Åpent brev til ordførerkandidat Nina Sandberg AP
I AMTA annonserer Arbeiderpartiet 1.maifrokost, bl.a. med parolen
Legevakt og lennsmannskontor tilbake til Nesodden.
Nå er det kommunestyret som suverent vedtar hva slags legevaktordning
vi skal ha. Kommunestyret har stemt over spørsmålet 5 ganger i denne
perioden.
1. Budsjett 2008. Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
2. Budsjett 2009 Fellesforslag fra KrF, MDG og Rødt
3. Budsjett 2011 Forslag fra Rødt.
4. Kommunestyrebehandling 5/3-2009 etter utredning fra Rådmanne.
Fellesforslag om innføring av heldøgnslegevakt fra R, KrF, V, MDG og
FrP. Forslaget falt da både H, SV og AP (17) stemte imot. Dersom AP
hadde støttet forslaget ville det fått flertall. AP er derfor som
parti dirkete og ensidig ansvarlig for at legevakt ikke har kommet
til Nesodden.
5. Forslag fra Rødt om kveldsåpne legekontor etter at døgnåpen
legevakt var nedstemt. (3/12-2009) . Oversendt Helse- og
sosialutvalget og nedstemt der.
Alle 5 gangene har Nina Sandberg og AP(samlet) stemt mot legevakt til
Nesodden sammen med Høyre og SV. De har ikke fremmet egne forslag.
Hvordan henger det sammen med at legevakt blir en 1.mai-parole 4
måneder før kommunevalget?
Hvorfor stemte du mot alle forslag om legevakt tilbake til Nesodden?
Har du endret standpunkt? Hvorfor skal vi tro på at du ikke skifter
standpunkt å stemmer mot legevakt nestegang det kommer opp?
Geir Christensen
Rødt
Friday, May 13, 2011
Respekten for lover og kampanjen mot å la innbyggerne velge ordfører.
AP driver kampanje i AMTA mot direkte ordførervalg. Tydeligvis noe de frykter sterkt. Det er morsomt å se alle argumentene de finner på:
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
- man skal ha respekt for at Stortinget gir lover og regler.....skriver AP (Erling Hagen) i AMTA 27/4.
Jaha, Stortinget vedtok i 2009:
§ 39b. Lokale folkeavstemninger
1. Kommunestyret eller fylkestinget kan selv bestemme at det skal avholdes rådgivende lokale folkeavstemninger.
Dette gjelder alle spørsmål kommunen måtte ønske, innklusive valg av ordfører. Vil AP respektere at Stoprtinget har gitt oss denne retten og det reglementet som kommunestyret har vedtatt for hvilke spørsmål som skal sendes til folkeavstemning?
Hagen frykter også en situasjon hvor det blir et annet politisk flertall i kommunestyret enn det ordføreren representerer. Det er jo ikke noe nytt på Nesodden. AP har sammen med sine nære politiske meningsfeller - FrP og H - styrt Nesodden i mange år. De siste 4 med nødvendig støtte av Venstre. Har en ordfører med et noe annet syn, men med en grunnleggende demokratisk holdning, gjort situasjonen uutholdelig for AP?
Det har åpenbart bidradd til større åpenhet og mer innflytelse for innbyggerne. Den famøse bryggesaken, giftdumpingen i Oslofjorden osv. har vist dette. Men det har jo ikke akkurat bidratt til framgang for AP.
Maktpartienes kamp mot åpenhet og folkelig innflytelse er ikke noe vakkert skue.
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, May 4, 2011
Fattigdom og politikk
NRK melder i dag (4.mai) at alle partier er like gjerrige overfor de fattige i Norge. SVordfører Holm på Nesodden blir brukt som det ene ytterpunktet og FrP i Bamble som det andre. Begge gir like lite i sosialihjelp og holder seg til statens ministesatser. Etter statens definisjoner har Nesodden 792 fattige med årsinntekt under 130 680 kroner. NRK har rett i at SV har solgt kampen mot fattigdom til fordel for regjeringstaburetter. Men det er ingen tverrpolitisk enighet på Nesodden. Rødt, KrF og MDGF har ved de 4 siste budsjettbehandlingene fremmet forslag om å øke sosialhjelpssatsene opp til det som Statens institutt for forbruksforskning mener er nødvendig for å klare seg. (+ ca 2000 kroner i måneden)
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Desverre har forslaget bare fått disse partienes stemmer. Resten av kommunestyret fra SV til Frp har vært enige om minimale sosialhjelpssatser.
Geir Christensen
Rødt
Friday, April 22, 2011
Kommunestyret - en arena for spesielt interesserte?
Vi opplever kommunestyret som et samlingssted for spesielt interesserte personer.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Vi er redd for at forsamlingen kan bli litt selvhøytidelige, litt "seg selv nok", sier Rødt sine kommunestyremedlemmer Rønnaug Stensrud og Geir Christensen.
Vi er forskrekket over hvor få som deltar i beslutningsprosessene. Rekrutteringen til politiske verv er skjev. Hvorfor oppstår det avstand mellom velgerne og de folkevalgte? Det er for oss påfallende at gruppelederne blir innkalt til møte med Statoil/Linsow når de har utbyggingsønsker, mens "pressgrupper" blir oppfattet som en uting av mange kommunestyrepolitikere. Å få de som bestemmer i tale, kan for mindre mektige være vanskelig.
Kommunestyret har også begynt diskusjonen om framtidig utvalgsstruktur. Ideen om at bare kommunestyremedlemmer skal sitte i hovedutvalg har stor støtte, særlig fra Høyre og SV. Det betyr å redusere antallet aktive i kommunens hovedutvalg fra nærmere 60 til 31. Samtidig blir det å delta i kommunepolitikken en tyngre oppgave. Forslaget vil bidra til å konsentrere makten og lage svakere forbindelse mellom kommunestyret og befolkningen.
Rødt ønsker ikke denne utviklingen. Vi vil ha mange engasjert i beslutningsprosessene og et politisk apparat hvor det er kort vei inn til makta. Vi vil heller bygge ut enn å innskrenke mulighetene for å delta i kommunale beslutningsprosesser.
Brukere og ansatte - ikke helt til å stole på?
For et år siden vedtok kommunestyret (mot Rødt sine stemmer) å ta ut brukerrepresentanter og ansattes representanter fra plankomiteer.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Forslag om sterkere samarbeid med de ansatte om utvikling av kommunen får heller ikke særlig oppslutning. Fra Høyre og FrP er dette en uttalt ideologi. Ansatte må konkurranseutsettes og holdes under pisken for å få resultater. Andre partier sier ikke dette like høyt, men skepsisen er lett å føle.
Rødt ønsker å gå motsatt vei. Vi mener tettere samarbeid, trygge arbeidsplasser og aktiv deltakelse er den beste måten å få en effektiv kommune på. Forslaget om å bli modellkommune har vi tatt ut av lesten til Fagforbundet.
Brukere og pårørende er en ressurs. Hjertebakken er et eksempel på hva ivrige foreldre kan organisere. Det er ingen grunn til at ikke kommunen skal la brukere/pårørende være drivkraft i kommunale prosjekter som de nye omsorgsboligene på Skoklefall eller utviklingen av omsorgsboliger/sykehjem på Fagerstrand.
