TONJE WESTBYS MYTER

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

  

I sin kronikk i Amta 26/2  tar Arbeiderpartiets gruppeleder i Nesodden kommunestyre, Tonje Westby, opp utsagn fra Tonje Gjevjon, som  hun karakteriserer som "myter", åtte i tallet. Rødt vil i det følgende holde seg utenfor disputten mellom Gjevjon og Westby og fokusere på en del utsagn fra Westby - utsagn som i høyeste grad angår Rødts politikk, og som går på forsøk fra Westbys side på å sverte Rødts omdømme. Derfor til Westbys "myter" - på rekke og rad: 

 Westby:  "Første myte   

er at uenigheten i kommunestyret skyldes personkonflikter og ikke politikk. Fakta er at partiene har ulike lokale partiprogram, altså ulike politiske løsninger. Mens SV og Rødt vil være tilbøyelige til å la vern gå foran vekst i de fleste situasjoner, vil Arbeiderpartiet styre en utvikling som kommer." 

 

Det er riktig at Rødt ønsker å ta tilbørlig hensyn til det Westby med en samlebetegnelse kaller "vern": Vern om hundremeterskoger, spennende lekeområder,  de få grønne lungene som er igjen, biologisk mangfold, rødliste- og andre truede arter osv, kort sagt: Rødt arbeider for en noe langsommere utbyggingstakt enn Arbeiderpartiet, Høyre og Frp. Når vi gjør det, dreier det seg om å forsøke å bevare den karakteren som gjør at Nesodden er nettopp - NESODDEN.  

  

Arbeiderpartiet vil "styre den utvikling som kommer", skriver Westby. Rødt vil også styre, men styre slik at utviklingen ikke "kommer". For utviklingen kommer ikke av seg selv. Her dreier det seg i høyeste grad om politikk. Det er IKKE en skjebnens tilskikkelse at så mye og så mange som overhodet mulig skal trenges sammen på 3% av Norges landareale, i Oslo og de omkringliggende kommunene. At Rødt forsøker å motarbeide den voldsomme sentraliseringspolitikken, bør kunne møtes med respekt for annerledes tenkning, ikke den evinnelige "ansvarlig"(Ap) / uansvarlig (Rødt og denslags) - demagogikken. Det er ved å respektere at andre partier har alternative løsninger for utviklingen av Nesodden som et godt sted å leve for alle, at man skaper god tone og unngår "personkonflikter". For øvrig er Rødt enig i at debattene i Nesodden kommunestyre stort sett handler om uenighet i politikk. Det skulle også bare mangle!  

Westby: "Andre myte er at samarbeid mellom H og Ap på Nesodden er unikt. Fakta er at i svært mange av landets kommuner samarbeides det på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer.   Lokalpolitikk er noe helt annet enn rikspolitikk. Det dreier seg ofte om "fra-sak-til-sak-samarbeid".

For sin del har Rødt samarbeidet med absolutt alle de partier som er representert i kommunestyret. Selv om man har grunnleggende ulikt politisk ståsted, kan man ha sammenfallende syn i enkeltsaker. Som for eksempel når det gjelder døgnlegevakt, veivedlikehold og bevaring av hundremeterskoger.  Det som muligens er noe spesielt på landsbasis - uten at Rødt har brukt ressurser på å fremskaffe statistikk på det -  er hvor JEVNT og TRUTT Ap og Høyre stemmer sammen her på Nesodden. Det dreier seg om nærmere 80 prosent av avstemningene.  

Westby: "Tredje myte   er at det er «ondt blod» mellom politikere på Nesodden.Fakta er at det er et godt samarbeid på tvers av partigrensene og stort sett en god tone i kommunestyret."

 

Rødt kan være enig i at tonen vanligvis er kollegial mellom Nesoddens lokalpolitikere. Stort sett tar man ballen og ikke representanten. Dessverre forekommer det overtramp som ikke er politikere - eller "folk flest," for den del - verdig. Et grovt tilfelle - fra en AP-representant - har vært Amta-sak tidligere. At det ble forsøkt vridd til en sak om habilitetsreglene, skjulte ikke det faktum at det dreide seg om mangel på elementær folkeskikk. Selvsagt kan slikt sette "vondt blod". Det tjener de to representantene som ble utsatt for grove, usaklige angrep fra kommunestyrets talerstol til ære at de var rause nok til å legge saken bak seg. 

  

Som eksempel på godt samarbeid over partigrensene, nevner Westby: "Vi fikk til et bredt samarbeid om budsjettet for 2015, hvor kun Rødt stemte mot."

 At Rødt stemte imot det omforente budsjettet, har selvsagt sin årsak i at vi har andre prioriteringer. Vi har gjennom tidene måttet tåle mange usaklige angrep fordi vi har fastholdt vårt eget budsjett. Spesielt har Westby angrepet oss 1) fordi vi bare sier nei og ikke har hatt noe alternativ, 2) for at vårt budsjett ikke har inndekning. Ingen av påstandene stemmer, det ville Westby og andre ha sett dersom de hadde tatt seg bryet med å studere våre alternativer. Seriøst. Slik Rødt har gjort med flertalls-budsjettene. At man ser ulikt på prioriteringene, er en ærlig sak. Og da ville det ha vært en fordel om Rødts alternative budsjett hadde blitt studert med like stor respekt som vi i Rødt studerer flertallets.    "Noen enkeltpolitikere har en mer aggressiv retorikk enn andre. Det får vi tåle," skriver Westby. Da faller jeg for fristelsen å parere: Og noen enkeltpolitikere har en mer arrogant retorikk  enn andre. De får vi andre tåle.    Westby: "Fjerde myte   er at Ap er fullt av pamper som har sittet i kommunestyret siden tidenes morgen og ikke vil endre seg. Fakta er at Ap har byttet ut hele gruppa i løpet av de siste tre periodene. "
Denne påstanden fra Westby har Rødt ikke funnet grunn til å bruke ressurser på å undersøke nærmere.Vi går ut fra at det Westby sier, er riktig. I alle fall for Nesoddens del. Og det er Nesodden det dreier seg om her.
Ny påstand fra Westby: "Sammen med noen få av småpartiene er vi de eneste som har det (i.e. byttet ut hele gruppen, min anmerkning). SV og Rødt har lokalpolitikere som har sittet i fem og seks perioder. Det er derfor urimelig å anklage Ap for  (å) opprettholde gamle konfliktlinjer."

