En død klode?

Gjestebloggere: Elin Leer Salvesen og Are Dammann. De følger opp innlegget til Eivind Reiersen.

Flott at Eivind Reiersen tar opp dette. De som latterliggjør eller bagatelliserer dette, må vi tro enten har mangel på kunnskap eller de er ekstremt kyniske!

Det går dessverre nedoverbakke med naturen i rasende fart! Vi skal gi noen flere eksempler på det nedenfor. 

Problemene er for store til at det lar seg løse med vindmøller, solpanel eller hundre tusen nye miljøarbeidsplasser. Så lenge vi har et system basert på evig vekst, vil eventuelle miljøgevinster spises opp av veksten. 

Vi anbefaler alle å lese far/ svigerfar Eriks siste bok: «Verdirevolusjon». Den er genial i sin oppbygging, og heller en bøtte kaldt vann i blodet på de som tror det finnes enkle løsninger på de enorme problemene kloden står overfor. Les om boka her.  http://www.renmat.no/boker/dammans-vekkerklokke

Så til flere eksempler på det alvorlige temaet du tar opp Eivind:

Stø kurs mot dødt hav

Fra Folkevett nr.3 November 2015

WWF tegner et mer enn dystert bilde av utviklingen for dyre- og plantelivet i verdenshavene i sin nye rapport. De slår fast at mengden av fisk, sjøfugl, hval og andre havlevede dyr er blitt redusert med 49 prosent fra 1970 til 2012. Det er mye verre enn det organisasjonen fryktet.

I hovedsak skyldes det menneskelig aktivitet, som overfiske og havforurensning blant annet dumping av plastavfall. Tunfisk og makrell, er redusert til en firedel av bestandsnivået for fire tiår siden.

Dersom klimaendringen ikke bremses vil sjøtemperaturen innen 2050 ikke være forenlig med liv på de store korallrevene. 

Havet som spiskammer er avgjørende for global matvaresikkerhet. Nærmere 3 milliarder mennesker har sjømat som viktigste proteinkilde og 10 til 12 prosent av klodens befolkning er helt avhengig av fiske og sjømat for å overleve. Havet genererer årlig økonomiske verdier for 2500 milliarder (2.5 trillioner) amerikanske dollar.

Bildet er klarere enn noensinne. Vi mennesker misbruker havressursene på en slik måte at det nærmer seg grensen for fullt sammenbrudd. Kampen om å gjenopprette og sikre et levende hav står i vår levetid, konkluderer rapporten fra WWF.

Sure hav truer viktige organismer

Verdenshavene forsures av økte CO2-mengder i atmosfæren. Dette kan få ødeleggende konsekvenser for viktige organismer i havet.

NYHETER

·         Jan-Morten Bjørnbakk (nyhet@smp.no)

Publisert: 14.03 2008 09:15 Sist oppdatert: 19.09 2012 10:50

Forsker Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen tegner et skremmende bilde av konsekvensene av forsuringen som forskerne bare så vidt har startet å se på. – Dette vil få en ødeleggende effekt på korallrev, plankton og muslinger i havet. Hvordan dette akkumuleres videre i næringskjeden vet vi rett og slett ikke i dag, sier Bellerby.

Koraller dør ut

Forsuringen gjør at forskerne frykter at verdens korallrev kan være borte om 100 år. - Verdens største kaldtvannskorallrev ligger utenfor Røst. Her vil veksten stanse helt opp mot slutten av dette århundret. Forsuringen av havet vil gå raskere i Arktis og Norskehavet enn andre steder, påpeker Richard Bellerby. Ved den biologiske forskningsstasjonen på Universitetet i Bergen har han sett på effekten hos plankton av å leve i sjøvann med den pH-verdien de antar vil være om 100 år. 

Kan ikke kalkes

Britiske forskere har ifølge Aftenposten konkludert med at surhetsgraden i sjøvann allerede i dag har kommet på et nivå der det er umulig å komme tilbake til en normaltilstand i vår tid. Forskningsakademiet Royal Society har bare en løsning på problemet: Å kutte utslippene av CO2. - Problemet er globalt, og kan ikke angripes slik vi bekjempet effekten av sur nedbør. Skulle du kalke verdenshavene, måtte kalkklippene ved Dover pulveriseres og spres ut en gang i året, sier Richard Bellerby. 

http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

KOLLAPS

Konsekvensen av at artene nå utryddes 1000 til 10000 ganger raskere enn naturlig kan bli katastrofale ifølge forskere:

-         Økosystemer kan kollapse. 75 prosent av all matproduksjon er avhengig av pollinering fra insekter som er truet, 50 prosent av alle legemidler kommer direkte fra naturen, havet renses av blåskjell og koraller som kan dø av forsuring.

