Skal kommunen bruke markedets logikk?

Grete Maus redegjør for SVs sitt syn på konflikten rundt Gro Borettslag i AMTA 21/11. Der hevder hun at Rødt(RV) mener at selgerne ikke må komme dårligere enn markedsprisen. Det er å snu saken på hodet. Vi mener at de som kjøper leilighet gjennom kommunal tildeling ikke må komme dårligere ut enn å kjøpe i det åpne markedet. Er det en vanskelig tanke at de som får kommunal hjelp til å etablere seg faktisk skal få hjelp, ikke ekstra høye bokostnader?

SVs halmstrå er at de som er på leiemarkedet kommer enda dårligere ut. Mon det? I samme avis tilbys to leiligheter på Fagerstrand på 50m+ til 5000 kroner måned
Husleiene for 3 roms leiligheter i Gro Borettslag er for tiden 7700 kroner måneden og stiger i takt med rentehevingene. De 7700 gir ikke en krone i nedbetaling bare renteutgifter. Pluss renteutgifter av egenkapital, minus skattefradrag kommer de ut rundt 6 500 i netto husleieutgifter. Om dette er litt dårligere eller litt bedre enn på leiemarkedet kan diskuteres. Når avdrag begynner å forfalle i Gro stiger husleiene dramatisk. På mange vis er kommunens hjelp til å skaffe husbanklån(til tilnærmet markedsrente) for mesteparten av de 1 700 000 kronene leilighetene i Gro kostet, en hjelp til å gi deg lån det åpne markedet ikke tiltror deg å betjene. Altså til å gjøre deg til gjeldsslave.
Det jeg trodde vi kunne enes med SV om er at både beboerne i Gro Borettslag og leietakere blir flådd i et marked der boligspekulanter kan ta eventyrlige profitter på ungdommens bekostning.
Sosial boligbygging handler om å gjøre boliger billig. Når jeg var 21 år kjøpte jeg 4 roms borrettslagsleilighet for mindre enn halvparten av årslønna mi som postbud og med under 5% av månedslønna mi i husleie. Det var mulig fordi stat og kommune la inn store summer: Kommunen (Oslo) skaffet nesten gratis tomter og betalte mer enn halvparten av tilknyttningsutgiftene til vann og kloakk. Staten gav sterkt subsidiert rente og skattefritak. I tillegg holdt samarbeidet mellom boeboerorganisasjonene og myndighetene spekulantene ut. Disse tiltakene kunne forsvare prisregulering.
I Gro har staten (husbanken) gitt ett tilnærmet kommersielt lån. Kommunen har sørget for prisregulering som for førstegangskjøperne bare bidrar til å låse de fast i en gjeldsfelle. Bare de som kjøper andre og tredje gang får noen fordeler av prisreguleringen. Rødt ønsker primært ikke å oppheve prisreguleringen, men å hjelpe 1.gangskjøperne ut av gjeldsfella. En mulighet er at kommunen får bygget billige etableringsboliger som kanskje Grobeboerne kan få førsterett til?
Regjeringen har faktisk tilrettelagt noe for ikke-kommersielle lavinnskuddsboliger. Flere kommuner(Oppegård og Frogn) har fått bygget boliger med kvadratmeterpris på 22-23 000 kroner uten at kommunene har bidradd økonomisk. Med gratis kommunal tomt skulle Nesodden være i stand til å få bygget prisregulerte boliger med kommunal tildeling med totalpris rundt en million. Det vil gjøre inngangsbilletten til boligmarkedet overkommelig for langt flere, selv om det er langt unna hva det offentlige tok seg råd til for 20-30 år siden.
Geir Christensen