SV må snakke for seg selv.  Westby burde ha tatt seg bryet med å sjekke den listen en av hennes partifeller forlangte fra ordføreren i fjor høst, der det skulle angis hvor lenge hvert enkelt kommunestyremedlem hadde sittet i kommunestyret. Om ordføreren efterkom "bestillingen", vet ikke vi i Rødt. Vi syntes det var uinteressant. Men vi SVARTE lojalt. Westby rådes derfor til å notere seg: Geir Christensen og Rønnaug Stensrud er begge i sin andre valgperiode. 1. vararepresentant Kjellaug Myhre, som jevnlig møter for Stensrud, er  i sin første valgperiode. 

 

Westby: "Femte myte   

er at politikk ikke også dreier seg om makt. Fakta er at makt betyr mulighet til å gjennomføre. Alle politiske partier burde søke å gjennomføre den politikken velgerne deres har stemt på. Politiske partier skylder faktisk sine velgere å søke makt. Gjør man ikke det sitter man kun i posisjon for egen glede. Uten flertall alene søker vi konstruktive løsninger i fellesskap."

Her kolporterer Westby en rekke selvfølgeligheter, som enhver politiker burde kunne stå for.  De lates ukommentert. 

  

Westbys bidrag til å holde en god, kollegial tone i kommunestyret lyder som følger: "Alternativet er, slik dessverre enkelte velger, å drive aksjonspolitikk hvor man er mer opptatt av å påpeke andres feil og mangler."

Dette er ikke engang en insinuasjon, det er en grov beskyldning for å forsøke å trekke andre politikeres motiver i tvil. Det burde Westby holde seg for god til.   

Westby: "Sjette myte  

er at vi ikke trenger å forholde oss til budsjettrammer. Fakta er at AP er et ansvarlig parti som er opptatt av kommunens muligheter til å yte gode tjenester i årene som kommer. Vi kan derfor ikke budsjettere slik Rødt alltid gjør. De finner ingen økonomisk dekning for alle de gode formålene, men «løser det» ved å si at staten må betale. Enhver ansvarlig politiker vet at dette er en håpløs tilnærming.

 

Og så kom det - slik det pleier å gjøre - en bredside mot Rødts "uansvarlighet". Vi er vant til det fra Westby og gråter ikke hodeputen våt om nettene av den grunn. På hvilken måte Westby mener disse stadige uterlighetene bidrar til god tone, har Rødt til gode å forstå. Istedenfor å spekulere i denslags finner jeg det betimelig å minne Westby om følgende: Den konkrete saken der Rødt tok initiativ til å kreve at staten dekket et tap den hadde påført kommunen, dreide seg om "Samhandlings"reformen. Tapet ble anslått til rundt 20 millioner kroner  for Nesoddens vedkommende. Forslaget om å sende krav til Stortinget ble ENSTEMMIG vedtatt. Hvorledes dette ble fulgt opp, er en annen sak. Det er ordførerens ansvar.

"Arbeiderpartiet mener vi skylder de menneskene som har stemt på oss å gjøre det beste vi kan med de rammene vi har. Debatten om hva staten skal betale tar vi også i Stortinget. Hadde Arbeiderpartiets opplegg for statsbudsjett blitt vedtatt i høst hadde Nesodden fått 6.39 millioner mer. Det er politikk, ikke protest," messer Westby.

Rødt finner ingen grunn til å velge side i konkurransen mellom opposisjonen og de blå-blå om hvem som er snillest mot kommunene. Det grelle faktum er at helt siden 1990-tallet er kommunene blitt pålagt stadig nye oppgaver uten at det har fulgt tilstrekkelige økonomiske midler med. Det gjaldt under "borgerlig" styre, det gjaldt under de rød-grønne, slik det gjelder under de blå-blå. 

 Westby: "Syvende myte  

er at AP samarbeider tett med Frp og Høyre. Fakta er at det er kun budsjettene vi har samarbeidet om. Mens SV, MDG og Rødt har hatt felles gruppemøter før kommunestyret, har AP og H ofte funnet felles løsninger gjennom debatten i kommunestyret. 

Forsøket på å tilbakevise at AP samarbeider tett med Høyre på Nesodden, frister smilebåndet mer enn den seriøse siden av meg. Hvorfor inngikk AP og Høyre samarbeidsavtale efter valget i 2011 da? FORMENE for samarbeid kan selvsagt være så ymse.  

Igjen kolporterer Westby selv en myte, ): at SV, MDG og Rødt skal ha hatt "felles gruppemøter før kommunestyret" :   SV, MDG og Rødt har ingenlunde hatt faste felles gruppemøter før kommunestyremøtene, det har dreid seg om ad hoc konsultasjoner når det har vært hensiktsmessig. OM vi hadde hatt slike gruppemøter, hva i all verden skulle nå være feil med det, forresten?  

  

"At Frp som regel følger etter de større partiene og stemmer med, kan AP vanskelig stilles til ansvar for. Vi synes ikke våre forslag blir dårligere av at flere stemmer for de. Frp har knapt fremmet et eget forslag i kommunestyret denne perioden," fortsetter Westby.

Som forutskikket kommenterer jeg ikke Gjevjons innlegg spesifikt, det er Westbys jeg finner det formålstjenlig å konsentrere meg om. Derfor: Som alle andre partier har også Rødt stemt sammen med Frp i konkrete saker. Det er nok å nevne døgnlegevakt og veivedlikehold. Det er da vel ingenting å forsøke å bortforklare? Rødt er like fornøyd med konstruktivt samarbeid over partigrensene som Ap. 

 Endelig, Westby: "Myte åtte  er at folkeavstemninger er mer demokratiske enn et representativt demokrati. SV og Rødt ser ut til å være av den oppfatning at vanskelige spørsmål best løses ved å legge de ut i folkeavstemning. Fakta er at folkeavstemninger har en tendens til å mobilisere de som ikke ønsker endring. Skal vi få til en styrt utvikling av Nesodden er vi avhengige av politikere som tar det ansvaret de er tildelt som folkevalgte. Da nytter det ikke å overlate vanskelige spørsmål til folkeavstemning."

