Fred og Rettferdighet sine kandidater til Stortingsvalget i Akershus

 

1. Glenn Diesen (45) er professor. (se: https://roedt.blogspot.com/2025/08/proffesoren-som-star-i-stormen-om-glenn.html)

2. Geir Christensen (73) er pensjonert elektromontør etter 37 år i Jernbanen. Han har i mesteparten av yrkeslivet jobbet med fagforeningsoppgaver som tillitsvalgt.  Fra 2007 har han sittet i kommunestyret på Nesodden.  Har drevet omfattende solidaritetsarbeid bl.a. i forhold til Chile, Vietnam, Palestina og Nepal.  Stolt far til  2 voksne barn og bestefar bestefar til 2 barnebarn.

3. Marika Lejon(41) er artist, medieviter og strategisk kulturaktør med et sterkt samfunnsengasjement. I ulike verv arbeider hun målrettet for å styrke kulturens vilkår i møte med et stadig strammere politisk landskap. Som sentralstyremedlem i Kvinnefronten tok hun i 2017 initiativ til kampanjen «Jeg er et mørketall» for å synliggjøre voldtekter som aldri anmeldes – et prosjekt som resulterte i bokutgivelse, kampanjefilm vist på TV, kino og under #metoo, og som i 2018 vant Dixi-prisen, utdelt av daværende likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Med bakgrunn i kommunikasjon, digital formidling og kunstneriske prosjekter kombinerer hun kreativ kraft med kulturpolitisk arbeid for å synliggjøre frivillige og profesjonelle kulturaktører. Hun bruker sin posisjon til å påvirke, engasjere og vise kulturens rolle som bærebjelke i et fritt samfunn. 

4. Janna Johnsen (58) er utdannet lektor i engelsk og har lang arbeidserfaring fra Inkluderende arbeidsliv, hvor hun jobbet med integreringsutfordringer. Hun er født og oppvokst i St.Petersburg, Russland, og har bodd i Norge siden 1993. Janna har alltid vært samfunnsengasjert, og har vært medlem i veldedighetsorganisasjon Soroptimister, hvor hun sammen med andre medlemmer hjalp kvinner og barn i vanskelige situasjoner.  Hun har deltatt i politiske debatter på NRK og publisert innlegg i aviser. Hun deler nå sine kunnskaper om Russlands politikk og samfunnsliv på Youtube. 

5. John Y. Jones (74) er fylkesleder i Akershus. Med både flere barn og barnebarn står han helt inne for slagordet “Bruk pengene våre på velferd - ikke krig!” Han mener at FN-charteret med internasjonal rettferdighet må stå sentralt for all tenkning i FOR og at Norge må bli en fredsnasjon igjen. Arbeiderbevegelsen har en stolt fredstradisjon vi må bygge på! Det siste vi trenger er ødeleggende våpeneksport og opprustning.  

6  Mohammed Lazreg (74) er pensjonist og utdannet sivilingeniør. Han har hatt en lang karriere innen IT-sektoren, blant annet i Norsk Data, Telenor og flere andre selskaper. Ved siden av yrkeslivet har han også vært aktiv i samfunn og politikk, med verv som kommunestyrerepresentant i Oppegård og vara til Stortinget. Han har i tillegg vært meddommer i flere år og medlem av barnevernsnemnda.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                        

7:Liv Wenger (72) har en tusen år gammel gård i Eidsvoll som det er umulig å leve av med dagens investerings- og produksjonskrav.  Hun har vært ungdomsskolelærer i Tana, hvor hun også har mange kommunale verv for en lokal bygdeliste før hun flyttet hjem til Eidsvoll.  I tillegg til 3 egne barn har hun vært fostermor for flere.   Hun har vært konsulent i forhold til konsesjoner for drift av avfallsmottak.  Hun er  forretningfører for et lite borettslag. De siste årene har hun sittet i landsstyret for en sammenslutning av borettslag for eldre, DES Norge. Fra høsten deltar hun i en arbeidsgruppe som skal utvikle et landsdekkende boligbyggelag for eldre og uføre. 

Den store enigheten på Stortinget

Norge har vedtatt  å øke militarutgiftene i Norge med 600 milliarder til  1685 milliarder de neste 10 årene. Dette er en del av NATO sin opprustningsplan for å få større stående styrker som kan settes inn hvor som helst i verden. Med ny enighet i NATO om 5% av bruttonasjonalproduktet til militæret kan dette fort doble seg igjen.

