Rådgivende folkeavstemning

Rådgivende folkeavstemninger brukes ispørsmål som er viktig for befolkningen og hvor det er tvil ombesluttende organ er i tråd med folkeviljen.

Jeg har deltatt i 5 rådgivendefolkeavstemninger. På landsplan to om medlemskap i EU. Begge gangervar det solid jaflertall på Stortinget. Men en sterk oponion ifolket tvang fram avstemning. Begge ganger ble det et knaptneiflertall i folket. Ingen på Stortinget tenkte på muligheten av åtrosse folket i avstemning. (Kanskje noe mange flere mennesker erglade for i dag)

På Nesodden har jeg deltatt i 3.

Om boligbygging på Tangenbrygga.
Her hadde et knapt kommunestyreflertall presset gjennom bygging. Folkeavstemningen sa nei og det ble rerspektert.

Om giftdumping i Oslofjorden som også et flertall i kommunestyret gav grønt lys for, men som folket sa nei til i rådgivende folkeavstemning. Det ble, med litt om og men, også akseptert, selv om vi ikke fikk sentrale myndigheter med oss på å ta fra dumperne konsesjonen.

Rådgivende folkeavstemning om ordfører i høst. Her har et flertall av de folkevalgte tenkt å se bort fra velgernes råd og velge en annen ordfører enn det folket anbefalte. Det er historisk, En viktig ordning som har bidradd til å korrigere folkevalgte når de har vært i utakt med folket som har valgt dem, blir overprøvd.

Holdningen har utviklet seg over tidmen står nå krystallklart fram:
Når vi er valgt for 4 år gjør vi hva vi vil og trenger ikke lytte til hva befolkningen mener.

Er dette en holdning til velgerne somdu synes er akseptabel? Er dette en form for demokratur du som velger vilakseptere?

Geir Christensen
Rødt