Korona, arbeidsløshet og økonomisk ruin

x

Det synes ​som kommunen gjør et grundig arbeid for å begrense spredning av​ koronasmitte. Imidlertid har​ koronatiltakene utløst en økonomisk krise som rammer mange hardt. Antall arbeidsledige på Nesodden har økt fra 207 7. mars til 883 24. mars. Mer enn fire ganger økning på 17 dager er foruroligende. Vi kan forvente at antallet arbeidsledige øker. De som mister inntekt kan fort oppleve at boligen går på tvangsauksjon. De vil tape stort, mens finansinstitusjoner som kjøper kan sko seg grovt på ulykkene. Paradokset i dag er at inkassoselskapene vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. For at staten skal kunne finansiere forslagene under er det viktig å sørge for at tiltakspakker til næringslivet ikke brukes til personlig berikelse.

Folks hverdag må sikres, skal samfunnet vårt komme oss velberget gjennom pandemien. Her trengs både kommunale og statlige tiltak.

Tiltak:

Rødt vil derfor i formannskapet 1. april foreslå at kommunen gjør vedtak om kommunale tiltak og krav til staten:

- Krav til Staten: Fritak for renter og avdrag for de som er arbeidsløse. (Eventuelt maksimal rentesats lik styringrenten til Norges Bank – for tiden 0,25%)

- Krav til kommunen: Fritak eller utsettelse for kommunale utgifter m.m. for de som er arbeidsløse.

- Krav til Staten: Ekstraordinære overføringer fra staten til kommunene som dekker kostnader til ​koronatiltak, sosial støtte og andre tiltak gjennom NAV, tapte kommunale utgifter og tapte skatteinntekter

- Krav til Staten: Suspensjon av mulighetene for inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse mot de som har mistet inntekten så lenge arbeidsløsheten varer

- Krav til Staten:  Det må innføres forbud mot at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlige støtteordninger, betaler utbytte. 

Rødt kommunestyregruppe

Helge Seeser Hoff

Geir Christensen

Demokratisk galskap

Erna Solberg begrunner kriseloven som i realiteten innfører unntakstilstand I Norge. Skjermdump fra NRK.

av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i jus

Klokken 17:45 onsdag 18. mars la regjeringen frem forslag til «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Det er to hovedinnvendinger mot dette lovforslaget:

Hva gir loven regjeringen makt til å gjøre?

Koronaloven gir regjeringen makt til å fravike lovene som gjelder i dag. På alle områder uten begrensning. Dette skal gå raskt og uten offentlig høring. Forslag gir ikke andre politiske partier mulighet til å si hva de mener og sperrer for en demokratisk diskusjon.

Koronaloven stiller ikke noe krav om at en slik regel må være nødvendige på grunn av koronasituasjonen. Et eksempel her er det nyutnevnt fiskeriminister Ingebrigtsen gjorde første dag på jobb. Han suspenderte med «umiddelbar virkning at bearbeidingsplikten i regelverket for tilbudsplikt for torsketrålere […] inntil videre». Han tok denne beslutningen i skyggen av koronakrisen, men som kan være en katastrofe for arbeidsplasser langs kysten og som ikke nødvendigvis er begrunnet i den spesielle situasjonen. Spørsmålet om leveringsplikt er politisk betent og kan ha irreversible følger.

Et tenkte eksempel er at det innføres en lov som krever at alle som tester positivt for viruset tvangsinterneres. (Jeg sier ikke at dette er verken ønskelig eller trolig, bare at dette vil være lovlig for Regjeringen å vedta). Et annet eksempel er at regjeringen kan endre på reglene om hvordan domstolene er organisert. Hvis regjeringen skal endre lovene og kunne endre på domstolene er det ikke mye igjen av maktfordelingen vår grunnlov er bygget på. Poenget med å ha en deling og spredning av makt er å unngå misbruk av makt.

For å bøte på dette kunne koronaloven kreve at en slik forskrift skal gjennom en gruppe som består av en fra hvert parti på Stortinget etter modellen som Stortinget brukte til å forhandle frem tiltakene som ble vedtatt enstemmig på mandag.