Langtidsplanen for forsvaret er utarbeidet på grunnlag av 34 ønsker/krav  fra NATO og betyr bl.a.:

-Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i større grad brukes utenlands

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser. 

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA. 

- Nesten ingen tiltak for å styrke lokalt norsk forsvar.

Langtidsplanen har full støtte fra alle partier. Slik uttrykker partiene sin enighet i Forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnadd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 225-2036. Forlikepartiene Arbeiderpartier, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og av partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»

Når stortingspartiene og makta er enige om dette, vil pip om solidaritet når disse styrkene settes inn mot  det globale sør, bare være å protestere for all verden.

Skal neste Storting være like enstemmig?

The killing fields

 

Mange aviser har hatt reportasjer om drapene i matkøene i Gaza.  Over 550 mennesker er drept og over 4000 såret bare i køene rundt matstasjonene. Israel har bortforklart hendelsene som enten uhell eller utført av Hamas.   Disse bort forklaringen ble slått i stykker av en av Israels største og mest velrenommerte avis Haaretz. “IDFofficers and soldiers told Haaretz they were ordered to fire at unarmed crowds near food distribution sites in Gaza, even when no treat was present.”  (Utgave 30 juni) Avisen har intervjuet hundrevis av Israelske soldater og kan påvise at drapene skjer etter militær ordre.   

Israelske ledere

Vi skriver dette i dyp skam, raseri og i smerte. Innfør lammende sanksjoner mot Israel, skriver 30 israelske offentlige personer i et opprop.   

- Landet vårt sulter Gazas befolkning i hjel og vurderer tvangsfjerning av millioner av palestinere fra Gazastripen, skriver de 30 i et opprop tirsdag kveld.    Filmskapere, akademikere, tidligere politikere og en tidligere høyesterettsdommer er blant de som har signert.

Meldingene er nå overtydelige

Drapene har som mål å tømme Gaza for mennesker, ved drap og tvangsflytting.  Palestinerne skal fjernes. Det er dette vi forstår som folkemord.  

Kristenzionistene bør få spørsmålet:  Hva ville Jesus sagt?

Vestlig system og menneskesyn

I de 500 årene (Siden Columbus) «vesten» har styrt verden har folkemord vært en del av “vårt” system.  Utryddelsen av indianere i Nord-Amerika og aboriginere i Australia er de synligste resultatene av vår vestlige spredning av «demokrati og opplysning».  Fra barnsben av, når vi lekte cowboy og indianer, er vi i lært opp til å tro en historie om de heltemodige nybyggerne som forsvarte seg mot ville barbariske skalpejaktende indianere.   Den virkelige historien er bl.a. beskrevet i boka «The everlasting sky» fra indianere i Minnesota.  De forteller at, etter at de var slått å jaget inn i reservater fikk de ved hjelp av presten søkt indianerkontoret i Washington om å få lov å holde kuer. Svart var lakonisk: «Da blir vi jo aldri kvitt dem».  Det var meningen at de skulle sulte å dø i reservatene.   Historier om de barbariske skalpejegerne kan nok av og til være sanne. Desperate mennesker som blir forsøkt utslettet kan gjøre desperate voldelige ting.  Men den store forbrytelsen og de virkelige ansvarlig  for volden er de som bedriver folkemord.      

Det er ikke bare Israel som er i ferd med å bli isolert. Det holder NATO på å bli også. 

NATOland  og Norge bak Israels folkemord

Israel hadde ikke kunnet drive sine aggressive kriger uten massiv støtte fra NATO-land.   USA betaler mesteparten av krigen . Sammen med Tyskland, England og Frankrike. Og Norge. Norge er  en viktig bidragsyter.   Vi har investert mange hundre milliarder i bosettinger og våpenindustri som forsyner Israel. Samt at norske og norskutviklede våpen brukes av Israel til drapene.  I tillegg deltar vi med militærpersonell i USAs marine som bombet Jemen fordi landet prøver å stoppe skip som gir forsyninger til Israel. 

Protestere for all Verden, men likevel  på ferden

Når Peer Gynt blir sviktet av dårlige venner, og de stikker av med båten hans, som er full av våpen Peer har tenkt å selge til tyrkerne, sier en av dem til Peer: Jeg får vel følge med på ferden, men protesterer for all verden!

