Ildsjelprisen

fotograf: Viktor Jæger

Elin Leer-Salvesen og Are Dammann fikk åretes ildsjelpris utdelt på 

1. mai arrangementet på Nesodden.  

Begrunnelsen framgår av beskrivelsen av kandidatene nedenfor.

Kandidatene til Ildsjelprisen 2014 (i alfabetisk rekkefølge).

Prisen deles ut av Nesodden Rødt til mennesker som gjør en avgjørende innsats for å endre samfunnet, ved å bruke tiden sin på en måte som kommer andre til gode. De samarbeider med andre for å oppnå resultater, og er ikke opptatt av å fremheve seg selv, men det de brenner for. De er seige, og gir seg ikke.

ELIN LEER-SALVESEN OG ARE DAMMANN

har 100 fulle ringpermer hjemme med papirer som omhandler saker de har engasjert seg i. De holder politikere og byråkrati i ørene, og står for holdninger som er viktige for at vi skal ha en jord å bevare for kommende generasjoner.

Med utgangspunkt i den nære virkeligheten, har de deltatt i aksjoner som har vært med å stoppe utbyggingsplaner og gjøre Nesodden samfunnet mer menneske og miljøvennlig. De tåler motsetninger og konflikter, er tydelige, og ikke redde for å tale makta midt i mot.

Kunnskap de har hentet gjennom å fordype seg i problematikken, har de formidlet videre gjennom foredrag.

Den største saken de har engasjert seg i, er dumping av giftig havneslam på 60 m dyp utenfor Malmøykalven i Bunnefjorden. De har også jobbet for å beholde direkte ordførervalg, for å bevare den unike naturen langs Haslebekken og i Solbukta. De har fått snudd kommunestyret i Frogn til å gå inn for naturbaserte og desentraliserte renseløsninger. De har også vært med å stoppe utbygging av Tangen brygge med boligblokker.

SIGMUND ESPEDAL OG HELGE BJØRN SKJELSTAD

fra Nesoddtangen gård. Sigmund er leder i brukerrådet, og Helge er ansatt som leder på gården. De har åpnet dørene opp for folk om og til psykisk helsearbeid, gjennom flere reportasjer i Amta. Som de skriver: Psykiske problemer rammer mange mennesker. Denne tilstanden kan vare fra noen dager, måneder, eller gjennom hele livet.

Gården er et kommunalt drevet velferdstilbud som er med på å forhindre ensomhet og isolasjon. Den inneholder en rekke kurs og gruppetilbud, og er et av de aktivitetshusene som har mest solid tilbud innen kreative aktiviteter. De har egen facebookside, som oppdateres jevnlig.

SISSEL EFJESTAD GROH

Er fysioterapeut på Sunnaas, og en engasjert representant for «Breaking the wall with telemedicine», et samarbeidsprosjekt mellom Sunnaas sykehus, UD, Nasjonalt senter for telemedisin, Dianova, Nordvold skole. De driver utveksling av telemedisinske tjenester med fire sykehus i Palestina. Sissel dro til Gaza i januar i fjor, og to helsearbeidere fra Gaza har vært på gjenbesøk. Kontakten fortsetter, og beskrives som berikende for de som er involverte. Den hever kvaliteten på rehabilitering i Palestina, i en hverdag hvor menneskene stenges inne av murer og sjekkpunkter.

IDA KRISTIN HOLTE OG TORBJØRN SÆTRE

representerer det nyopprettede foreldreutvalget for barnehagene, og er tydelige på å si at det gjør de sammen med mange andre. Torbjørn er leder for utvalget, og har barn i Heia barnehage.

De var sentrale da rådmannens forslag om å øke barnetallet i avdelingene fra 24 til 28 barn ble stoppet. De har vært med å få gjenåpnet Blomsterveien barnehage.

I tillegg nedlegger Ida Kristin, som er mor og førskolelærer, og som har drevet Eventyret barnehage, et stort arbeid i å få orden på barnehagetilbudet på Fjellstrand, som kommunen somler med.

ASTRID JOHANSEN

Er leder for aksjonsgruppa for lokal legevakt. Hun har et stort og ekte engasjement for befolkningen på Nesodden. At det ikke er døgnlegevakt her, finner hun uakseptabelt. Det viser hun ved å bruke mye av sin fritid til å stå og samle inn underskrifter for å få døgnlegevakten tilbake til Nesodden.

Hun har selv fagkunnskap fra akuttmedisinsk tjeneste, og har lyttet til mange historier fra befolkningen her det siste året.

Underskriftaksjonen har pr. dags dato samlet inn 6300 underskrifter. Aksjonsgruppa har arrangert møter og skrevet leserbrev.

Astrid er en person som gjør det hun sier og sier det hun gjør.

KJELL THORESEN

Kjell Thoresen ble begravet 30.04. 2014. Han var de siste årene en stor aktivist i eldresaker, for å få bygd omsorgsboliger, arrangerte julaften så folk skulle slippe å sitte alene, og skaffet midler til kulturarrangementer folk hadde råd til å gå på. Han kunne kritisere uten at folk følte seg krenket.

Hver gang han ble intervjuet i Amta om noe han brant for, skrøyt han som regel av andre; nå sist av tilbudet han fikk etter at han ble syk.

Han dukket raskt opp i vennskapsgruppa for kommunevennskap med Santa Tecla i 2001, og arbeidet utrettelig for å involvere ungdom i arbeidet. Familien sier han drømte om det verden kunne bli til, og var en pioner i løftenes land.

Legevakt: Regnestykket som sporer av

Rådmannen legger på nytt fram regnestykker som sier at kommunen vil få merutgifter på mellom 4,1 og 5,7 millioner på å etablere døgnlegevakt på Nesodden.
Det står i sterk kontrast til den Akershuskommunen som ligner mest på Nesodden demografisk - Nittedal. Nittedal har 22000 innbyggere og ligger i en side dal til Romerike med bedre kommunikasjoner til Oslo enn Romerikskommunene.
Nittedal legevakt har et budsjett totalt på 5,142 millioner i 2014 for døgnlegevakt. (Inklusive daglegevakt men uten husleie m.m.) Når de regnet på kostnader i forhold til å kjøpe seg inn på interkommunal legevakt på Romerike regnet de merkostnadene ved egen drift til ca 800 000.  
Utenom dagtid består legevakt en lege og en sykepleier.
Sykepleierne brukes i tillegg til legevakt til andre formål som

- 40% stilling med miljørettet helsevern.

- Administrasjon av legevakten som vaktoppsett osv.

- Administrasjon og vakt i forhold til trygghetsalarmer

- Datateknisk oppfølging av helsenettet.

- Vaksineprogrammer 
- Oppgaver i forhold til kriseteamet

Alt i alt betyr dette at kommunen opplever lokal legevakt som et pluss og en ressurs i mange sammenhenger, og ingen økonomisk belastning.

Hva er arbeidsbelastningen på en lokal legevakt?

Legevakten i Ski hadde i 2013  1950 besøk fra Nesodden i tillegg til telefonhenvendelser. Delt på de ca 6000 timene som dekkes i året blir det en konsultasjon pr 3 time i gjennomsnitt(I tillegg til telefonhenvendelser). Lokal legevakt vil gi lettere tilgang og flere besøk. Dette vil selvfølgelig variere med tidspunkt på døgnet og sesonger. 

 

Hvor er det  Rådmannen sporer av?
Først og fremst fordi han forutsetter en ordning hvor kommunen betaler lønn for at personale tvinner tomler mellom pasientbesøkene. Så hjelpeløst går det ikke an å planlegge.  Lokal legevakt er planlagt på sykehjemmet vårt. Her forutsetter vi at det taes ut maksimalt med synergieffekter og at sykepleierstøtte til legevakt kan ble en nokså liten kostnad.  Nittedal viser at en rekke andre oppgaver også kan knyttes til sykepleiere ved legevakt. Legevakt lokalisert på Nesoddtunet bør kunne drives betydelig billigere enn Nittedal.

