Nesodden kommunes avtale om omsorgsboliger på Fjellstrand er ulovlig!

Betonmast sine tegninger av omsorgsboliger er vakre. Realiteten litt anderledes

27.3.2017 tok Klagenemnda for offentlige anskaffelser Nesodden Rødt sin klage vedrørende denne avtalen til følge:

«Konklusjon: Nesodden kommune har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse ved å gjøre vesentlige endringer i avtalen etter tildeling av kontrakt.»

Kommunens advokat Kjell Andre Honerud fra advokatfirmaet Føyen Torkildsen uttalte til Akershus Amtstidende 7.7.16 vedrørende Rødt sin klage at «Rødt er totalt på viddene». Det er da interessant å se at Klagenemnda lager hakkemat av deres argumentasjon, sier Geir Christensen, kommunestyremedlem og pensjonert elektromontør, som fremmet klagen på vegne av Rødt.

Bakgrunnsinformasjon om omsorgboligene:

Om saksforholdet

Høsten 2014 vedtok kommunestyret, etter initiativ fra Arbeiderpartiet og Høyre, at kommunen skulle utlyse bygging av 40 omsorgsboliger som «offentlig privat samarbeid». Protestene fra mindretallet, som kunne påvise at dette ble betydelig dyrere enn om kommunen bygget selv, ble overkjørt. Deretter stoppet det meste fordi det manglet avklaringer på flere grunnleggende spørsmål.

Hele prosjektet stoppet fordi en privat eier ikke får momsfritak slik kommunen gjør. Det handlet om over 5 millioner. To år ble kastet bort på jurdiske krumspring uten at noe annet skjedde.

Våren 2016 ønsket Betonmast AS (eier av Helsebygg) en endring hvor kommunen nå skulle stå som «formell byggherre» og kjøpe bygget ved ferdigstillelse, men ellers beholde kontrakten som den var. Kort sagt: Ansvaret skulle overføres til kommunen, mens Betonmast AS skulle beholde profitten.

På tross av tydelige advarsler om at dette var ulovlig, ble ny kontrakt med Betonmast AS vedtatt mot SV og Rødt sine stemmer i juni 2016. Vårt forslag om å kansellere hele avtalen ble nedstemt. Saken ble nokså umiddelbart anket inn for Klagenemnda. Etter Klagenemndas konklusjon om at denne anskaffelse er en ulovlig direkte anskaffelse, har denne saken utviklet seg til en kommunal skandale!

Konsekvenser

Til Akershus Amtstidende 7.7.16 sier advokat Honerud at «Rødts klage ikke nødvendigvis vil få noen konsekvenser.» Dette er det imidlertid kommunestyret som må ta stilling til: Vil de fortsatt gjennomføre denne ulovlige avtalen eller si den opp? Uansett vil dette påføre beboerne på Nesodden ekstra utgifter. Enten i form av erstatning til nåværende utbygger dersom avtalen sies opp, eller dyrere omsorgsboliger, sett i forhold til Rødt sitt opprinnelige forslag om kommunal utbygging,  dersom nåværende avtale gjennomføres. I tillegg kommer utgiftene til advokatfirmaet.

Om regelverket og offentlig/privat-samarbeid (OPS)

Regelverket om offentlige anskaffelser er påtvunget Norge gjennom EØS-avtalen, og er laget for å gi storkonsern alle fordeler i kampen om kommunale oppdrag. Tanken om at et konsern som Betonmast AS selv må følge reglene, var tydeligvis litt overraskende.

Rødt mener «offentlig privat samarbeid» er en omskriving for en ordning som gir konsern langvarig sugerør ned i kommunekassa.  Det blir svært dyrt og binder opp kommunens budsjett for – i dette tilfelle – 30 år,  sier Christensen

Postpakker til Fagerstrand igjen?

Kommunestyret fattet følgende enstemmige vedtak etter interpellasjon fra Rødt:

«Postvirksomhet i Norge skal sikre alle i landet grunnleggende posttjenester av høy

kvalitet. Kommunestyret i Nesodden ber Stortinget instruere Posten Norge om å legge

samfunnsinteresser til grunn for sine plasseringer av postkontor.

Kommunestyret forventer at Posten Norge raskt finner en løsning for utlevering på Fagerstrand igjen.»

Nå  er det ikke sikkert at hverken Stortinget eller Posten Norge bryr seg særlig om hva kommunestyret på Nesodden uttaler, men det er i alle fall et grunnlag for å ta saken opp.

Nå var nok Adland den mest ærlige politikeren som snakket om at det ikke var så enkelt for posten med den konkurransen de har. Men konkurransen er Stortingsvedtatt etter forslag fra Arbeiderpartiet. De har gjort en statsetat om til et aksjeselskap. Aksjeselskap har etter aksjeloven plikt til å bringe profitt til sine eiere. Det kommer i motstrid til samfunnsansvaret som nevnes i vedtektene.

Nedleggelsen av postutlevering på Fagerstrand kommer som følge av en strid mellom posten Norge og Norgesgruppen (som har kontroll over begge butikkene på Fagerstrand) om betaling for post i butikk. Norgesgruppen synes ikke fortjenesten på posten Norge sine avtaler er god nok. Posten Norge vil ikke drive egne utleveringssteder. To store monopolbedrifter sloss og kundene og miljøet  taper. Å kjøre pakker fra Oslo til Bjørnemyr, for deretter å få en rekke privatbiler til å kjøre pakkene tilbake til Fagerstrand genererer unødig trafikk og ekstra klimautslipp.

Vår ordfører, som snart skal på Stortinget, ble utfordret på å gjenopprette Posten som statsetat med samfunnsoppgaver. I kommunestyresalen vakte det mest latter. Hvorfor er det så umulig?

Ballen sendes til Fagerstrand. Når kommer kampanjen for å få posten tilbake?

Geir Christensen

Rødt

Signalen – drifter som planlagt?

Ad.hoc komiteen møtes i morgen kl  15:45 for å innstille på driver av Signalentomta.  Etterpå blir formannskapet forelagt saken til vedtak.  Møtene blir antakelig korte. Det foreligger bare en potensiell tilbyder på de vilkårene Ad.hoc komiteen og formannskapet har satt: Tjersland – som var den eneste som var involvert FØR utlysningen, og som både formannskapet og varaordfører Adland har hatt møter med. Er noen overrasket?

