Dispensasjon på Spro

18. august ble det første møtet til plan- og byggesaksutvalget på Nesodden etter sommeren gjennomført. På sakslisten var en rekke mindre klagesaker, og til slutt behandlingen av en dispensasjonssøknad fra utbyggeren ved Spro havn. 

Utbyggeren, Merkantilbygg, ville endre bygningenes plassering og utforming. Deler av det kan virke som en forbedring av de gamle planene. Men hva det nøyaktig vil innebære er nettopp det man ikke kan vite når planene går gjennom via dispensasjoner, istedenfor som en del av en demokratisk reguleringsprosess som åpner for medvirkning og setter høyere krav til utredninger. Det samme skrev fylkeskommunen og Fylkesmannen i sine uttalelser.

Riksrevisjonen (og nærmest alle miljøorganisasjoner) ser på økt bruk av dispensasjoner i byggesaker som en trussel mot naturen, mot helhetlig samfunnsplanlegging og mot demokratisk involvering. En dispensasjon er en omgåelse av loven og reguleringsbestemmelsene, og skal i utgangspunktet bare brukes i spesielle tilfeller. 

NRK og flere andre riksmedier har i senere år rettet et lys mot denne utviklingen, spesielt i strandsonen - de 100 meterne nærmest vannet som egentlig skal skånes for bebyggelse for å bevare det som et felles landskap og gode. Byggene som ble behandlet er innenfor denne sonen, noen rundt 30 meter fra sjøen.

Under møtet ble jeg irettesatt for å uttale at utbyggeren har vist at de ikke er til å stole på. Ironisk nok var neste post på sakslisten en orientering om ulovlighetsoppfølging ved Spro havn. Der ble det informert at vi ved et senere møte skulle vurdere politianmeldelse eller bøter for utbyggeren. 

Som vanlig stemte Rødt alene i den saken, og dispensasjonen ble innvilget, uten at vi vet mye om hva det vil bety.  

Christian Lycke