Dersom vi forutsetter at Rådmannen på Nesodden ikke har flere tommeltotter enn de har i Nittedal vil altså økonomi være et argument for Nesodden. 

Geir Christensen

Rødt

Seniorpolitiske tiltak: Vedtaket som rådmannen nekter å iverksette

I 2010 innstilte partssammensatt utvalg overfor kommunestyret på en seniorpolitikk i tråd med fagforeningenes ønsker.  Innstillingen ble gjort mot stemmene til  H, FrP og SV. Når saken kom til kommunestyret ble saken trukket fordi rådmannen ønsket å «utvikle forslaget». Det ble liggende i en skuff i tre år før han igjen fremmet sitt opprinnelige forslag, uten endringene fra fagforeningene.

Under behandlingen i kommunestyret i mai 2013 ble endringsforslagene fremmet på nytt.  Noen av endringsforslagene ble vedtatt og noen nedstemt.

Noe av det mest omstridte i rådmannens innstilling var dette: «Bonustid: 5 timer fri med lønn per måned for ansatte over 60 år i 100% stilling etter avtale med nærmeste leder og under forutsetning at det ikke tas inn vikar i tidsrommet.»

Lærere, barnehageansatte, ansatte på sykehjemmet osv. kan ikke være borte uten at det settes inn vikar. Det er stort sett bare administrativt personell som med denne formuleringen kan få bonustid. Kommunestyret vedtok derfor i mai 2013 følgende(mot stemmene til bl.a. AP):

«Følgende strykes: «forutsetter at det ikke tas inn vikar for den tid vedkommende har fri» og erstattes med: Ordningen med bonustid må være reell. Det er arbeidsgivers plikt å sørge for forsvarlig bemanning på arbeidsstedet.»

Kommunestyret ba også om tilbakemelding etter et år om hvordan tiltakene som var vedtatt virker i forhold til når ansatte tar ut pensjon.

I kommuneloven § 23 står det: Administrasjonssjefen (Rådmannen) skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt.

Jeg trodde at vedtaket ble iverksatt og innarbeidet i budsjettet for 2014.

I vår fanget politikere opp at ansatte blir nektet denne bonustiden med henvisning til at ledere ikke har budsjettdekning. Fra rådmannen er det ikke sagt et ord til kommunestyret om dette. På spørsmål svarer rådmannen formannskapet 3. april følgende: «Dette er et budsjettspørsmål. Sak legges frem i slutten av mai, evt i budsjettsaken i juni. "

Rødt reagerte på dette og spurte ordfører i kommunestyret i april om følgende:

1. Er rådmannens forklaring i formannskapet tilfredsstillende?

Ordfører Sandberg svarer bl.a.:

Rådmannen bestemte etter samråd med virksomhetslederne å utsette gjennomføring av vedtaket. Rådmannen beklaget at kommunestyret ikke var orientert om at midler til dette ikke var lagt inn i budsjettet. Hun mente likevel det var kommunestyret som vedtok budsjettet og selv var ansvarlig for at dette ikke lå inne i budsjettet.

 

Kommunestyrets budsjettvedtak er av typen “ Tangenåsen Ungdomsskole 16,054 millioner”. Hvordan skal vi vite om det ligger noen tusen til vikar for lærere over 60 år her? Det er selvfølgelig helt umulig, når budsjettforslagets 200 sider ikke nevner det med en bisetning en gang. Vi er avhengige av rådmannens saksframlegg og orienteringer.  Vi må kunne ha tillit til rådmannens saksframlegg.

Hvis mangelen på budsjettdekning ikke er et bevisst forsøk på å tilsidesette kommunestyret, men en blemme, er det uansett hans ansvar å ordne opp i, og ingen unnskyldning for å nekte ansatte vedtatte rettigheter.

2. Kan rådmannen, dersom han oppfatter kommunestyrevedtak som motstridende, selv velge hvilke han vil følge? Vil ordfører sørge for at vedtaket fra 2013 blir iverksatt umiddelbart?

Ordfører svarer at det selvfølgelig ikke er opp til rådmannen å vurdere hvilke vedtak som skal følges. Men hun mener likevel det er i orden å nekte å sette vedtaket ut i livet før revidert budsjett kommer til behandling i juni.

Å javel, nei?  Vedtaket fra mai gjelder, og rådmannen har latt være å sette det ut i livet uten å orientere kommunestyret.

Kan ordføreren forklare hvor rådmannen fullmakt til å tilsidesette kommunestyrets vedtak finnes og hvordan dette er i tråd med demokratiske prinsipper?

Ordføreren hevder at ordningen med bonustid (5 timer i måneden for ansatte over 60 år) vil koste 2,5 millioner i vikarbruk i året. Hvor har ordføreren dette regnestykket fra? OG: Det må i tilfelle være nesten hundre heltidsansatte over 60 år i Nesodden kommune. Det lyder ganske fantastisk. Men selv dette litt fantastiske regnestykke må settes opp mot hva det koster at medarbeidere tar ut pensjon et år eller tre tidligere fordi jobben blir for tøff. Min tro er at ordningen vil fungere besparende, men det har vi jo pålagt rådmannen å komme med regnestykke på et år etter iverksettelsen av vedtaket.  Vi venter i spenning, rådmann!

Geir Christensen
Rødt

Nesodden Rødt ønsker forslag på kandidater til Ildsjelprisen, som deles ut 1.mai 2014.

Første mai nærmer seg, og under årets lokale feiring av dagen på Nesodden, som finner sted på Tangenten på ettermiddagen, ønsker vi å dele ut Ildsjelprisen for andre gang.

Vi lever i et samfunn som dyrker ledere og makt, hvor elitens meninger veier tyngst.

Vi vil rette søkelyset mot at de viktigste sosiale endringene i samfunnet skapes nedenfra, av ildsjeler og folkebevegelser. Av folk som følger sine brennende hjerter og setter sitt engasjement ut i handling.

De gjør, i det stille, eller synlig i media, en helt avgjørende innsats for å ta vare på mennesker og miljø, og utvikle samfunnet.

I fjor gikk prisen til Liv Una Førde for hennes innsats i støttegruppa for familien Dar gjennom 11 år.

Vi ønsker innspill  om enkeltpersoner eller grupper som kandidater til årets ildsjel, innen 25.04.

Kontakt:

Rønnaug Stensrud

ergoroen@mail.com

tlf. 66 96 01 33

Lokal legevakt billigere enn Ski

Professor i samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen kom med viktige opplysninger i diskusjonen om legevakt på Nesodden, da han innledet på legevaktsmøtet 13. mars. Claussen, som har bakgrunn som legevaktlege og kommunelege, sa at rådmannen i sitt notatt til Helse- og omsorgsutvalget i Nesodden kommune, setter mye høyere utgifter  til legevakt enn det regelverket krever. Det er bra om kommunen spanderer sykepleier og bakvakt på en lokal legevakt, men ikke påkrevet, heller ikke legesekretær og ekstra utstyr på et vanlig legekontor. En lokal legevakt kan lett gjøres adskillig billigere enn nåværende 2,78 mill kr til Ski legevakt.   Kommunes timebetaling til legene utgjør mindre enn halv million i året.  I tillegg kommer administrative kostnader.

Regelverket sier:  "I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan kommunen organisere at minst en lege til enhver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/nødnett."