Westby forsøker her å vri folkeavstemnings-instituttet i retning allmenngjøring. Det vi i Rødt anser som riktig, er folkeavstemning  i helt spesielle saker. Hva AP mener om folkeavstemninger, har vi fremdeles i minne, etter at partiet lot som det godtok folkeavstemning om ordfører og deretter løp fra resultatet ved lokalvalget i 2011. Rødt anser ikke at representativt demokrati utelukkende består i at folket (demos) putter en stemmeseddel i urnen hvert annet år.

 

Ekte demokrati er vanskelig å definere på en uttømmende måte. Men styresettet blir i alle fall ikke MINDRE demokratisk av at man, i store, konsekvenstunge saker spør velgerne hva de mener også I LØPET AV valgperioden. Det dreier seg om å ha tillit til og respekt for sine velgere og deres dømmekraft. Verken mer eller mindre.  

Det er stor forskjell på demokratisk maktutøvelse og ren maktarroganse. 

Skoklefaldstien bygges mot alle innsigelser

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

 

Statens midler til Aksjon trygg skolevei er tiltenkt nettopp det – trygg skolevei. Når så administrasjonen søker om midler til å utbedre det som nå uten blygsel kalles TURSTIEN, nøyer seg med å orientere Utvalg for teknikk, miljø og plan (TMP) i mars 2014 og saken så dukker opp som lyn fra klar himmel 25 timer før den MÅ hastebehandles i desembermøtet, går det ut over alle grenser for anstendig – og reglementert - saksbehandling.

 

 At påstanden om at Nesodden ville miste midlene dersom man ikke vedtok saken pronto, viste seg å være en sannhet med store modifikasjoner. Dessuten var det mange møter i TMP mellom mars og desember., og like mange muligheter for å presentere saken på vanlig måte, for normal saksbehandling – og saksgang.  Og hva er en trafikksikkerhetsplan verd når den glatt ignoreres?

Altså gikk millioner til TURSTI istedenfor til Aksjon trygg skolevei. Men historien slutter ikke der. Selvsagt. Kommunestyret vedtok 26. mars d. d. å.å bevilge 900.000 ekstra til turveien.  Og det i en budsjettsituasjon som er vanskeligere enn på nærmere 30 år, skal vi tro kommunens økonomisjef. Og det kan vi. 

 

Nesodden har mange farlige skoleveier.  Så farlige at det kommer til å skje nye ulykker. Det området turstien ligger i, har trygge skoleveier på begge sider. Barna har dessuten gått trygt til og fra skolen gjennom Blåbærskogen i alle år. Som den lå, hadde det vært tilstrekkelig med beskjeden oppgradering i form av opprydding og noen klopper. De politikerne som bruker millioner fra Aksjon trygg skolevei og gir en betydelig ekstraordinær bevilgning av et kommunebudsjett der det er skåret inn til beinet, påtar seg et stort ansvar. Hva skal de svare foreldrene når et barn neste gang blir skadet på skoleveien? At vi har så flott turvei gjennom Blåbærskogen? 

 

Ulovlig bygging

 

TMP godkjente  byggesaken 9. desember på følgende vilkår:  
Uttalelse fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus må foreligge senest ved søknad om igangsettingstillatelse og det må ikke foreligge regionale eller nasjonale innvendinger til saken.(uthevet her) 

 

I sitt brev av 3. mars skriver Fylkeskommunen at Isveien ved Skolefaldtjernet er et viktig kulturminne, med betydning ut over lokal sammenheng. Det argumenteres mot grusing og lyssetting og forventes ny behandling og nytt vedtak. Dersom nytt vedtak ikke sikrer Isveien som kulturminne, vil fylkesrådmannen ”vurdere å legge saken fram for politisk behandling med forslag om klage”. Noen sterkere innvending kan ikke jeg forestille meg. Arbeidet ble likevel startet og store deler av isveien nedbygget før saken kom til ny behandling. Da TMPs flertall  ikke reagerte på dette, men gav grønt lys til å fortsette, inntok det rollen som sandpåstrøingsorgan, der den reelle myndigheten ble delegert til administrasjonen.

 

Biologisk mangfold

Virkningene av turstien på det biologiske mangfoldet er ikke kjent. Hvor store skadene blir, vet vi ikke, men med forsvarlige utredninger kunne de blitt mindre. Det er forstemmende at man  ikke har gjort føre-var-prinsippet til førende i denne saken. IKKE I DENNE SAKEN HELLER.

 

Et lettere oppgitt hjertesukk:

 

Denne saken føyer seg ”pent” inn i rekken av eksempler på at viktige beslutninger tas på bakrommet, og at  befolkningen ikke får noen mulighet til å øve innflytelse. En  ledelseskultur som later meget tilbake å ønske.

 

Aps «demokrati»

 

«Der «flere» tar til orde for hyppige folkeavstemninger med JA eller NEI til politiske spørsmål har jeg mere tro på dialogen, forhandlingene og en åpen debatt i media» skriver Tonje Westby i AMTA (25/3)

77% av de spurte i AMTAs meningsmåling ønsket døgnlegevakt tilbake til Nesodden. 15% var fornøyd med Ski.

I kommunestyret mener Høyre og Arbeiderpartiet at de vet best og bestemmer at legevakt skal være på Ski.

Demokrati betyr direkte oversatt: Folket hersker. En slik situasjon som ovenfor – kan det kalles spesielt bra demokratisk?

Har det vært noen diskusjon eller dialog som ikke aksjonen for å få døgnlegevakt tilbake til Nesodden har presset fram? Har AP gått til valgkamp på fortsatt legevakt på Ski? Har noen andre enn Høyre vært invitert til dialog? Alle som har fulgt legevaktsaken vet at ordføreren har brukt alle triksene i boka for å hindre at legevaktaksjonen skal komme til ordet i kommunestyret.

Det er greit at AP mener de vet bedre enn folk flest og holder på Ski. Men når dere er til så grader i utakt med folkeviljen, ville ikke det naturlige vært å prøve å overbevise velgerne framfor å overkjøre dem? Med en folkeavstemning kunne vi fått debatt og dialog. Da kunne AP stå fram med sin begrunnelse for å velge Ski og prøvd å overbevise flertallet. Men det avviser AP og Høyre.

 

Alternativet til Westby er at velgerne bare kan bytte parti i valget. Jeg utfordrer Westby til å stå for det. AP har i mange år stemt mot døgnlegevakt tilbake til Nesodden, unntatt en kort periode før siste kommunestyrevalg hvor ordføreren ville ha døgnlegevakt på Nesodden på sikt. Isteden for å bløffe velgerne som sist kan dere gå til valg på fortsatt legevakt på Ski. Argumentere for hvorfor det er bra og melde at de som ikke er enige bør stemme på et annet parti.