Motvilje mot likelønn
Fjorårets lønnsoppgjør handlet om likelønn. Noe alle er for, unntatt i praksis. Kommunenes sentralforbund, med støtte fra Nesodden sine politikere, la opp et løp for å øke lønnsforskjellene. Flere forbund i offentlig sektor streiket. Streiken hjalp til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Avgjørende her var regjeringen Stoltenberg. Likelønnskommisjonen sa at på landsbasis trengs det i overkant av 3 milliarder for å få til likelønn blant offentlig ansatte. Stoltenberg kom ikke på bordet med noen likelønnspakke, og hjalp slik Kommunenes sentralforbund i kampen mot likelønn. Vi fikk bare et museskritt i steden for et sjumilssteg.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt ca. 16 000 kroner i grunnlønn. Etter tillegg ca 10 000 kroner, antakelig fordi det er mest kvinner som jobber turnus. Nesodden ligger i Akershus midt på treet.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn varierer mellom kommunene fra nesten ingen ting til over 33 000,- Forskjellene handler i stor grad om forskjell på yrkesgrupper, etter som arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Førskolelærere tjener for eksempel mindre enn ingeniører.
Å løfte 730 kvinnelige ansatte med kr 10 000 koster ca. 7,3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør? Hvorfor er ikke dette ønskelig?
Spørsmålet går til SV ved ordfører Christian Holm og Aps Yvonne Schilling. (Høyre og FrP er det ingen grunn til å spørre hvorfor de motarbeider likestilling)
Rødt
Pensjon på anbud?
Etter et benkeforslag under budsjettdebatten fikk Høyre flertall for å utrede å legge pensjon til kommunens ansatte ut på anbud. I følge Høyre handlet dette bare om å få mest mulig igjen for pengene. I virkeligheten dreier det seg mest andre ting.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Skal kommunene (via Kommunal Lands Pensjonskasse) ta seg av pensjonene selv og beholde kontrollen, eller legge pensjonene ut i markedet.
Konkurranse kan fort ende opp som med vikarbyråene – at de som er meste kreative i å avslå pensjonsgodtgjørelser vinner i konkurransen.
Konkurranse som ikke handler om pensjonsutbetalingene handler bare om administrasjonskostnader ved ordningen. De er kjent. KLP er billigst.
Pensjon er av de spørsmålene Rødt ønsker kommunen skal ta hånd om selv. KLP er en felles pensjonskasse for 331 kommuner. Den står til ansvar overfor kommunene som eier den. Det er kommunene som har ansvaret for arbeidsforhold og pensjon. Å overlate dette til et pensjonsmarked hvor lønnsomheten ligger i å utbetale minst mulig, kan ha konsekvenser vi ikke overskuer.
Det du ikke får høre
Kommuneplanen er nå sendt ut til innbyggerne på høring. I forkant behandlet kommunestyret ca 80 forslag om hva planen skulle inneholde. Ca halvparten ble vedtatt. Med 14 mot 13 stemmer ble Rødt sitt forslag om at at "små sosiale forskjeller" skulle inn i kommunens verdier vedtatt. (Gjett hvem som stemte mot dette?). Dette blir derfor lagt ut på høring. SVs forslag om at "Kommunesammenslåinger betyr større avstand mellom befolkningen og beslutningstakerne" ble nedstemt (15 mot - 12 for)
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Et knapt flertall, Betongkameratene (AP,H og FrP) sammen med Venstre, fikk nedstemt at mindretallsforslag skulle være med på høringen som gjennomføres. Dette betyr at spørsmålet om kommunessammenslåinger ikke er noe det blir informert om at kommunestyret er uenige om og at et flertall i alle fall ikke utrykker noen negativ holdning til det.
Av andre forslag som ikke kommer ut på høring er:
- Forslag om å utvide "hensynsone marka" til også å gjelde friområdene langs kysten og korridorer mellom disse og innlandsskogene.
- Forslag om å forberede for sosial boligbygging (billige boliger)
- Forslag om å satse på langt mer arealer til næring
- Forslag om å gi virkelig vern (Få Nesoddmarka inn under markaloven)
Mange viktige forslag, som de samme partiene i stor grad fikk nedstemt, blir ikke lagt ut og blir derfor fort glemt i høringsuttalelsene også. Denne holdningen føyer seg inn i en lang tradisjon fra disse partienes side om å ordne opp i lukkede rom framfor å legge sakene fram for innbyggerne til diskusjon. En autoritær tenking som Rødt håper mister sitt flertall ved høstens valg.
Kommuneplanen
kommuneplanen trenger ny kurs:
Fra sovekommune til levende samfunn
Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.
Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.
Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.
At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.
For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:
Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.
Fra sovekommune til levende samfunn
Våre tre målsettinger med kommuneplanen er:
Nesodden skal ha en bærekraftig klimapolitikk og redusere klimautslippene med minst 50%
Nesodden kommune skal være et allsidig, samfunn hvor det kan leves hele liv.
Nesodden skal være for alle slags folk, ikke bare tilrettelegges for velstående mennesker.
Disse målsetningene er uforenlig med en markedsøkonomisk styring av samfunnsutviklingen. Nå styres utviklingen av utbyggere som er ute etter maksimal profitt på sine investeringer. Det betyr at all oppmerksomhet rettes mot de mest kjøpekraftige.
Det forsterker utviklingen på Nesodden mot:
- sovekommune hvor flertallet av innbyggerne lever og jobber utenfor kommunen
- folk uten fet lommebok blir utestengt fra boligmarkedet.
- bidrar til økende klimautslipp, først og fremst ved økt pendling.
Markedsrettingen av offentlig sektor, både innen kommunen og blant de vi er avhengige av, forsterker den negative utviklingen. Et grelt eksempel er sykehusene som styrer etter et lovverk tilsvarende aksjeloven. Byråkratiet vokser og evnen til å ivareta innbyggernes behov er svekket. Styringsmodellen kan bidra til at Sunnaas flyttes bort fra Nesodden.
At Norge er et godt land å bo i skyldes en rekke styringsmekanismer som setter markedslovene til side. Kommuneplanverket er en av disse. Rødt mener Nesodden kommune skal bruke denne muligheten til å styre utviklingen mot de tre målsetningene vi har stilt opp.
For å klare å snu utviklingen i denne retningen ønsker Rødt følgende inn i kommuneplanen:
Nesodden skal bevare grendestrukturen og planlegge ut fra "gangbare samfunn"
Tomtepriser, både til næring og boliger skal gjøres så billige som mulig.
Boligbygging skal legge til rette for at bygdas ungdom skal få muligheter til å etablere seg her. Et program for sosial boligbygging må utvikles.
Nesodden trenger ikke befolkningsvekst.
Det vedtas varige markagrenser og vern av biologisk mangfold, helst knyttet til lov.
Det skal tilrettelegges næringstomter med plass til 5000 nye arbeidsplasser.
Nesodden skal arbeide for å fjerne sosiale forskjeller. En start er å bli en likelønnskommune.
Nesodden skal forsterke de kommunale velferdsordningene og hindre forskjellsutvikling ved at kjøpetjenester overtar for de velstående. For å få til dette må innbyggere og ansatte mobiliseres til forsvar for velferdskommunen og mot nedbygging av velferdsgodene.
Det viktigste som skjer i kommunen, er det som skjer mellom ansatt og bruker av tjenestene. Resten er et støtteapparat for å få dette så bra som mulig.Alle ansatte må ha rett og plikt til å legge fram forslag, kritikk og ideer til politikere og offentlighet. NesoddensÅ hindre ansatte i dette oppfattes som tjenesteforsømmelse
Nesodden bruker ikke bestiller - utførermodellen.