En forsvarlig legevakt krever altså ikke mer enn kvalifisert lege, telefon tilknyttet nødnettet og et enkelt legekontor. Det er tilstrekkelig for å få vurdert om tilstanden din krever videre medisinsk behandling eller om du kan avhjelpes på stedet. Det overveldende flertallet - over 80% av pasientene - kan da få hjelp lokalt.   Laboratorietjenester, røntgen osv. er kjekt å ha og betyr at flere kan avhjelpes lokalt, men er ikke avgjørende for om vi skal starte lokal legevakt.  De tjenestene behøver vi ikke å ta stilling til i forbindelse med valget mellom legevakt på Nesodden eller Ski, men kan diskuteres særskilt. (Ski legevakt har ingen avtale om røntgen. Akershus universitetssykehus har en avtale med Follokommunene om røntgen på sin avdeling Ski omtrent halvparten av døgnet. Avtalen så langt jeg kjenner til, er ikke til reforhandling)  Det er gode grunner for å prøve å få mere slike tjenester til Nesodden også, men det kan vi behandle særskilt. En avtale med Sunnås eller Dahl på Bjørnemyr eller andre tilbud kan vi  prøve å få til. 

Spørsmålet om øyeblikkelig hjelp  (overvåkingsavdeling på sykehjemmet for f.eks.kols, diabetes, hjertelidelser osv som er medisinsk ferdig utredet, men som får akutt forverrede tilstander),  stiller større krav.  Da må vi ha mer utstyr og personale, men kan også bli billigere for skattebetalerne enn storbygget i Ski. Vi har ferdigbygget avdeling på Nesoddtunet, men på Ski må det nybygg til som foreløpig er beregnet til 84 millioner. Bare transportkostnadene med sykebil mellom Nesoddtunet og Ski vil utgjøre millionbeløp.  I tillegg kommer kostnaden for pårørende for reiser.  Noe som manglet helt i regnestykket sist.

Når rådmannen kommer med ny innstilling denne uken er det spennende om han har tatt denne informasjonen inn over seg, eller om alle innvendinger og motforestillinger har prellet av.

Geir Christensen

Rødt

Et tungt legefaglig argument

Ida  M Fridstrøm fortalte i AMTA 21/3 om sin uro over lang vei til legevakt med bakgrunn i hva hun opplevde. Spebarnet hennes sov mye, gulpet litt melk og slapp puppen når hun ammet. Hadde du ringt 113 og fått paramedic?, spør hun tilhengerne av legevakt på Ski. Barnet hennes ble reddet fordi hun fikk kontakt med Dahl på Bjørnemyr, som så det var hjertesvikt og fikk tak i helikopter.

Håkon Pettersen, AP (AMTA 27/3) avfeier hele problemet med at hun kunne ringt 113, fått paramedic på 3 minutter og helikopter av dem.    Mener Pettersen virkelig at alle foreldre som er urolig for søvninge/slappe barn som slipper puppen skal ringe 113, få paramedic og helikopter?   Hva vil det koste?   Er det virkelig ikke mer fornuftig å få diagnose av legevaktslege? Så kan det store flertallet som kan avhjelpes lokalt, reise hjem beroliget, og de få som virkelig trenger akuttinnleggelse få helikopteret.   Pettersen forutsetter her at alle innbyggere skal være medisinske eksperter.  Kanskje Pettersen er det, men det store flertallet av oss kan være rådville om hvor alvorlig en tilstand er.  Det er derfor  tilgang til legevaktlege må være enkel og raskt.

Inge Brekke tok opp alvoret i dette på legevaktmøtet.  Halvparten av oss dør av hjerte- og karsykdommer. Mange kan reddes  ved f.eks infarkt, hvis de kommer på spesialsykehus innen to timer. Dette er ny nasjonal norm.  Det går greit hvis diagnosen er opplagt og 113 tar alarmen. Men for oss menn kan smerter i brystet like gjerne være vanlig stress. Mange går for lenge før lege blir kontaktet. For kvinner og diabetespasienter er diagnosen betydelig vanskeligere. Muligheten for at alvoret ikke blir oppfattet, er mye større. Her gjelder rask og enkel tilgang på legevaktslege for klinisk diagnose. På møtet kunne en tidligere legevaktlege fortelle om dramatiske og unødig skader som følge av at lege ikke ble oppsøkt før dagen etter i åpningtiden for lokal legevakt.

Rådmannen og kommunelegen har så langt ikke engang drøftet hvilken betydning rask og enkel tilgang på legevaktslege har i sine dokumenter eller uttalelser.  På legevaktsmøtet gav kommunelegen ikke uttrykk for at Brekkes argumententer var særlig viktige fra et legefaglig ståsted, selv om han bekreftet opplysningene. Brekke er en beskjeden mann og nevnte ikke sin bakgrunn som legevaktslege, kirurg og professor i medisin.  Hvem som har størst faglig tyngde, bør det imidlertid ikke være noen særlig tvil om.  Av de fem legene som tok ordet på møtet, var kommunelegen vår mutters alene om å mene at det er faglig sett mer forsvarlig med legevakt på Ski.

Håkon Pettersen skriver at legene har gitt uttrykk for at faglig sett er tilbudet på Ski best. "For Arbeiderpartiet er det vesentlige at vi får et helhetlig, faglig forsvarlig, robust og framtidsrettet legevaktstilbud", skriver Tonje Westby.

Når det blir forsøkt skapt et bilde av diskusjonen om legevakt som en diskusjon mellom medisinsk ekspertise og legfolk som ikke vet sitt eget beste, er det direkte feil. Det er svært viktig å se forskjell på legefaglige argumenter og blårussargumenter.

Viktigheten av, og de folkehelsemessige gevinstene ved, lett og rask tilgang på legevaktslege er et tungt legefaglig argument. Jeg forutsetter at dette får en bred vurdering i rådmannens nye framlegg og at slike spørsmål dominerer, ikke blårussargumenter.  Jeg utfordrer Pettersen og Westby til å legge fram  argumenter for hva som "faglig sett" er argumenter for Ski, som er tyngre enn ovennevnte.

Geir Christensen

Rødt

PS - hva mener ordføreren om legevakt?

Frykten er vårt våpen

Jeg takker Harald Johnsen fra Høyre (12/3) samt Christina Schilling (13/3) og Tonje Westby(18/3) fra AP for forsøk på å forsvare fortsatt legevakt på Ski for oss. De snakker om «dårligere tilbud». Hva dette «dårlige» skal være, er litt vanskelig å forstå. Johnsen antyder at det er ukvalifiserte leger som er/var problemet. Han gjentar problemene vi hadde i 2001 uten noen form for undersøkelse av om legemangelen vi hadde da, fortsatt finnes. Foreslår at han leser: http://universitas.no/kronikk/57641/blir-eg-arbeidsledig-

Spørsmålene legestudentene stiller i dag, er om de får jobb. Kommunelegen i Frogn sier han ukentlig får henvendelser fra leger som ønsker kommunal jobb. På legevaktsmøtet meldte en lege(bosatt på Nesodden men arbeidende utenfor) sin interesse for å jobbe i legevakt. Det er ganske anderledes enn for 13 år siden. Vi har nå 17 fastleger som alle frivillig har signert på en avtale som gir de plikt til å delta i legevakt. Jeg kjenner våre fastleger som pliktoppfyllende, selv om de ikke jubler for å få nattarbeid. Jeg oppfordrer Johnsen m.flere til å skaffe fram fakta, fremfor å spre frykt.

 

Hva er viktig med legevakt?

 

Legevakt handler om å ha lett tilgang på å få en medisinsk vurdering av almenlege. Ikke alle tilstander skal behandles lokalt. Noen må sendes videre til spesialisthelsetjenesten (sykehus, psykiatritjenester, spesialister) De aller fleste kan betrygges eller avhjelpes på stedet. Det er poenget med lokal legevakt.

Hva mer enn kvalifisert almenlege handler legevaktdiskusjonen egentlig om?