-         Å erstatte artsmangfoldet vi mister nå, tar millioner av år, sier biolog Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima).

-         Også i Norge forsvinner artene raskt. 2600 av dem står i fare for å dø ut før århundret er omme. 277 arter har mindre enn 50 prosent sjanse til å overleve. Det er tale om alle arter: fisker, fugler, bier, insekter, blomster, pattedyr og reptiler.

http://www.smp.no/nyheter/article129971.ece

FISKEN DØR

I følge årsrapporten fra Fagrådet for Indre Oslofjord fant man ikke ett eneste torskeyngel i Indre Oslofjord i fjor! (2014)

Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet i Arendal. forteller om målinger tilbake til 1919 som viser at torsken har tidenes dårligste rekruttering på Skagerrak-kysten. Endringene er vanskelig å reversere, advarer havforskeren.  http://www.dn.no/magasinet/2014/08/29/2127/Milj/den-stille-utryddelsen

FUGLENE DØR

Norsk ornitologisk forening forteller til Amta 24. april 2015 om dramatisk nedgang i antall fugler i Akershus: 

-         88% av hettemåkene er borte etter 1970. 

-         Makrellterna ar nesten utryddet i samme tidsrom: 97% nedgang! 

-         I tillegg har det vært dramatisk nedgang i antallet trekkfugler som vipe, stær og linerle.

For 20-30 år siden hadde Runde utenfor Ålesund noen av Norges og verdens største bestander av mange hekkende sjøfugl. I dag har mange arter bare få individer igjen! 

-         1000 par havhester hekket på Runde for 20 år siden. I 2013 var bare 10-15 individer observert. Ingen hekket!

-         På 80 tallet hadde Runde verdens største toppskarvbestand. Ingen hekket i 2013!

-         500 ternepar hekket i 1980. I 2013 var bare noen få å se!

-         For ti år siden hekket 3-5000 alkepar. I dag er bare noen få å se.

-         For ti år siden hekket 100.000 lundefuglpar I dag hekker bare 50-70.000! 

-         På 70 tallet hekket 100-200.000 krykjepar. I 2013 ble ingen krykjeunger klekket!

-         På 80 tallet hekket 10.000 lomvipar. I 2013 kun ca.20 par!

-         I 1980 hekket 350 teistpar. I dag er det kun få igjen!

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/?artikkel=den-tause-vaaren-i-fuglefjellet

INSEKTENE DØR

Vi vet at menneskene ikke kan leve uten insekter. Også for dem er det dramatisk nedgang: 

At biene dør ut svært raskt har det stått mye om. I tillegg er flere humlearter redusert med 96 prosent de siste 20 årene! (Leder i Norges Birøktarlag Trond Gjessing til VG helg 2014?)

Sabima forteller om dramatisk nedgang i antall sommerfugler i Norge

http://www.sabima.no/dramatisk-nedgang-i-antall-sommerfugler

REGNSKOGEN FORSVINNER

-         Hvert år forsvinner rundt 130 000 kvadratkilometer tropisk skog. Dette er nesten halve Norges areal.

-          Regnskogen forsvinner og ødelegges i et stort tempo. Opprinnelig dekket regnskogene rundt 13 prosent av jordoverflaten. I dag er over halvparten av den tropiske regnskogen helt borte. I tillegg er mye av skogen som er igjen, skadet.http://www.mojomagasin.no/nyheter-tema-og-fakta/hvor-mye-regnskog-forsvinner-egentlig/

MATJORDA FORSVINNER

-         Byer og veier spiser opp matfatet vårt. Hvert år forsvinner 15 kvadratkilometer dyrket mark i Norge for alltid. I hele Europa forsvinner like mye hver dag!

-         I perioden 1976–2013 er 583 kvadratkilometer dyrket mark blitt bygget ned eller ødelagt for alltid. Det tilsvarer 15,3 kvadratkilometer hvert år.

TOR-HARTVIG BONDØ

TOM BYERMOEN (GRAFIKK)

VG) 27.12.2014 06:39

LIVSVIKTIGE RESSURSER SNART OPPBRUKT

Verden kan gå tom for fosfor – og mat!

-         Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. 

Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over: En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

-         Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

-         Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen. Nylig ledet han et seminar med en av verdens fremste eksperter på fosfor-spørsmål, dr. Dana Cordell ved University of Technology i Sydney, Australia.

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/09/16/194872364/verden-kan-ga-tom-fosfor-og-mat

HAVETS REGNSKOG DØR

I sommer var hundrevis av biologer, entomologer og marinbiologer på jakt etter truede arter over hele landet. Et stort registreringsarbeid pågikk. Ytterst i Sogne­fjorden sitter Hartvig Christie og Elin Rinde i en liten båt med undervannskamera og studerer tareskogen. Den regnes som havets regnskog og utraderes nesten like raskt.