Nesodden vil motsette seg kommunesammenslåing.
Offentlige primærtjenester som legevakt, ambulansetjeneste og lensmannskontor må tilbake.
Saturday, April 16, 2011
Vedtovedtaket mot EUs postdirektiv, demokraturet og maktas jernlov.
Neisiden jubler over at Arbeiderpartilandsmøtet vedtok å nedlegge veto mot EUs postdirketiv. Postkom har sensasjonelt vunnet mot Arbeiderpartiets ledelse etter en svært omfattende og dyktig ledet kampanje. Jeg satt hjemme og feiret og følte meg som et bitte lite hjul i seiersmaskinen. Etter forslag fra Rødt vedtok kommunestyret på Nesodden enstemmig å si nei til Postdirektivet - et lite bidrag i maskineriet som endte med nei på APs landsmøte.
Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?
LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?
Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.
Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.
Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.
Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.
Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.
Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.
Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.
Geir Christensen
medlem i Rødt
Hvorfor er seieren en sensasjon eller sjokk som Dagbladet skriver over første side?
LO hadde sagt nei. 18 av 19 fylkeslag i AP hadde sagt nei. Av de APmedlemmene som hadde satt seg inn i spørsmålet var neifolket i overveldende flertall. Jasiden besto av en liten strimepolitikere og maktmennesker. Alle som tror at AP er et demokratisk parti må jo ta denne seieren som en selvfølge. I et demokrati bestemmer jo flertallet av medlemmene politikken?
Å gjøre seieren til en sensasjon er ensbetydende med å erklære Arbeiderpartiet som et udemokratisk parti hvor ledelsen normalt kan piske et landsmøte til å stemme mot sin egentlige mening. Det er også realitetene. Maktmenneskene som styrer Arbeiderpartiet, slikesom Stoltenberg, Bjerke (DNB) og Røkke har mange tusen flere stemmer enn menige medlemmer. At flertallet faktisk fikk flertall var, som de fleste avisene skriver, både en kraftig nedvurdering og et dårlig håndtverk fra maktas side.
Litt av maktmetodene er blitt beskrevet bl.a. i Klassekampen: En partiledelse som gikk fra bord til bord på landsmøtefesten og presset delegatene. I redaksjonskomiteen ble det presset frem et "kompromissforslag" som gav makta til partiledelsen og både Postkom og AUF ble tvunget til å bøye seg. Pisken består som regel i meldinger om at din politiske framtid avhenger av at du er på lag med makta. I et parti fullt av karrierister er det selvfølgelig særs effektivt.
Av gulerøttene nevner Klassekampen tilbud om Hardangerbru til Hordaland i bytte mot å unngå vedtovedtak. Møre og Romsdal skal ha blitt lovet sykehus, osv.
Dette er altså politiske metoder en ledelse får lov å bruke uten at det engang blir nevnt som overgrep. Ingen stiller spørmål om slik bøllete opptreden er forenlig med lederverv.
Har denne ledelsesformen noe med demokrati å gjøre? For hundre år siden utformet
Robert Michels "Oligarkiets jernlov". (1911)
I alle organisasjoner av en viss størrelse utvikles avstand mellom ledelse og medlemmer.
Lederne utvikler egne interesser i strid med medlemmenes.
Fåmannsveldet (oligarkiet) av ledere har den virkelige makten i organisasjon.
Hans jernlov er en analyse av borgerskapets metoder. Å knytte lederne i Fagbevegelse, "Arbeiderpartier" og folkeorganisasjoner til seg økonomisk, sosialt og juridisk er en viktig del av borgerskapets maktutøvelse. Da forsvarer de borgerskapets interesser mot medlemmene. Dette er en av de sentrale metodene som gjør at borgerskapet kan utøve sitt diktatur i Norge under en formell demokratisk fasade. Styreformen i organisasjonslivet under disse systemene innebærer systematiske overgrep mot demokrati og menige medlemmer. Å rette søkelyset mot dette og å bekjempe denne typen overgrep er en viktig kamparena for å svekke borgerskapets makt.
Da må søkelyst settes inn i krokene. Da må oppmerksomheten rettes mot lederne som tilbyr seg å kjøpe stemmene til Hordalandsbenken for løfte om Hardangerbro. Hva slags demokratisyn har dere? Er det å love bort statens penger mot politisk underdanighet en akseptabel politisk metode? Er det lov å true partimedlemmer? Denne utvidede kampen mot mobbing og trakassering er en av de mest undervurderte kamparenaene. Klistre bøllene til sine overgrep er svært virkningsfullt, men metodene er så vanlige at vi ikke ser skogen for bare trær. Jeg utfordrer alle revolusjonæret til en kampanje rundt å ulovliggjøre denne typen maktmisbruk i alle typer organisasjoner.
Har vi vunnet kampen mot postdirektivet? Kanskje på kort sikt. Men det er vel med denne saken som med folkeavstemninger om EU. Når EUforslag får flertall er de vedtatt for evig tid. Dersom folket stemmer nei, er det bare spørsmål om tid før det kommer en ny avstemning. For hensikten er slett ikke at folk skal bestemme. Vitsen er bare å skape legitimitet for maktas beslutninger. Da holder to timers jaflertall. Med kontroll over propagandaapparatet er det stort sett ikke vanskelig. Når postdirektivet kommer opp neste gang og hvilke "endrede betingelser" som saken blir bortforklart med, skal bli morsomt å se. Norge er det eneste landet som har sagt Nei til EU to ganger og hvor motstanden er så sterk at tredje avstemning muligens blir utsatt til etter at EU bryter sammen. Det gir håp for postverket.
Geir Christensen
medlem i Rødt
Sunday, February 13, 2011
Billige boliger
Bjørn Vatn(FrP) forstår ikke hvordan det skal gå an å bygge billige boliger, spesielt hvis det ikke bygges mange. Nå er det umulig for Nesodden å bygge så mange boliger at markedet får et krakk. Det planlegges å flytte 400 000 nye mennesker til Oslo/Akershus de neste årene, og om vi så fylte Nesodden med høyblokker, så ville det ikke monne. Om vi bygger 50 eller 100 boliger i året har for ingen praktisk betydning for prisen i markedet.
Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.
Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.
Konkret:
1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.
2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.
3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.
4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.
Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.
Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?
Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.
Geir Christensen
Rødt
Svaret på hvordan vi får til billige boliger ligger litt tilbake i historien, før FrP sammen med nesten hele Stortinget ødela den sosiale boligbyggingen.
Da jeg kjøpte min første bolig, i 1973 (4 roms borettslagsleilighet), lånte jeg så mye penger at jeg sov dårlig om natten. Til innskudd og møbler måtte jeg låne 35 000 kroner, tilsvarende en halv årslønn for et postbud dengangen. Husleie var vippet over 200 kroner.
Hvorfor skal ikke vi kunne få til noe tilsvarende 40 år seinere og svært mange oljemilliarder senere? Hvorfor må vi finne oss i 10-dobbelt pris - ofte 5 årslønner?
Boliger selges i dag til langt høyere pris en det det koster å bygge dem. Dette fordi FrP (sammen med resten av Stortinget) har gitt eiendomsspekulanter, eiendomsutviklere, bankene og Staten lov til å skattlegge boligkjøpere grovt.
