Urbanisering av Tangen - Miljøpolitikk eller grønnvasking?

I AMTA 21/9 prøver Øyvind Solum fra MdG å forklare hvorfor han mener at fortetting av Tangen ikke nødvendigvis er utbyggerstyrt grønnvasking men et miljøvennlig valg. Øyvind Solum sitt argument er at litt høyere og tettere boligblokker på Tangen sparer store naturområder og støtter opp om et samfunn hvor flere av oss kan gå, sykle og reise kollektivt til jobben Men gjelder de argumentene for Nesodden? 

1. Han stiller en ikke eksisterende spørsmålsstilling. «Spredt villabebyggelse eller fortetting». Ingen politikker jeg kjenner på Nesodden vil ha spredt bebyggelse med eneboliger. Vi i Rødt for eksempel er for en planmessig utvikling av grendene og en utvikling av sentrum i stil med Nesoddens egenart. 

2.Solum blander kortreist og sentralisert. Når små samfunn som noen i Finnmark har mindre biltrafikk enn i Akershus er det fordi alt finnes i nærområdet. Jobb, skole, barnehage, butikk, osv. Det fungerer fint i små samfunn med under 1000 innbyggere. Gangbare grender på Nesodden kunne blitt eksempler på kortreiste samfunn. Nesodden er ikke en by med næringsvirksomhet, aktiviteter, og kulturtilbud og dermed vil en fortetting av sentrum ha lite å si for de totale klimautslippene. Istedenfor risikerer vi å skape et urbant miljø som vil etterhvert også sette press på veinettet, infrastruktur og på det omkringliggende miljøet. Vei beslaglegger mer natur enn boliger gjør. Reguleres det slik at Nesodden får behov for større veier gir det større naturtap enn «gevinsten» med høyhus. 

3. Bygging i høyden med betong og asfalt er ikke automatisk grønn fortetting!!! Og så langt vi har sett, bærer ikke byggeprosjektene som også MdG var med på å godkjenne noe særlig grønt ved seg. Og dette fordi det er verken MdG eller kommunestyret som bygger, men kommersielle utbyggere som vil tjene mest mulig. Og da vil de selvfølgelig bygge høyest mulig, få maksimal utnyttelse av tomten og med laveste utgifter. MdG liker å snakke om arealnøytralitet, men da Rødt kom med forslag om at Nesodden bør bli en arealnøytral kommune, stemte ikke MdG for forslaget. 

4. Solum sidestiller byggeprosjekter på Bomansvik og Strandlia som etter hans mening skaper mye bilbasert trafikk med fortetting og bygging av høyhus på Tangen. Det et da rart at det er de samme partier og politikere som både stemte for disse store byggeprosjektene i Strandlia og Bomansvik som nå ivrer for Tangenby. Hvordan forklarer han dette? 

5. For å ivareta grønne områder og skape et miljøvennlig samfunn finnes det mange andre måter å tenke utvikling på. Mikrohus, aktiv sosialboligbygging, økologiske hus, selvbyggeprosjekter, og bærekraftig næringsutvikling. Nasjonal areal og transportplan, ATP, som er årsaken til sentraliseringsiveren vi er vitner til er en gigantisk sentraliseringsplan med den dårlig skjulte agendaen – fleksibelt og langreist. Man skal bo i et senter(by) og være fleksibel for å jobbe hvor som helst på Østlandet. Og barna våre skal gå på skole hvor som helst mellom Geilo og Halden. Det gir et miljøødeleggende langreist samfunn. Et samfunn bygd på kapitalens krav om fortjeneste framfor samfunnsplanlegging. Den skremmende enigheten det er mellom næringsliv og hele det politiske spekteret fra Høyre og Frp til MdG om denne planen, sier noe om hvor lett det er å misbruke grønne honnørord for å skape økt forbruk. 

Boliger sentralt på Tangen blir dyre boliger som ikke gir redusert reising hvis de som flytter inn jobber i Moss, Ski eller Lillestrøm. ATPs logikk er at mennesker skal bo i noen slags boble, adskilt fra naturen slik at naturen får være i fred for oss – bortsett kanskje fra søndagsturen. Vi i Rødt mener derimot at mennesker er en del av naturen og må lære å leve med den. Det er viktig at barn har tilgang til jord, planter og dyr, uten å måtte ha følge av voksne eller kjøres i bil. Vi må lære å leve med naturen, ikke isoleres oss fra den. 

Jeg er enig med Solum i at vi må holde et stramt grep på områdeplaner for å skape et godt samfunn med møteplasser og menneskevennlige miljø. Jeg er bare veldig i tvil på om vi får til dette gjennom å ofre Nesoddens sjel til fordel for en «grønn drabantby

Olga Papalexiou

Tangen sentrum: Barna først!

Skal Kongleveien barnehage og mye av uteplassen for Tangenskolene selges til boiligbygging?