Begge de andre som er innkalt til intervju gir uttrykk for at vilkårene er umulig. Det er særlig kravet om å bygge ny restaurant  - i prisklasse mellom 4 og 8 millioner – som må nedbetales over 5 år som gjør lønnsomhet umulig. 
Rivingen av Signalen, som ble vedtatt mot stemmene til MDG, Rødt og SV, har i virkeligheten satt stopp for  korttidsavtale. Ingen kan levere tilbud uten å ha løfter om forlengelse. Slik situasjonen er fremmer SV og Rødt følgende i morgen:

1. "Prosessen har vist at det ikke var mulig for de tilbyderne som ikke var involvert før utlysningen å legge frem reelle tilbud mht. både innhold, finansiering og fremdrift.

2. For å få fram det beste tilbudet og å få en rettferdig konkurranse bes ad-hoc-komiteen legge ut leieforespørselen på nytt, der det går frem at tilbyderne skal legge frem følgende:
- bekreftet oversikt over egenkapital, dokumenterte lånetilsagn og/eller annen finansiering
- forpliktende oppstartstidspunkt
- åpningstider og -sesong
- redegjørelse for kulturelt innhold
- hvordan allmennhetens rett til ferdsel og opphold skal ivaretas

Ad hoc-komiteen kan vurdere om tilbyderne skal redegjøre for forhold ut over dette.

3. Ettersom bygninger/anlegg på stedet er fjernet/ødelagt og det er nødvendig å investere i nye, settes leieperioden til inntil ti år. 

4. Ad hoc-komiteen bes sette en frist som er lang nok til å innhente reelle tilbud.

Så vil det vise seg hvem som vil ta avstand fra det spillet som så langt har foregått.

Christian Hintze Holm

Geir Christensen

Adland og sommeren uten Signalen?

Adland lover friskt servering på Signalen i sommer. Det skal altså søkes om byggetillatelse, bygges, godkjennes av mattilsynet, gies skjenkebevilgning osv. fra tilbyder er valgt og fram til sommeren. Noen av oss tviler. Hva slags lovnader kan Adland ha fått for å love noe slikt? Hvem sitter på en ferdig restaurant som nærmest kan heises på plass i løpet av noen uker?

Som leder av Plankomiteen er Adland en mektig mann. Han har tuklet til saksbehandling en god del ganger i årene som har gått. Sprenngingssaken og Bergerskog er eksempler.

Jeg skal ikke spå noe åpningstidspunkt. Men en god og legal prosess kan ikke gjennomføres fram til sommeren. Så får innbyggerne vurdere om hva og hvem som er årsaken dersom Nesoddfolket må finne seg andre steder å nyte sommerens gleder.

Geir Christensen

Rødt

Signalen og elefanten i rommet

Ordfører Sandberg har lagt ut en redegjørelse for prosessen rundt «midlertidig» utleie av Signalentomta. Mange formaliteter legges fram. Realitetene og sammenhengene blir ikke omtalt. Her følger noen spørsmål.

Tangenspissen skal behandles i kommuneplanprosessen og om 2 års tid kan kommunestyret ha et vedtak klart om ønsket utvikling. Det er på høy tid. Rødt har lenge tatt til orde for å utvikle området til offentlige formål og næringsvirksomhet /kulturnæring

Et flertall (mot SV og Rødt sine stemmer) vedtok å nedsette et Ad.hoc-utvalg for å gjøre tiltak i forkant av denne prosessen. Kommunestyret (flertallet) har bedt om at ad hoc komitéen «arbeider fram løsninger og forslag rundt framtidig drift og utvikling av (Nesoddtangen gård, Lagveien og) Signalen i et kortsiktig perspektiv på 3 – 5 år.»

Hvorfor dette midlertidige?

Så blir driverne av Signalen sagt opp. Hvorfor?

Signalentomten legges ut på FINN.no for leie i 3 til 5 år.

Formannskapet krever at eksisterende bygninger rives. Hvorfor?

Kravet til ny driver blir å sette opp nye bygninger på et par måneder uten noen garanti for drift etter 5 år. En investering som ser ut til å ligge på mellom 4 og 7 millioner må altså bære seg på 5 år om en ikke har en forståelse for at driften kan forlenges. Det kan vanskelig gi fortjeneste. Hvem har råd til å satse på dette midlertidige uten noen underhåndenavtale om forlengelse?

Kommunen får 13 + 1(ikke registrert) svar på annonsen. De fleste vil ha befaring/informasjon og møte om saken. Ingen får det. Det betyr at nesten alle interessenter blir ristet av fordi de opplever manglende interesse fra kommunen og mangler opplysninger til å levere en komplett søknad.

Torbjørn Sætre (H) skriver på facebook at alle har blitt behandlet likt fordi ingen har fått noe informasjon ut over annonseteksten før fristen gikk ut. Det er ikke helt sant. En interessent har hatt en rekke møter med kommunefolk og kjenner stedet i detalj. Alle andre sliter med å få opplysninger om skatteforhold, vann, kloakk og strøm, leiepris osv.

Prosessen er altså styrt slik at det er svært vanskelig å levere tilbud for alle utenom en interessent. 

Jeg er slett ikke sikker på at dette er en bevist handling fra alle medlemmene i ad.hoc komiteen og formannskapet som har styrt prosessen slik AMTA antyder. Men det er naturlig å spørre Adland og Sandberg om hvorfor dette er gjort slik at det er blitt svært vanskelig for aktører å legge inn tilbud og at valgte tilbyder må planlegge langsiktig på en korttidskontrakt.

Kulturplanen som ble vedtatt i desember hadde Nesoddtangen gård som viktig samarbeidsprosjekt mellom kultur og psykisk helse. Rett etterpå vedtaes gården som en del av ad.hoc komiteen sitt arbeid og psykisk helse blir bedt om å finne nye lokaler. Hvorfor et slikt vedtak når det ikke foreligger noen planer i kommunen for ny drift av gården? Kjendiskokk Tjersland har offentlig vist interesse for gården. Kan Adland og Sandberg legge fram disse planene offentlig? Kan dere forklare hvorfor psykisk helse må flytte uten at det foreligger en tøddel av kommunalt sakspapir om hva kommunen skal bruke stedet til?