Stortingets rolle

Mæland og Støre viste til i debatten i Dagsnytt 18 på onsdag 18. mars er at Stortinget kan oppheve en slik forskrift. I forslaget til koronalov § 5 annet ledd står det «Stortinget kan til enhver tid treffe vedtak som helt eller delvis opphever forskriften, med minst en tredjedel av stemmene.» Stortinget skal kunne gjøre en etterfølgende kontroll med om hver av forskriftene er akseptable etter mindretallets syn.

I dagligtalen har ordet «Stortinget» ulike betydninger. Det er et hus. Ofte tenker vi på alle typer diskusjoner blant de folkevalgte som «stortinget». Men når en lov bruker ordet «Stortinget» betyr det beslutningsorganet der hovedregelen er at 169 representanter sitter sammen inne i stortingssalen. For at Stortinget skal kunne treffe en beslutning må minst halvparten være fysisk tilstede inne i salen. Det betyr for at Stortinget skal kunne oppheve en slik forskrift så må først Stortinget være samlet og ha møter. Fra en gang i juni til september møtes ikke Stortinget. Det betyr at i over to måneder av de seks månedene koronaloven er ment å gjelde så er det ingen mulighet for Stortinget til engang å diskutere om en forskrift skal oppheves.

Det andre som gjør at denne regelen er demokratisk galskap er at koronaloven nettopp skal være virksom i tilfeller hvis Stortinget ikke kan treffe beslutninger. I dag gjelder det et generelt forbud i Norge mot å møtes i ett lokale med mer enn et visst antall mennesker. Smittefaren ved å bringe sammen minst 85 stortingsrepresentanter i stortingssalen vil gjøre det vanskelig å kalle sammen Stortinget for å diskutere om en forskrift skal oppheves. Hvis Stortinget ikke kan møtes vil de ikke ha noen mulighet til å oppheve en forskrift.

Den praktiske muligheten for Stortinget til å oppheve en forskrift ikke er praktisk. Det er sannsynlig i dagens smittesituasjon at Stortinget ikke vil kunne samles regelmessig. Da blir denne kontrollfunksjonen tillagt Stortinget ikke mulig å praktisere. Det er altså ingen som kan føre kontroll med regjeringen i de tilfellene der koronaloven er ment å tre inn.

Hva er alternativene?

Hvis Norge skal beholde Grunnloven og dens system er det to muligheter for å lage andre systemer for kontroll. To mulige modeller er mulige. Stortinget har etablert et koronautvalg. Muligheten som kan utforskes er om koronaloven kan formalisere dette utvalget av folkevalgte som kan ha den muligheten som forslaget til koronaloven § 5 annet ledd foreslås lagt til Stortinget. Her kunne hvert av partiene ha en representant eller et annet antall. Dette «Stortingets koronautvalg» kunne utøve Stortingets kontrollfunksjon de seks månedene koronaloven i første omgang skal gjelde. Dette ville bryte med Grunnloven § 49 om at det er institusjonen Stortinget, men en ville beholde deltagelse far alle politiske partier i kontrollfunksjonen. Dette «Stortingets koronautvalg» vil kunne unngå smitt mye mer smidig enn Stortinget samlet.

Det andre alternativet er å vurdere en utvidelse av regjeringen med en fra hvert av partiene på Stortinget. Disse kunne ha utøve den kontrollfunksjonen som Stortinget ikke vil kunne utøve. De vil også kunne danne grunnlaget for brede politiske kompromisser og samlende reguleringer gjennom denne vanskelige tiden for Norge. Vi så at denne typen brede politiske løsninger er mulige med fremlegget av hjelpepakken på mandag den 16. mars. En slik løsning ville ha preg av det som etter andre verdenskrig ble kalt for en «samlingsregjering».