 

Jeg ønsker meg støttefunksjoner som røntgen og laboratorium, men om ikke alle støttefunksjoner kan etableres lokalt så blir det ikke værre for de få som fortsatt må reise av den grunn. Westby påstår at langt flere må reise til A-hus. Ettersom daglegevakten i dag sender folk til Ski så kan jeg ikke forstå at vi ikke kan fortsette med det så lenge røntgenavdelingen på Ski (som tilhører A-hus- ikke legevakta) er åpen. Nå har jeg tidligere argumentert for at det må være mulig å få tilgang til en av de to røntgenapparatene som ligger i gangavstand fra vår nye døgnlegevakt på Nesoddtunet, men det interesserer tydeligvis ikke AP.

 

Argumenter – ikke herskerteknikker

I alle debatter er det fra et demokratisk sysnspunkt viktig at argumentene stilles opp mot hverandre og at det er innholdet i argumentene som teller, ikke autoritet eller herskerteknikker.

Kommunelegen uttalte til AMTA at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".Problemet med uttalelsen til Johansen var at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen da ikke hadde levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er å bruke en herskerteknikk (Nr 3 – tilbakeholdelse av informasjon) for å sette motparten ut av spill. Det er all grunn til å kritisere. Nå har han i ettertid prøvd å begrunne standpunktet sitt. Det er bra. (Jeg kommer tilbake til argumentene hans) Christine Schilling synes det er ufint å kritisere kommunellegen for dette. Hvorfor er det ufint å ta ned bruk av herskerteknikker?

 

Schilling bruker i tillegg mye tid på å fortelle hvor håpløse legevaktstilhengerne er. Er det ikke bedre å prøve å diskutere innholdet i argumentene?

 

Geir Christensen
Rødt

Hvilke argumenter har kommunelegen som fagperson?

I AMTA 28/2 sier kommunelege Roar Johansen at "..det er avstand fra  hva enkelte politikere mener er godt faglig og robust legearbeid i en fremtidig legevakt, og hva jeg som fagperson mener er tilfredsstillende kvalitet".
Uttalelsen gjelder spørsmålet om øyeblikkelig hjelp og døgnlegevakt skal legges til Ski eller Nesodden.
Problemet med uttalelsen til Johansen er at det er umulig for innbyggerne og politikerne å finne ut av, fordi Johansen ikke har levert argumenter for hva som er medisinsk forsvarlig.  Å snakke om seg selv som fagperson, ta standpunkt uten å argumentere for det, for så til slutt å gi inntrykk av at de som har et annet standpunkt  ikke lytter til fagpersoner - det er ikke en redelig form for debatt.

Konkret:

Erik Adland sammenliknet  i HOutvalget 26. februar Nesodden  og  Fagernes. På Fagernes etablerer 6 kommuner med til sammen i overkant av 18 000 innbyggere øyeblikkelig hjelp(sammen med legevakt). De mener det er faglig godt forsvarlig tilbud.  Hvorfor er det forsvarlig der, men uforsvarlig å gjøre det samme for Nesoddens 18 000 innbyggere?

Til det svarte Johansen  -  ingenting!

Jeg har tatt for meg  argumentene i rådmannens innstilling og vist at det konkrete som står der taler for Nesodden, mens  rådmannen  konklusjon er  at "en helhetsvurdering tilsier Ski" uten henvisning til konkrete argumenter i det hele tatt. 
Da jeg inviterte Johansen til debatt om dette sammen med annen samfunnsmedisinsk ekspertise sa han nei til å stille opp. Da jeg ba rådmannen om å få bakgrunnsmateriale for hans konklusjon sa han også nei til dette.

Kommunalråd Anita Nilsen sin uttalelse i AMTA kan være eksempel på klarheten i argumentasjonen til de som ønsker legevakt/øyeblikkelig hjelp lagt til Ski:  ”fellesløsningen gir best balansert nivå på et robust tilbud som gir fellesgevinster i form av synergier”. Kanskje det er flere enn meg som har vont for å forstå hva hun snakker om? Kan Johansen kan bidra til å oppklare hva hun prøver å si? Det kan jo være argumenter bak som har betydning for saken.

Utfordringen til Johansen er: Kom ned fra pidestallen og argumenter. Har du argumenter for at Ski gir er et bedre medisinsk tilbud enn en lokalisering på Nesodden, må du legge de fram her i AMTA og overfor politikerne.  Og du må våge å stille til debatt sammen med medisinsk ekspertise som mener noe annet.

Dersom du ikke har argumenter, må du ikke stille deg bak rådmannens innstilling.

Å erklære at jeg vet best, men ikke ville forklare hva det er du mener og i tillegg nekte å delta i debatt rundt standpunktene, er ødeleggende for en demokratisk prosess i dette viktige spørsmålet!

 

Geir Christensen

Rødt

Lokal legevakt - røntkenproblemer og mine erfaringer fra Nepal

Vanskene med å få til lokal ordning med røntken har vært ett av hovedargumentene til AP og Høyre for å beholde legevakta på Ski.

Grunnen til at jeg himler med øynene er mine erfaringer fra "helselag til Nepal". I 2006 besøkte jeg Gornetti lokalsykehus som ligger på en åskam på 2700 meters høyde i en liten fjellkommune med ca 5000 innbyggere. Området er så fattig at det er vanskelig for oss å tenke oss. For en gammel elektrikerrygg er en så liten ting som at de ikke hadde madrasser, hverken hjemme eller på sykehuset nokså talende. Sult var/er vanlig når avlingene slår feil.
Det var mange mil til nærmeste kraftledninger, så strøm hadde sykehuset ikke. Utstyret ellers var svært spartansk. Men røntgenapparat hadde de og gipsing av bruddskader var en vesentlig oppgave, naturlig nok i det bratte og ulendte området. I mangel av stikkontakt til røntkenapparatet var det utstyrt med pedalagregat, så legen måtte trimme litt når han tok bilder. Men fattigfolket klarte å få et bedre tilbud på røntken/bruddskader en vi klarer lokalt på Nesodden.

Nå er situasjonen slik for de som søker legevakt på Nesoden og trenger røntken:
- Når vi har daglegevakt på Nesodden, 55 timer i uka,  blir du sendt til Ski.
- Til 22:00 på hverdager og 9 timer på lørdag og søndag  er røntken tilgjengelig på Ski sykehus. I 38 av ukas timer er røntken altså enkelt når du først har kommet deg til Ski.
-om natta og helgen ellers blir vi henvist til Romeriket. Dette er 75 av ukas timer.

Om vi beholder dagens røntkenordning, men flytter døgnlegevakta hjem vil altså:
- de38 timene som rønken Ski har oppe ut over lokallegevakta bli litt mer tungvint med lokal henvisning
- de 75 timene hvor rønken Ski er stengt vil du slippe turen om Ski og litt lettere
komme til rett sted på Romerike.
Alt i alt blir røntken ørlitte mindre klønete om vi flytter døgnlegevakta hjem til Nesodden. Jeg kan ikke forstå hvorfor dagens røntkenavtale med A-hus skulle bli dyrere selv om flere av rekvisisjonene blir skrevet ut på Nesodden. Hvorfor rådmannen oppgir en million kroner i ekstra kostmnader ved å flytte legevakta hjem, må han forklare.Økonomisk koster flytting av stedet rekvisisjonen skrives ut ingen ting.

Nå er dagens ordning uansett håpløst byråkratisk, så noen tanker:
Med legevakt på Nesoddtunet ligger det to røntkenapparatet i gangavstand: Legekontoret til Dahl på Bjørnemyr og Sunnås sykehus. Er det spesielt vanskelig å få en avtale med en av disse om rønken i omtrent samme tidsrom som Ski har tilbud? Vi snakker om under 500 rekvisisjoner årlig, mellom 1 og 2 på et gjennomsnittsdøgn. Sunnås er en del av det offentlige helsevesenet som vi bør forvente hjelper til med praktiske løsninger. Ellers er det for mange av oss lettere med Oslo en Romeriket.
Etter som røntken betales av egenandel og Helsevesenet er det vont å forstå hvordan rådmannens utgifter på en million er tenkt oppstått. Det er over 2000 kroner pr. henvisning i tillegg til det du selv og staten betaler.

