Nesodden: Et budsjett for økte forskjeller og reduserte kommunale tilbud

Høyre og AP skryter av kommunedirektørens budsjettforslag. Det virker naturlig for disse partiene å gjøre livet vanskelig for de med aller minst å rutte med. Her følger to eksempler av mange:

- Betaling for trygghetsalarm  på 3000 kroner i året for de med inntekter under 260 000 (= 2G). Ved fremleggingen av budsjettforslaget ble det forsikret om at dette ikke ville være vanskelig for de med så lave inntekter. De som ga forsikringen har selv millionlønn.

- Sosialhjelpsytelser reduseres ved at barnetrygd ikke lenger skal holdes utenfor beregningene. Her fikk vi presentert et kryptisk oppsett som skulle vise at sosialhjelpmottaker kunne få like mye å rutte med som folk i fast jobb. En temmelig urealistisk sammenligning. 

Tjenester begrenses

Kommunen yter i tillegg begrenset med tjenester: I Nesodden får brukere av hjemmetjenester gjennomsnittlig 1,8 timer pr.uke kontra gjennomsnittet i Akershus som er 5 timer.  Antallet brukere forventes å øke betydelig, uten at vi kan lese nye stillinger ut av budsjettet. Det er sant at våre ansatte løper fort og er flinke; likevel må det bety dårligere tilbud enn i andre kommuner. 

Det er også sant at Nesodden kommune er svært gode på sparing, men vi ønsker å sette søkelys på hva det betyr for brukerne? 

Kuttene kommer

Flertallet av Norges kommuner gikk med underskudd i fjor og det pågår en stor strid om statsbudsjettets rammer for kommunene. Nesodden er ikke i krise, men står også overfor utfordringer som må løses: Politisk går skillelinjen mellom de som går med på redusert velferd og de som ikke gjør det.Fattige kommuner og rik stat er politisk ønsket. 

På statsbudsjettet ser man en tilsynelatende vekst i overføringene til kommunene. Dessverre er det en bløff: Når man trekker fra befolkningsøkning  pris- og lønnsvekst samt kostnadene staten skyver over på kommunene), blir resultatet netto mindre til kommunal velferd. Vel er regnestykkene vanskelige - for mange kostnader er vanskelige å beregne, men kompliseres de tidvis unødig? Dersom vi ser 3 millioner i økte sosialutgifter - hvor mye av disse skyldes reduksjon av statlige trygdeordninger?  Hele kommunenorge sliter og kutter; det er neppe tilfeldig. 

Å ta vare på velferden

Kommunen skal være ryggraden i vår felles velferd. Vi må slåss for å ta vare på denne verdien; hovedoppgaven blir å slåss for å gi kommunene økonomiske muskler til å klare det. Det synes viktig å påpeke prioriteringen når kommunene sliter mens militærbudsjettet øker med 54,8 milliarder.  

Toni Sundaune, Rødt

Geir Christensen, Fred og Rettferdighet

Frykten er mitt våpen!

 

I flere uker har befolkningen i NATO- og EU-land blitt utsatt for en strøm av vage, men skremmende rapporter om mystiske droneobservasjoner.

Dronene skal ha dukket opp over ulike steder og installasjoner – blant annet flyplasser i Danmark, Norge og Tyskland. De beskrives som av ukjent opprinnelse og ukjent formål. Ofte vet man heller ikke om de faktisk eksisterer i det hele tatt.

Det finnes nemlig ingen beviser for at Russland står bak noen av disse hendelsene – noe selv vestlige medier innrømmer.

Likevel blir vi igjen bedt om å stole blindt på våre politikere og «eksperter».

De samme som i månedsvis hevdet at Russland – absurd nok – sprengte sine egne Nord Stream-rørledninger i 2022.

Dette kommer i tillegg til rapporter om kabelbrudd og grensekrenkelser.

Summen av slike fortellinger skaper frykt, og bygger opp under kampanjen for opprustning og krigsforberedelser.Slike beslutninger bør tas på grunnlag av analyse og logikk, ikke rykter og frykt.

Utenfor  Europa ser man annerledes på det

President Putin  kommenterer av og til disse sakene – med et glimt i øyet.

I store deler av verden ler man faktisk av de europeiske presseoppslagene.

For mange utenfor Vesten fremstår denne fryktspredningen som et bevisst politisk virkemiddel.

Logiske spørsmål som bør erstatte frykt

1. Hva er styrkeforholdet mellom NATO og Russland?

Dette er det mest grunnleggende spørsmålet. Enhver som snakker om «russisk trussel» uten å vise til fakta, bør ikke tas på alvor.

Neste gang du hører noen si at NATO må ruste opp for å forsvare seg mot Russland – be om tall og kilder.

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI så verden i 2024 slik ut:

NATO: 1 500 milliarder dollar – over halvparten av verdens samlede militærutgifter

Russland: 150 milliarder dollar

Av dette står USA alene for rundt 1 000 milliarder, mens Europa og Canada står for 500 milliarder.

Selv uten USA har altså NATO tre ganger så store militærutgifter som Russland.

Sjekk gjerne ut om andre gir fakta og tall om dette.

I militær strategi sier man ofte at et angrep krever tre ganger så store styrker som et forsvar.

2. Hvem har egentlig interesse av krig mellom NATO og Russland?

Russland er allerede dypt inne i en kostbar krig i Ukraina. Selv om de har overtaket, er landet ikke i posisjon til å angripe noe NATO-land.

Ukraina og deler av NATO frykter et nederlag. Deres eneste håp kan være å trekke NATO direkte inn i konflikten med soldater og nye fronter.

