med bakgrunn i at det ligger 4 mill kr ubrukte midler i budsjett 2017 til regulering fra tidligere bevilgninger.»

Det er ingen tvil om at kommunale veier må vedlikeholdes. Men det må bygges gang- og sykkelveier også. For Rødt er dette ikke enten eller, men begge deler. Vi vil foreslå å sette midlene tilbake og å pålegge rådmannen å få fart på dette arbeidet.

Geir Christensen

Rødt