God jul og rødt nytt år!

God jul og rødt nytt år!

Skoklefallskogen for alle?

Dette vannsiget skal få en 8,5 meter lang bru. Finnes det ikke
skoleveier/veikryssinger andre steder som har mer behov for bru?
Kan vi ikke finne enklere løsninger her?

Naturen må være tilgjengelig for alle, skriver Krøger (AP) i AMTA 22/12 for å forsvare vedtaket som kan være med på å ødelegge mye i Skoklfaldskogen. Han later som om det er noen uenighet om tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skogen. Det er det ikke. Derimot finnes det en del uenighet som AP behendig unngår å nevne:

Hvorfor er Skoklefaldskogen det viktigste å eneste tiltaket som AP (og kommunestyreflertallet) ønsker at det søkes om midler fra Aksjons skolevei (Fylkeskommunen) Konkret – hvor er det viktigst å bygge en 8,5 meter lang bru ? Over vannsiget i Skolefallskogen? Over veien mellom busstoppen og Videregående? Over veien mellom Jaer skole og Jaerbanen? Fjellstrandkrysset? Jeg utfordrer Krøger til å forklare Aps prioritering av 2 millioner skoleveimidler?

1,6 millioner av kommunens budsjett på 2 millioner til veiinvesteringer skal også brukes til veien i Skolefallskogen. Kan Krøger forklare vellene på Nesodden hvorfor dette går foran alle andre tiltak det er bedt om penger til?

«Fuglene i Skoklefaldskogen tror jeg lever godt med mennesker i nærheten» skriver Krøger. Tror, er stikkordet som kommunen også bruker. Ornitologene ber om at det gjøres en vurdering av fagpersoner om hva dyre- og fuglelivet i skogen faktisk tåler, uten at viktige kvaliteter går tapt. Hvorfor er AP mot å få gjort faglige vurderinger av det biologiske mangfoldet i skogen?

Forklaringen ligger kanskje her: «I Skoklefaldskogen er det mennesker først», skriver Krøger. I motsetningen til oss mennesker, som klarer oss nesten over alt, er mange fugler og dyr avhengig av biotoper som f.eks. Skoklefaldtjern. Akkurat denne holdningen: «Mennesker først», er det som er i ferd med å ødelegge menneskenes livsgrunnlag. Vi mennesker er faktisk en del av naturen og helt avhengig av naturen for å overleve. Vi kan ikke valse ned alt som i øyeblikket ikke passer oss, uten at det får konsekvenser, nettopp for vår egen eksistens. I det store handler det om klimakrisene, i det små faktisk om de hensynene vi tar i vårt nærmiljø.

Rødt er for å bevare Skoklefaldskogen som natur- og rekreasjonsområde og for enklere tiltak for å gjøre den tilgjengelig – nettopp som det. Vi er skeptisk til å bygge ut en tung trafikkåre gjennom skogen. Det kan være begynnelsen på slutten. I forslaget til kommuneplan er noen små områder på nordre Nesodden foreslått sonet til Grøntstruktur (for å bevare noen grønne lunger).
Rødt foreslo: «Skoklefalltjern med omliggende områder tas med under A3-01 Grøntstruktur». Det ble nedstemt av AP, H og Frp. Kan Krøger forklare hvorfor?

Kan det henge sammen med Rådmannens ønske om plass til skoleutvidelser som han skriver om? Ser AP for seg Skoklefaldskogen som en del av Nesoddens fremtidige sentrumsområde? Hva annet kan være årsaken til en veibygging for 3,6 millioner i en bitte liten skogteig?

Rødt

Geir Christensen

Ansattes meninger – det er fa’li det?

 I formannskapsmøte 6.11.2014 ble følgende fellesforslag fra MdG, Rødt, SV, V og KrF fremmet: «Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Rådmannen bes gjøre det klart at innspill fra de ansatte er velkomne på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.   Videre bes ordføreren om å vurdere å gjeninnføre ordningen med at representanter for lag, foreninger, brukergrupper og andre inviteres til et dialogmøte med formannskapet på et egnet tidspunkt i budsjettprosessen.»

Bakgrunnen er at innspill til budsjettet fra ansatte i kommunen praktisk talt helt har uteblitt de siste årene.

Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Det virker som om rådmannen er av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg som enkeltpersoner – at alt skal gå gjennom tillitsvalgte.

På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt fram forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg, svarte han at det ville han ikke, men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler er dette, rådmann? Bedrifter har svært forskjellig holdninger til dette. Har rådmannen innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis?

 

Behandling av forslaget ble utsatt to ganger i kommunestyret, siste gang 4.12. etter at varaordfører Kjell Gudmundsen (H) tok ordet og syntes det var vanskelig å ta stilling til.

 

Misnøyen på rådmannsbenken var tydelig da Høyre på kommunestyremøtet 11.12. meldte at de allikevel ville stemme for forslaget. Og da det kom til avstemning, godtok også Arbeiderpartiet forslaget, og det ble enstemmig vedtatt.