Man behøver ikke være Einstein for å forstå at noen har snakket sammen. Kan Adland og Sandberg svare på om de er forelagt mer omfattende planer for Nesoddspissen enn det som til nå er offentlig kjent? Hva inneholder i tilfelle planen(e)?

Geir Christensen

Rødt

Signalen: En liten omvei

Innstilling på ny leietaker av Signalentomten ble på møte 6. mars i Ad.hoc komiteen utsatt.

Mitt forslag til vedtak var:
For å få fram beste tilbud og å få en rettferdig konkurranse vil ad-hoc-komiteen

1. Utarbeider kravspesifikasjon til tilbydere. Av punktene er:
   

- Krav til egenkapital og dokumenterte lånetilsagn.
- oppstarttidspunkt
- krav til åpningstider
- kulturaktiviteter som forventes
- tilbud om leie
- bestemmelser vedrørende mislighold

2. Det gies tilbud om befaring og møte til de øvrige tilbydere.
3. Etter frist for å gi spesifisert tilbud vurderer komiteen innkomne tilbud.

Forslaget fikk en stemme. AP, H, Frp og V stemte mot. De argumenterte for at framgangsmåten så langt var tilfredsstillende.

Ordfører tok opp en «uteglemt» søknad som hun foreslo også innkalt til intervju. I tillegg skal de nå tre utvalgte interessentene få gi skriftlig svar i forhold til intervjuspørsmålene før innstilling til formannskapet gjøres rett før formannskapsmøtet 15 mars.

Tiden vil vise om dette gjør en mer reel prosess eller om det bare er kakepynt i forhold til en prosess som er rent formell.

Mitt andre forslag var:

Ad. hoc komiteen innstiller (til formannskapet) på at kontrakt ikke skal forlenges. Etter planprosessen gies helt ny utlysning ut fra nye forutsetninger.
Ordfører mente min framstilling i siste blogginnlegg «Både Erik Adland og Nina Sandberg gav i møte med Tjersland uttrykk for at femårskontakten godt kunne bli forlenget» var feil. Saken ble imidlertid heftig diskutert på møtet og kommuneadvokaten sendte etterpå ut en vurdering som tilsa at kontrakten kan forlenges. Ett synspunkt som så langt jeg husker, både Sandberg og Adland hevdet i møtet. Og vi behandlet en søknad som har «maritimt hotell» som tredje fase. Det er vel ingen som forestiller seg hotell bygget og revet i løpet av 5 år.

Forslaget ovenfor fikk også bare en stemme.
Begrunnelsen var omtrent slik. Vi gav ikke utrykk for at kontrakten kunne forlenges og fordi ingen har hevdet det, trenger vi ikke noe forslag til vedtak om at kontrakten ikke skal kunne forlenges. Som vanlig åpen og klar tale.
Spørsmålet om det forelå mer omfattende planer som ikke er tilgjengelig for almenheten ble ikke drøftet.

Geir Christensen
Rødt

Underlig konkurranse om Signalen

Mandag 6/3 er det meningen at Ad-hoc komiteen skal innstille på hvem som skal leie Signalen. I virkeligheten har bare en tilbyder fått mulighet til å komme med et ferdig tilbud.

Signalen er revet og stedet er lagt ut på FINN.no til leie for 3 til 5 år. Utlysningsteksten sier ikke mye. 13 har henvendt seg til kommunen om utlysningen. De fleste ber om befaring/informasjon og/eller møte. Det er ikke dokumentert at noen har fått det. I steden ble 2 tilbydere valgt ut til «intervju» fredag 3/3.

Kjendiskokk Tjersland var velforberedt, men svært rund i formuleringene. Han har gjennom det siste året hatt en rekke møter med kommunen. Den andre tilbyderen trodde dette var første møte om saken og hadde en rekke forhold å spørre kommunen om. De hadde ikke fått vite at dette var siste frist og hadde derfor ikke alle sider ved planen ferdig. Mandag 6/3 er det tenkt at ad-hoc-komiteen skal innstille på hvem som skal få kontrakten. Skjer det innstilles det uten virkelig konkurranse. Dermed blir den offisielle behandlingen en uinteressant formalitet. Det vil ikke Rødt akseptere.

Både Erik Adland og Nina Sandberg gav i møte med Tjersland uttrykk for at femårskontakten godt kunne bli forlenget. Det forutsetter at kommuneplanbehandlingen ikke resulterer i vedtak som er i strid med det som nå bygges på Signalentomten. Investeringer på 4 til 7 millioner lar seg sannsynligvis ikke nedbetale over 5 år på restaurantdrift. Alt tyder på at dette fra ordfører og varaordfører derfor er

en fordekt inngangsbillett for å gi bort hele området til en investorgruppe uten at befolkningen eller kommunestyret har innsyn i hva som planlegges.

Skal vi ha det slik?

Geir Christensen

ps: Tangenspissen trenger utvikling.

Rødt har tidligere foreslått at et større område (inklusive begge badeplasser og mellomliggende arealer) reguleres til offentlige formål og næringsområde med spesiell vekt på kulturtilbud. Dette område bør Nesodden bruke til å introdusere seg selv. Vi ser fram til en offentlig debatt rundt kommuneplanrulleringen som kan starte en slik utvikling.

Imidlertid skjer det nå mye rart som tyder på at beslutninger allerede er tatt på bakrommet.

Tjersland har gitt uttrykk for at han også ønsker virksomhet på Nesoddtangen gård. I tillegg har han i forhold til Signalen lansert en plan om å bygge «maritimt hotell». Mye tyder derfor på at han har en helhetsplan for å utvikle Tangenspissen. Det kan godt hende at hans planer er i tråd med Nesodden sine behov og bør støttes. Det kan vi først ta stilling til når hans planforslag blir kjent.

Imidlertid har kommunestyret allerede begynt å legge til rette for disse – ukjente – planene.