Støre har levd tett opp til dette kjente sitatet fra Ibsens Per Gynt. I ord har kritikken mot Israel blitt stadig mer høylytt. Men de siste avsløringene om Norges/oljefondets investeringer i «krigsaksjer» i Israel, viser at Støre ikke har vært interessert i å følge opp sine fordømmelser   i praksis til tross for mange advarsler. Investeringene har vært offentlig kjent i lang tid.  Oljefondet gjør knebøyinger for å pynte fasaden og trekker seg ut av 13 selskaper og er et direkte resultat av oppslagene i Aftenposten i august.   Støres erklæring om at det er uaktuelt å trekke seg helt ut av Israel er avslørende.  Støtten til folkemordet vil fortsette, men litt mer fordekt.  

Arbeiderpartiet sikrer flertall på Stortinget for fortsatt norske investeringer i Israels folkemord.   Utfordringer til lokale arbeiderpartilag i Akershus    på om de støtter sin stortingsgruppe blir ikke besvart.

Norges støtte til Israels folkemord er bare mulig så lenge motstanden i folket ikke er stor nok. Å stoppe et folkemord er en hovedoppgave for alle anstendige mennesker.  I tillegg står Norges internasjonale ry på spill. Som nasjon å delta i et folkemord ødelegger Norges framtid.   Engasjer deg: https://palestinakomiteen.no/

-----

  Angrepet på Iran:

  Angrepet på Iran beskriver av slik av den tyske kansleren Friedrich Merz: «Dette           (bombingen av Iran) er en drittjobb som Israel gjør for oss alle». Og med ett var     Vestens dobbelt-standard og hykleri avslørt for iranerne og mange andre.

 

Proffesoren som står i stormen. - om Glenn Diesen og medienes og politikkens sammenbrudd

Her er Glenn med den tidligere amerikanske
presidentrådgiver på sovjet/russiske spørsmål,
Ray Mcgovern som var i Oslo for å snakke om
Gaza Flotillen og om Ukraina-krigen

Det er to ting du vil oppdage når du søker Glenn Diesen blant internetts førstedivisjon av akademikere: Hvor produktiv han er, og det imponerende nettverket hans.  Legg til Glenns bokproduksjoner, 6 store bøker siden 2017 om forhold i Russland, Europa og relasjonene til Asia. Det fikk da også en debattant på TV til å stille spørsmål ved hans enorme produksjon: bøker, podcastene, artiklene, reising og bidrag til konferanser, undervisning og forskningen – samt rollen som trebarnsfar!  At det beheftet noe suspekt ved denne enorme produksjonen lå som en anklagende undertone i kommentaren. 

Det sies om Hitlers fortrolige, arkitekt Albert Speers, da han ble spurt om hva han visste om konsentrasjonsleirene og jødeutryddelsen, avviste spørsmålet. Det riktige spørsmålet ville være om hva han burde ha visst.?? Dette forstod jeg ikke. Når nordmenn i dag for eksempel ikke kjenner til forfølgelsen av frie medier og presse i Ukraina og krigens gang, er det fordi norske medier ikke er interessert i å formidle disse sidene av virkeligheten. Medienes selvsensur krever en åpenhet og en dialog vi ikke har i Norge i dag.

«Vi må kunne snakke sammen», svarer derfor Diesen respektfullt til nedsettende skjellsord. På få sekunder under NRKs Debatten, fikk jeg så uendelig stor sans for professoren fra Universitetet i Sørøst-Norge. Og etter hvert har jeg blitt overbevist om at han må være landets mest overbærende og respektfulle akademiker. 

Heldigvis har Glenn forvars-spillere også: Hans arbeidsgivere i Universitetet i Sørøst-Norge forsvarer hans rett til å ytre seg offentlig både som menneske, og ikke minst som forsker. Og en gruppe fremtredende akademikere utrykte forskrekkelse over det de kaller «forfølgelsen av Glenn Diesen» (Khrono 20. mars 2025).

Så hvem er egentlig denne 45 år gamle professor Glenn Diesen som står som FORs førstekandidat i Akershus ved Stortingsvalget i høst?