 

Den trege behandlingen medførte at vedtaket kom etter at kommunebudsjettet for 2015 var vedtatt. Det har likevel betydning. Det bekrefter at kommunestyret er helt klare på at ansatte skal kunne henvende seg med saker til enkeltpolitikere eller kommunestyret, og at de ikke trenger overordnedes tillatelse til dette. Forsøk på å stoppe ansatte fra å legge fram synspunkter vil være i motstrid til kommunestyrets vedtak og bør betraktes som overtramp mot ytringsfriheten.

 

Det er allikevel sannsynlig at ansatte fremdeles vil oppleve forsøk på munnkurv av overordnede og at ansatte som bruker sin rett kan få dårlig skussmål eller andre reaksjoner. Dette vil i tilfelle være et maktmisbruk vi ikke kan tolerere..

 

Geir Christensen

Rødt

Den store debatten:

 

 

Miljøkrisene-

 

 

hvorfor oppstår de og hvordan kan de løses?

Åpent møte mandag 5. januar kl 19:00 i Tangenten (Auditoriet)

Innledere

Øyvind Solum, Leder av MDG i Akershus 

Pål Steigan, medlem av Rødt

Velkommen
 

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket

Rødts Geir Christensen var den som målbar sterkest motstand mot å bruke skoleveimidler på Skoklefallstien. Foto: Staale Reier Guttormsen

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket fra føttene på stien

Rødts Geir Christensen sto fram som hærfører for motstanderne av å bruke Aksjon skolevei-midler på Skoklefallstien. Men flertallet valgte å følge rådmannens innstilling.

Staale Reier GuttormsenE-post

 

  

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 11.12.2014 kl 23:58 Oppdatert 12.12.2014 kl 10:12

---

---

Det ble framsatt forslag fra flere om å utsette saken om opparbeidelse av Skoklefallstien med Aksjon skolevei-midler til nyåret, men flertallet i Nesoddden kommunestyre trumfet mindretallets vernesyn. Dermed ble saken likevel realitetsbehandlet av Nesodden kommunestyres siste møte i år.  Nå ender dermed trolig saken på skrivebordet til fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, etter at Christensen fikk protokolltilførsel på varsel om klage til fylkesmann. Men det ble så visst en heftig debatt før forsamlingen kom så langt og konkluderte.

Klart og uklart

- Byggesaken fra teknikk-, miljø- og planutvalget (tmpu) ble anket til kommunestyret, og grunneierspørsmålet er relativt avklart, forsøkte ordfører Nina Sandberg (Ap) innledningsvis å gi inntrykk av at saken ikke var diskutabel.

Men varaordfører Kjell Gudmundsen (H) var ikke like klinkende klar:

- Jeg har sjekket med lovverket, og dette har vi også vært gjennom før: Ankeinstansen er ikke kommunestyret, men departementet.

Men Rødts Geir Christensen lot seg ikke avfeie med formalprosedyre:

- Noen framstiller dette som et ja eller nei til tursti, men det er det ikke. Dette dreier seg om bruken av midler fra Aksjon skolevei med søknadsfrist 15. desember, som vi ikke har hørt om. Og vi har heller ikke søkt om tilskudd til andre trafikksikkerhetstiltak slik vi kan.

Les mer: – En komplett udugelig avgjørelse

- Bare dumt

- Dette er et lite og hardt presset naturområde med våtmarksressurser. Det er ikke utført undersøkelser om det biologiske mangfoldet, og heller ikke avdekket hva området eventuelt har av arkeologiske funn, fortsatte Geir Christensen sitt korstog mot det han mente var en usedvanlig dårlig ide:

- Dette er et overdimensjonert prosjekt som er langt ute av proporsjoner med det det egentlig skal løse. Det er ingen grunn til å hastebehandle denne saken nå.  Å kjøre en sak på så tynt grunnlag, som til slutt ender opp med å ankes: Det er bare dumt.

- Jeg satt i tmpu under orienteringen, men ser i ettertid at vi ikke var klar over alle forhold. Jeg er heller ikke enig i at rådmann har fullmakt til å sette i gang byggesak, mente Grethe Maus (SV) og tilføyde om sine innsigelser:

- Kulturminner, steinalderfunn og det biologiske mangfoldet er ikke ivaretatt. Dessuten er det et stort folkelig engasjement på sosiale medier, som vi må ta på alvor.

- Vi skal være varsomme med å forskuttere folkemeningens flertall på Nordre Nesodden, slo tmpu-leder Erik Adland (H) fast før han likevel medga:

- Vi beklager at vi har kommet på bakfoten i byggesaken.

Men Rødts, MDGs og SVs forslag om å stille saken i bero, ble likevel nedstemt av de andre partienes representanter.

Trafikksikkerhetstiltak: Hvem bestemmer?

En kommune styrt etter rådmannens innfall? Et kommunestyre uten styring?