Før jul vedtok kommunestyret først å utvikle Nesoddtangen gård som et samarbeid mellom psykisk helse og kulturavdelingen. Rett etterpå – i budsjettprosessen – vedtok flertallet at kommunen skal finne ny plass for psykisk helse som nå bruker stedet og la Ad-hoc komiteen se på framtidig bruk. Dette ble besluttet før noen faktiske planer er fremmet. I tillegg skal nå Tjersland få tilgang på Signalentomta, i 5 år, med tydelig åpning for forlengelse.

For oss virker dette som et forsøk på bondefangeri. Vedtak som virker bindende i forhold til kommuneplanen og framtidig bruk av området.

Bro eller tunnel eller ingen av delene? Send godset med toget!

Bro eller tunnel diskuteres heftig. Men hva er behovet?

Oslofjordtunnelen har nå ca 8000 biler i døgnet, bare litt mer enn riksveg 156 inn til Nesodden. Kapasiteten vil være god i overskuelig framtid. Det er altså ikke trafikkbehov for noen av delene.

Sikkerhetsspørsmål er årsak til investeringene. Så godt som alle sikkerhetsspørsmål er knyttet til tungtrafikk – trailerne - som ikke tåler stigningsforholdene. Tungtrafikken utgjør ca 1000 biler i døgnet. Nesten all tungtrafikken er langtransport. Fra utlandet/Østfold til Drammen og vestover. For å avhjelpe denne tungtrafikken skal det altså investeres alternativt

Ca 4 milliarder for tunnel

Ca 15 milliarder for bru

Finnes det ikke bedre og billigere måter å få tungtransport mellom Østfold og Drammen fram?

Jo – toget finnes og kan ved langt mindre investeringer kunne ta denne trafikken på eksisterende toglinjer. De trenger pålastingssteder og utbedring av Alnabruterminalen. For ekstrainvesteringer i størrelsesorden for tunnel kan jernbanen ta all trafikken og det avhjelper ikke bare sikkerheten i tunnelen, det vil ta bort store mengder tungtransport fra veiene over store deler av Østlandet.

Vår løsning er: Steng Oslofjordtunnelen for tungtransport. Invester det som er tiltenkt denne forbindelse i tiltak for godstransport på jernbane.

Så kan vi som bruker tunnelen kjøre i ro og fred og med god plass uten de unødige stengingene som vi har i dag.

Geir Christensen

Rødt

Vedlikehold av kommunale bygg: Høyre og virkeligheten

Torbjørn Sætre er vanligvis en av de mest etterrettelige debattantene til Høyre. Når det gjelder kritikken jeg har framsatt av kuttene i kommunalt vedlikehold mister han sin vanlige saklighet.

Jeg svarer på hans påstander i «Nesodden debattgruppe» her punktvis:

Geir Christensen benytter seg av det velkjente Rødt-grepet å fremstille det som om de partiene som ikke til en hver tid støtter Rødts ulike demonstrasjonsforslag i kommunestyret, ikke er opptatt av den underliggende saken. Det er selvfølgelig ikke riktig.

Kommunestyret behandlet en rapport fra Follo distriktsrevisjon, bestilt av kommunestyret. Kommunens eget kontrollutvalg sluttet seg enstemmig til rapportens konklusjoner om at vedlikeholdet er uforholdsmessig dårlig og at manglende vedlikehold medfører store tap for kommunen. Rødt sitt «demonstrasjonsforslag» var å følge oppfordringene i rapporten. Sætre sin «ansvarlighet» gikk ut på å stemme ned kontrollutvalgets forslag. For meg synes det som om «demonstrasjonsforslag» og «ansvarlighet» her godt kan bytte adresse.

Høyre og de partiene vi samarbeider med tar et helhetlig ansvar i budsjettet. Det er der et samlet sett med prioriteringer kommer til uttrykk, ikke ved en mengde løsrevne resolusjoner gjennom året.

Dette er en plump måte å forsøke å avskjære all debatt om enkeltpostene i budsjettet på. Helheten er summen av delene. Helt konkret handler denne saken om vi skal kutte i helt nødvendig vedlikehold for å få større sum å sette i banken. De fleste på Nesodden vet at å la være å male huset og å tette lekkasjer ikke er sparing men sløsing. Henvisninger til «helheten» fritar ikke for denne debatten.

Christensen liker å snakke i store bokstaver, så også her. Det fremsettes påstander om "store kutt i kommunalt vedlikehold" uten at det begrunnes nærmere. Påstanden medfører ikke riktig. Det er et forsøk på å etablere en alternativ virkelighet som bakgrunn for alle andre påstander om politiske motstandere.

Flertallets budsjett (AP, MDG, H og V) inneholdt bl.a. følgende kutt:

Innsparinger eiendom 2 000 000

Innsparing idrett, friluftsliv og skogforvaltning 1 000 000

(Jeg er usikker på hvor mye av dette som er idrettsanlegg)

Innsparing renhold 739 000

1/2% av lønnsmidlene ca 100 000

Altså kutt på nærmere 4 millioner.

Leserne får vurdere om hvem som opererer med en «alternativ virkelighet».

Et raskt blikk på Rødts alternative budsjett for 2017 viser at når det dreide seg om mer enn uforpliktende resolusjoner, fant heller ikke Rødt rom for å prioritere vesentlig annerledes enn flertallet.

Rødts alternative budsjett fjernet alle de ovennevnte kuttene. I tillegg lå det 2 millioner til kommunale bygg - klimatiltak og handlingsplan for universell utforming i vårt forslag. Det er nokså vesentlige forskjeller, selv om det heller ikke vårt forslag var tilstrekkelig.

Med håp om en mer saklig debatt.

Geir Christensen

Rødt

Kommunale bygg forfaller – flertallet sløser for å pynte på budsjettet

Den gamle delen av sykehjemmet er blant kommunale bygg med akutte vedlikeholdsbehov

I desember ble Nesodden sitt budsjett for 2017 vedtatt med bl.a. store kutt i kommunalt vedlikehold.
Samtidig med at budsjettet for Nesodden ble vedtatt i desember behandlet kontrollutvalget en rapport om vedlikehold av kommunale bygg. Vi snakker om skoler, barnehager, sykehjem, idrettsanlegg osv. 
Rapporten sier i klartekst at vedlikeholdet er så dårlig at det påfører kommunen store tap.
Vedlikeholdsetterslepet anslåes til 150 millioner kroner. I 2015 (før siste budsjettkutt) lå kommunens vedlikeholdsutgifter på kr 118 per kvadratmeter. Anbefalt nivå kr 200 per kvadratmeter.