Jeg er redd vi isteden får beskjed om at det er avgjort og ikke noe å snakke om. Så kommer glansede reklame uten svar på noen av de konkrete spørsmålene Nesodden står oppe i.

 

Dialogen, forhandlingene og den åpne debatten virker på meg som fyndord uten noe som helst annet innhold enn å skjule et parti som hever seg over sine velgere og tror de vet best.

 

Folkeavstemning er bare en sikkerhetsventil når kommunestyret er i utakt med befolkningen. Det er i de løpende prosessene det meste avgjøres. Legevaktspørsmålet burde vært enkelt å løse i løpende dialog med innbyggerne. Men det krever respekt for egne innbyggere.

Det enkle spørsmålet Westby må svare på er: Betyr demokrati at innbyggerne skal få viljen sin eller at vi skal velge våre herskere?

 

Geir Christensen

Rødt

En unnvikende ordfører

Dette er et av tre spørsmål jeg ønsket å stille ordfører i kommunestyremøtet på torsdag:

Arbeidsgiverpolitikken til Nesodden kommune.

I et oppslag i AMTA vedrørende at en ansatt var fjernet fra kriseteamet reiser det seg noen prinsipielle spørsmål.

• Har ikke ansatte skriftlige arbeidskontrakter også angående tilleggsoppgaver de har for kommunen slik som deltagelse i kriseteamet? Dersom nei – vil ordfører sørge for at det foreligger?
• Er det en praksis i kommunen at ansatte kan taes fra oppgaver de har hatt i lang tid når det kommer nye bestemmelser om krav til utdanning. Kan krav til utdanning gies tilbakevirkende kraft?

Sandberg svarer følgende på e-post:

Hei, jeg tar ikke i mot spørsmål til reservemøtet som er reservert utsatte saker. Viktig at kommunestyret kommer ajour.

Kommunestyrets reglementet § 7B Spørsmål:

«Utenom de spørsmål som er ført opp på dagsorden, kan hvert medlem av kommunestyret stille spørsmål til ordføreren. Spørsmål skal så langt råd er meldes til ordføreren på forhånd. Spørsmål som framsettes senere en kl. 10 dagen før møtet kan ordfører velge å svare på i neste møte. «

Det er ingen spesielle regler for ekstramøter.
Jeg har varslet sak til dagsorden dersom ordfører står fast på sitt avslag.

Dette føyer seg inn i en lang rekke forsøk på å sette regler tilside for å slippe ubehagelige spørsmål. Denne unnvikende holdningen hindrer offentlig innsyn i kommunens drift. Det er alvorlig.

Geir Christensen
Rødt

Valglisten til Nesodden Rødt

Disse spørsmålene kommer til å være sentrale for Rødt i valget:

• Bevare Nesodden som selvstendig kommune.
• Program for medvirkende demokrati og bedring av dialogen mellom kommune og innbyggere.
• En miljømessing bærekraftig kommune
• En kommuneøkonomi som gjør det mulig å opprettholde gode velferdsordninger

Lista består av 15 kvinner og 14 menn med god spredning aldersmessig og bostedsmessig.

Her er de kumulerte på Rødt sin liste:

1. Kjellaug Myhre, Fjordvangen, 71: Utdannet Magister Artium. Pensjonert diplomat. Selvstendig

 næringsdrivende. Møtende vara i kommunestyret, medlem av TMP-utvalget og Kulturutvalget. Leder for Fredsbevegelsen på Nesodden. Navnefesttaler, vigsler og seremonileder i Human-Etisk Forbund, medlem av Oslo Universitetssykehus' Samtalepartnergruppe for mennesker i krise. Jeg er et engasjert menneske som:  Arbeider MOT kommunesammenslåingen, FOR medvirkende demokrati, et integrerende Nesodden-samfunn og bærekraftig miljø. Opptatt av de enorme ulikhetene globalt og i forskjells-Norge, norsk krigføring og profitt på våpensalg via USA og Nato, verdenssamfunnets svik mot Palestina generelt og konsentrasjonsleiren i Gaza spesielt.

2. Christine Tetlie, Spro, 43 : Har jobbet med musikk og kultur og er instruktør i TaiChiChuan.

Opptatt av miljøvern. Har jobbet med WWF sin ren kyst kampanje som sanerer strandsonen etter oljeutslipp. Har vært med Greenpeace som frivillig og ansatt. Det å være i Fort Mcmurray (hovedsete for tjæresandutvinning) var surrealistisk. Virkelig en død planet. Jeg er opptatt av rettferdighet, at vi tar vare på de svakeste i samfunnet, barna og de syke som havner utenfor arbeidslivet og eldreomsorgen som har blitt uverdig.

Efthimios Karantonis, Alvern, 42: Er født i Athen og har bodd og studert i flere europeiske byer. I 2005 flyttet jeg til Norge. Her har jeg arbeidet med pleie og omsorg og i skolen. I 2008 flyttet jeg til Nesodden og har siden arbeidet på Bjørnemyr skole. Jeg er opptatt av politikk og kultur og er engasjert både i lokale og internasjonale spørsmål. Styremedlem i Rødt. Eftimios er antakelig den eneste invandreren som kan bli valgt inn i kommunestyret.

Geir Christensen, Hellvik, 62: Elektromontør med lang fartstid fra fagforeningsarbeid. Liker av natur og turliv. Har allsidig politisk erfaring, skriver mye og er leder av Rødt sitt lokallag. Liker analyser og en skikkelig debatt. Hater maktspråk, arroganse og maktmisbruk.

Lily Agnes Kolltveit Ford, Fjellstrand, 18: Er innfødt nesodding og går til vanlig på Oslo by Steinerskole. Bor dette skoleåret 14/15 i Portsmouth, England. Har lenge vært med i både Rød Ungdom og Natur og Ungdom. Med en musikalsk familie ble kunstlinje og kulturinteresse naturlig. Jeg liker å snakke med folk. Stoler på egen dømmekraft og prøver å se det beste i mennesker.