– Vi har mistet millioner av tonn med tareskog de siste årene, forteller Christie. Den spises opp av kråkeboller og dør av de stigende havtemperaturene.

– I mange norske fjorder er sukkertaren, oppvekstområdet for mange av våre fiskeslag, kreps og skalldyr, overgrodd av tråalger, sier Christie.

– Flere steder på Vestlandet og Sørlandet ser vi at tråalgene er i ferd med å knekke sukker­taren helt. Det er et dårlig tegn for livet og mangfoldet i havet, sier han.

PLASTSØPPEL TRUER SJØFUGLER OG LIVET I HAVET

Det finnes i dag fem enorme søppeldynger i verdenshavene. Forskere frykter den sjette er under oppbygging i Barentshavet.

-         Det største av søppelflakene – Great Pacific Garbage Patch i Stillehavet er ufattelige 1,4 millioner kvadratkilometer i utstrekning. Det er fire ganger Norges areal.

-         En FN-rapport fra 2009 anslår at det flyter 100 millioner tonn søppel i verdenshavene, og man regner med at 100 000-200 000 sjøpattedyr og 1 000 000 sjøfugl dør hvert år som følge av forsøplingen

-         Søppeldyngen består for det meste av plastavfall som du og jeg har kastet, og som vær og vind har brutt ned til bittesmå partikler som fanges i de store havvirvlene.

-         Forskerne frykter at en sjette plastsøppeldynge nå er i ferd med å bygge seg opp i virvelen mellom Norge, Svalbard og Novaja Semlja, skriver Svalbardposten.

-         Om plasttilførselen til havet fortsetter, så antar vi at det vil danne seg en ny, stor plastsøppelvirvel i Barentshavet, kanskje allerede om 20-30 år, sier Geir Wing Gabrielsen, seksjonsleder for miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt til VG.

-         Søppelet kommer fra både Nord-Amerika og Europa, og fraktes med Golfstrømmen opp til Barentshavet.

– Dette er først og fremst plast i alle fasonger og typer, som etter hvert også kvernes til en suppe av mikroplast. Noe flyter, men det meste av plasten synker til bunns, forteller Wing Gabrielsen.

Plast i 90 prosent av havhester

Enkelte dyr og fugler forveksler plastpartikler med mat. Søppel samler seg opp i magesekken hos havhester, noe som påvirker næringsopptaket. Plastavfallet kan også inneholde giftstoffer.

På 80-tallet fant man plastavfall i 30 prosent av havhestene. I dag er andelen 90 prosent.

En studie fra Havforskningsinstituttet påviste plastpartikler i 20 prosent avsnøkrabbene som ble fanget.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/miljoevern/miljoeforskere-frykter-barentshavet-kan-bli-jordas-nye-soeppeldynge/a/23246941/

Elin og Are

Bilologisk mangfold og "den sjette utryddelsen"

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

Hver gang et nytt større utbyggingsprosjekt på Nesodden dukker opp kommer også disse irriterende miljøvernerne og snakker om rødlistearter og biologisk mangfold. Ja selv den bagatellmessige turstien i Skoklefallskogen truet mangfoldet. Det er ikke måte på hvor dumt og latterlig det er med disse sneglene og paddene som må bevares, får vi høre.

Dyre- og plantearter forsvinner nå i et tempo som ikke er kjent siden dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. De siste 350 millioner år har jorda vært gjennom fem store utryddelser av arter:

• I ordovicium-silur for ca. 450 millioner år siden. Da døde mellom 60% og 70% av alle arter ut.
• I devon for ca. 370 millioner år siden. Da døde 70% av alle arter ut.
• I perm-trias for ca 350 millioner år siden. Da døde 90-96% av alle arter ut.
• I trias-jura for 200 millioner år siden. Da døde 70-75% av alle arter ut.
• I kritt-paleogen for 65,5 millioner år siden. Da døde 75% av alle arter ut. Det var slutten på dinosaurene og starten på pattedyrenes æra.

En del av disse utryddelsene foregikk over millioner av år, med unntak av den siste som antakelig skyldtes en asteroidekollisjon med jorda.

I vår tid forsvinner dyre- og plantearter i et så stort tempo at det ser ut som om vi er inne i den sjette store utryddelsen. Og denne gangen er det vi mennesker som er asteroiden. Dyrebestandene er redusert med 52% på 40 år! I geologisk perspektiv er dette fritt fall. Vi trenger et politisk system som kan redde oss fra oss selv.