Kommunen har for en tid tilbake engasjert tre arkitektsekskaper for å forbedrede områdeplan for Tangen sentrum. Oppdraget legger til grunn at Nesodden skal ha stor befolkningsvekst og at boligveksten nord på Nesodden i første omgang skal konsentres rundt Tangen sentrum. Slik det også beskrives i de tre oppdragenem skal Tangen utvikles med «høy tetthet og bymessighet». Mange har fått med seg at ordet Tangenbyen har blitt lansert som nytt navn. Ønsker vi å bo i by? Hva er konsekvensene for oppvekstmiljøet?

Det viktige i en reguleringsplan er konskevensene av vedtakene som gjøres.

La oss i første omgang se på noen av konsekvensene for skolene og barnehagene. I de tre arkitektskissene er det plassert inn mellom 144 og 240 boliger på skoleområdet og i Kongleveien barnehage. Der tomta til Kongleveien er foreslått til boligbygging er barnehagen flyttet inn på skoleplassen med et ubestemt uteområde. Hvis kommunen virkelig går inn for en slik fortetting og åpner for storstilt utbygging vil ikke bare uteareal til lek og rekreasjon bli sterkt insnevret, men Tangen sentrum vil miste sitt grønne preg.

Arkitektforslag presenterer som regel gode ideer Også her: Det er tegnet inn flotte bygninger som svømmehall, kulturhus, ungdomsklubb osv. Og siden «grønn profil» ligger inne i bestillingen er det tegnet mengder av trær rundt om kring.

Trær eller betong

Trærne som tegnes blir ikke en del av reguleringsvedtaket. Og tenk deg hvor mye plass til trær det blir når skoleplassen og Kongleveien fylles opp med pluss/minus 200 boliger, idrettsbygg skolebygg for å gi plass til mange flere barn. Og hvor skal man lage plass til kulturhus og svømmehall? Hvor mye grønt blir igjen? Blir det gode lekeområder for inntill 1700 barn fra 1 til 16 år?

Vil vi ende opp med et sentrum preget av asfalt og betong lite egnet for barn og lek. Med en mengde boliger i Kongleveien stappet inn på barnehagetomten – vil presset på Skolefallskogen bli stort?

Heia barnehage ble bygget på dyrket mark fordi kommunen ikke hadde tomter annet sted. Når 1700 barn har fått minimalt med plass – vil nye grøntområder bli ofret til «nødvendig kommunal virksomhet»?

Av erfaring vet vi at utbyggere gjør store penger på attraktive dyre boliger for det kjøpesterke publikummet. Ved omreguleringer som åpner for boligbygging vil utbyggere utgjøre den sterke drivkraften for bygging av boliger som kan gi dem størst fortjeneste. Derfor må vi være i forkant og sikre at utviklingen gagner Nesoddens befolkning og ikke bare utbyggerne

Plass til nødvendige fellestiltak må sikres først:

Planlegging av barnehager, skoler, idrettshall og andre nødvendige institusjoner må skje først. Eksempelvis har Rødt foreslått å starte planleggingen av ny idrettshall straks, men fikk ikke støtte for det. Arealene må tilfredstille statlige anbefalinger skikkelig, uten «kreative» omgåelser. Ideen om å selge lekeplassene til barna sentralt på Tangen for å skaffe kommunen inntekter er grunnleggende feil. La oss stoppe dette.

Grøntarealene skal ikke utsettes for press og skal bevares mest mulig sammenhengende.

Rødt hadde ønske om å bevare det grønne draget over området mellom Blomsterveien og Tangenten, men fikk ikke støtte for det. Nå luftes ideen om et sammenhengende tursti fra Brygga gjennom Tangen til Skoklefall. Rødt synes ideen er god. Det må vi få til.

Nesodden Rødt

Olga Papalexiou
Geir Christensen

Rødt om koronapolitikk

 

Korona-krisa har satt hverdagen litt på hodet for de fleste. Mange som hadde det vanskelig fra før, har fått det verre. Men noen har blitt reddet av krisepakker, har trygge jobber og merker lite til krisa. Jeg syns krisa har gjort forskjells-Norge tydeligere. Tenk bare på hvor lite renholdere og butikkansatte tjener, i forhold til hvor viktige de er for å holde Norge i gang under pandemien.

Hvem rammes?