Marina Holm Stenbråten, Svestad, 48: Er sykepleier og innfødt nesodding. Er engasjert i arbeid for funksjonshemmede. Har vært med i styret i Akershus HBF under Norges handikapforbund. Er medlem i Råd for likestilling av funksjonshemmede på Nesodden. Er spesielt opptatt av  helse, sosial - og velferdspolitikk og rettsikkerhet for alle. Er grundig, utholdende og målrettet når det er nødvendig. Jeg er utadvent, ikke redd for å snakke med folk, og er interessert i mennesker.


De øvrige på Rødt sin liste er:

7 Odd Bjørnar Edvardsen 1948 Berger
8 Mariann Sandelin 1964 Oksval
9 Espen Kihle 1972 Fjordvangen
10 Rønnaug Stensrud 1957 Oksval
11 Janne Scavenius 1975 Tangen
12 Beth Maria Furrevik-Gomes 1965 Fjellstrand
13 Sunniva Linge Utvik 1982 Fagerstrand
14 Trygve Heide 1948 Tangen
15 Ida Maja Fridstrøm 1976 Oksval
16 Maricus Mauricio Knudsen 1982 Hellvik
17 Johan Julius Køber 1995 Tangen
18 Siw Arnesdatter Kvam 1966 Tangen
19 Sigmund Espedal 1972 Oksval 
20 Eivind Reiersen 1950 Hellvik
21 Anne Line Sund 1961 Flaskebekk
22 Jon Fjellstad 1989 Oksval
23 Kjersti Lorentzen 1945 Tangen
24 Erik Simensen 1943 Fjellstrand
25 Asbjørn Øverås 1951 Tangen
26 Anne Frøberg 1956 Svestad
27 Lars Erik Persson 1950 Tangen
28 Knud Erik Boye 1951 Tangen
29 Bjørg Svanstrøm 1950 Tangen

AMTA lager skandalejournalistikk

Fra arbeidene på stien

 Insinuasjoner uten noen form for belegg
.

I AMTA 17/3 er hovedoppslaget ”Stimotstand eller «vanlig» hærverk? Fjernet boltene fra lysmastene.”  Oppslaget mer enn antyder at det er ”stimotstandere” som står bak.

Det finnes absolutt ingen fakta som kan underbygge noe slikt. Er AMTAs hensikt å kriminalisere den ene siden i en politisk strid på Nesodden? Jeg krever at AMTA dementerer denne insinuasjonen.

Da vi mandag fikk vite om skadeverket undersøkte jeg med kommunen hva det handlet om. I følge økonomisjef Arve Ruud er det:
– Tyveri av 5 deksler over koplingsrommet i mastene.
– Fjerning av muttere som holder fundament og master sammen, på en av mastene visstnok alle 4 muttere. Det er alvorlig fordi den masta kunne ha veltet og skadet noen. Det tyder på at dette er utført av noen med manglende utviklet dømmekraft.

Både deksler og muttere er lagervare og forsinker på ingen måte framdriften på stien. Ingen vansker for utbygger, men en mulighet til å sette motstanderne i dårlig lys. Jeg mistenker ingen på Nesodden for å tenke sabotasje i utgangspunktet. Om noen slike mot formodning skulle eksistere, må dette være norgesrekord i dumhet. Så korka mistenker jeg ingen for å være.

Avlede oppmerksomheten

Noen ønsker via sosiale medier å ta oppmerksomheten vekk fra det saken handler om og prøver å slå politisk mynt på et trist lovbrudd for å kriminalisere sine motstandere. AMTAs journalistiske plikt er å få fram fakta, ikke å hjelpe til med å spre slike spekulasjoner  Både kommunens framstilling på sine hjemmesider og flere innlegg på facebook er tendensiøse. For eksempel påstanden om at det trengs spesialverktøy. Skrutrekker og stor skiftenøkkel skulle jeg tro nokså mange har hjemme. Undersøker man fakta fordunster mange påstander.

Har AMTA en politisk agenda?

Det er opp til AMTA å sannsynliggjøre at dette dreier seg om sabotasje. Kan ikke Amta det, er det avisas plikt å beklage oppslaget. Det er opp til AMTA om de vil oppfattes som en seriøs avis.

Kjellaug Myhre
Geir Christensen
Rødt

HVEM SAMARBEIDER MED HVEM?

Gjesteblogger:  Eivind Reiersen

 

Svar til Astrid Driva Rødsand  sitt innlegg i AMTA  9/3

 

Jeg er helt enig med deg i at vi har et alt for lite økonomisk spillerom i lokalpolitikken, og at det ofte lager vanskeligheter med å prioritere. Men hvorfor er det sånn?

 

I løpet av de siste 20 årene har kommunenes skattøre blitt redusert kraftig (den andel av skatteinntektene som fordeles mellom kommuner, fylker og stat). Samtidig har kommunene blitt pålagt en rekke reformer som til dels har vært grovt underfinansierte. I budsjettbehandlingene gjennom alle år har RV/Rødt foreslått uttalelser som protesterer mot disse innstrammingene og underdekningene. Tidligere har Ap (og av og til faktisk hele kommunestyret) støttet slike protester, men de siste årene har denne støtten uteblitt.

 

Hvordan jobber Rødt i forhold til dette? Jeg skal komme med et gammelt eksempel da forslaget til ny Grunnskolereform (6årsreformen) ble lagt fram i 1996. Tallknuserne i departementet kom fram til at det ville koste i underkant av 2 milliarder til nybygg/ombygginger. Vi tok utgangspunkt i forholdene på Nesodden, og gjennom et grundig og utmerket samarbeid med daværende skolesjef og økonomiavdelingen, kom vi fram til at denne summen måtte tredobles. Våre tall ble så lagt til grunn under behandlingen seinere i Stortinget, og endte faktisk med en tredobling. At nødvendige midler til pedagoger ble for små, er dessverre en annen sak.

 

Partiene har ulike syn på hva som skal prioriteres. Vi sier JA til et grønnere Nesodden, og dermed NEI til større boligutbygginger. Vi sier JA til kommunal brøyting av velveier og NEI til dyre private løsninger. Vi sier JA til døgnlegevakt og NEI til å ta fra Kiwanis låven. For eksempel. Hvis du leser programmet vårt, vil du se at vi har en helhetlig plan for videreutvikling av kommunen vår. Og budsjettforslagene våre har – til tross for at mange forsøker å gi inntrykk av noe annet – inndekning og er i høyeste grad realistiske.