Skolevei Fjellstrand

Farlige veier for myke trafikkanter, kanskje særlig skolebarn, har vi mange av på Nesodden. Behovet for utbygging av gang- og sykkelstier og andre tiltak er stort. På forespørsel fikk teknikk- og miljøutvalget over 100 henvendelser om trafikkfarlige forhold i 2008. Svært lite skjer. Rødt sitt krav om at det skal lages en komplett trafikksikkerhetsplan ble nedstemt av AP, H og Frp. Viktige tiltak som f.eks. gang- og sykkelsti mellom Alvern og Fjellstrand har stått på prioriteringslista lenge uten at noen ting skjer.

I slutten av november får jeg vite at kommunen har søkt midler fra Aksjon Skolevei for å bygge gang- og sykkelsti gjennom en skog langs Skoklefalltjern. Skoleveien er farlig. Det finnes både røtter barna kan snuble i og vanndammer de kan plumpe i.

Jeg skal ikke ta stilling til hva slags tursti det bør gå langs Skoklefalltjern. Men ærlig talt – er dette tiltaket vi bør settes øverst på prioriteringslisten når det gjelder skoleveier? Hvordan har dette tiltaket kommet dit? Er det fattet vedtak i noe politisk valgt organ? Jeg har ikke funnet det så langt.

Det eneste vedtaket i saken jeg finner, er i kommunestyremøtet 30/6. Under behandlingen av parkeringssituasjonen i Tangenområdet står følgende:

I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...

Rødt fremmet følgende forslag:
Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)
Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret.

Etterpå får jeg ikke vite noe før naboer melder at byggefirmaet har utplassert brakke som forberedelse til å starte arbeidet.

Mine spørsmål er:

Hvem bestemmer prioriteringene av tiltak for å utbedre skoleveier og bygging av gang- og sykkelstier?

Hva slags prioriteringsliste for penger fra Aksjon Skolevei finnes? Er den politisk vedtatt?
Foreligger det noe politisk vedtak om å bygge gang- og sykkelsti langs Skoklefalltjern?
Er dette en av de mange sakene hvor Rådmann ordfører og varaordfører har «snakket sammen»?
Vil ordfører ta initiativ til å rydde opp i de politiske styringssystemene?

Geir Christensen
Rødt

Spørsmål om sykkelveien mellom Skoklefall kapell og Tangenåsen

Spørsmål til kommunestyret 4/11

Beboerne i Blåbærstien har fått varsel om oppstart av utbygging av gang- og sykkelsti.   

I vedtaket fra 20/6-13 om parkering i Tangenområdet står det
I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...
Rødt fremmet følgende forslag:

Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)

Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og skulle vurderes i likhet med øvrige innspill. Det ble ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret. Det kan jeg ikke huske at saken har gjort.

Kan ordføreren legge fram vedtaket om at kommunen skal bygge ut her samt hvilket organ som har fattet vedtaket og eventuelt delegasjon som gjør dette lovlig? Selv om jeg enda ikke har fått kommunens byggesøknad m.m. ser det ut som at kommunens saksbehandling har sviktet.

Spørsmålet handler om saken er behandlet på forsvarlig måte og om innbyggerne har fått tilstrekkelig opplysning til å kunne fremme sine synspunkter. Rødt spør i denne omgangen ikke om hva som bør gjøres i området.

Det har som kjent blitt en noe heftig offentlig debatt som splitter innbyggere sterkt. Med et mer deltakende demokrati tror Rødt det kunne blitt oppnådd stor grad av enighet rundt håndteringen av Skoklefalltjernet med omliggende områder.

Geir Christensen

Rødt

Rødt mener beboere og brukere av området må utforme en forsvarlig bruk og vil derfor ikke gå ut med noe endelig standpunkt i saken. Jeg vil allikevel legge fram noen synspunkter til debatt:

Skoklefalltjern er den viktigste grønne lungen i Tangenområdet. Den bør primært disponeres for:

A: Friluftsliv og lek for barn i barnehagen, på skolen og for beboerne i området. Her er det viktig å ivareta det biologiske mangfoldet og naturverdiene.

B: Være forbindelseslinjen mellom store deler av bebyggelsen på nordre Nesodden og Nesoddmarka. Skituren/turen til vaflene på To bør begynne utenfor døra og ikke i bil til Berger.

Når Heia barnehage ble bygget ble det lagt som forutsetning at skiløypa forbi skulle opprettholdes. Jeg har ikke klart å finne denne. En god skiløype/gangsti bør begynne nær busstoppen på Tangenten og gå forbi Heia inn til ordinært rutenett.

Med så stor belastning som er på det trange området mellom Blåbærstien og Skoklefalltjern bør øvrig bruk, arbeidsreiser , sykling osv prøves lagt alternative steder.

Dette trenger en liten utredning og en debatt rundt gode løsninger. Får innbyggerne noe slikt på bordet tror jeg det går greit å finne løsninger det er stor grad av enighet rundt. Slik saken så langt er behandlet, slik at mange naboer ikke vet noen ting før firma er i gang med å forberede bygging, skaper den bare steile fronter og misnøye. Typisk for byråkratiske ledere som ikke tør møte befolkningen til åpen debatt.