Jeg synes det er rimelig å kreve av rådmannen at han klarer å stille opp med lokale løsninger av bedre kvalitet en det de har i Gornetti. Klarer han ikke det er det kanskje rådmannen det er noe galt med og ikke lokal legevakt.

Geir Christensen
Rødt

PS - Siden jeg var i Gornetti har sykehuset, bl.a. med hjelp fra norske fagforeninger, fått strøm. Klarer ikke rådmannen å få orden på røntkenproblemet på annet vis, er det muligens et billig røntkenapparat med pedalagragat å få kjøpt

Medisinsk vurdering av Legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesodden eller Ski:

Rådmannen som keiser uten klær.

Rådmannen har levert innstilling om legevakt og "øyeblikkelig hjelp". Han konkluderer med å foreslå å legge dette til Ski og ikke til Nesodden ut fra en "samlet vurdering".

Endelig en skikkelig gjennomgang av fordeler og ulemper, tenkte jeg og leste rådmannens innstilling. Og leste den om igjen. Og har fremdeles ikke funnet noen begrunnelse for rådmannens standpunkt. Innstillingen er på hele 19 sider. Likevel sier han nesten ingen ting om fordeler og ulemper.

Det lille som er konkret, er argumenter som peker på at legevakt/øyeblikkelig hjelp til Nesoddens befolkning, er ting som viser at den eneste naturlige plasseringen av et slikt tilbud er, ja, nettopp, Nesodden.
1) Øyeblikkelig hjelp er oppfølging av forverrede tilstander som ikke krever sykehusinnleggelse. Eksempelvis pasienter med kols, diabetes og hjertesvikt. Gjennomsnittlig innleggelsestid er 72 timer.  Å kjøre disse pasientene fra Nesoddtunet til Ski og etter få timer tilbake, er er en ekstra belastning for dem det gjelder, og det kan forverre pasientenes sykdomssituasjon.
2) Øyeblikkelig hjelp på Nesoddtunet vil heve kompetansen og gi fordeler for de over 100 andre pasientene, samt gjøre rekruttering av helsefaglig personell lettere, skriver rådmannen.
3) Med legevakt på Nesoddtunet vil reiseveien for innbyggere på Nesodden bli betydelig enklere.

Argumentene for Ski er:

Ski kan løse mer kompetansekrevende oppgaver enn Nesodden kan. Nesodden vil være mer sårbart med tanke på faglig forsvarlighet og tilstrekkelig kompetanse.

Det han ikke skriver et ord om, er hvilke oppgaver Ski kan løse som vi ikke kan behandle her. Hva den omtalte sårbarheten handler om, og hvor alvorlige problemene egentlig er, skriver han heller ikke et eneste ord om. Kanskje finnes det innhold bak disse påstandene. Så langt er de i tilfelle hemmeligholdt for Nesodden sine innbyggere og politikere.
Slik argumentene er framsatt er de en generell påstand om at sentralisering og stort er bra mens lokalt og lite er dårlig. En kjent tankegang som bevirker at Nesodden blir ribbet for egen virksomhet.  Uten at sannhetsgehalten i påstanden er mulig å få øye på. 

Helheten

Vi har altså tre konkrete argumenter for Nesodden og en generell påstand til fordel for Ski. Ut av dette trekker rådmannen en "samlet vurdering" som forklaring på hvorfor han foreslår Ski. Det finnes som vist ovenfor ikke noen medisinske forklaringer i innstillingen som forsvarer dette, tvert imot.

Det gir grunnlag for å anta at den ubegrunnede påstanden bare er framsatt for å tekkes de sentraliseringsglade politikerne i AP og Høyre.

For ordens skyld må jeg nevne to påstander som ikke er argumenter for noe som helst:
- Erfaringen som allerede finnes på Ski legevakt gjør oppbygging av kompetanse lettere der. Dette er ikke et argument for Ski eller Nesodden, men en konstatering av at det medfører noen anstrengelser å lage noe nytt.  Motvilje mot å prøve noe nytt er kanskje ikke den beste holdningen en rådmann kan ha.

-Det er heller ikke gjentatte uttalelser om hva "alle andre" gjør. Norge er et langstrakt land, og hva de velger f.eks i Oppegård har liten overføringsverdi til Nesodden. Ski lokalmedisinske senter blir liggende få kilometer fra Oppegård sin kommunegrense og kommunen deler lokaltogstrekning og busslinjer med Ski.  

Jeg har bedt kommunelegen og rådmannen om å utdype argumentene sine. Kommunelegen har avslått å stille til debatt etter konferanse med rådmannen. Rådmannen svarer på e-post at han har avsluttet saksbehandlingen og ikke har mere han ønsker å tilføye til dette nå.

Dette er alvorlig. Når rådmannen ikke vil utdype sine faglige argumenter men ender opp med en dårlig fundert politisk påstand som "sannheten" i saken bedriver han ikke bare politikk, men uredelig politikk.

Jeg har her ikke gått gjennom de økonomiske argumentene. Det kommer jeg tilbake til.

Geir Christensen  

Rødt

Skal ordfører få "stortingspensjon"?

Den gamle og svært kostbare pensjonsordningen for ordførere blir avskaffet. Kommunestyret må vedta ny ordning. Den bør bli rimeligere enn den nåværende, ikke dyrere. Det er to alternativer:

- Kommunal pensjon som alle andre kommunalt ansatte.- En ordning som likner på den stortingsrepresentanter har ("Hybrid-ordningen").

Modellen for sortingsrepresentantenes pensjonsordning er ikke ferdig utarbeidet, og kostnadene er ikke kjent. Men stortingsrepresentantene opparbeider pensjon adskillig raskere enn andre. Når ordningen er ferdig utviklet, er det svært sannsynlig at den blir betydelig dyrere enn vanlig kommunal ordning.

Når vi  nå har startet på de kraftigste nedskjæringene i kommunens historie, innstiller Formannskapet på ordfører-pensjon i samsvar med prinsippene for stortingsrepresentantenes pensjon, det dyreste av de to alternativene. 

Rødt vil gå for kommunal pensjon, fordi

 - ansatte politikere skal behandles mest mulig likt vanlige ansatte,

- grunnet flertallsvedtaket om betydelig heving av ordfører-lønnen vil "hybrid-ordningen" gi ordføreren økonomiske uttellinger i både pose og sekk,

- politiske verv skal honoreres balansert, slik at honorarer, lønn og pensjonsordninger aldri kan bli et motiv i seg selv,

- å påta seg høyere økonomiske forpliktelser i ukjent størrelsesorden er, i Nesoddens økonomiske situasjon, uansvarlig politikk.

- politikerne på Nesodden er, gjennom sine flertallsvedtak, medansvarlige for den økonomiske krisen i kommunen.

Rødt ønsker selvsagt at ordføreren - den nåværende som de fremtidige - skal ha forsvarlige lønns- og pensjonsforhold. Med siste lønnsøkning har ordføreren langt mer enn forsvarlig lønn. Med kommunal pensjon vil hun få en pensjon de færreste kommer i nærheten av. Innføres "hybrid-ordningen", vil Nesodden kommune fjerne seg enda mer fra prinsippet om at det skal være et visst forhold mellom toppledelsens og de øvrige kommunalt ansattes lønns- og pensjonsvilkår. Det er IKKE  rettferdig!   

Geir Christensen
Rødt

Nesodden kommune 2014: Høyre om!

AP og Høyre tok «grep» og kjørte sitt eget løp i kommunestyrets budsjettmøte i desember.