Som et dundrende varsko til uvitenheten om hva biologiske mangfold betyr, har det nå kommet en bok alle bør lese. En bok som vant den amerikanske Pulitzerprisen for sakprosa i år. http://www.pulitzer.org/citation/2015-General-Nonfiction

Dag O Hessen, professor i biologi og for mange sikkert kjent som fast kommentator i P2s Ekko, har skrevet forordet til Elizabeth Kolberts ”Den sjette utryddelsen”. Her skriver han bl.a.: ”Så er det også her slik at den enes død er den andres brød. Vi kan trolig takke den mest kjente av alle prehistoriske katastrofer, meteoritten på Yucatan-halvøya i Mexico, for pattedyrenes suksess - inkludert vår egen. Er dette da egentlig så farlig? Er ikke død, også av arter, bare naturens gang og dermed ikke så mye å mase med? Dette argumentet blir faktisk fremført med jevne mellomrom, og det er like absurd som argumentet om at økende CO2 i atmosfæren er helt greit siden CO2 er en naturlig gass. De foregående fem store (og mange små) utryddelsesepisodene har virkelig vært katastrofer. Verden slik den var ble forandret for alltid, og arter som hadde utviklet og tilpasset seg over millioner av år ble borte for bestandig. Vi bidrar nå til en artsutryddelse som trolig er 1 000 til 10 000 ganger høyere enn «normalt», den verste masseutryddelsen verden har sett siden meteoritten traff Yucatan for 65 millioner år siden. Mye tyder på at antropocen, menneskets tidsalder, også vil etterlate en verden som ser ganske annerledes ut både klimatisk og biologisk. Om mennesket som art vil holde hodet over vannet gjennom denne epoken kan ingen svare på; det vil åpenbart avhenge av hva vi selv lager den til.” Du kan lese hele forordet her: http://harvest.as/artikkel/dag-o-hessen-om-den-sjette-utryddelsen

Les også http://www.dagbladet.no/2014/05/30/nyheter/klima/klimaendringer/miljo/mangfold/33579688/

La oss heretter slippe latterliggjørende og bagatelliserende motstand mot de som mener det er viktig å beholde det biologiske mangfoldet!

-reier

INTERPELLASJONER TIL BESVÆR

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

Interpellasjoner og interpellasjoner, fru Blom

I Amta av 28. oktober besværer nyslått kommunestyremedlem for Arbeiderpartiet, Cathrine Kjenner Forsland, seg over "demokratiforståelsen og styringsbegrepene som noen av de mer erfarne representantene la for dagen." Videre belærer hun oss om hva en interpellasjon er og påstår at det er "en mulighet for å representantene (til) å fremme egne hjertesaker." 

Riktig så enkelt er det ikke på Nesodden. Dessverre. De partiene som forrige periode ble holdt i stramme tøyler av storkoalisjonen Arbeiderpartiet / Høyre, hadde ingen annen mulighet enn å ty til interpellasjons-instituttet for å få opp saker av stor viktighet. For nesoddinger flest, altså ikke nødvendigvis våre "hjertesaker" Det er ordførerens ansvar å presentere dagsorden. Når hun så holder brennaktuelle saker unna dagsorden, står bare spørsmål og interpellasjoner igjen som verktøy. Eller er det slik at  Kjenner Forsland tror det bare er Rødt som bryr seg om at det står to toppmoderne avdelinger - i alt 16 senger - tomme år etter år på Nesoddtunet? Mens gamle, syke mennesker sendes som pakkepost til Ås og Horten, langt borte fra familie og venner? Hadde ordføreren sørget for å få de sakene som er brennaktuelle for nesoddinger flest på dagsorden, hadde det blitt fremmet bare to eller tre interpellasjoner i vårhalvåret. 

Muligens synes ikke Arbeiderpartiet at følgende saker er viktige, men det får bli Arbeiderpartiets problem: 

- Vintervedlikehold av velveier 

- Arbeidsmarkedstiltak i Nesodden kommune

- Virkemidler for en bred kommunal boligpolitikk 

- Søndagsåpne butikker

- Eldreomsorg - Rapporter om drift på Nesoddtunet

- Kommunens tilbud til bostedsløse

- Økt bruk av midlertidige ansettelser i Nesodden kommune

- Vaksinering på Nesodden

- Boikott av Israel

- Lovbrudd i tjenestene brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt, avlasningstiltak, barnebolig og aldershjem

Av disse er det bare tre - eventuelt to, avhengig av hvorvidt man regner med Aps interpellasjon om vaksine eller ikke - som er opplagte interpellasjoner, kall det gjerne "hjertesaker": Resten er jeg så fri å kalle nesoddingenes "hjertesaker" - saker vi politikere har plikt til å få satt på dagsorden. Når så ikke skjer på vanlig måte, innebærer det faktisk begrensning av demokratiet. 