Kommunestyrets behandling av rapporten ble tragisk. Kontrollutvalgets leder understreket alvoret ved vedlikeholdsforsømmelser og kostnadene dette påfører kommunen.

Rødt foreslo: «Kommunestyret tar rapporten til følge. Rådmannen bes om budsjettforslag som gir rom for vedlikehold på det nivået rapporten anbefaler.»
Det fikk 7 stemmer (R, SV, Krf) og falt

Wickholm(AP) foreslo:»Innstillingens punkt e) vedtas ikke.» (e: For å unngå verdiforringelse av kommunens bygningsmasse, er det nødvendig å høyne årlig vedlikeholdsbudsjett)
Det ble vedtatt med stemmene til AP,H, og Frp.
Ikke bare vil flertallet la være å gjøre noe i år med et akutt problem. De vil ha seg frabedt føringer for budsjett 2018 også.

Nå venter vi bare på at de samme partiene foreslår å selge kommunale bygg fordi kommunen ikke klarer å ta vare på dem.

Når kommunale bygg du bruker forfaller – send en tanke – eller en malerkost – til representantene for de tre partiene.

Geir Christensen
Rødt

Solum, Nesoddfergene og batteridrift.

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden

Nesodden kommunestyret vedtok i november 2014 henvendte seg til Akershus for å få utredet el. drift av Nesoddfergene.

Nesodden-Aker brygge er Norges største persontrafikksamband og teknologi for drift av våre ordinære ferger er ferdig utprøvet. Vi trenger bare en undersøkelse av tilgangen på strøm, beregninger på hva det koster å bytte ut diesel og gassmotorer med batteripakker og et miljøregnskap. I tillegg en vurdering av hvordan vi kan unngå at EØSbestemmelsene hindrer oss i å gjøre et slikt miljøtiltak. Alt utredninger som kan gjøres på noen uker, så kunne bestilling sendes. Ingen ting har foreløpig skjedd. Her kritiserer jeg Solum med fler for sendrektighet, og jeg kan ikke se at Solum skriver noe som gjør denne kritikken uberettiget.

Solum velger i steden å snakke om noe annet. Hurum og Buskerud har tatt et initiativ for å få til et hurtigbåt-tilbud fra Hurum via Fagerstrand til Oslo bygget på batteriteknologi. Ett flott initiativ som flere i fylkestinget fulgt opp og som også ser for seg hurtigbåter flere steder med el. teknologi.

Hurtigbåter med batteridrift finnes, så langt jeg vet, ikke og må «oppfinnes». Aktuelle ruter finnes ikke og må utredes trafikkgrunnlag for. Rutene vil ha svært mye mindre trafikk en Nesoddsambandet i overskuelig framtid.

Det er fint med forslag til noe forsknings- og utredningsmidler til dette, slik som Solum faktisk viser til at han har arbeidet for. Det bortforklarer ikke manglende initiativ for det absolutt mest betydelige enkeltvedtaket for å redusere klimagassutslipp på Nesodden: el. ferger på ruten Nesoddtangen – Aker Brygge.

Geir Christensen

Batteriferger - et fylkesting uten interesse

Norges første batteriferge stod ferdig høsten 2014. Den tar 350 passasjerer og 120 biler på den ca 20 minutter lange turen over Sognefjorden.

 

En av de store miljøsynderne (bare slått av bilen) på Nesodden er fergene våre. Utslippene av klimagass er store både fra diesel og gass. Stor var entusiasmen da batteriferger så dagens lys. Ett fellesforslag fra Rødt og Høyre ble i november 2014 ble enstemmig vedtatt. Krav om rask utredning (våren 2015) ble sendt til fylkestinget. Så skjedde - ingenting. 

13 februar – mer enn 2 år senere - svarer fylkesordfører Solli(H) på direkte spørsmål i fylkestinget: «Som fylkesordfører er det mitt ansvar å sette opp dagsorden for fylkestingets møter. Det er ingen automatikk i at et annet folkevalgt organ eller en annen type organisasjon kan kreve at fylkestinget behandler en sak slik de selv har definert den. Derfor fant jeg det ikke riktig å be administrasjonen på bakgrunn av denne henvendelsen forberede en sak til fylkestinget på de premissene Nesoddens ordfører ba om. Henvendelsen ble dermed ikke videresendt administrasjonen fra min side.»

Det er en pen måte å si at hun kastet forespørselen ble i søppelbøtta uten å forelegge saken for noen.

Nesodden er svært godt representert. I Fylkestinget sitter Johannes Dalen Giske (AP) og Øyvind Solum(MDG) samt at  Erik Adland(H) er varamedlem. Alle med på Nesodden sin forespørsel. Ingen av dem har krevd saken til behandling. Heller ikke ordfører Sandberg har fulgt opp saken.

Hvordan er det med miljøengasjementet i Fylkestinget? Og på Nesodden?

Etter 2 tapte år tar Oslo initiativ. Dette kan ikke Fylkesordfører motsette seg så hun beskriver det slik i sitt svar:

«Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune bedt Ruter om å gå i dialog med operatøren for Nesoddfergene for å avklare mulighetene for overgang til nullutslippsteknologi. Økonomiske konsekvenser, og handlingsrom innenfor regelverket for offentlige anskaffelser skal belyses i en egen rapport til eierne innen 15.april 2017.»

Nå skjer det altså noe. Men, formuleringene tyder ikke på hastverk. Det står ingenting om tidsplan i vedtaket. Og «handlingsrom innenfor regelverk for offentlige anskaffelser» er et tøyelig spørsmål. EØS-reglene vi har fått er en juridisk jungel som forsinker offentlige tiltak, presser fram privatisering og sysselsetter mange advokater. Regelverket kan brukes til å unngå å gjøre noe, hvis det er ønskelig. Vi risikerer altså at vi skal fortsette med store miljøutslipp i det som gjenstår av kontrakttiden på inntil 25 år.