Konkret:
1. En boligtomt koster nå på Nesodden over 1 million for målet uten at eiendomsspekulanter har påkostet den en øre. Dette må kjøper betale, ikke for arbeid, men som en slags skatt til eier som sitter i en monopolsituasjon. Et nylig eksempel var barnehagetomten på Skoklefall som en spekulant prøvde å hundredoble prisen på på 2-3 år. Kommunen kan gjøre mye for å få ned tomteprisene.
2. Den ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten anslår i bladet Næringseiendom at 20 - 40% profitt på risikokapital er vanlig for investorer innen eiendomsutvikling. Betales i sin helhet av boligkjøpere.
3. Da Husbanken ble opprettet etter krigen var rente 2% og avdragstiden 50 år. Stortinget bestemte renta på boliglån gjennom vedtak. Nå er den sluppet løs i markedet og du må betale mer rente jo mindre penger du har. Ofte betaler du på boligen din flere millioner i renter før den er nedbetalt.
4. Innføring av MOMS (Statsskatt) på all boligbygging har økt prisen med 24%. Sosial boligbygging var før skattefritt.
Rødt ønsker å fjerne denne private og ofentlige beskattningen på sosial boligbygging. Det vil kunne gi oss boliger til mye under halve prisen av det markedt gir i dag. Slike billige boliger må forbli billige ved at de gjøres til borettslag med husleieregulerte priser. Da vil de gå billig videre til neste kjøper. Selv om du ikke får verdiøking på boligen, vil du med under halv pris kunne spare til neste boligkjøp.
Kan en slik sosial boligbygging gjenninnføres utenfor "markedet"? Det bestemmes politisk og handler om hvem partiene er til for. Er det folks bobehov som skal styre eller profitt"retten" til spekulanter?
Mange av disse tiltakene avgjøres av Stortinget, men kommunestyret har innflytelse på tomtepriser, kostnadene til eiendomsutvikling, vann og kloak samt har muligheter i forhold til husbanken. I kommunestyret ble Rødt nokså alene om å stemme for tiltak for å forberede sosial boligbygging. På noen punkter fikk vi støtte av MDG og KrF. Resten av kommunestyret støttet FrP i å fortsatt la markedet bestemme alt. Planen skal nå ut på høring. Da er det mulig å gå inn for at kommunen tilrettelegger for at det bygges billige boliger utenfor boligmarkedet slik at bygdas ungdom får mulighet til å bli boende her.
Geir Christensen
Rødt
Komuneplanen 2011-2023: Forstsatt sovebyutvikling
Nytt høringsforslag til kommuneplan skal behandles torsdag i kommunestyret. I visjonene er det kommet litt nytt om å leve hele liv, kortreist hverdsag og klima og miljøhensyn.
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
Ordene får lite gjennsomslag i tiltak. Fortsatt sovebyutvikling med stor boligbygging og ikke noe reelt vern av marka er realitetene. Et av forslagene til slagord for kommunen er: Nesodden kommune - Norges Manhatten. Det har nok flere tilhengere blant utbyggere og kommunestyremedlemer enn vi tror. Får de holde på, blir vi nok heller Norges Bronx.
Rødt ønsker bl.a. følgende endringer:
- Utvide "hensynssone marka" fra skogsområdene innenfor gårdene til også å omfatte friområdene langs kysten og med tydelige forbindelseslinjer mellom sjøområdene og skogen. Særlig forbindelseslinjene mellom kystnaturen og skogen er det viktig å få vernet før alt er bygget igjen.
- Få hensysnsonen inn under markaloven. Det gir mye sterkere føringer en en hensynssone som kommunestyret når som helst kan se bort fra. (Hensynet til marka må vurderes, men det er ingen forpliktelser)
- Få en storsatsing på å gjøre Nesodden levende på dagtid. Åpne for næringsvirksomhet i mange områder som nå er sonet til bolig. Det aller meste av arbeidsplassene vi kan få her er lett forenlig med bo-områder. Hverken arkitektkontorer eller datafirma behøver å virke negativt på et bomiljø.
- Bygg ned sosiale forskjeller. Program for rimelige boliger(med husleieregulering slik at de forblir rimelige) lages. De ekstreme boligprisene er den viktigste årsaken til økt fattigdom i Norge.
- Sikre kvaliteten på de kommunale velferdstjenestene mot nedbygging begrunnet med dårlig økonomi i kommunen.
- Satse på de ansatte i kommunen fram for privatisering.
På torsdag avgjør kommunestyret om Rødt sine forslag skal være med blant de som sendes ut på høring. Kjenner vi betongkameratene rett, vil de nok helst slippe å få disse temaene opp til debatt.
Rødt
Geir Christensen
"Papirløse flyktninger" - AP mot AP
Styret i Nesodden Arbeiderparti tar i AMTA 19/1 til orde for å endre regelverket for "papirløse". Saken om Maria Amelie er bakgrunnen.
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Arrestasjonen av Maria Amelie gjorde norsk asylpolitikk med ett ubehagelig konkret for mange av oss. Maria Amelie ble pågrepet av åtte politimenn like etter at hun hadde holdt foredrag på Nansenskolen. Hun fikk bare så vidt tid til å rope at noen måtte ringe kjæresten og advokaten. Hun rakk ikke å finne tingene sine. Deretter ble hun tatt med til utlendingsinternatet på Trandum, der hun ble strippet naken og kroppsvisitert.
"Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok", som hun selv sa til NTB. Sammenlikningen er ikke helt god; norsk politi ville aldri utkommandert åtte mann for å pågripe en voldtektsmann. Maria Amelies forbrytelse er langt mer alvorlig: Hun har stått fram og gitt et ansikt til de tusenvis av papirløse som lever i Norge. Svært få kjente til situasjonen for de papirløse før Maria Amelie sto fram. Saken deres var overhodet ikke på dagsorden. Mer effektivt enn tusen underskriftskampanjer har Maria Amelie vist fram realitetene i norsk asylpolitikk. Hun har gjort de usynlige synlige. Derfor ble hun politisk problem for regjeringa – og hun måtte fjernes.
Regjeringa vil statuere et eksempel med denne saken. Fengsling og utkastelse løser imidlertid ingenting. Vi er nå i ferd med å få en varig papirløs underklasse i Norge bestående av mennesker som lever på ubestemt tid, tilnærmet uten rettigheter. De har verken rett til opphold, til å ta seg arbeid eller legebehandling. Det eneste resultatet av den brutale aksjonen mot Maria Amelie er at andre papirløse går enda lenger under jorda.
Norge skiller seg ut i Europa ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til papirløse. Ap, SV og Sps asylpolitikk på dette området er inhuman og urettferdig. Det er en skam at en såkalt rødgrønn regjering fører en slik politikk. Nå er det på tide å ta til vettet. Regjeringa må utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Det må også slås fast at barn som har levd i Norge i lengre tid, skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie. Regjeringa må også utarbeide en bestemmelse som sikrer at det blir en grense for hvor lenge mennesker i Norge kan være ulovlige, uansett alder.
Norge må følge etter andre europeiske land, og innføre en amnestiordning for de papirløse. Dette handler både om de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke, og om å motvirke en stor, svart arbeidssektor der sårbare mennesker blir utnyttet. De tusener av papirløse flyktninger som i dag lever under jorda, forsvinner ikke ut av landet, selv om Stoltenberg-regjeringa fører en aldri så streng og inhuman politikk. De er kommet for å bli. Derfor må vi nå finne politiske løsninger som er bra for dem, og bra for samfunnet.