Riktignok er han oppvokst på Holmlia Oslo og er stolt av det. Men det er i utlandet han er blitt formet av, og selv former, debattene og kunnskapen om Russland og Eurasia inkludert Ukrainakrigen og forholdet til Europa. Hans forhold til Russland blir stadig tatt frem. Men hans arbeid tar ham over hele verden. Han er utdannet i Australia, Nederland og Russland, og snakker språket i alle disse landene. Han har sin doktorgrad fra Vrije Universiteit Amsterdam. Han er en etterspurt forsker, foredragsholder og akademisk kommentator over hele verden. Han kommenterer regelmessig i podcaster i land som India, USA, Storbritannia, Sverige og hele Europa. Noen uker tilbake var han invitert sammen med en engere gruppe internasjonale eksperter til flere dagers samtaler inne i selveste Vatikanet. De snakket om Europa og en vei til fred.

Jeg spurte to av mine utenrikspolitiske forbilder fra det absolutte toppskiktet av akademikere i feltet internasjonale relasjoner, om å karakterisere Glenn (Noen ganger er det OK å konsultere kompetansen): Professorene John Mearsheimer ved Chicago University og Jeffrey Sachs, rådgiver til presidenter og FN-generalsekretærer i årtier, og professor ved Columbiauniversitetet i New York. Sistnevnte svarte

Glenn is one of the world’s most astute scholars of international relations.  He is careful, precise, detailed, methodical, and objective.  I have been telling my colleagues how much I admire him. 

Her et utdrag av Mearsheimers svar: 

«Glenn Diesen is an outstanding scholar, who has produced truly important work related to European security. Indeed, he is one of the world’s leading experts on Russian foreign policy as well as the Ukraine war. He has produced a handful of first-rate books and numerous articles on those and other subjects. ‘The Ukraine War and the Eurasian World Order’ is a superb book. 

Slike omtaler er selvsagt en trussel for sjarlataner innen akademia, politikken og mediene, som ellers i livet. Men Glenn står i det, selv om det koster. Han føler seg tvunget til å holde en lav profil for å ‘få gjort jobben sin’ og beskytte familien, tenker jeg også. Slik burde det ikke være i et sivilisert demokrati med ytrings og akademisk frihet. Heldigvis er det mange som støtter budskapet og den fandenivoldske standhaftigheten og arbeidsmoralen hans. Du finner ham daglig på YouTube, Rumble og andre sider.

Glenn Diesen handler om kompetanse og mot til å utfordre alt det de andre «er enige om». der det er nødvendig. Og det måtte ironisk nok en mann til fra Krigsskolen, Amund Osflaten, for å rydde rommet i Aftenposten 10 juni ’25 da han sa at akademias oppgave er nettopp å utfordre det ‘alle er enige om’. Osflaten spør: «Hvis ikke akademia gjør det, hvem vil gjøre det da?» Det er derfor så mange lytter til Glenn Diesen.

163 milliarder mer til militæret – hvem skal betale prisen?

På Jessheim ble det nylig arrangert partidebatt om psykisk helse. Flere uttrykte støtte til Fontenehuset, men ingen kunne svare konkret på hvor pengene skulle komme fra. Det er ikke så rart.

På kommando fra Trump har Støre lovet å øke militærbudsjettet til 5 % av BNP. I følge Støre er det en del av Norges sikkerhetsstrategi – støttet både av SV og Rødt – og i tråd med NATOs nye mål.

5 % av BNP tilsvarer 273 milliarder(273 000 000 000kroner), en økning på hele 163 milliarder fra dagens nivå. Det betyr 48 750 kr per innbygger, eller 195 000 kr for en familie på fire.

I et kommunebudsjett må hvert tiltak på noen tusen ha inndekning. For de 163 milliardene har regjeringen ikke gitt noen forklaring. Først etter valget får vi se litt i statsbudsjettet.

Hva er alternativene?

1. Skatteøkninger – som ingen snakker om.

2. Å tømme oljefondet og skrote handlingsregelen – som ingen tør å foreslå.

3. Kutt i velferden – som mange faktisk snakker om.

I Ullensaker vil det for innbyggerne  tilsvare 1,3 milliarder i kutt dersom vi fordeler regningen jevnt.

Velferdsløfter uten dekning for militærutgifter er ikke troverdige.

Spørsmålet til Rødt – og alle andre partier – er derfor:

Hvordan vil dere dekke inn militærutgiftene Støre har forpliktet oss til? 

Og hvis dere vil sette en grense – hvor går den?