Nesodden har fattet vedtak om at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40% innen 2020. Batteriferger er det største enkelttiltaket vi kan gjennomføre og burde være uten vesentlige samfunnskonflikter. For Rødt er dette viktig.

Siden ingen i Fylkestinget viser synlig interesse går utfordringen til miljøorganisasjonene. Hvem kan drive denne saken slik at den ikke blir mer forsinket av politisk motvilje og giddalaushet?

Geir Christensen
Rødt

Refleksjoner etter samefolkets dag på Nesodden

Nesodden hadde nok en vakker feiring av samenes nasjonaldag med stor deltagelse i Tangenten 6. februar.

Talen til sjaman Eirik Myrhaug vekket minner. Han vektla den store betydningen Alta-kampen hadde for at samene har blitt anerkjent. Han mintes de 5 ungdommene som sultestreiket utenfor Stortinget i 1981. Tre av dem har gått bort  for tidlig. Kampen har kostet dyrt, sa han. Men anerkjennelsen av at Norge er en nasjon grunnlagt på områdene til to folk – det norske og det samiske –  har kommet. Nå står det i grunnloven: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Sametinget har blitt opprettet.

Det var Arbeiderpartiet v/statsminister Odvar Nordli som sendte 500 norske politifolk til Alta for å tvinge gjennom utbygging.  AP med støttespillere vant, med massivt politioppbud, kampen om utbygging av elva. Men sultetreiken som fulgte og de 14 kvinnene som møte på statminister Brundtland sitt kontor, tvang fram anerkjennelsen som nå har kommet. se https://www.nrk.no/sapmi/30-ar-siden-okkupasjonen-1.7494956
I en sånn stund er det jeg minnes min siste arrestasjon. Den var i 1980 i Stilla ved Altaelven. At politisk engasjement, også «sivil ulydighet», har langsiktige virkninger føles godt.

Det er vondt å forstå hvor sterk norsk rasisme har vært i Sápmi for oss som bor langt unna. Men gravstøtten til min sønns oldefar på Stand ved Langfjordvatnet i Pasvik kan vise et bilde. Der står det navn, født og død som vanlig. Etterfulgt av « af Norske forældre». Så viktig var «norskheten» at han tok den med seg i graven. Etnisiteten til de tre andre oldeforeldrene fra området kjenner jeg ikke, men området er historisk stort sett befolket med samer og kvener, litt oppspedd med søringer som ble lokket nordover for å sikre «norske» grenser. Det triste er at samisk språk og kultur så godt som er utryddet i området. Det er ikke bare et tap for samene, det gjør hele Norge fattigere.

Fremdeles er det store konflikter knyttet til rettighetene til land og vann. Samisk språk og kultur lever. Men fornorskingspresset er sterkt. Det er opp til oss om det skal overleve.

Geir Christensen

AMTA GÅR MOT FOLKEMENINGEN

Gjesteblogger: Eivind Reiersen

I en usedvanlig krass lederartikkel 6.2. slår Amta til mot alle de Follokommunene som visstnok ikke har forstått sitt eget beste når det gjelder kommunesammenslåing. «Det er jo det reneste tøv at Follo skal bestå av en stor og sterk kommune, og flere små,» skriver Amta. Men de fem kommunene som ikke ville underlegge seg Ski og Oppegård eller Oslo for den saks skyld, er verken små eller har ikke forstått sitt eget beste.

For Nesoddens vedkommende har det vært grundige samtaler med andre Follokommuner og med Oslo, det har vært innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger, og hele tre omfattende rapporter har blitt presentert før kommunestyret – i tråd med en helt klar folkemening – vedtok at Nesodden ønsker å fortsette som egen kommune.

Amta presterer også å skrive: «…noen (kommuner) vil fortsette alene, slik Nesodden er helt klar på, i strid med anbefalingene fra fylkesmannen». For det første er disse «noen» kommunene det store flertallet av dagens kommuner. For det andre vises det til fylkesmannens anbefaling, som er et bestillingsverk fra Sanner. Og her anbefaler fylkesmannen tilmed at Nesodden bør slå seg sammen med Oslo! Hvordan det skal kunne skape en «sterkere» Follokommune er for meg ganske ubegripelig.

Sammenslåingsprosessen har vært en dårlig prosess fra ende til annen. Men den har i alle fall gitt meget klare svar fra innbyggerne de fleste steder. Og når det gjelder Follokommunene var det faktisk bare i Ski det var et knapt flertall for sammenslåing. Hvorfor Amta nå raser mot folkeviljen og de klare vedtakene som er fattet i fem av Follokommunene, bør Amta forklare litt tydeligere. Det er ikke nok å skylde på at Ap har vinglet i disse spørsmålene.

Kloakkanlegget på Nesoddtunet

Spørsmål til kommunestyremøtet 1/2 fra Rødt:

Det er nå gjennom AMTA blitt offentlig kjent at det i den gamle delen av Nesoddtunet er store problemer med kloakkanlegget og at bl.a. urinlukt er til plage for beboere.  Så langt vi vet er det ikke avsatt midler til rehabilitering i 2017. For 2018 ble midler  til rehabilitering fjernet slik at det bare gjenstår 3 millioner.   Det er ukjent for oss om det er tilstrekkelig til fornying av VVS-anlegget.

Vi synes ikke beboere bør være utsatt for slike boforhold over lang tid og vil derfor be ordfører redegjøre for:

- omfanget av problemet

- kostnader for å utbedre

- tidshorisont for utbedringer

Geir Christensen

Når Høyre og FrP tvinger fram skatt på bolig.

Fra 2014 til 2015 økte eiendomsskatten med 16% til 11 milliarder i Norge.  Nå har 365 av landets kommuner eiendomsskatt - 280 på bolig. I praksis alle "fattige" kommuner. Det er antakelig bare et tidsspørsmål før boligskatt kommer på Nesodden. 