2011 skulle bli det store Nansen-året. Vi skulle hylle polfarer Fridtjof Nansen, som skrev ut sine Nansen-pass til over 450.000 papirløse flyktninger. Regjeringas politikk har ført til at Nansen-året bare varte i 12 dager.
Når Nesodden Arbeiderparti nå tar til orde for endringer er det positivt og viser at det finnes sprekkdannelser i Arbeiderpartiet. Ap har gått i FrP sine fotspor og vært en av drivkreftene for den brutale flyktningepolitikken vi har i Norge. Hvis Nesodden Ap mener alvor så må de gå i krig med sitt eget parti. Ellers står de i fare for bare å bli nyttige stemmesankere for akkurat den politikken de her distanserer seg fra.
Geir Christensen
Rødt
Rødt
Barnehager og tomtespekulasjon
Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Friday, January 7, 2011
Uenighet om Nesoddbudsjettet 2011
Av Amtas referat fra kommunestyret kan det virke som om det ikke fantes alternativer til kommunenes vedtatte budsjett. Jeg vil derfor gi noen tilleggsopplysninger:
Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.
Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:
1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.
Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.
2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.
3. Legevakt tilbake til Nesodden
4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.
Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.
Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.
Geir Christensen
Rødt
Selv om de som tradisjonelt har styrt pengebruken på Nesodden, AP, H og FrP (Betongkameratene) nå har fått støtte fra Venstre og SV så ble det fremmet 3 alternative budsjettforslag. Fra henholdsvis KrF, Rødt samt et fellesforslag fra KrF, R og MDG.
Fra Rødt sin side ønsket vi først og fremst tiltak som:
1. Motvirke økende forskjeller/fattigdom. På Nesodden har ca 17% av myndige innbyggere under 100 000 i årlig inntekt. Jens Stoltenberg har lykkes i sin høyrepolitikk med å bekjempe de fattige. Mange titusen nye barn har i Norge kommet med blant de som OECD definerer som fattige i hans regjeringstid.
Vi foreslo bl.a.( gjenn)innføring av graderte satser i barnehager og SFO, høyere sosialhjelpssatser og mer pedagogisk innsats i barnehagene/skolene.
2. Mer omfattende klimatiltak. Bl.a. planleggingsressurser for å legge til rette for mindre pendling og for å utbygge kollektivtilbudet.
3. Legevakt tilbake til Nesodden
4. Støtt til og tettere samarbeid med frivillige organisasjoner som Frivilligsentralen, Velforbundet, Næringsrådet osv.
Vi ønsket også å legge press på regjeringen for å øke andelen av skatteinntektene som kommunen får beholde, slik at kommunen evner bedre å ivarte alle sine velferdsoppgaver.
Flertallet fra SV til FrP stemte mot dette, men jeg synes alikevel forslagene er såpass viktige at Amtas lesere bør få vite om dem.
Geir Christensen
Rødt
Barnehager og tomtespekulasjoner
Det har gått en debatt i AMTA om Trygge Barnehager kontra kommunal drift for den nye barnehagen på Skoklefallsletta som nå bygges. En liten side ved saken er tomtespekulasjon. I 2007 kjøpte en lokal investor Vestre Skoklefall gård (500 mål) for landbrukspris, ca kr 10 000 pr mål. Kommunen ønsket å kjøpe 15 mål til barnehage også til landbrukspris. Investor ønsket heller å selge ca 10 mål til en barnehage som Trygge Barnehager skulle bygge for nærmere 1 million pr mål. Han ville i tilfelle fått hundredoblet prisen på 3 år. En viktig grunn til at privat drift i dette tilfelle ville blitt svært dyrt for kommunen er altså at renter og avdrag på tomtekostnader på nesten 10 millioner ville måtte dekkes av kommunens årlige driftsstøtte. Pengene ville gått rett i lomma på en tomtespekulant.
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Når Harald Johnsen samt Høyre og FrP ville bruke 10 millioner skattekroner på dette framfor å ekspropriere til landbrukspris, slik heldigvis flertallet gikk for, så er det selvfølgelig et ideologisk valg.
De samme partiene og Johnsen er opptatt av frihet til å velge. I steden for å prøve å tving Nesoddens skattebetalere til å betale gjennomsnitlig 1000 skattekroner hver til en lokal spekulant kunne de jo gjøre det til et frivillig spørsmål?
Noen synes det er et forferdelig overgrep at han ikke får særlig mer igjen for tomten en han selv har betalt. La de som vil få betale tapet til tomtespekulanten som ikke får lov å 100doble prisen på tomten. Alle som gjerne gir 1000 kroner til dette formålet bør stemme Høyre eller FrP.
Når disse partiene snakker om privatisering så er det retten til sugerør i kommunekassa for spekulanter det handler om.
Høyre klarte å få flertall for å utrede å legge kommunens pensjoner ut på anbud i siste møte. De ansatte i kommunen har all grunn til å frykte hva det betyr.
Geir Christensen
Rødt
Friday, November 5, 2010
Kommunal sløsing
Arne Kjensli (15/10) og Dag Johannessen (20/10) kritiserer den kommunale sløsingen med investeringsmidler. Det er det god grunn til. Budsjettsprekk og enorme overskridelser er mer regel enn unntak hos oss.
Før jeg kommer til årsaker til og mottiltak mot kommunens sløsing, må jeg rette opp en misforståelse. Vedtaket om Bjørnemyrhall, som Rødt var forslagstiller for, handlet bare om at det skulle bygges stor hall med håndballmål, ikke bare en liten gymsal som idretten ville få begrenset nytte av. Kombiløsninger er på sikt billigere enn å tenke disse to behovene hver for seg. Prisen må kommunestyret ta stilling til når anbudene kommer inn.
Årsaken til de kommunale budsjettsprekkene ligger i ledende politikere sin selvgodhet og tilknytting til særinteresser.
Nylig avgått kommunerevisor, Johansen, beskriver problemet slik: "Når man starter på seks millioner kroner og slutter på 30, blir det en fin kunstgressbane, men viste politikerne egentlig hva de gjorde da de sa ja til prosjektet".
Men betongkammeratene fikk et knapt flertall for å "frikjenne" seg selv for skandalen og be kontrollkomiteen ryke og reise med sin kritikk. Normalt ville en plankomite som styrte mot en slik økonomisk sprekk få totalforbud mot å røre skattepenger. På Nesodden er det motsatt. Lederen av plankomiten for kunstgressbane , Kjell Gudmundsen (H), er nå leder for plankomiteen for Bjørnemyrhallen. Sammen med Erik Adland (H) og Erik Moe (AP) er de kommunestyrets plankomiteledere.
Sjølbilde til kommunestyret er på dette område så oppblåst at de har vedtatt at bare politikere skal sitte i plankomiteene. Ansatte og brukere er kastet ut og redusert til "høringsinstanser".
Rødt har motsatt syn. Vi mener brukere og ansatte er viktige ressusrser for å få brukt kommunens ressurser så godt som mulig og at vi trenger dem med som beslutningstakere.
Til Bjørnemyrhallen foreslo vi en av foreldrene ved skolene, som har barn som spiller håndball og som er arkitekt. Vi mente det var viktigere kunnskaper å ha i en plankomite enn partibok. Det ble avvist med massivt flertall.