Ingen av disse alternativene er perfekte. Begge alternativene er mer demokratiske enn å samle all makt til en mindretallsregjering i en situasjon der smittefaren vil sette Stortinget ut av spill. Vi trenger ikke politisk splittelse i en tid som dette, men brede politiske løsninger der hele folket via deres folkevalgte deltar i forhandlinger. Dette ville sikre at alle demokratisk valgte partier fikk delta i utarbeidelsen av forskriftene samtidig som en anerkjenner at Norge kan komme i en situasjon der Stortinget ikke kan sitte sammen. Hadde regjeringen åpent for en demokratisk diskusjon av koronaloven fra sist helg kunne disse løsningene har blitt diskutert bredt og demokratisk.

Velferd, klassekamp og økonomisk krise i coronans tid

Vi får nå to kriser i fanget.

*Coronaviruset, som er ille nok og medfører drastiske tiltak.

*En alvorlig økonomisk nedtur som kan bli langvarig og dyp. Selv om regjeringenes redningspakker (USA: 1500 milliarder dollar) fredag 13. mars gir noe effekt, er det store muligheter for nye børsfall med derpå følgende nedleggelser og konkurser.

Gjennom seddeltrykking og nullrentepolitikk har statene og det internasjonale bankvesenet produsert gjeld. Hele den vestlige industrialiserte verden sitter på et gigantisk fjell av statsgjeld (unntatt Norge) og personlig gjeld. De begrensa oppgangskonjunkturene det siste tiåret skyldes først og fremst kreditt og pengetrykking.

Risikoen for folk flest er bl.a:

*Stor øking i arbeidsløsheten

*Derav følgende reduserte skatteinntekter med press på kommunale velferdsordninger og statlige ytelser (NAV, helsevesen, utdannelse)

*Fare for mangel på (livs)viktige varer som medisin, mat osv.

Konsekvensene av en internasjonal økonomisk nedtur kan bli adskillig større enn av coronaviruset - også for folkehelsen. Vil velferdsstaten overleve?

Erfaringene fra finanskrisen

Finaskrisa slo mesteparten av verdens storbanker og finansinstitusjoner faktisk konkurs (Ibereget DNB). For å redde bankene, ble de hovedmottakere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt. Eller dengang 13 norske oljefond. (Iberegnet DNB som fikk låne «gullkortet» av finansminister Kristin Halvorsen) Som takk har i ettertid de internasjonale bankene brukt statsgjelda som ble tatt opp for å redde dem til å presse stater med stor gjeld økonomisk. Hellas er det best kjente eksempelet. Resultatet er en omfattende privatisering og avvikling av velferdstiltak.

Jeg ser en stor risiko for at også denne økonomiske krisa blir brukt til fortsatt å finansiere internasjonal storkapital og akselrere den makten disse har og som er bakgrunn for utviklingen som har skapt krisa.

Det mest grunnleggende spørsmålet den økonomiske krisa stiller er om vi skal la internasjonal kapital bli «reddet» og la de styrke seg og fortsette sin kamp for å ta makten og skattepengene fra arbeidsfolk. Eller motsatt: Sette inn tiltak først og fremst for å bevare velferden for folk flest.

Her er et raskt forsøk på sentrale krav i coronans tid:

• Ikke en krone til internasjonal storkapital. Statlig overtakelse av selskaper som trues av konkurs. Staten skal overta selskapene, ikke gjeldsforpliktelsene!
• Gjenreis nasjonal produksjon av sikkerhetskritiske varer som legemidler m.m.
• Avvis alle EØS-avtalens begrensninger på statsstøtte og statlig eierskap.
• Bruk oljefondet! Omgjør vedtaket om at oljefondet ikke kan brukes innenlands!
• Full lønnskompensasjon ved permitteringer og omsorgsforpliktelser
• Minst seks måneders rente- og avdragsfritak på alle boliglån til «vanlige» boliger
• Krisepakke til de som blir(og er) arbeidsløse eller perimitert og de som mister oppdrag.
• Alt helsepersonell må tilbys heltidsstillinger NÅ!
• Stopp sykehusnedlegginger, bygg heller nye!

Geir Christensen

Medlem av Rødt