8. mars 2015: kvinnekampen fortsetter

Gjestebloggere:  Kamilla Fossem, Freydis Finnseth Jensen, Fatima Zozan Kaya fra Rødt Sortland

Hvorfor snakke om likestilling når vi er så likestilte her i landet som vi er? Det eneste som mangler er jo at kvinner må tjene mer, ellers er alt vel. Eller?

Tilbakeblikk

Kampen for å komme dit vi er i dag, med tanke på likestilling, har vært lang. Kvinner har kjempet lenge, og kjemper enda, for å bli likestilt med menn. Ikke før i 1854 fikk døtre samme arverett som sønner. I 1863 var det slik at kvinner ble myndiggjort da de fylte 25, men umyndiggjort igjen da de ble gift. I etterkrigstiden fikk vi vår første kvinne i regjering, og gutter og jenter fikk samme pensum i skolene. Kvinner som giftet seg fikk lov å beholde etternavnet sitt, og p-pillen ble lansert. I 1979 tredde likestillingsloven i kraft, og det ble opprettet likestillingsombud. Så sent som i 1981 fikk vi vår første kvinnelige statsminister, og for tre år siden fikk NHO sin første kvinnelige administrerende direktør.

Selvstendighet og frigjøring

Når det gjelder lønn, er det slik at kvinner ligger lavere. Tall fra 2013 viser at kvinner i gjennomsnitt tjener åttifem prosent av menn. Mangelen på likelønn er mangel på likestilling i seg selv. Det er flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Det, i tillegg til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre, gir kvinner mindre økonomisk trygghet og gjør dem mindre selvstendige. Rødt ser på kvinners økonomiske selvstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Kanskje er mangelen på likestilling et politisk virkemiddel for å spare penger? For mangelen på likestilling er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem. «Likestilling kommer ikke av seg selv», kalte den forrige regjeringen Stortingsmeldingen, hvor det sto om økt likestilling i arbeidslivet og generelt. Stortingsmeldingen som den nåværende regjering trakk. Den blå-blå regjeringens likestillings- og familiepolitikk forsterker de ulikheter vi har. Ulikheter i arbeidsliv og i samfunnet generelt. Nå endres kanskje også Arbeidsmiljøloven, noe som ytterligere kan markere forskjellene, både de økonomiske og de sosiale, nettopp på grunn av at det er så mange kvinner i kommunesektoren, og med deltidsarbeid, som tjener mindre enn menn. Rødt jobber å beholde Arbeidsmiljøloven, og for en 6-timers normalarbeidsdag, som kan føre til at lønns- og likestillingsforskjeller utjevnes.

Kjønnsdelte forventninger

Likestilling handler om like rettigheter – og muligheter for alle, uavhengig av kjønn. Mange barn blir helt fra fødselen av behandlet ulikt. De blir gitt ulik oppdragelse, og dermed også gitt ulike muligheter, på grunnlag av kjønn. Oppdragelsen blir i mange tilfeller basert på tradisjonelle stereotypiske kjønnsrollemønster. Kanskje skal prinsen bli direktør, og prinsessen skal bli hva? Ikke leder eller toppleder? Det legges forventninger allerede i tidlig alder til adferd og utdannelse, noe som ikke gir likestilling. De aller fleste ledere og toppledere i landet er menn. Blant annet innenfor idrett, kultur, media og kommuner er mellom sytti og åttifire prosent menn (tallene er fra 2011). Hvordan skal vi få et likestilt samfunn når barna våre starter sine liv med ulike forutsetninger? Forventingen til at gutter er tøffe og sterke, og jenter søte og flinke, gjør igjen noe med menneskesyn og holdninger. Om ikke barna oppfører seg som forventet, er de guttejenter og jentegutter. Forventningene til atferd kan forklare hvorfor det blant annet er slik at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked, hvorfor det er mest kvinner som utsettes for vold, overgrep og seksuell trakassering. For ikke å snakke om netthat. Kvinner er heller ikke likestilt med menn når det gjelder seksualitet. Hvordan framstilles menn og kvinners seksualitet? Har du for eksempel hørt om tegneserien Pondus? Eller Zelda? Rødt jobber for at kvinner skal få utfolde seg seksuelt uten følelsen av skyld og skam. Kvinner opplever i tillegg svært store forventninger til uteseende, både kropp og klær. Eksempler på press kan man se på hvordan kvinner blir portrettert i reklamer. Trange kjønnsroller og umenneskelige kroppsideal er ødeleggende for folks selvbilde og helse. Skjønnhetstyranniet må avskaffes.

Veien videre

Vi er kommet langt, men vi har enda en vei å gå, og det er avhengig av at alle, ikke bare kvinner, jobber for å forbedre likestillingen vi har. Rødt mener at også menn må ta sin del, og involvere seg for å bekjempe blant annet vold mot kvinner. Rødt ønsker at det skal være nulltoleranse mot vold mot kvinner, og at rettssikkerheten må økes. Vi kan alle begynne med oss selv, og våre egne holdninger. Økonomiske interesser og samfunnsstrukturer forsterker den skjeve maktfordeling, så det må i tillegg gjøres grep statlig som legger til rette for likestilling. Kampen er ikke over enda.