Dernest er det i kommunen en kultur med lureri av typen bordet fanger. Kommunehuset er vedtatt med en budsjettramme på 360 millioner. Men kommunestyret har i tillegg brukt ca 10 millioner på planlegging som er avskrevet. Og nå er kommunestyret varslet om andre sprekk som er på 6,4 millioner. I formannskapet fikk Rødt sitt forslag om at alle utgifter må dekkes innenfor budsjettrammene (selvfølge?) 2 stemmer. Resten forbereder andre runde med tilleggsbevilgninger. Hvor vil vi ende?
Dette viser en lemfeldig omgang med penger Rødt ikke liker. Når du er tillitsvalgt som skal ivareta andre menneskers skattepenger må du gå til den jobben med stor ansvarsfølelse. Vår holdning om dette slår bl.a. ut i at vi stemte mot garantiene til Tennishall, til tross for at dette er et godt, samfunnsnyttig tiltak. Grunnen er at budsjettet til Tennisklubben er på bare halvparten av hva som er vanlige kostnader for et slikt byggt. Tennisklubben har ikke har dokumentert at de sitter med de spesielle forutsetningene som skal til for å bygge så billig. Da vi ikke fikk flertall for å utsette saken for å få fram slik dokumentasjon, stemte vi mot for å unngå enda en gallopperende kostnadssprekk.
Flertallets holdning kan illustres av Erik Moe sin uttalelse: "Jeg vil ikke være overdommer over tennisklubbens prosjekt." Når du bevilger folks skattepenger – skal ikke vi som politikere være akkurat det?
Geir Christensen
Rødt
Før jeg kommer til årsaker til og mottiltak mot kommunens sløsing, må jeg rette opp en misforståelse. Vedtaket om Bjørnemyrhall, som Rødt var forslagstiller for, handlet bare om at det skulle bygges stor hall med håndballmål, ikke bare en liten gymsal som idretten ville få begrenset nytte av. Kombiløsninger er på sikt billigere enn å tenke disse to behovene hver for seg. Prisen må kommunestyret ta stilling til når anbudene kommer inn.
Årsaken til de kommunale budsjettsprekkene ligger i ledende politikere sin selvgodhet og tilknytting til særinteresser.
Nylig avgått kommunerevisor, Johansen, beskriver problemet slik: "Når man starter på seks millioner kroner og slutter på 30, blir det en fin kunstgressbane, men viste politikerne egentlig hva de gjorde da de sa ja til prosjektet".
Men betongkammeratene fikk et knapt flertall for å "frikjenne" seg selv for skandalen og be kontrollkomiteen ryke og reise med sin kritikk. Normalt ville en plankomite som styrte mot en slik økonomisk sprekk få totalforbud mot å røre skattepenger. På Nesodden er det motsatt. Lederen av plankomiten for kunstgressbane , Kjell Gudmundsen (H), er nå leder for plankomiteen for Bjørnemyrhallen. Sammen med Erik Adland (H) og Erik Moe (AP) er de kommunestyrets plankomiteledere.
Sjølbilde til kommunestyret er på dette område så oppblåst at de har vedtatt at bare politikere skal sitte i plankomiteene. Ansatte og brukere er kastet ut og redusert til "høringsinstanser".
Rødt har motsatt syn. Vi mener brukere og ansatte er viktige ressusrser for å få brukt kommunens ressurser så godt som mulig og at vi trenger dem med som beslutningstakere.
Til Bjørnemyrhallen foreslo vi en av foreldrene ved skolene, som har barn som spiller håndball og som er arkitekt. Vi mente det var viktigere kunnskaper å ha i en plankomite enn partibok. Det ble avvist med massivt flertall.
Dernest er det i kommunen en kultur med lureri av typen bordet fanger. Kommunehuset er vedtatt med en budsjettramme på 360 millioner. Men kommunestyret har i tillegg brukt ca 10 millioner på planlegging som er avskrevet. Og nå er kommunestyret varslet om andre sprekk som er på 6,4 millioner. I formannskapet fikk Rødt sitt forslag om at alle utgifter må dekkes innenfor budsjettrammene (selvfølge?) 2 stemmer. Resten forbereder andre runde med tilleggsbevilgninger. Hvor vil vi ende?
Dette viser en lemfeldig omgang med penger Rødt ikke liker. Når du er tillitsvalgt som skal ivareta andre menneskers skattepenger må du gå til den jobben med stor ansvarsfølelse. Vår holdning om dette slår bl.a. ut i at vi stemte mot garantiene til Tennishall, til tross for at dette er et godt, samfunnsnyttig tiltak. Grunnen er at budsjettet til Tennisklubben er på bare halvparten av hva som er vanlige kostnader for et slikt byggt. Tennisklubben har ikke har dokumentert at de sitter med de spesielle forutsetningene som skal til for å bygge så billig. Da vi ikke fikk flertall for å utsette saken for å få fram slik dokumentasjon, stemte vi mot for å unngå enda en gallopperende kostnadssprekk.
Flertallets holdning kan illustres av Erik Moe sin uttalelse: "Jeg vil ikke være overdommer over tennisklubbens prosjekt." Når du bevilger folks skattepenger – skal ikke vi som politikere være akkurat det?
Geir Christensen
Rødt
Thursday, October 21, 2010
Næringsplanen og bøygen
Utvalget som har utredet en næringsplan for Nesodden kommune, har levert sin innstilling. Det har vært sammensatt av medlemmer fra Høyre, AP og SV, sammen med næringslivrepresentanter. Innstillingen er enstemmig. Planen inneholder en rekke fornuftige tiltak. Men utvalget går utenom det mest sentrale spørsmålet:
Hvordan skal det bli lønnsomt å etablere næring på Nesodden?
Først og fremst må leiene ligge på et nivå som gjør det mulig for små firmaer å drive lønnsomt. En rekke konkurser og andre nedleggelser på Tangen-senteret de senere årene har sin bakgrunn i høye leiekostnader. Nesodden er næringsmessig en utkantkommune, uten det fortrinnet utkantkommuner normalt har med lave tomtekostnader og derav lave oppstarts- og driftskostnader.
Tomtespekulantene presser prisene på eiendom i været og tilrettlegger for ensidig salg av tomter til boligbygging, og til priser som bare "velbemidlede" kan betale. Alle andre blir tapere i denne konkurransen.
Dette er ikke noe lokalt fenomen. Finanskrisa, som ruller fremdeles, startet med at et oppblåst boligmarked i USA sprakk. Hele kapitalismen rystes av at pengene flyttes fra kreativt og produktivt arbeid og over i spekulasjonsvirksomhet.
Også på Nesodden rammes kreative ideer og produksjon av å måtte betale dyrt til spekulanter.
Selv kommunen er utsatt. Et eksempel er Heia barnehage. Her har kommunen ekspropriert 15 mål landbrukseiendom til barnehagen. Grunneieren ønsket ikke dette. Han foretrekker naturlig nok å selge til en privat utbygger som er villig til å betale rundt 10 millioner kroner for 10 mål av arealet. I første rettsinnstans tapte grunneieren. Dersom anken ikke fører fram, får eieren igjen det han har betalt for området, noen hundre tusen kroner. Høyre og FrP gikk imot ekspropriasjonsvedtaket og var altså villige til å la en privat spekulant berike seg enormt på skattebetalernes bekostning. 10 millioner kroner tilsvarer rundt 1000 kroner pr skattebetaler i Nesodden. (Det er kommunen som mått betalt renter og avdrag på de 10 millionene gjennom driftsbidraget til den private barnehagen) En slik "gavepakke" ville innebære nedtrapping av kommunens velferdsoppgaver. Og man kan få SVÆRT mye velferd ut av 10 millioner kroner.