Kontrollutvalget

Det samme er det når Ap og Høyre - med MdG som haleheng - sørger for å få flertall i Kontrollutvalget, slik at de i praksis kontrollerer seg selv. Bukken og havresekken kalles det også. 

Begrensning av komiteene


Et tredje eksempel er det når den samme storkoalisjonen sørger for å begrense antall medlemmer i to av de viktigste utvalgene (Skole og oppvekst samt Helse og omsorg), på en slik måte at de små partiene får enda færre utvalgsrepresentanter og enda mindre politisk innflytelse. Når så Kjenner Forsland utbasunerer at "vi må få mulighet til å sette vår politikk ut i livet", er det så man ikke vet om man skal le eller gråte. Kjenner Forsland bør ta en titt på vedtakene fra forrige periode samt de som allerede er fremmet i denne. Hun vil da se at det virkelig ikke mangler på "mulighet til å sette vår - les Arbeiderpartiets - politikk ut i livet." Det burde heller bekymre henne at mulighetene for de 53% prosentene nesoddinger som stemte på de små partiene, til å få satt sin politikk ut i livet, er nær ikke-eksisterende. 

Ordførers ansvar 

Så hever Kjenner Forsland sin moralske pekefinger fordi "en innbygger må sitte gjennom flere kommunestyremøter for å se hva som skjer med reguleringssaken sin" (for øvrig feil pronomenbruk, det heter "hans eller hennes"). Det må hun gjerne gjøre, men dersom dette er tilfelle, bør hun rette denmot møtelederen, in casu ordfører eller setteordfører. Det er nemlig møteleders ansvar å foreslå å endre dagsorden på en slik måte at de sakene det er tilhørere til, tas først.

Begrensning av taletid

Når Kjenner Forsland påstår at MdGs forslag dreide seg om "å innskrenke taletiden til de store partiene", vil jeg anbefale henne å følge bedre med i timen. MdGs forslag dreide seg om å innskrenke  taletiden for alle partiene. Dermed blir debatten enda snauere, enda mindre utfyllende, enda mindre ansvarlig.

Forstemmende fremtidsvisjoner
Og ja, Kjenner Forsland, vi kommer nok til å få utallige grunner til å kalle Arbeiderpartiet maktarrogant også i den nye kommunestyreperioden. Dessverre. Et slående eksempel på dette gir Kjenner Forsland selv avslutningsvis: ""Og vi i Arbeiderpartiet vil fortsette å fremme tiltak som gjør kommunen bedre og mer forutsigbar for oss som bor her." Så  Arbeiderpartiet  er alene om å arbeide for  å gjøre kommunen "bedre og mer forutsigbar", Kjenner Forsland?


Kjellaug Myhre
Kommunestyre- og formannskapsrepresentant
Nesodden Rødt

Det uverdige spillet om brøyting av velveier

Asgerdsvei utenfor Trollskogen  barnehage

Rødts forslag om at kommunen igjen skulle ta ansvar for brøyting og lys på velveiene, ble nedstemt av AP og Høyre i juni. Isteden fikk vi følgende vedtak etter forslag fra Høyre:
«Rådmannen legger frem en sak til kommunestyret om brøyting og strøing av veier som tidligere ble vintervedlikeholdt av kommunen, slik at vi kan få saken til budsjettbehandlingen for 2016. Kostnaden for dette (brøyting og strøing) legges inn i budsjett 2016.»

Vi påstod i valgkampen at dette var en ren avledningsmanøver fra Høyre sin side, og at støtten til kravet om at kommunen skulle gjenoppta brøytingen, ikke var troverdig. Vi har fått rett:

Rådmannen har ikke lagt inn en krone til brøyting av velveier i budsjettet for 2016. Det er direkte ordrenekt. Hadde Høyre vært seriøst,  ville rådmannen ha blitt innkalt på teppet og fått beskjed om å følge pålegg. En rådmann som ikke følger opp vedtak, blir ikke gammel i jobben, med mindre de som står bak vedtaket, ikke mente det alvorlig.

Argumentasjonen avslører egentlig bløffen tydelig:
- Det er inngått toårsavtale med dagens leverandør, så dette vil tidligst gjøre seg gjeldende fra 2017, sier rådmannen. Hvilken avtale har kommunen om brøyting av velveier? Ingen. En toårsavtale om brøyting av kommunale veier legger absolutt ingen hindringer i veien for å inngå ny avtale om å brøyte velveier.

