Kommunene bygger ned

Hun er klar over at det er krevende tider for kommunene, men sa også at forsvar og beredskap blir hovedprioritet framoverfor regjeringen" 

Kommunal Rapport siterer Kjersti Stenseng

Kan du huske hvilke partier som gikk til valg på dårligere skoler og helsetjenester for to måneder siden?

Statsbudsjettet er i kommunale kretser intet sjokk:

«Vi må snakke om å senke standaren og kvalitet på tjenestene», sier kommunedirektør Stig Roald Amundsen i Malvik.  Dette er hovedoppslaget  torsdag 4. september i Kommunal Rapport.  Et blad som de fleste kommunepolitikere får. 

Nedbyggingen av kommunesektoren er ikke noen naturkatastrofe.  Når vi har fattige kommuner som kutter i velferden mens vi har en kjemperik stat så bestemmes det av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det er ønsket, men også ønsket holdt skjult.  Her er partier som  Høyre, Frp og Ap enige. 

Robek

Antall kommuner på den såkalte «Robeklista» øker.  Ved årsskiftet er spådommene at nesten 10% av norske kommuner er satt under statlig administrasjon p.g.a underskudd og økonomi som ikke er bærekraftig.

Kommunalministeren forbereder  en såkalt Robek 2 liste. Kommuner som ikke har mulighet til å komme seg ut av Robek igjen. Det er ikke aktuelt for staten å ettergi gjeld, blir det understreket. Hva som da skal gjøres er uklart.

Tallkunst

I alle statsbudsjett snakkes det om «økninger» på budsjettene. Så også denne gangen. «I 2026 foreslår regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,7%» står det i statsbudsjettet. Slik det har stått ved alle budsjettframlegg i mens kommunene har blitt fattigere.  

Påstanden svikter av to grunner:  

- De påleggene staten gir som overfører kostnader fra stat til kommune uten særlig kompensasjon.  Blant de siste er barnevernet, som påfører mange kommuner nye millionutgifter.  Det er en av svært mange «reformer» som gir kommunene store økte kostnader.

- Demografiske endringer. Eldrebølgen betyr at vi lever lenger med flere sykdommer. Å bygge ut omsorgssystemet slik at vi alle får en verdig alderdom koster flesk. I politikken er det enighet om at dette ikke skal prioriteres, og at vi må ta ansvar for vår egen helse. Jeg har utfordret ordføreren til å ta en tur i demensboligene og forklare dette. 

Når rimelige beregninger av disse kostnadene mangler, blir «vekst» en bløff.  Siden kommunene er den ene bærebjelken i velferdssystemet vårt, er hele tryggheten vår under angrep.

«Bare lovpålagte oppgaver» er svaret svært mange kommunedirektører gir.  Vansken med dette er at svært lite forebyggende arbeid er lovpålagt. Varmebad og trening for revmatikere koster. Men det koster mindre enn om en av revmatikerne havner i rullestol eller på institusjon.  Her får vi fort en vond spiral. 

Ellers blir den virkelige debatten i kommunestyrene ofte hvilke lovpålagte oppgaver vi kan begrense eller sløyfe. Å være lokalpolitiker uten handlekraft kan være frustrerende. 

Kommunal rapport 27/7:

KS(Kommunenes sentralforbund) gikk tidligere ut i sommer og kalte 2024 for et kriseår for kommuneøkonomien. Det ble vist til at hele 205 kommuner gikk med underskudd i fjor, det vil si 57 prosent av alle kommuner.

Ifølge KS er det nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024.

Samtidig viste KS’ egen analyse av kommuneøkonomien at 180 kommuner har et begrenset økonomisk handlingsrom, noe som er en dobling fra 2022.

Rundt omkring i landet har kommuneøkonomien på alvor begynt å bekymre lokalpolitikerne.