Undersøkelser viser at det i hovedsak er folk med lavere lønn og mindre utdanning enn snittet som har blitt permittert. Det er særlig butikkarbeidere, frisører og folk i hotell og restaurant. De permitterte er, med unntak av dem som har blitt alvorlig syke, kanskje de som er aller hardest rammet av pandemien slik den har slått ut i Norge. Husk: De står ikke uten jobb fordi de har gjort noe galt eller fordi bedriften var vanstyrt. De er permitterte fordi staten har stengt ned deler av økonomien for å hindre smitte. Som følge av det betaler de en høy pris: De har gått ned minst 20 % i inntekt over natta og står uten jobb. Det har de gått med på, uten å klage, for å beskytte helsa til de mest sårbare. De fortjener virkelig å bli tatt vare på av fellesskapet. Men dessverre legger regjeringen opp til at det skal bli verre for dem. For det første planlegger de å kutte satsen på dagpengene fra 1. november. For det andre vil de permitterte miste opptjening av feriepenger til ferien neste år, siden regjeringa i 2015 kuttet opptjening av feriepenger for folk på dagpenger. Det betyr at mange med barn vil tvinges til å ta ut ferie de egentlig ikke har råd til, fordi de må passe på barn mens skoler og barnehager er stengt, selv om de har minimalt av opptjente feriepenger. Det mener Rødt blir helt feil, derfor ønsker vi å innføre feriepenger for permitterte og arbeidsledige. Det var det fram til 2015, men ble fjernet som et av regjeringens mange usosiale kutt.Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Beredskap

Krisa har også vist hvor dårlig det står til med beredskapen her i landet. Derfor er det viktig at politikere og partier sørger for at Norge er bedre rusta før den neste krisa. Noe av det handler om internasjonalt samarbeid, som Rødt er for. Men det handler også om å ta et oppgjør med den naive troen på global frihandel, som har gjort oss sårbare gjennom å bygge ned beredskapslagre for smittevernsutstyr, medisiner og korn.

Ikke minst handler det om at Norge har gjort seg avhengig av å importere underbetalt arbeidskraft fra fattigere land for å produsere det vi trenger. Det vi trenger er å styrke beredskapen gjennom å bli mer selvforsynt, bygge opp solide lagre av medisiner og munnbind, og regulere arbeidskraftimporten så vi får norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er mye viktigere enn å rette pekefingre mot ungdommen. Det var ikke de unge som åpnet for utenlandsreiser og billig filippinsk arbeidskraft. Det var det Høyre-regjeringa som gjorde.

Forslag til tiltak

Koronakrisa vil prege alle land i lang tid framover. Hvordan vi møter den, vil bety mye for hva slags samfunn vi har når den til slutt går over. Rødt ønsker en rettferdig og kortreist vei ut av krisa. Vi har derfor laget et korona-program som samler mange konkrete forslag, blant annet:

• Opprette nasjonale lager av smittevernutstyr som holder til 50 uker, og lager for medisiner og korn

• Økt dagpengenivå og feriepenger for alle arbeidsledige

• 10.000 nye stillinger innen samfunnskritiske funksjoner som kommunehelsetjeneste, sykehus, barnevern, barnehage og skole.

Vi i Rødt vil gjerne høre mer om hva du trenger for å klare deg gjennom pandemien. Hva slags hjelp må politikerne stille opp med? Har du gode ideer til kriseløsninger, og hva syns du om våre forslag så langt? Ta gjerne kontakt!

Siri Brauer

Frogn Rødt

Dispensasjon på Spro

18. august ble det første møtet til plan- og byggesaksutvalget på Nesodden etter sommeren gjennomført. På sakslisten var en rekke mindre klagesaker, og til slutt behandlingen av en dispensasjonssøknad fra utbyggeren ved Spro havn. 

Utbyggeren, Merkantilbygg, ville endre bygningenes plassering og utforming. Deler av det kan virke som en forbedring av de gamle planene. Men hva det nøyaktig vil innebære er nettopp det man ikke kan vite når planene går gjennom via dispensasjoner, istedenfor som en del av en demokratisk reguleringsprosess som åpner for medvirkning og setter høyere krav til utredninger. Det samme skrev fylkeskommunen og Fylkesmannen i sine uttalelser.

Riksrevisjonen (og nærmest alle miljøorganisasjoner) ser på økt bruk av dispensasjoner i byggesaker som en trussel mot naturen, mot helhetlig samfunnsplanlegging og mot demokratisk involvering. En dispensasjon er en omgåelse av loven og reguleringsbestemmelsene, og skal i utgangspunktet bare brukes i spesielle tilfeller. 

NRK og flere andre riksmedier har i senere år rettet et lys mot denne utviklingen, spesielt i strandsonen - de 100 meterne nærmest vannet som egentlig skal skånes for bebyggelse for å bevare det som et felles landskap og gode. Byggene som ble behandlet er innenfor denne sonen, noen rundt 30 meter fra sjøen.

Under møtet ble jeg irettesatt for å uttale at utbyggeren har vist at de ikke er til å stole på. Ironisk nok var neste post på sakslisten en orientering om ulovlighetsoppfølging ved Spro havn. Der ble det informert at vi ved et senere møte skulle vurdere politianmeldelse eller bøter for utbyggeren. 

Som vanlig stemte Rødt alene i den saken, og dispensasjonen ble innvilget, uten at vi vet mye om hva det vil bety.  

Christian Lycke