Dette eksemplet illustrerer meget klart at kommunen, gjennom sine kommuneplaner og sin reguleringspolitikk, har en sterk påvirkningskraft når det dreier seg om prisnivået på tomtearealer. At kommunen i god tid hadde regulert nevnte område til offentlig virksomhet gjorde at det ikke kunne legges ut til spekulasjonsvirksomhet.
Det er fortåelig at næringsrådet, som jo favner både produktiv, kreativ og spekulativ virksomhet, ikke setter dette spørsmålet øverst på dagsorden. Men det er verd å merke seg følgende: Statoil har på Nesodden sluttet med produksjon og driver nå med tomtespekulasjon. Sunnås Sykehus (Helse Sør-Øst) driver i tillegg til sykehusvirksomheten med planer om salg av tomter til boligbygging. Norgesgruppen bygger ut Tangen sentrum. Flere andre større eiendomsutviklere har planer.
Som politikere er det vår plikt å ivareta samfunnets, ikke den enkelte spekulants, interesser. At ingen politikere har satt dette spørsmålet på dagsorden, er derfor oppsiktsvekkende. Dersom spekulantene får styre slik som nå, vil Nesodden utvikle seg til en ensidig drabantby som er død på dagtid. Hvis Nesodden skal bli et allsidig samfunn med næring, kultur og et selvstendig liv, så må kommunestyret faktisk ta på seg jobben med å styre utviklingen av Nesoddsamfunnet.
Rødt vil foreslå som næringsplanens viktigste punkt:
" Nesodden kommune skal legge til rette for at tomtekostnader og andre etableringskostnader blir så lave som mulig".
Geir Christensen
Rødt
Hvordan skal det bli lønnsomt å etablere næring på Nesodden?
Først og fremst må leiene ligge på et nivå som gjør det mulig for små firmaer å drive lønnsomt. En rekke konkurser og andre nedleggelser på Tangen-senteret de senere årene har sin bakgrunn i høye leiekostnader. Nesodden er næringsmessig en utkantkommune, uten det fortrinnet utkantkommuner normalt har med lave tomtekostnader og derav lave oppstarts- og driftskostnader.
Tomtespekulantene presser prisene på eiendom i været og tilrettlegger for ensidig salg av tomter til boligbygging, og til priser som bare "velbemidlede" kan betale. Alle andre blir tapere i denne konkurransen.
Dette er ikke noe lokalt fenomen. Finanskrisa, som ruller fremdeles, startet med at et oppblåst boligmarked i USA sprakk. Hele kapitalismen rystes av at pengene flyttes fra kreativt og produktivt arbeid og over i spekulasjonsvirksomhet.
Også på Nesodden rammes kreative ideer og produksjon av å måtte betale dyrt til spekulanter.
Selv kommunen er utsatt. Et eksempel er Heia barnehage. Her har kommunen ekspropriert 15 mål landbrukseiendom til barnehagen. Grunneieren ønsket ikke dette. Han foretrekker naturlig nok å selge til en privat utbygger som er villig til å betale rundt 10 millioner kroner for 10 mål av arealet. I første rettsinnstans tapte grunneieren. Dersom anken ikke fører fram, får eieren igjen det han har betalt for området, noen hundre tusen kroner. Høyre og FrP gikk imot ekspropriasjonsvedtaket og var altså villige til å la en privat spekulant berike seg enormt på skattebetalernes bekostning. 10 millioner kroner tilsvarer rundt 1000 kroner pr skattebetaler i Nesodden. (Det er kommunen som mått betalt renter og avdrag på de 10 millionene gjennom driftsbidraget til den private barnehagen) En slik "gavepakke" ville innebære nedtrapping av kommunens velferdsoppgaver. Og man kan få SVÆRT mye velferd ut av 10 millioner kroner.
Dette eksemplet illustrerer meget klart at kommunen, gjennom sine kommuneplaner og sin reguleringspolitikk, har en sterk påvirkningskraft når det dreier seg om prisnivået på tomtearealer. At kommunen i god tid hadde regulert nevnte område til offentlig virksomhet gjorde at det ikke kunne legges ut til spekulasjonsvirksomhet.
Det er fortåelig at næringsrådet, som jo favner både produktiv, kreativ og spekulativ virksomhet, ikke setter dette spørsmålet øverst på dagsorden. Men det er verd å merke seg følgende: Statoil har på Nesodden sluttet med produksjon og driver nå med tomtespekulasjon. Sunnås Sykehus (Helse Sør-Øst) driver i tillegg til sykehusvirksomheten med planer om salg av tomter til boligbygging. Norgesgruppen bygger ut Tangen sentrum. Flere andre større eiendomsutviklere har planer.
Som politikere er det vår plikt å ivareta samfunnets, ikke den enkelte spekulants, interesser. At ingen politikere har satt dette spørsmålet på dagsorden, er derfor oppsiktsvekkende. Dersom spekulantene får styre slik som nå, vil Nesodden utvikle seg til en ensidig drabantby som er død på dagtid. Hvis Nesodden skal bli et allsidig samfunn med næring, kultur og et selvstendig liv, så må kommunestyret faktisk ta på seg jobben med å styre utviklingen av Nesoddsamfunnet.
Rødt vil foreslå som næringsplanens viktigste punkt:
" Nesodden kommune skal legge til rette for at tomtekostnader og andre etableringskostnader blir så lave som mulig".
Geir Christensen
Rødt
Wednesday, September 29, 2010
Måna-Holt: Miljøsvik fra betongkameratene
Nesodden er en halvøy. For å bevare våre naturområder, er åpne grøntforbindelser til Frogn og Follomarka helt avgjørende. Tettets dette sambandet igjen med motorvei og næringsbygg, blir Nesodden faktisk naturmessig en øy. Akkurat dette vil Frogn kommune sin plan om å legge et gigantisk næringsareal på Holt samt bygge ut Måna bidra vesentlig til. Å opprettholde brede grøntkorridorer til og gjennom Frogn er Rødt svært opptatt av.
Miljøkonsekvensene av utbyggingsplanene underslo Frogn ved behandlingen av saken første gang. Etter flere anker og behandling hos sivilombudsmannen ble Frogn tvunget til å legge fram konsekvensutredningen og behandle saken på nytt. Konsekvensutredningen gir entydig råd om ikke å bygge ned Holt og er svært kritisk til planene på Måna. Nesodden kommune er høringsinstans.
Når formannskapet behandlet saken hørtes det ut fra alle partier som de støtte konsekvensutredningen sin konklusjon om at utbygging av Holt var svært skadelig. Mot å varsle innsigelse (anke) ble det bare argumentert formelt av betongkammeratene (H, AP og FrP). Vi kunne ikke det før vi fikk selve utbyggingssaken til uttalelse.
Flertallet stemte derfor spørsmålet om anke ned, og vedtok:
"Nesodden kommune registrerer at de faglige anbefalingene støtter opp om Nesodden kommunes uttalelse i 2006 om å sikre en bred grønnstruktur-korridor mellom Seierstenmarka og LNF-områdene i de sentrale markaområdene i Nordre Frogn og Nesodden kommune. Nesodden kommune ber Frogn kommune vektlegge de faglige rådene i konsekvensutredningen i det videre arbeide med kommuneplanen.