 

Men Rødsand unngår spørsmålet som jeg oppfatter som det viktigste i denne debatten som Tonje Gjevjon har reist: demokratispørsmålet. Det har de siste årene blitt innført en kultur der de største partiene ofte handler etter ”formelen” bestem – informer – svar. Dvs. at først gjøres det et vedtak, så gjøres det kjent, og så skal det forsvares mot alle innvendinger.

 

Det er ikke populisme å lytte til innbyggernes ønsker. Og det er ikke bra å lukke ørene heller. Jeg tillater meg å avslutte med et dikt av Jan Erik Vold fra 1969:

 

SI MEG - HVA
bruker han det døve øret
til?
Det døve øret?
Ja, det døve øret.
Nåh - DET DØVE ØRET, det
bruker han
til å høre med.

 

Eivind Reiersen

Rødt

8. mars 2015: kvinnekampen fortsetter

Gjestebloggere:  Kamilla Fossem, Freydis Finnseth Jensen, Fatima Zozan Kaya fra Rødt Sortland

Hvorfor snakke om likestilling når vi er så likestilte her i landet som vi er? Det eneste som mangler er jo at kvinner må tjene mer, ellers er alt vel. Eller?

Tilbakeblikk

Kampen for å komme dit vi er i dag, med tanke på likestilling, har vært lang. Kvinner har kjempet lenge, og kjemper enda, for å bli likestilt med menn. Ikke før i 1854 fikk døtre samme arverett som sønner. I 1863 var det slik at kvinner ble myndiggjort da de fylte 25, men umyndiggjort igjen da de ble gift. I etterkrigstiden fikk vi vår første kvinne i regjering, og gutter og jenter fikk samme pensum i skolene. Kvinner som giftet seg fikk lov å beholde etternavnet sitt, og p-pillen ble lansert. I 1979 tredde likestillingsloven i kraft, og det ble opprettet likestillingsombud. Så sent som i 1981 fikk vi vår første kvinnelige statsminister, og for tre år siden fikk NHO sin første kvinnelige administrerende direktør.

Selvstendighet og frigjøring

Når det gjelder lønn, er det slik at kvinner ligger lavere. Tall fra 2013 viser at kvinner i gjennomsnitt tjener åttifem prosent av menn. Mangelen på likelønn er mangel på likestilling i seg selv. Det er flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Det, i tillegg til at kvinner i gjennomsnitt tjener mindre, gir kvinner mindre økonomisk trygghet og gjør dem mindre selvstendige. Rødt ser på kvinners økonomiske selvstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Kanskje er mangelen på likestilling et politisk virkemiddel for å spare penger? For mangelen på likestilling er ikke et kvinneproblem, det er et samfunnsproblem. «Likestilling kommer ikke av seg selv», kalte den forrige regjeringen Stortingsmeldingen, hvor det sto om økt likestilling i arbeidslivet og generelt. Stortingsmeldingen som den nåværende regjering trakk. Den blå-blå regjeringens likestillings- og familiepolitikk forsterker de ulikheter vi har. Ulikheter i arbeidsliv og i samfunnet generelt. Nå endres kanskje også Arbeidsmiljøloven, noe som ytterligere kan markere forskjellene, både de økonomiske og de sosiale, nettopp på grunn av at det er så mange kvinner i kommunesektoren, og med deltidsarbeid, som tjener mindre enn menn. Rødt jobber å beholde Arbeidsmiljøloven, og for en 6-timers normalarbeidsdag, som kan føre til at lønns- og likestillingsforskjeller utjevnes.

Kjønnsdelte forventninger

Likestilling handler om like rettigheter – og muligheter for alle, uavhengig av kjønn. Mange barn blir helt fra fødselen av behandlet ulikt. De blir gitt ulik oppdragelse, og dermed også gitt ulike muligheter, på grunnlag av kjønn. Oppdragelsen blir i mange tilfeller basert på tradisjonelle stereotypiske kjønnsrollemønster. Kanskje skal prinsen bli direktør, og prinsessen skal bli hva? Ikke leder eller toppleder? Det legges forventninger allerede i tidlig alder til adferd og utdannelse, noe som ikke gir likestilling. De aller fleste ledere og toppledere i landet er menn. Blant annet innenfor idrett, kultur, media og kommuner er mellom sytti og åttifire prosent menn (tallene er fra 2011). Hvordan skal vi få et likestilt samfunn når barna våre starter sine liv med ulike forutsetninger? Forventingen til at gutter er tøffe og sterke, og jenter søte og flinke, gjør igjen noe med menneskesyn og holdninger. Om ikke barna oppfører seg som forventet, er de guttejenter og jentegutter. Forventningene til atferd kan forklare hvorfor det blant annet er slik at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarked, hvorfor det er mest kvinner som utsettes for vold, overgrep og seksuell trakassering. For ikke å snakke om netthat. Kvinner er heller ikke likestilt med menn når det gjelder seksualitet. Hvordan framstilles menn og kvinners seksualitet? Har du for eksempel hørt om tegneserien Pondus? Eller Zelda? Rødt jobber for at kvinner skal få utfolde seg seksuelt uten følelsen av skyld og skam. Kvinner opplever i tillegg svært store forventninger til uteseende, både kropp og klær. Eksempler på press kan man se på hvordan kvinner blir portrettert i reklamer. Trange kjønnsroller og umenneskelige kroppsideal er ødeleggende for folks selvbilde og helse. Skjønnhetstyranniet må avskaffes.

Veien videre

Vi er kommet langt, men vi har enda en vei å gå, og det er avhengig av at alle, ikke bare kvinner, jobber for å forbedre likestillingen vi har. Rødt mener at også menn må ta sin del, og involvere seg for å bekjempe blant annet vold mot kvinner. Rødt ønsker at det skal være nulltoleranse mot vold mot kvinner, og at rettssikkerheten må økes. Vi kan alle begynne med oss selv, og våre egne holdninger. Økonomiske interesser og samfunnsstrukturer forsterker den skjeve maktfordeling, så det må i tillegg gjøres grep statlig som legger til rette for likestilling. Kampen er ikke over enda.

 

Skole bare i valgkampen?

Høyre meldte denne uken at de går til valg på ny skole på nordre Nesodden. AP følger opp med ny gymsal. 

Rødt satte av penger til ny skole i sitt forslag til økonomiplan (som vanlig) i desember. Da hadde Høyre ingen problemer med å avvise kravet som urealistisk. AP snakket med store bokstaver om uansvarlighet. 