Da Rødt etterlyste saken under budsjettdebatten i formannskapsmøte 28. oktober, fikk vi samme forblommede "forklaring" fra rådmannen. Høyres Adland nikket iherdig og sendte Rødts representant noen medlidende blikk. Såpass måtte da selv Rødt begripe, må vite! MEN NEI, RØDT BEGRIPER MER ENN SOM SÅ: DETTE ER LURERI, og, fra Høyres side, dreier det seg om å føre velgerne bak lyset.

Istedenfor å ta  rådmannen  i skole og minne ham om helt elementære regler for en rådmann,  bruker varaordfører Adland (H) dette som påskudd til å la brøyting av velveier utestå for 2016, men lover å komme tilbake i 2017. Hvilken tåpelig unnskyldning som kommer da, får vi vite til neste år.

Triksingen med tall er også verdt å nevne. Kommunen skulle spare ca 0,8 million på å slutte å brøyte velveier. Nå snakker rådmannen om en utgift på mellom 1,5 og 2 millioner for å gjenoppta brøytingen. Har brøytekostnadene doblet seg på to år?

Det mest uverdige med dette spillet er at politikerne og kommunestyret gjøres til latter. Vedtak taes ikke på alvor. Istedenfor politisk debatt får vi skuespill og sirkus.
Kjellaug Myhre
Geir Christensen

En vanstyrt kommune på vei mot økonomisk krise

AP og Høyre kjørte før budsjettvedtak for 2015 en stor kampanje for å få vedtatt budsjett med overskudd for å avsette betydelige midler i fond. Kommunen har latterlig små økonomiske reserver og selv små budsjettunderskudd kan være vanskelig å håndtere. Vi som la fram budsjettforslag med litt mindre overskudd enn flertallet, ble stemplet som uansvarlige.

Når rådmannen legger fram økonomisk status etter 8 måneder varsler han krise. I steden for et ikke ubetydelig overskudd legger han fram prognoser for et underskudd på 12-13 millioner ved årets slutt.

Man skulle tro dette utløste full alarm i kommunestyret. Men nei, kommunestyrets flertall tar situasjonen med stoisk ro. Kommunestyret ville ikke:

• Gi noen kritikk av ordfører fordi hun har latt vær å innkalle kommunestyret mellom juni og oktober på tross av denne vanskelige økonomiske situasjonen.
• Ingen kampanje for å få staten til å ta utgiftene som er påført kommunen gjennom samhandlingsreform osv, som kommunen ikke har fått økonomisk dekning for å klare.
• Ingen selvkritikk på vedtatte «innsparinger» som rådmannen nå melder ikke lar seg realisere. Kommunestyrets flertall tar ikke inn over seg at mange av "sparetiltakene" var feilslåtte.
  
• Ingen forsøk på å bedre økonomien ut over rådmannens innkjøpsstopp.

Innkjøpsstopp er en velkjent byråkratøvelse som ofte har hatt negativ effekt. Jeg har selv opplevd å slite ut kortstokker på jobb p.g.a. innkjøpsstopp som betydde at vi ikke hadde deler og utstyr å jobbe med.

Alternative forslag til innsparinger fra Rødt som f.eks:

• kutt i administrasjonsutgifter av typen advokatkjøp
• Redusert politikergodtgjørelse ut året
• Redusert bruk av vikarbyråer og konsulenter

ble avvist.

Ordstyrerbordet bemerket også at Rødt brukte sin taletid på 3 + 2 minutter. Det kan virke som om flertallet synes det var å sløse med representantenes tid.

Styrer kommunestyret kommunen?

Geir Christensen

Støtter Nesodden Høyre Regjeringens endrede holdning til atomvåpen-nedrustning?

Gjesteblogger: Lisbeth Randers Pehrson

Mer enn seks tusen mennesker møtte på yongstorget for å markere 70 årsdagen for

bombene som falt i Hiroshima og Nagasaki, og for å støtte et atomvåpenforbud.

Samtidig med et økende intenasjonalt spenningsnivå kommer trusselen om mulige nye atomkatastrofer nærmere.

Stormaktene ruster opp sitt atomvåpenarsenal.

Fem Europeiske land har utplassert amerikanske atomvåpen, som en del av NATO.s atomvåpenstrategi. I løpet av neste år skal U.S.A. utstasjonere nye taktiske atomvåpen i Tyskland. Russland truer med å ha atomvåpen-bærende missiler i Kaliningrad, og tilsvarende i flere u.båt patruljer.

I dag har ni land 16000 atomvåpen. Ett stridshode detonert over en stor by, vil kunne drepe flere millioner mennesker.

Uansett om opprustningen og trussel om bruk er et taktisk spill i avskrekkings strategier, er faren for aktivisering tilstede som en realitet.