 

Deres budsjettforslag ble vedtatatt uten et eneste hensyn til andre partieres ønsker. (Unntatt 30 sølvpenger – 250 000 kroner til barnehagene for å få KrF sin støtte i andre avstemning.

Alle verbalforslag fra andre partier, 4 fra KrF, 3 fra Frp, 11 fra Rødt, 4 fra SV, 9 fra MDG og 2 fellesforslag ble nedstemt med stemmene til AP og Høyre. (Unntak et forslag fra MDG som forsterket rådmannens hensikt)

 

Tydeligere kan ikke alliansen AP/Høyre demonstrere at de bestemmer, og at alle andre partier bare kan holde kjeft.

 

Vel så ille er det at alle innspill fra innbyggere fikk samme ublide behandling. Ingen av de henvendelsene som kom fra fagforeninger, interesseorganisasjoner eller enkeltpersoner ble tatt hensyn til.

 

Nå er det politiske løpet til AP og Høyre så fullt av urealistisk markedsliberalt tankegods at det vil skape store problemer og fylle opp 2014 med uro og strid. Bakgrunnen for budsjettet er:

• bunnskrapt kommunekasse etter dyre byggeprosjekter som AP og Høyre har gått i spissen for.

  
  
• Store overskridelser, særlig innen helse- og omsorgsområdet som følge av oppgaver staten har pålagt kommunen uten økonomisk inndekning. Særlig omfattende virkninger har samhandlingsreformen, hvor kommunen påføres over 20 millioner mer i utgifter enn inntekter.

For å løse dette problemet konsentrerer ikke AP og Høyre seg om å skaffe kommunen inntekter til å løse oppgavene. Heller ikke sier de et knyst om hva kommunen skal slutte å gjøre av oppgaver. Neida, de skal effektivisere. Og de skal effektivisere på den markedsliberale måten, uten en eneste plan eller et eneste forslag til hvordan ting skal gjøres mer effektivt. Bare budsjettkutt med beskjed til de ansatte om å gjøre minst like mye med færre ansatte.

Hovedinnholdet i Høyre/APs budsjett:

• Kutt i ca 30 stillinger, de aller fleste uspesifiserte. (Rådmannens forslag pluss 4,8 millioner)

  
  
• Ansettelsesstopp (med noen unntakk knyttet til liv- og helse samt lovpålagte oppgaver)

  
  
• Flere oppgaver ut på anbud. (Bolig med bistand og omsorgsboliger) 

Dette setter driften av kommunen raskt i vanskelige situasjoner. Oppgavene vi er forpliktet til å løse øker raskt. Noen eksempler:

• Vi får stadig sykere pasienter levert fra sykehus med krav om kommunal oppfølging.
• Vi får flere barn i barnehagene og skolene.
• Vi har voksende eldrebefolkning og trenger snart flere plasser på Nesoddtunet.

Nå kan altså ikke rådmannen åpne ny avdeling på Nesoddtunet etter behov, men han kan fortsette å sende pasienter til Ås hvor kommunen antakelig må betale mere for oppholdet.

Heller ikke kan hjemmesykepleien ansette nødvendig personell, men å leie inn dyrt gjennom bemanningsbyrå kan fortsette i stor stil.

Lista kan gjøres lang. Billig blir det ikke, effektivt blir det ikke, men et antall ansatte slipper vi. Stort framskritt?

 

Flere tjenester skal etter budsjettvedtaket legges ut på anbud. Det skal etter god markedsliberalistisk propaganda bli billigere. Til nå har alle saker som har blitt gransket endt i dyrere og dårligere, men med noen som ler hele veien til banken.

 

Verre er det med tjenester som blir knapphetsgode. Når det reduseres i støttepedagoger i barnehagene blir det et knapphetsgode med lite overskudd til å ta tak i problemer raskt. Forebyggingen forsvinner og det blir de som stiller krav og får vedtak som får oppfølging. Tilsvarende blir det når lærerårsverk forsvinner. Det er tilbudene til elever med spesielle behov som forsvinner først. Og de som er frampå og får vedtak beholder. Forebyggingen rammes.

 

I en stor organisasjon finnes det alltid muligheter for effektivisering. Men det får man sjelden til ved å erklære krig med de ansatte. Fagforeningene advarte sterkt mot Høyres og Aps budsjettforslag.  

Vi står altså foran et år hvor kommunen og de to styrende partiene vil drive dyrt, dårlig og redusere på tilbudene til innbyggerne, samtidig som de har erklært krig med de ansatte. Det kan de holde på med en stund. Vi ønsker at den perioden skal bli kortest mulig og at reaksjonene skal bli så kraftige at den markedsliberalistiske offensiven fra Nesodden sine to blå parhester stopper opp.

 

Vi kommer tilbake med forslag til å møte denne offensiven.

 

Geir Christensen
Rødt

Mene det, si det, men gjøre det....

Kommunestyret vedtok enstemmig følgende uttalelse i november:

 

«På grunnlag av rapporteringen for det store merforbruket for sykehus og hjemmetjenestene i 2012 og 2013, kan det ikke være tvil om dette i hovedsak er konsekvens av den raske utskrivningpolitikken fra Ahus, som igjen er et resultat av samhandlingsreformen. Overføringene fra staten dekker ikke disse konsekvensene, og samhandlingsreformen er derfor klart underfinansiert. Nesodden kommune vil kreve refusjon fra staten for denne underfinansieringen i form av et brev til helseministeren. Nesodden kommune fortsetter samtidig samarbeidet i Follo og med KS om dokumentasjon og påvirkning.

Ordfører bes ta initiativ til offentlig opplysning og debatt om dette spørsmålet.»

 

Rådmannen anslår budsjettsprekken i helsesektoren i 2013 til ca 21 millioner.

Nå behandler vi budsjettet for 2014. Her kan vi velge å vise at vi mener alvor med krav om dekning av helseutgifter kommunen ikke har råd til. Eller vi kan godta at sånn er det og foreslå kutt i kommunale tjenester for å redde budsjettbalansen. Rødt har foreslått følgende:

«Staten må dekke alle kommunens kostnader til samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen har påført Nesodden kommune minst 20 millioner kroner i utgifter ut over de statlige tildelingene. Kommunen er ikke økonomisk i stand til å bære slike kostnader uten alvorlige virkninger for tjenestene til innbyggerne. Vi kan ikke ta ansvaret for mangler i Stortingets vedtak. Dette er en reform som Stortinget må ta ansvaret for i sin helhet. Vi forventer derfor ekstraordinær dekning av 20 millioner årlig.

Kommunen tar initiativ til et ordføreropprop med dette kravet.»

 

Å gjøre dette innebærer en risiko og betyr at vi som politikere må ha en plan B. Men å ikke gjøre noe alvorlig betyr å akseptere et statlig pålegg om betydelig nedskjæringer. Vi får se hvem som bare protesterer for al verden men er villig med på ferden. Og hvem som faktisk vil sloss for å bevare en velferdskommune.

 

Geir Christensen

Rødt

Nytt krisebudsjett for helsetjenestene på Nesodden.

Rådmannen skryter av at han øker helsebudsjettet med 15 millioner i budsjettet for 2014. Av andre dokumenter framkommer det at budsjettet for 2013 sprekker med omtrent 21 millioner. Så rådmannens budsjett legger altså opp til nedskjæringer på omlag 6 millioner i forhold til i år. Vi vet at oppgavene innen helsetjenestene øker. Vi blir flere eldre, så både hjemmetjenester og sykehjem får flere brukere. Det aller meste innen området er lovpålagte oppgaver som vi ikke kan si nei til. Både politikere og administrasjon VET at også i 2014 vil helsebudsjettet sprekke med adskillige millioner. Dermed sleper vi med oss et underskudd som blir større og vanskeligere å håndtere år for år.