Årsaken er enkel: Eiendomsskatt er den eneste skatten kommunene har rett til å skrive ut. Alle andre skatteinntekter reguleres av staten over statsbudsjettet. Når kommunene tilføres økende antall oppgaver uten tilsvarende inntekter fra staten, kommer kommunene i skvisen. Skjære tjenestetilbudet ned dramatisk eller innføre eiendomsskatt.  De siste årene, når omfanget av eiendomsskatt har eksplodert, er det Siv og Erna som har lagt vilkårene gjennom statsbudsjettet. Det er regjeringens politikk som tvinger fram eiendomsskatt.

Det blir dermed patetisk når disse to partiene lokalt sier de er mot eiendomsskatt. De må enten aktivt protestere mot sin egen regjering, eller ta ansvaret for denne regjeringens politikk. Spesielt lite troverdig blir det når samme to partier stemmer mot alle forslag om å stille krav til regjeringen om å dekke kommunens reelle kostnader  for de nye oppgavene kommunene påleggs.

Når forslaget om eiendomsskatt på boliger sannsynligvis kommer opp i vår er det viktig å merke seg at det er en direkte følge av regjeringens skatte og inntektspolitikk. Det erstatter de milliardene i skattelette som regjeringen har gitt til Norges rikeste.

Rødt nytt år

Bloggen avsluttes med rekord. 2765 besøk i desember for en blog med stoff fra Nesodden er ikke så verst.  Med håp om like stor aktivitet i 2017:

RØDT NYTT ÅR!

Året det var så bratt - oppoverbakke

Her følger noen refleksjoner etter et noe spesielt år.

Rødt på Nesodden har klart å utfordre den politiske makten. Vi påvirker politkken og har en strategi som har gjort oss til det viktigste opposisjonspartiet på Nesodden. Hva vi gjør har betydning. Det medfører også et stort ansvar som jeg føler tungt på skuldrene. Jeg vil takke for de mange som har trådd til i året som gikk. Rødt har også hatt betydelig medlemsvekst. Bare et enda større og sterkere kollektiv kan få framgangen til å fortsette. Litt oppsumering sett fra min side:

Personangrep

Jeg har nok ergret makthavere mye av mitt liv. Men maken til reaksjon som jeg fikk i høst har jeg aldri opplevd.

Toppen var ordfører som fra talerstolen helt på alvor påstod: «representant Geir Christensen er det eneste kommunens administrasjon har fått tilbakemeldinger om at skaper frykt blant de ansatte.»

Gruppelederen til Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, fulgte opp med leserbrev i AMTA med bl.a. følgende:

• ikke viser god folkeskikk

• ikke er etterrettelig

• har tatt opp spørsmål i åpent møte som må være lukket for offentligheten

• insinuert

• kommer med uriktig anklage

• har hengt ut personer

• har tatt mannen og ikke ballen

• har skrevet noe uriktig om anmeldelsen av rådmannen

• ikke har gjort rene taklinger

• har fått korreks av kommunestyret

Begge fikk lojal støtte fra de andre 2 partiene i vår lokale maktallianse: Høyre og MDG.

Jeg skal skrive en egen oppsummering av dette nokså spesielle angrepet, men her drodle litt over hva som får erfarne politikere til å gå slik fra konseptene.

Det var mange strider i året som gikk.

• Året startet med at Fylkesmannen fant alle kommunens vedtak om bygging av den berømmelige Skoklefaldstien ulovlig. Så nå sitter kommunens flertall og administrasjon igjen med et alvorlig prestisjenederlag og en ulovlig bygget sti de ikke vet hvordan de skal komme ut av. Alle organisasjonene som engasjerte seg, med Historielaget i spissen må ta æren for fylkesmannens svar, men Rødt var med på laget.
• I vinter omgjorde Fylkesmannen for andre gang utbyggingsvedtaket på Bergerås. Viktige miljøvernhensyn var tilsidesatt. Hovedjobben ble gjort av naboer og miljøorganisasjoner, men Rødt var en tydelig støttespiller i kommunestyret.
• I vår gjorde kommunestyret noen tvilsomme hopp for å redde OPS-prosjektet på Fjellstrand. Der vil flertallet betale en privat utbygger fete penger for omsorgsboliger som kommunen kan bygge mye billigere selv. Rødt anket saken inn for Kofa. (Kontrollutvalget for offentlige anskaffelser) Resultatet foreligger ikke enda, men at makta føler seg truet er tydelig.
• I høst kom saken om arbeidsforholdene i kommunen og dårlige ledelsesmetoder opp. Her følte makta seg sterkt truet i forhold til maktutøvelsen sin. De har jobbet med all sin styrke for å glatte over og pusse fasaden. Men det er alt for mange som har opplevelser eller kjenner mennesker som har opplevelser til at tilliten kan gjenopprettes.
• Årets budsjettbehandling ble ikke akkurat noen parademarsj for maktpartiene. Deres nedskjæringspolitikk har møtt overraskende sterk motstand. Også her var det fagforeninger, brukerutvalg og organisasjoner som har vist muskler. 400 i demonstrasjonstog på Nesodden er mye. Men Rødt bidrog med alternativt budsjett og mye artikler som kledde av nedskjæringspolitikken.

Ikke bare er vi en plagsom opposisjon i kommunestyret. Vi har også bidratt som katalysator for folkelige bevegelser som har blitt sterkere og forlangt å få være med å bestemme. Summen av dette har stukket alvorlige kjepper i hjulene for makta sine planer. Mye av maktpartienes avtaler i lukkede rom har blitt kullkastet og mye av arbeidet for å lukke debattene og holde offentligheten utenfor er mislykket. Det genererer sinne.

I høst gikk det ut over meg, antakelig fordi jeg er den mest synlige blinken. Men svært mange har lagt ned et stort arbeid for at natur og mennesker skal få innflytelse. Rødt vokser mye om dagen og engasjementet likeså. Det er en helt nødvendig forutsetning med et sterkt kollektiv for å kunne være Nesoddens absolutt sterkeste opposisjonparti, og å kunne få resultater uten at maktpartiene en gang vil snakke med oss. Jeg skal ikke prøve å ramse opp alle som har deltatt i organisering, debatt og politikkutvikling. Bare nevne et eksempel: Rønnaug. Hun er en av de mange utad «usynlige» bærerne av Rødt på Nesodden. De fleste glemt. Fortsatt framgang forutsetter flere aktive hjerner og utvikling

av et sterkere kollektiv. Det er hovedutfordringen i 2017.