Detonering kan skje ved lynnedslag, terrorhandlinger eller feilvurderinger i en konfliktsituasjon.

Vi har erfart at Putins trussler sitter løst. Under Krim-krigen var han klar til å aktivere atomvåpen.

Siden 1949 har "førsteslagsevne" vært et av Natos strategiske konsepter. Det innebærer å være den første som bruker atomvåpen i en konfliktsituasjon. Denne førsteretten til å utslette verden skulle virke avskrekkende på fienden i øst.

I dag taler NATO med selvmotsigende stemmer. Vedtak om et arbeide mot atomvåpen eksisterer samtidig som det i klartekst insisteres på retten til forhåndsangrep med atomvåpen, så lenge de eksisterer. (Kl.kampen 11.06.15.)

I vår ble tilsynskonferansen for " Ikke-spredningsavtalen " avholdt

i F.N. i New york. Det er den eneste bindene internasjonale avtalen om

ikke- spredning og nedrustning.

Våren 2013 tok den rødgrønne regjeringen initiativ til konferansen

"Det humanitære løftet", med leder rolle, som falt bort da den nuværende regjering skiftet standpunkt.

Østerrike fører dette arbeidet videre med erklæringen " Austrian Pledge".

På konferansen i vår sluttet 119 land seg til dette konseptet med målene å samarbeide om at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes.

Norge var ikke blant disse. Utenriksminister Børge Brendes begrunnelse er at dette i første rekke gjelder troverdighet og lojalitet som alliert i et meget sentralt spørsmål, og så lenge slike våpen finnes vil de være en del av NATO.s sikkerhetsgaranti. Han sier også at det vil være strid med vårt NATO medlemskap.

I følge daglig leder for I.C.A.N. i Norge, (The international Campaign to Abolish Nuclear Weapons) finnes det ingen juridiske hindringer for Norge som Nato land å kunne arbeide for et forbud mot atomvåpen.

Regjeringens holdning samsvarer ikke med innstillingen i det norske folk. Et flertall i Stortinget avspeiler at 8 av 10 nordmenn vil ha forbud mot atomvåpen.

Er Nesodden Høyre enig i Regjeringens endrede holdnig til atomnedrustning, og mener partiet at lojalitet til Nato skal veie tyngere enn en økende atomtrussel?

Makt og maktmisbruk

Først er det valgkamp, etterpå er det maktkamp, sier et gammelt ord. Når valget er gjort, slåss alle mot alle om makt og posisjoner. Det er et like stygt spill hver gang.

AP og Høyre har sammen med MDG gått sammen om å ta makten i kommunen. De fikk 61% av stemmene. Tallmessig var de heldige og fikk 64% av kommunestyremedlemmene.

Når verv skal fordeles får de – hvis de bruker makten sin helt ut:

6 av 9 eller 67% av utvalg på 9.

5 av 7 eller 71% av utvalg på 7

3 V 5 eller 60% av utvalg på 5 medlemmer

"Tilfeldigvis" foreslår denne koalisjonen å redusere flere utvalg fra 9 til 7. Det betyr at de 5 partiene som utgjør mindretallet må dele på 2 plasser i Skole og oppvekstutvalget og Helse- og sosialutvalget.

For kommunestyret betyr det at mange partier sine synspunkter ikke kommer fram i utvalgene og at deres eneste mulighet er å fremme forslag i kommunestyret. Det betyr behov for mere tid til kommunestyrebehandling.

Innsnevring av demokratiske muligheter

Da er ordfører sitt løp for å endre kommunestyret faktisk det stikk motsatte. Hun skriver: "Kommunestyret har i perioden 2011-2015 både hatt et økende antall møter og flere saker til behandling." Dette er feil. Statistikken viser at kommunestyret, og særlig formannskapet, under hennes ledelse har avholdt færre møter enn i perioden 2007-2001 (da Hintze Holm var ordfører). Allikevel tar hun initiativ til å begrense de politiske debattene enda mer.

Ubehagelige interpellasjoner

Ordføreren beskriver mange interpellasjoner som et stort problem. Hittil i år har tilsammen 11 interpellasjoner handlet om svært viktige spørsmål som ordfører selv ikke har satt på dagsorden:

2 om krisen på sykehjemmet og om åpning av ny avdeling.

1 om brøyting av velveier.

2 om trøbbel i NAVsystemet

1 om tiltak for sosial boligbygging

for å nevne noen av disse.

I steden for å ta tak i problemet med at disse sakene ikke blir satt på dagsorden av ordfører, legger hun opp til å begrense muligheten til å fremme interpellasjoner.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget skal påse at kommunen styres i følge vedtak, lover og regler.