Dette høres fint ut, men er den politiske måten å si vi må late som vi er tilhengere av miljøvern, men la Frogn bygge alt de orker. Nå har Frogn kommunestyre behandlet og vedtatt utbygging av Holt og Måna uten at Nesodden fikk planen til uttalelse. Kommentaren i saksframlegget om Nesodden sin uttalelse er avslørende: "Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planvedtaket." Vedtaket er gjort med stemmene til Frogn sine betongkammerater -- der også bestående av Høyre, Frp og AP.
SV og Rødt har fremmet forslag til kommunestyremøtet torsdag om å vedta å gi innsigelse. Det er eneste mulighet til å hindre utbygging som vil skade Nesodden sine grøntområder og friluftsmuligheter alvorlig.
Den avstemningen vil avsløre hvem som har den svakeste interesse for miljøvern og hvem som støtter all utbygging, uansett hvor skadelig det er. Høyres Harald Tronvik får nå anledning til å vise om han virkelig har noe miljøvernengasjement.
Geir Christensen
Rødt
Miljøkonsekvensene av utbyggingsplanene underslo Frogn ved behandlingen av saken første gang. Etter flere anker og behandling hos sivilombudsmannen ble Frogn tvunget til å legge fram konsekvensutredningen og behandle saken på nytt. Konsekvensutredningen gir entydig råd om ikke å bygge ned Holt og er svært kritisk til planene på Måna. Nesodden kommune er høringsinstans.
Når formannskapet behandlet saken hørtes det ut fra alle partier som de støtte konsekvensutredningen sin konklusjon om at utbygging av Holt var svært skadelig. Mot å varsle innsigelse (anke) ble det bare argumentert formelt av betongkammeratene (H, AP og FrP). Vi kunne ikke det før vi fikk selve utbyggingssaken til uttalelse.
Flertallet stemte derfor spørsmålet om anke ned, og vedtok:
"Nesodden kommune registrerer at de faglige anbefalingene støtter opp om Nesodden kommunes uttalelse i 2006 om å sikre en bred grønnstruktur-korridor mellom Seierstenmarka og LNF-områdene i de sentrale markaområdene i Nordre Frogn og Nesodden kommune. Nesodden kommune ber Frogn kommune vektlegge de faglige rådene i konsekvensutredningen i det videre arbeide med kommuneplanen.
Dette høres fint ut, men er den politiske måten å si vi må late som vi er tilhengere av miljøvern, men la Frogn bygge alt de orker. Nå har Frogn kommunestyre behandlet og vedtatt utbygging av Holt og Måna uten at Nesodden fikk planen til uttalelse. Kommentaren i saksframlegget om Nesodden sin uttalelse er avslørende: "Merknaden gir ikke grunnlag for endring av planvedtaket." Vedtaket er gjort med stemmene til Frogn sine betongkammerater -- der også bestående av Høyre, Frp og AP.
SV og Rødt har fremmet forslag til kommunestyremøtet torsdag om å vedta å gi innsigelse. Det er eneste mulighet til å hindre utbygging som vil skade Nesodden sine grøntområder og friluftsmuligheter alvorlig.
Den avstemningen vil avsløre hvem som har den svakeste interesse for miljøvern og hvem som støtter all utbygging, uansett hvor skadelig det er. Høyres Harald Tronvik får nå anledning til å vise om han virkelig har noe miljøvernengasjement.
Geir Christensen
Rødt
Vilje til likelønn i Nesodden kommune?
Vårens lønnsoppgjør handlet om likelønn. Kommunenes Sentralforbund (som er arbeidsgiverorganisasjonen i kommunesektoren) kom med et tilbud som ville komme til å øke lønnsforskjellene. Nesoddens politikere, som har arbeidsgiveransvaret i kommunen, var loyale mot KS sitt forsøk på å få til økte lønnskiller.
Fagforeningene i kommunene ville ikke finne seg i det, og reagerte med streik. Streiken hjalp med å sette problemet på dagsorden og til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.
På forhånd hadde Likelønnskommisjonen regnet ut at vi ville trenge i overkant av tre milliarder kroner for å få likelønn mellom menn og kvinner. (NOU nr.6/2008).
Regjeringen Stoltenberg kom ikke med noen likelønnpakke og hindret at likelønnsarbeidet fikk fart.
Rødt vi utfordre Nesoddens politikere til å ta sitt arbeidsgiveransvar på alvor!
Når kommunestyret skal behandle lønnspolitiske retningslinjer i sitt møte denne uka, forslår vi at kommunen skal ha som mål å ha oppnådd likelønn i 2013.
Partssammensatt utvalg innstiller på dette, med stemmene til fagforeningsrepresentantene, AP og Rødt. SV, H og Frp stemte mot.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt
10 000 kr. Å løfte 730 kvinnelige ansatte med 10 000 kr skulle koste ca. 7.3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør?
Vi forventer at Nesodden kommune som arbeidsgiver i framtiden stiller krav til KS om likelønn, og stemmer mot forhandlingstilbud som ikke tar skikkelige skritt i denne retningen.
Til slutt: Målsetninger er vel og bra, men betyr ingen ting hvis de ikke tas på alvor.
Vi utfordrer AP til å gå lengre enn å slutte seg til likelønn som en god målsetning.
Fattes det vedtak om en slik målsetting, forventer vi også en plan for å gjennomføre det.
Rødt
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Fagforeningene i kommunene ville ikke finne seg i det, og reagerte med streik. Streiken hjalp med å sette problemet på dagsorden og til å snu utviklingen, men betydde bare museskritt i riktig retning.
På forhånd hadde Likelønnskommisjonen regnet ut at vi ville trenge i overkant av tre milliarder kroner for å få likelønn mellom menn og kvinner. (NOU nr.6/2008).
Regjeringen Stoltenberg kom ikke med noen likelønnpakke og hindret at likelønnsarbeidet fikk fart.
Rødt vi utfordre Nesoddens politikere til å ta sitt arbeidsgiveransvar på alvor!
Når kommunestyret skal behandle lønnspolitiske retningslinjer i sitt møte denne uka, forslår vi at kommunen skal ha som mål å ha oppnådd likelønn i 2013.
Partssammensatt utvalg innstiller på dette, med stemmene til fagforeningsrepresentantene, AP og Rødt. SV, H og Frp stemte mot.
I Nesodden kommune er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i gjennomsnitt
10 000 kr. Å løfte 730 kvinnelige ansatte med 10 000 kr skulle koste ca. 7.3 millioner. Er det en umulig oppgave gjennom fire lokale lønnsoppgjør?
Vi forventer at Nesodden kommune som arbeidsgiver i framtiden stiller krav til KS om likelønn, og stemmer mot forhandlingstilbud som ikke tar skikkelige skritt i denne retningen.
Til slutt: Målsetninger er vel og bra, men betyr ingen ting hvis de ikke tas på alvor.
Vi utfordrer AP til å gå lengre enn å slutte seg til likelønn som en god målsetning.
Fattes det vedtak om en slik målsetting, forventer vi også en plan for å gjennomføre det.
Rødt
Rønnaug Stensrud
Geir Christensen
Subscribe to:
Comments (Atom)
Posts