Så kan ikke noe parti endre Nesodden. Det krever sterke folkebevegelser som tar makt. Slik fagbevegelsen omformet Norge i forrige århundre. Respekten for folkebevegelsene er grunnleggende. Rødt kan bare være et hjelpemiddel. Med det som utgangspunkt er jeg overrasket over hva det er mulig å få til. Skal vi planlegge 2017 med følgende motto:

Vi ergrer de store men mange små vil det more

Rødt nytt år

PS: På tide å se 

 

 ?  http://rødt.no/innmelding/

Hvor er nestekjærligheten i kommunestyret?

Tilbudet ved Nesoddtangen går reduseres betydelig

I disse juletider hvor tanken på å vise nestekjærlighet og vise omsorg for de som har minst kan vi spørre oss selv. Hvordan verden ønsker vi å leve i?  Hva ville ham vi feirer fødselsdagen til sagt om den utviklingen vi har fått her på halvøya vår?Hvor de som har minst fått mindre?

Etter omfattende reaksjoner og demonstrasjoner ble nedskjæringene i budsjett redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner.

De berørte grupper med sterke fagforeninger og støttegrupper, fikk mindre nedskjæringer (barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m.)

De som hadde  lite synlige fagforeninger eller ikke klarte å få istand en bred folkelig mobilisering beholdt eller fikk økt kutt i budsjettene (Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift osv.)

Hovedvirkningen av nedskjæringene er at tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte.

En million mindre til psykisk helse betyr ikke at flere vil falle utenfor. Det betyr at veien tilbake etter en livskrise, blir vanskeligere .Når det blir flere eldre og færre pleiere  samt at bevilgningene til sykehjemmet kuttes ned  betyr det jo enda dårligere tilbud. Flere avslag på sykehjemsplass og stoppeklokkehjemmetjenester. Reduserte  tilbud til mennesker med funksjonsnedsettelse betyr blant annet økende sosial isolasjon. Mindreårige flyktninger vi har påtatt oss ansvaret for, risikerer dårligere oppfølging.

Felleskapets verdier ivaretas ikke..

Nedskjæringer i vedlikeholdet betyr kommunale bygg som forfaller. For folk i kommunen betyr det forfallene skoler, og sykehjem m.m. Som igjen medfører press mot salg og reduksjon i kommunal eiendom . De Høyre-politikerne som står bak dette, vil i neste omgang bruke sin egen nedskjæringspolitikk som argument for privatisering. Kortsiktig tenking eller planlagt handling?

Så vi har sett at det nytter å protestere og sifra når grådighetskulturen blir for umenneskelig og at vi er alle delaktige i å skape det samfunnet vi ønsker.

Jesus sa at det du gjør mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.

Så selvom det ikke er vår gamlemor som ligger på tunet i kloakk/ammoniakk stank eller vår psykisk syke bror som mister tilbudet, eller vår datter i drift som ikke blir fanget opp av ambulerende rusteam...så la oss bry oss..

GOD JUL

Christine Tetlie

Rødt Nesodden

Kommunebudsjettet gir økende forskjeller Politikken kan snus til solidaritet

Sykehjemmet er blant taperne i Nesoddbudsjettet

Etter mye ståk er Nesoddbudsjettet vedtatt. Vedtakene er som et ekko av regjeringen Solbergs nasjonale politikk, bare her med en litt annen allianse bak seg: H, AP, MDG og V.

Det er nedskjæringer over hele linja. Protestene og demonstrasjonene første til at nedskjæringene ble redusert fra ca 29 millioner til ca 20 millioner og profilen er vesentlig endret. Det er en klar sammenheng mellom styrken på protestene og endringene i budsjettet. Barnehagene, skolen, Frivilligsentralen og Nesoddtangen gård m.m. Har fått mindre nedskjæringer

Flyktninger, psykisk helse, sykehjemmet, omsorgstjenestene, teknisk drift m.m. Har beholdt eller fått større nedskjæringer.

Kommunen er ikke der når du trenger den.

Tilbud du trenger når du er i krise, blir dårligere eller borte. En million mindre til psykisk helse

Det ikke settes av penger til det økende antall eldre, og bevilgningene til sykehjemmet kuttes. Mindre til flyktningeoppfølging. Kort sagt: Flere som faller utenfor.

Farlig fremtidig gjeld?

Vi skal spare for å slippe å låne så mye til framtidige investeringer og for å ha reserver hvis rentene stiger. Dette er begrunnelsen for å sette 26 millioner i banken framfor å bruke dem på høyst påkrevde kommunale oppgaver. Høy gjeld er selvfølgelig alltid ubehagelig. Men skal vi av den grunn la være å yte gode tjenester? Skal vi la bygg stå uten tilstrekkelig vedlikehold og overlate en galopperende vedlikeholdsregning til framtid?

Og tenk gjennom argumentasjonen: Vi skjærer ned på tjenstetilbudet nå, slik at en framtidig mulig renteøkning ikke medfører at vi må skjære ned på tjenestetilbudet. Vi gjør det med en gang så vi slipper å gjøre det i framtiden?

Kapitalens representanter

Erna (og Jonas) ler sammen med finanskapitalen. Framtidige statlige oppgaver kan smertefritt skyves over på Nesodden uten særlig penger. For der har politikerne gått foran og skåret ned allerede. Der blir det ikke spetakkel når neste statsbudsjett kommer med enda trangere kår for kommunal velferd. Mer penger kan i steden brukes på næringslivssubsidier. Bankene og pengefolket har vunnet over velferd enda en gang.

Alternativet

Det trenger ikke være slik. Rødts varaordfører i Bodø skriver slik: «Nå er budsjettbehandlinga ferdig, og FOR et budsjett! Vi øker grunnbemanninga i skole, barnehager og institusjoner, styrker krisesenteret, fortsetter en offensiv satsing på sosial boligbygging.....» De viktige forskjellene på Bodø og Nesodden er politisk. Rødt arbeider for et nytt flertall i Nesoddpolitikken.

Geir Christensen

Rødt