USA og NATO-ledelsen har i flere tiår hatt strategier for å svekke Russland, slik man tidligere gjorde med Jugoslavia og Sovjetunionen.

For den som vil forstå denne tankegangen bedre, anbefales Zbigniew Brzezinskis bok

The Grand Chessboard – American Primacy and Its Geostrategic Imperatives (Basic Books, 1997). Her beskrives hvordan amerikansk utenrikspolitikk bygger på å sikre global dominans – særlig ved å kontrollere Eurasia.

Når vi lar frykten styre, mister vi evnen til kritisk tenkning.

Den som kontrollerer frykten, kontrollerer folket.

Frykten er blitt et våpen.

Men vi må ikke være dens ammunisjon?

Geir Christensen

Blir det krig?

Med massiv opprustning øker mulighetene for krig. Det er all grunn til å være redd. Både for en verdenskrig som vil gjøre Norge til slagmark og for at norske ungdommer sendes til å støtte NATOlandenes mange «koloni»kriger.

Når alle kanaler forteller oss at vi må ruste opp for å forsvare oss mot Russland:

Hvorfor sender Norge militære styrker i år til:

- Å bombe Jemen sammen med USA.

- På militærøvelse i Elfenbenskysten

- På øvelse i Sørkinahavet

Kan de forsvare Norge der?    Ikke  våre grenser i alle fall.    Hva gjør de da?

- I Jemen  hjelper de Israel å få forsyninger slik at de kan fortsette sitt folkemord på Gaza og de øvrige krigene Israel driver.  Det har Norge ingen interesse av, men våre redere som gjør store profitter på å seile for Israel har en slik interesse.

- Elfenbenskysten er en av Frankrikes siste støttepunkter i Afrika. Norge har lydig vært med å støtte Frankrige og USA sin krig for å ta kontroll over oljen i Libya og holde økonomisk, politisk og militært nakketak på sine gamle kolonier.  Nå holder «Vesten» på å miste kontrollen over øvrige kolonier. Frankrike kan ikke hente Uran til atomkraftverkene til en latterlig pris (40 cent pr. tonn). Nå må de betale markedspris (100-200 doller pr tonn) til Burkina Faso – noe som mer en tidobler inntektene til Burkina Faso og gir mulighet for å bygge skoler og helsevesen. 

- Sørkinahavet er der USA planlegger aggresjon mot Kina. Når Kina(og India og Vietnam) leverer el.biler til 25% av prisen av en Tesla, må de knekkes.  Norge er med.  

Vesten har flagget ut industrien sin og trodde de kunne beholde makta og inntektene. Det globale sør tar til seg kunnskapen og er i ferd med å vinne den økonomiske makten i verden. Med det følger også politisk makt. Landene tar ikke ordre fra USA/Vesten lenger. Da gjenstår militærmakt. For å  knekke alle land som ikke godtar utbytting og slutter å ta ordre, ruster NATO opp. Skal vi være med på det?

1925

Sparebudsjettet og velferd

Voksende barnefattigdom gjør ikke livet så enkelt

Statsbudsjettet  «sparer» på alle  de viktige velferdsområdene.

Det gjelder  sosialbudsjett, helsebudsjett, distriktspolitikk og overføringer til kommunene.

Arbeiderpartiet får kjeft fra alle hold, også sine egne, men ikke fra Høyre.   Budsjettet legger lista så lavt at «tuttifuttipartiene» skal bli kjempefornøyde om de forhandler tilbake halvparten. En strategi som gjør at du taper trygghet.

Her er noen klipp vi har funnet. Det er langt fra komplett men viser retningen:

I sosialbudsjettet  kommer mange små «usynlige» kutt som rammer deg når du er som mest utsatt:

Overgangsstønaden for enslige forsørgere reduseres

Engangsstønaden reduseres med 32 000. Rammer bl.a. studenter uten opptjening 

Fribeløpet som uføre kan tjene økes ikke fra 53 000 kroner

Barnetrygden «fryses» (Prisjusteres ikke)

Barnetrygden skal igjen med i inntekstsgrunnlaget for beregning av sosialhjelp. Det ble feiret som et rødgrønt framskritt da det ble endret for fire år siden.

Distriktpolitikken reduseres dramatisk.  Eksempler

- Ordningen med gratis ferger får store kutt

- I 109 kommuner fjernes ordningen med kutt i studiegjelda  hvis du bosetter deg der.

- Satsinga på utbygginga av bredband er nedskalert.

Bak ligger voldsomme summer til opprustning

Kongsberg i vekst og krise

Jeg har vært kommunestyrerepresentant i 28 år, men aldri opplevd at det har vært så kritisk som nå i min kommune, Kongsberg. Det ligger an til et underskudd, stipulert til ca 80 millioner. Dette underskuddet kommer sjøl om skatteinngangen er 147 millioner over budsjett, Kongsbergs næringsliv går så det suser. Det produseres våpen, må vite. Og det slår ut i lønninger til de ansatte og økt skatteinngang. 

Men, også med denne økte skatteinngangen, blir det et stort underskudd. Det er lagt opp til nedleggelser av skoler. I år er det lagt ned en kommunal barnehage og en grendeskole og flere skoler skal under kniven.  Helse og omsorg blir barbert ned til et minimum. 

Nabokommunen Flesberg har det enda verre.  En KS-rapport beregner at den lille kommunen har et innsparingsbehov på 70-millioner.

Disse eksemplene er fra mitt område. Det er dagen situasjon. Så blir det lagt fram et statsbudsjett hvor kommune-Norge skal barberes helt. Det skal overføres penger fra til velferd i kommunene til en gigantisk investering i våpen og «forsvar». 

Veslemøy Fjærdingstad