Nå er det valgkamp og løftene kommer.

Er det noen grunn til å tro at AP og Høyre vil huske løftene sine i desember når nytt budsjett skal vedtaes?

Geir Christensen

Rødt

Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

Gjesteblogger:  Inger Johanne Norberg



Santa Tecla praktiserer Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati. Hva handler det om? Artiklen vil omhandle organisert medvirkende demokrati i Santa Tecla. Leseren inviteres også til å spørre seg om dette er noe for en norsk kommune?



Norske lokalpolitikere klager over at befolkningen er passiv og kravstor. Innbyggere i norske kommuner klager over at lokalpolitikere ikke lytter til eller overser innbyggerne.overser innbyggerne.


Santa Tecla kommune i El Salvador har utviklet et system for aktive innbyggere og kommunestyret er til for å «betjene befolkningen». Kommunepolitikerne med ordfører i spissen omtaler seg selv som «befolkningens tjenere».



Santa Tecla kombinerer to former for demokrati. Direkte demokrati og representativt demokrati. Det direkte demokratiet er institusjonalisert med egen organisasjon, egne prosjekter, eget budsjett, årsregnskap og rapporter. Det representative demokratiet er likt vårt med folkevalgte representanter til et tradisjonelt kommunestyre. Ordningen med direkte demokrati i Santa Tecla har blitt utviklet siden 2001 og har ført til økt tillit, større engasjement, større åpenhet og bedre avgjørelser som kommer større del av innbyggerne til gode. Sier de.



 Bakgrunn:


Illustrasjon 1: Et eksempel på organ for direkte

demokrati i Santa Tecla er CCDL, Innbyggernes

Kommunestyre. Her er de samlet til møte 28. januar 2015.

Santa Tecla er en forstad til hovedstaden i El Salvador. Byen har 160 000 innbyggere og er styrt av partiet fmln med samme ordfører siden 2000. Byen er Nesoddens vennskapskommune og jeg har kjent byen siden mars 2000. Byen har utviklet seg fra å være en soveby med svært polariserte motsetninger, fattigdom, gjengkriminalitet, miljøødeleggelser og trafikkaos på den ene siden. Tilstander som gjorde at folk ikke gikk ut fordi det var farlig. På den andre siden en akademisk, ressursterk overklasse som levde i sin egen, beskyttede boble. Samtidig var det en kommune med mange ressurssterke innbyggere.
13. januar 2001 ble El Salvador rammet av et kraftig jordskjelv 7,7 på Richters skala, og bydelen Las Colinas ble begravet i jordmasser fra Bálsamoåsen. Tallet på omkomne er usikkert, men beregnet til ca 1000 personer. 20.000 innbyggere ble evakuert både fra rasutsatte områder i nærheten av Bálsamoåsene og fra steder med bosetninger i risikosonen.
I dag framstår kommunen som en mønsterby med levende gågate, yrende næringsliv og en aktiv, sosial befolkning. De hevder i spøkefullt alvor at de eksporterer kriminalitet og importerer turister. Hva skjedde? Kommunen har ikke fått hjelp fra sentralregjeringen. Overføringene fra staten til kommunen dekker knapt kommunale oppgaver. Kommuner i El Salvador har grunnleggende plikt til å sørge for vann, kloakk, belysning, kommunale veier og overflatevannsbehandling.


Hva er spesielt i Santa Tecla?


Arbeidet med innbyggermedvirkning begynte i 2001 som små prosjekt, de såkalte POGI (Pequeñas Obras de Gran Impacto), Små Tiltak med Stor Effekt. Det kunne dreie seg om et lite tiltak som en fotballslette i nærmiljøet. Når beboerne fikk midler til innkjøp og gjennomførte tilretteleggingen selv oppdaget man fort at prosjketene gjorde innbyggere til handlende mennesker med innflytelse på egen hverdag og på sine omgivelser. Små tiltak som ga en bredere effekt enn først antatt.
Det er skrevet en bok om styringssystemet i Santa Tecla og om avgjørelser som delegeres til innbyggerne (Enríquez Villacorta, Alberto og Rodriguez, Marco: «Santa Tecla Gestión participativa y transformación de territorio», Afán Centroamérica SA, San Salvador 2009). Det gis en grundig redegjørelse for kommunens medvirkende forvaltning og områdeutvikling. Forfatterne definerer utvikling (desarollo) som «å få på plass en dynamikk som fører til en systematisk og varig forbedring av kvaliteten på innbyggernes liv». Utvikling er videre en «flerdimensjonal prosess som bør sette mennesket i sentrum og fremme likestilling og miljømessig, politisk, økonomisk og sosial bærekraft hvor innbyggerne er både subjekt og objekt». Utvikling må baseres på lokalsamfunnet og må komme nedenfra. Det er ikke et forhåndsdefinert mål eller resultat. Styringsmaktene, det vil si kommunestyret, rådmannen og administrasjonen slipper løs en prosess der de ikke vet hva som kommer til å skje. Målet og resultatet defineres i prosessen.
Bærende idé er motsetningen mellom innbyggerne som mottakere og konsumenter på den ene siden og innbyggerne som aktive deltakere og medborgere på den andre siden.
Jeg mener å ha identifisert fire avgjørende faktorer for den vellykkede utviklingen i Santa Tecla:
– Salvadoranereres karaktertrekk.
– Menneskesynet, nemlig at ethevert menneske er en ressurs og en mulighet, uansett kjønn, evner, klasse eller rase.
– Begeistrings- og motivasjonskapende arbeidsmetoder.
– Gjennomføringsevne.


Karaktertrekk:


Salvadoranernes karaktertrekk er bekskrevet hos Enríquez Villacorta og Rodriguez (2009): «.. i El Salvador, folk er ikke høyt utdannet men kloke, refleksjonene er enkle og samtidig dype, med denne grunnleggende ydmykheten og omtanken de møter sine medmennesker på, kan jeg ikke bli annet enn dypt rørt.»