 

De økte kostnadene til helse for Nesodden kommune skyldes oppgaver vi er pålagt som følge av samhandlingsreformen(og økt antall eldre). Vi får pasienter fra sykehusene som er «ferdigbehandlet», men med kompliserte sykdomsbilder som må løses her. Sykehjemmet vårt blir nærmest et sykehus med store medisinske krav. Hjemmetjenestene får helt nye oppgaver. Kommunen har ikke inntekter til å klare disse oppgavene.

 

Med mangelfulle budsjetter blir slitasjen på de ansatte stor og kvaliteten for brukerne ikke så god som ønskelig.  Kommunen ansetter ikke nødvendig personell. Det oppstår stadige kriser med personellmangel og turnuser som ikke går rundt. Kaving, omkalfatringer og kaos følger. Vikarbyråene skummer fløten og gjør dype innhogg i et allerede overbelastet helsebudsjett. Overtid og dyre løsninger florerer. Ikke er det effektivt og ikke blir det billig. En ond sirkel oppstår.

 

Rødt ønsker å komme bort fra kaoset. Vi ønsker å oppbemanne helseområdet slik at det klarer å ta de oppgavene som det faktisk har, på en anstendig måte. Og vi må ta de nødvendige konfliktene  med staten slik at vi får tilstrekkelige økonomiske midler til å sørge for trygge helsetilbud. (Se innlegg om å kreve ekstrabetaling på 20 millioner fra staten for å dekke kostnadene ved samhandlingsreformen).

 

Kommunebudsjettet sier ja til oppgavene, men vil prøve uten realistiske budsjetter.. Lave budsjettrammer med kaving og kaos fordi effektiv planlegging ser for dyrt ut, hjelper verken brukerne, de ansatte eller kommunen.

 

Vi er påtvunget disse utgiftene. Da må vi også bli satt i stand til å klare dem. Det er storting og regjering som sitter med ansvaret - og nøkkelen til løsning

 

Geir Christensen

Nesodden Rødt

Er ansatte kommunens problem?

Ap og Høyre har gått sammen om å få gjennom kommunebudsjettet for 2014.(som vanlig) I tillegg til rådmannens nedskjæringer på mellom 20 og 30 millioner vil disse partiene kutte stillinger for 4 millioner til. Samt innføre en slags stopp i å øke antallet ansatte i kommunen. Besnærende i et voksende kommunalt byråkrati?

Nå er det vedtatt krav til kommunen om full barnehagedekning. Det betyr flere ansatte i barnehagene. Det er vedtatt at kommunen skal overta mange av pasientene som før har ligget på sykehus. (Samhandlingsreformen) Det betyr flere sykepleiere osv.  Antallet innbyggere på Nesodden øker, noe som gir økt belastning på alle kommunens tjenester. Særlig øker antallet eldre - noe som krever flere ansatte i hjemmetjenestene og på sykehjemmet. Lista kan gjøres mye lenger.
Poenget er at kommunen dyttes på en økende andel av våre velferdstjenester .

Ap/H sin bekymring over antallet kommunalt ansatte kan forståes på to måter:

Kommunen skal slutte å utføre oppgaver den utfører i dag.  Til nå har ingen av disse partiene protestert mot oppgavene staten har pålagt kommunen. Så i tilfelle må de forklare hvilke tjenester de vil at kommunen skal slutte å utføre.

Uten en slik liste må vi forstå forslaget annerledes:

Færre av de som utfører kommunale oppgaver skal være kommunalt ansatt. Rådmannen legger opp til dette gjennom flere forslag om private løsninger. Omsorgsboliger for demente  er tanken i Skoklefallåsen. AP/H vil selge tomten til markedspris. (30 millioner er anslaget) Firmaet som kjøper skal bygge boligene og selge eller leie de ut. Flotte utsiktsleiligheter til høystbydende? Hvem blir det omsorgsboliger til? Hva med dem som ikke har råd til slikt?
En av boligene med bistand ønsker rådmannen å legge ut på anbud i håp om å spare penger. Siden utgiftene er til lønn  er innsparingen enten enda dårligere vilkår for en underbetalt yrkesgruppe eller mindre timer med bistand.

Hva er det egentlig AP/H vil?

 

Uansett vil de bidra til dårligere omsorg i barnehager, rusomsorg, hjemmesykepleie osv.

Lederen på sykehjemmet utbrøt etter framleggelsen:  Så jeg skal få ansette musikkterapeut i halv stilling (inne i forslaget) men ikke lege? Når du engang må på sykehjemmet, men ikke får plass, så husk hvem som reduserte tilbudet til et minimum.

Geir Christensen

Rødt

Slik skapes kommunal fattigdom

Ulike regjeringer har i årevis fremstilt det som om kommunene får rikelig med penger over statsbudsjettet. De har alle talt mot bedre vitende. Stoltenberg-regjeringen, som la fram sitt siste forslag til statsbudesjett før den gikk av, gjorde følgende for Nesodden:

I 2013 fikk Nesodden 801,7 millioner i frie inntekter. (Skatt og rammetilskudd) I 2014 øker det til 835,2 millioner. Altså 33,4 mill mer å rutte med. Strålende! Påstår regjeringen. Det som IKKE sies, er at samme regjering regnet med en inflasjon(deflator på fagspråket) på 3%, og at Nesodden regner med en folketallsvekst på 1,25%. For å dekke opp for dette slik at kommunen har like mye å rutte med pr. innbygger, trengs en økning på 34,4 mill. Altså får Nesodden nesten en million kroner mindre å rutte med i 2014. I tillegg gir regjeringen en rekke pålegg: Økte tilskudd til private barnehager, 1,5 time valgfag i 9. klasse, kostnader til rusarbeid samt en rekke mindre ting. Til sammen mange millioner som det ikke finnes dekning for. Pengene til å dekke opp den tapte millionen og til disse oppgavene må taes ut ved å redusere eksisterende tjenester. Et år kan man klare seg igjennom. Men denne statlige politikken med å tyne kommunene gjennom å påføre oss stadig nye oppgaver uten at det følger økonomiske midler med, har pågått siden 1992. Før eller siden fører det til alvorlig svekkelse av kommunens velferdstilbud. I år har utgiftene i forbindelse med Samhandlingsreformen truffet kommunen med full kraft. Her er antakelig utgiftene staten har påført oss over 20 millioner kroner i helseutgifter mer enn det er dekning for. Det betyr at budsjettet for 2014 foreslåes kuttet med mellom 20 og 30 millioner.

Som vanlig er det de mest utsatte som får størst smell: Rusarbeidet kuttes med over 1 million, hjemmetjenestene er fremdeles underbudsjettert, stillinger til spesialpedagoger kuttes i barnehagene, det blir færre lærere med mindre rom for å følge opp elever med spesielle behov. Alle områder rammes. Miljøvern nærmest nullstilles, kulturarbeidet reduseres betydelig osv.

Dette er ikke noen naturlov, men en villet politikk fra Stortinget sin side. Det er politisk vedtatt at vi skal ha en kjemperik stat, en stor privat rikdom(for svært mange) og fattige kommuner som må redusere velferdstilbudene. Den markedliberalistiske vinden blåser over kommunene med nedbygging av fellesgoder og privatisering av tjenester. New Public Management er kodeordet for å la fellesgodene dø til fordel for at de pengesterke kan kjøpe hva de ønsker seg.

Dette kan endres. Nesodden har tidligere, gjennom å delta i kampanjer, påvirket Stortingets beslutninger. Da 6-åringene skulle inn i skolen, ble Nesodden kommune sine regnestykker brukt i stortingsdebatten, som presset fram bedre statlig finansiering. Vi kan gjøre det igjen. Da er det helt avgjørende at de som skaper problemene for kommunen, får regningen og det politiske ansvaret.