Det er en god skikk å la mindretallet få flertall i kontrollutvalget og lederen. Det hindrer muligheten til et politisk flertallet fra til å stoppe ubehagelig kritikk. Særlig for flertall med gode intensjoner vil det være fordelaktig å ordne seg slik at mistanke om at en ønsker å hindre kritiske spørsmål å komme opp blir eliminert.

AP, Høyre og MDG ville ikke akseptere dette prinsippet. De sørget for å beholde flertallet i kontrollkomiteen. Dette er ikke en kritikk mot de valgte medlemmene, bare mot en prinsipielt betenkelig holdning.

Summen av disse sakene peker en vei:

En kommune med mindre åpenhet, mindre debatt og hvor stadig flere avgjørelser reellt taes på bakrommene. En kommune hvor det er vanskeligere for innbyggerne å få innsyn i de politiske prosessene og å delta i styringen.

At AP og Høyre går et slikt løp er ikke overraskende. Det startet for fire år siden og er nok en av grunnene til at de framstår som valgets tapere. AP uten den framgangen partiet hadde på landsbasis og Høyre med betydelig større tilbakegang enn partiet hadde på landsbasis.

Mer overraskende er det å finne MDG som medspillere på dette løpet. Her har vi et 100% linjeskifte.

Geir Christensen

Rødt

INNKJØPSSTOPP

Gjesteblogger:  Kjellaug Myhre

2. september ble det sendt ut et brev fra rådmannen til ordfører, rådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og andre berørte. Her heter det bl.a.:

”Med bakgrunn i dette (dvs. svikt i skatteinntektene, økte utgifter til sykehjemsplasser og utskrivningsklare pasienter samt ”manglende realisering av effektiviseringsgevinster i budsjett 2015 pga. manglende relevant turnover i organisasjonen”) er det rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak, for å redusere underskuddet. Rådmannen velger derfor å foreslå innkjøpsstopp fra dags dato og resten av året.”

Spørsmål 1: Rådmannen foreslår innkjøpsstopp – men hvem har VEDTATT det?

Spørsmål 2: Hvorfor ble ikke denne saken lagt fram for kommunestyret eller formannskapet? Har vi et delegasjonsreglement i kommunen der politikerne mister styringsretten over foreslåtte tiltak som dreier seg om 5 millioner kroner? Hvorfor har ikke ordføreren i det minste innkalt formannskapet til å få informasjon om dette?

Ingen politikere, bortsett fra ordføreren, kjente til dette før det tilfeldigvis ble snappet opp over to uker senere. Da saken ble kjent på denne måten sendte rådmannen og ordføreren ut en mail til kommunestyrets (nåværende) medlemmer 24.9. – altså drøyt tre uker etter beslutningen (!) der rådmannens brev av 2.9. er vedlagt, og med denne teksten:

”Rådmannen sendte ut denne informasjonen 02.09 …. Det er rådmannens ansvar å foreta konkrete tiltak fortløpende for å styrke kommunens økonomi og forhindre eventuelt underskudd. Rådmannen valgte her derfor å innføre innkjøpsstopp fra 02.09.15 og resten av året …. Rådmann informerte ordfører om brevet og det var enighet om at brevet skulle distribueres til kommunestyret. Den «brutale sannhet» om at brevet ikke ble sendt kommunestyrets medlemmer handler om at rådmann var i den tro at ordfører sørget for dette og ordfører var i den tro at rådmannen gjorde dette. Dette er bare å beklage fra begge parter.”

Det er ikke første gang ordfører ”ved en misforståelse” ikke informerer kommunestyret. Det er ordfører som har ansvar for å innkalle formannskap og kommunestyre. Sandberg kan ikke gjemme seg bak rådmannen når hun lar være å innkalle til møte om saken. Hun har bevisst latt være å legge spørsmålet fram for politisk behandling. 

Spørsmål 3: Hvem er det som egentlig styrer kommunen? Det har ikke vært avholdt kommunestyremøte siden 18. juni. Et planlagt kommunestyremøte 3.9. ble avlyst av ordfører ”pga. mangel på saker”, til tross for at hun fikk flere oppfordringer om å innkalle til møte. Neste reelle møte er ikke før i november. Ordfører burde visst om rådmannens planlagte innkjøpsstopp da avgjørelsen om avlysning ble tatt. Hvorfor ble møtet avlyst?

Spørsmål 4: I hvilken grad tas ansatte med på råd i denne typen saker?

Nils Arne Haldorsen  Frp
Henning Korsmoe KrFAnne Berit Smørås Venstre
Christian Hintze Holm  SV
Kjellaug Myhre Rødt