Menneskesynet:


Innbyggere er tradisjonelt tjenestemottakere, forbrukere av kommunale tjenester tilrettelagt av kommunen, men i Santa Tecla har hver enkelt innbygger fått en utvidet rolle gjennom det som har blitt direkte demokrati.
Under nylig konferans for risiko og sårbarhetsreduksjon i januar i år, ga tidligere ordfører, nåværende visepresident Oscar Ortiz en oppsummering som vektla forandring som den eneste faktor som skaper nye paradigmer. Han redegjorde for at kommunen etter jordskjelvet arbeidet i optimismens tegn fordi det motvirker tristhet og apati etter katastrofer. Etter katastrofen er det nødvendig å fokusere på gjenreisning. Han understreket at de hadde troen på seg sjøl og ikke så på innbyggerne som ofre. Sikkerhets- og forebyggingsansvarlig Viktor Lopez utdypet dette slik:
«Risikoreduksjon handler også om at hvert individ er i stand til å handle og vet hva han eller hun skal gjøre. Dette er et av prinisippene for tenkningen i Santa Tecla, nemlig at hvert menneske er en mulighet og en ressurs, uansett kjønn, evner eller rase. Det nye med medvirkning i 2001 var å henvende seg til innbyggerne og som ble skolert, mobilisert og organisert. På den måten skulle alle ansvarliggjøres og utnytte sine muligheter fordi en risiko angår ikke et område alene, men også omgivelsene. Vi ser på hver enkelt innbygger som en mulighet når det oppstår katastrofer eller ulykker. Det er i praksis arbeidsmetodene vi har benyttet under gjenoppbyggingen etter 13.01.(2001).»


Begeistrings- og motivasjonsskapende arbeidsmetoder:


I fmln ser de på «La Mística» som en viktig emobiliseringsfaktor. Det kan oversettes som en en hjertebankende begeistring og kan definers som Troen på, Deltakelsen i, Identifikasjonen med og Følelsen for det politiske eller det utviklende prosjektet som en viktig faktor i Institusjonalisert Innbyggermedvirkende Demokrati. At innbyggere kontinuerlig har muligheten til, og rom for handling, gjør at de føler seg verdifulle og identifiserer seg som en del av et fellesskap i bevegelse.


Gjennomføringsevne:


Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati innebærer at reell makt overføres til innbyggerne. Gjennom medvirkningsprosessene søkes det en endring av kommunen som helhet. Dette kalles i Santa Tecla «Gestión participativa» og «Cambio de Territorio».
Det genuine i Santa Tecla er kombinasjonen av allmøter – direkte demokrati, og tradisjonell organisering med kommunepolitikere, representativt demokrati. Graden av innflytelse varierer fra det å bli tatt med på råd – konsultasjon, til det å ha reell beslutningsmakt – delegering. Den direkte demokratimodellen, delegasjonen til innbyggerne, vises i kommunens organisasjonskart, figur 1 under.


ORGANER OG BESLUTNINGSKANALER I SANTA TECLA FOR SYSTEMET FOR INNBYGGERMEDVIRKNING

Fig. 1
Organisasjonskart for systematisk Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati som er innbyggernes eget og hvor den delegerte innbyggermakten utøves.

Vi kan ta utgangspunkt i en temagruppe, f.eks. ungdom. Ungdommen er tildelt et eget hus hvor ungdomsorganisasjoner og eller deres representanter møtes. Alle møter i hele systemet har bistand av kommunal funksjonær med formell saksframstilling og prosesser hvis det er behov. Hver ungdomsorgansisasjon kartlegger behov fra sitt område. Behovene prioriteres i møter i ungdomshuset hvor alle ungdomsorganisasjoner behandler prioritering. Det prioriterte tiltaket bringes videre ved representant i Innbyggernes Kommunestyre for Lokal Utvikling (CCDL – Consejo Ciudadano para el Desarollo Local). CCDL møtes en gang i uken. Innbyggernes kommunestyre består av frivillige fra sektorer og temagrupper. CCDL diskuterer seg fram til en prioritert liste over tiltak som skal gjennomføres. Gjennomføringen utføres av lokal befolkning som har ansvaret for økonomien, planleggingen, gjennomføringen og rapporteringen av tiltaket. Finansieringen gjøres gjennom kommunale midler i årlige Medvirknings-investeringsplaner (PIP – Plan de Inversión Participativa) som vedtas, følges opp og kontrolleres i CCDL.


Santa Tecla har nedfelt dette i strategiske, overordnede planer, slik at systemet er institusjonalisert, vedtatt i det tradisjonelle kommunestyret og i langsiktige planer (Plan Estratégico de Participación). Det tradisjonelle kommunestyrets sammensetning er basert på samme prinsipp som sammensetningen i Innbyggernes kommunestyre. Hver representant har et ansvarsområde. En er ansvarlig for ungdomsspørsmål, en for kvinner, en for sikkerhet, en for utkantområdene osv. Disse kommunestyrerepresentantene ivaretar sitt ansvarsområde i forhold til priorterte behov fra CCDL.
På spørsmål i CCDL om fordelene med systemet svarte delegatene at
– innbyggerne ble hørt og fikk igjennom sine prioriteringer,
– systemet garanterte økonomisk og politisk åpenhet,
– kommunen endret seg positivt gjennom at alle sektorer blir hørt og at innbyggerne lærte å respektere hverandre,
det gjorde det mulig å påvirke lovverket og at innbyggernes holdninger endret seg positivt.
Målet og resultatet defineres i prosessen og innbyggerne og deres kunnskap og ressurser er bærende element. I en by med 160 000 innbyggere har folk selv sørget for store og betydningsfulle framskritt som delvis har endret strukturer i kommunen. Det i seg selv er merkverdig og usedvanlig og det har her fått litt velfortjent oppmerksomhet håper jeg.


Det merkverdige og usedvanlige blir ofte sett på som noe som ikke angår oss og som det er vanskelig å identifisere seg med. Er det nødvendigvis slik? Eller er det mulig at POGI – Små Tiltak med Stor Effekt kunne brukes hos oss og i norske kommuner og organisasjoner? Å ta i bruk norske innbyggeres kunnskap og ressurser i større grad og i bredere sammenheng bør være en oppgave for kommuner, for politiske miljøer og for organsiasjoner. I vår tid har vi sett at politikerforakten øker. Det snakkes om viktigheten av tillit som sosial kapital. Det påvises større grad av tilløp til korrupsjon og styrking av egeninteresser enn tidligere. Det merkverdige og det usedvanlige er kanskje det mest åpenbare vi kan gjøre: Ta folk i bruk og la dem få en betydning. Det kan gi stor effekt, både for den enkelt og for omgivelsene.