Rødt sin utfordring til de øvrige partiene er følgende:
Vi setter av en inntektsside på 20 millioner i budsjettet til å dekke utgifter staten har påført oss uten dekning. Kravet kommunestyret allerede har vedtatt om full dekning av utgiftene som er påført kommunen gjennom Samhandlingsreformen, legges til grunn.
Vi ber om møte med regjeringen om denne.
Vi tar initiativet til et ordføreropprop rundt samme krav.
Vi vedtar et budsjett uten vesentlige kutt i tjenestetilbudet.

Vi må selvfølgelig ha en plan B som iverksettes dersom vi ikke lykkes i våre fremstøt overfor storting og regjering. Men først og fremst må vi sende regningen dit den hører hjemme og sørge for at våre mest utsatte grupper ikke rammes.
Det er vår plikt som Nesoddens folkevalgte å gjøre alt vi kan for at kommunen skal klare å ivareta sine oppgaver!

Geir Christensen
Rødt

En menneskerett å bo....

En menneskerett å bo...

«Det er over 100 personer som står på vent på boligkontoret i kommunen. Og over 30 som står på vent i rusomsorgen. 5 personer er helt uten bolig.» Skriver Ole N. Strømnes i AMTA 5. november. Han bor selv bor på Løesfeltet

Han setter oppmerksomheten midt inn i den voksende fattigdommen i vårt ellers velfødde, selvfornøyde samfunn. Det er svært gode spørsmål som alle politikere burde føle seg forpliktet til å svare på. Så langt er Strømnes møtt med taushet. Øredøvende taushet. Fra politikerne.

Men ikke fra rådmannen. Han har i sitt budsjettforslag gitt et tydelig svar: Kutt i rusomsorgen og ingen nye kommunale boliger å tilby husløse. 

Rødt har lagt fram et politisk alternativ til kommunens boligsosiale handlingsplan. Det grunnleggende er å få bygget mange rimelige boliger utenfor «markedet». Nå omsettes boliger på Nesodden for mye mer enn det dobbelte av hva det koster å bygge dem. Det er det «frie» markedet som gir tomte- og boligspekulanter muligheter til å utnytte boligkjøpere. Begrensninger i tilgangen på boliger gir dem muligheten til å sette "monopolpriser" - så lenge det ikke settes grenser for dem i form av prinsipielle politiske grep.

Forslag fremmet til boligsosial handlingsplan av Rødt:
Det lages program for å bygge 300 rimelige boliger utenfor markedet fram til 2020. Delvis som kommunale utleieboliger og delvis som husleieregulerte borettslag. Tildeling gjennom kommunen. Prisnivået må være slik at kommunalt ansatte på minstelønn med egenkapital på kr 100 000,- kan kjøpe/leie og samtidig ha midler til livsopphold i samsvar med SIFOs normer.

Dette var ikke ønsket av det politiske flertallet.

Vi skal ta tak i nedbyggingen av rusomsorgen i budsjettet for 2014.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Et tragisk budsjett og en utfordring om å skape alternativer

 

Rådmannen har lagt fram forslag til kommunebudsjett for 2014. Arve Ruud beskriver det som det tøffeste i de 28 årene han har styrt økonomien. Rådmannen skal spare 20-30 millioner for å dekke opp ekstrakostnader staten har pålagt oss(samhandlingsreformen ++) og lokale bautasteiner har påført kommunen. Rådmannens innsparinger er på mange områder vanskelig å se konsekvensene av, men innretningen er tydelig. Mer betalt for hjemmetjenester, spesielt av de med inntekter under 2G(ca 175 000), færre spesialpedagoger til barn med vansker, mindre rusomsorg osv. Med uspesifiserte nedskjæringer ligger det an til at politikerne toer sine hender og overlater til rådmannen å ta realbeslutningene på mange områder.

 

Rødt ønsker å utvikle et alternativ til kutt i velferden. Som retter offentlig forbruk mot å ivareta gode velferdsordninger og sosial utjevning. For at kommunene skal få rom og ressurser til å ivareta velferdsoppgavene sine. Det kan vi ikke gjøre alene. Vi utfordrer organisasjonslivet og innbyggere til å bli med og lage et politisk alternativ.

 

Noen utfordringer:

 

Hva betyr kuttforslagene for velferds- og samfunnsoppgavene? Hvem rammer de og hvordan? Hvordan ivaretar vi våre forpliktelser overfor natur og miljø?

 

Hvordan få til et budsjett som verner de mest utsatte og gir sosial utjevning?

 

Hvordan skaffe kommunen inntekter nok til å i det minste klare å bevare velferdsnivået vårt?

 

Mange ansatte i kommunen opplever sparekravene som tredd ned over hodet på dem. Det skaper utrivelige forhold og dårlig motivasjon. Det finnes effektiviseringspotensial i kommunen, men det må bygge på de ansattes kunnskaper og innsatsvilje. Hvordan kan situasjonen snus slik at de ansattes hoder og ideer får plass?

 

Sammen med MDG inviterer vi til rød og grønn dugnad  mandag 25. november kl 19:00 på Tangenten (møterom Hasle)

 

Geir Christensen
Rødt

 

Blomsterveien barnehage skal gjennåpnes

Att og fram er dobbelt så langt!

 

Halvannet år etter at kommunestyret med Høyres og Aps stemmer vedtok å nedlegge Blomsterveien barnehage, er det klart for gjenåpning etter siste vedtak i kommunestyret. Blomsterveien åpner i gamle lokaler over sommeren 2014. Når kommunen får planlagt, bygges den om til 4-avdelings barnehage.

Historien er et lærestykke i byråkratisk og politisk ansvarsfraskrivelse og betydningen av at innbyggerne sier fra om hvor skapet skal stå. Arbeidet til Aksjon bevar Blomsterveien barnehage og senere barnehageaksjon og foreldreutvalg var helt avgjørende for å få til politikk som setter hensynet til barn og foreldre først.

Hva er ekstrakostnadene med to flytteoperasjoner og tomme lokaler i to år for kommunen?

Hva er kostnadene for barn, ansatte og foreldre? 

Rådmannen utmerket seg med formaljuss for å unngå å gi barnehageplass til mange som trenger det. Barnefamilier som kommer flyttende etter søknadsfristen 15. februar har ikke lovmessig krav før etter inntil 18 måneder. Barn som fyller ett år etter 1. september har til nå ikke krav på plass før året etter. Å planlegge for nye regler som gir plass til de ettåringene som har behov for det, var ikke aktuelt. Alt dette var forutsetninger for stenging, samtidig med at det var kø av søkere. Nå er endringen som gir to barnehageopptak i året varslet i stastsbudsjettet. Kommunen må planlegge to opptak fra neste år.

De utredningene som er foretatt i forbindelse med barnehageplanen for Nesodden, har åpenbare mangler. F.eks er barnehage(og skole-)behovet grundig beregnet ut fra antakelser om nybygging av boliger. Men slike faktorer som at det på Tangen foregår et generasjonsskifte er ikke fanget opp. Når unge familier etterhvert erstatter de som flyttet inn på 60-tallet øker antallet barn sterkt. Alle som bor her ser det, men det fanges ikke opp av utredningene. Uten foreldre som klarer å trenge gjennom med virkelighetsbeskrivelsen, hadde vi fått samme barnehagesituasjon som situasjonen er nå for barneskolen på Tangen: Sprengt, og med stor bruk av Samfunnshuset til klasserom og andre behov. 

Kommunestyret snudde etter at foreldreaksjonen klarte å  skape nok oppmerksomhet omkring urimelighetene. I tillegg spiller det en rolle at det finnes kommunestyrerepresentanter som faktisk jobber med barnehagebarn. Det hjelper mye på realismen. Halvstuderte papirflyttere egner seg dårlig til praktisk politikk

 

Vi noterer enda en seier for folkebevegelser over byråkrater og politikere uten bakkekontakt. 

Gratulerer! 

Geir Christensen

Rødt