Fred og Rettferdighet

Geir Christensen

Dramatisk NATO-enighet: 5 prosent av bruttonasjonalproduktet til militæret.

Her er slik USA finansierer sine fly. Norge kjøper F35 fly for 68 milliarder.

 

Støre sier om NATO-enigheten om å øke årlige militærutgifter til 5 % av Bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2035,  er i tråd med regjeringens forsvarsløfte (som både SV og Rødt har støttet) og Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Norge støtter at Nato setter et slikt mål. 

Denne beslutningen er langt mer dramatisk enn de fleste har fått med seg. Spania har skjønt konsekvensene og satt nei til forslaget da dette vil gå ut over Spania som en velferdsstat! 

Dette vil også være en av konsekvensene for Norge sjøl om vi er et rikere land. Her er noen konsekvenser av hva dette betyr i kroner om legger dagens BNP og forsvarsutgifter til grunn:  

BNP Norge 2025: 5464 milliarder.   5% av dette til forsvaret er 273 milliarder   

Med et folketall på 5,6 millioner betyr dette enkelt sagt «utgifter»  pr innbygger på 48 750 kroner pr person eller  195000 kroner for en familie på 4

Til sammenligning er militærbudsjettet i år – 2025 – på 110 milliarder som gir   19640 kroner pr innbygger eller  78 570 for en familie på 4.

For å vise dramatikken i dette har vi nedenfor vist hvordan disse økte kostnadene til forsvaret vil se ut dersom hver enkelt kommune i Akershus skulle blitt belastet for disse kostnadene.

Kommune Millioner mer til militæret

Bærum                         3 852

Asker                         2 925

Lillestrøm                 2 787

Nordre Follo                 1 882

Ullensaker                 1 312

Nesodden                  603

Frogn                            476

Vestby                            578

Ås                                    650

Enebakk                           336

Lørenskog                 1 455

Rælingen                    597

Aurskog-Høland            533

Nes                                    724

Gjerdrum                    216

Nittedal                            758

Lunner                            274

Jevnaker                    205

Nannestad                    480

Eidsvoll                            825

Hurdal                              88

Tallene ovenfor er bare en illustrasjon på hvor dramatisk dette 5%-målet er. Skulle dette kunne realiseres vil dette måtte skje gjennom økte skatter, økt bruk av oljefondet eller kutt i andre utgiftsposter. De to første alternativene er lite sannsynlige og da er det bare kutt i velferdsgodene som er av en slik størrelse som kan sikre en slik økning i militærutgiftene. 

Skolenedleggelser som i dag skjer pga dårlig kommuneøkonomi som i Frogn og innsparinger i forgjeldende kommuner som  Lørenskog, Vestby og Rælingen, vil bare være småtterier mot hva som venter  i framtida når 5%-løfte skal  gjennomføres.

Eksempelet Lørenskog

NRK skriver:

«Gjeldsgraden i Lørenskog var ved årsskiftet 161,5 prosent. På gjeldstoppen i Akershus kommer også Vestby (143,9 %) og Rælingen (143 %) på plassene bak.

Lørenskog har i mange år vært blant kommunene med høyest befolkningsvekst i landet. Den høye gjelda skyldes store investeringer for å møte veksten…..

– Sittende regjering og forrige regjeringer har oppfordret kommunene rundt storbyene om å ta sitt ansvar for å skaffe boliger til folk. Lørenskog har absolutt tatt dette ansvaret, sier hun (ordføreren).

På grunn av skattesvikt i fjor og det varslede kuttet i veksttilskuddet må Lørenskog spare 100 millioner på neste års budsjett.

Men 100 millioner er lite i forhold til økingen i militærutgiftene.  Lørenskogs andel er ca 1455 millioner dersom utgiftene skal fordeles likt.  Skal det taes fra kommunebudsjett, Trygder, veibygging eller andre offentlige ytelser?

Skattebelastning per innbygger i dag

Personsskatten  er i 2025 beregnet til 435 milliarder (av statens samlede inntekter på 2829 milliarder) eller ca 77 700 kroner pr innbygger (inkluderer spedbarn, eldre og personer uten inntekt):

Til militære formål skal det brukes 273 milliarder eller 48750 kroner pr innbygger 

Har folk forstått hvor alvorlig dette er? Å høre politikere snakke om skattekutt samtidig som dette skjer, er latterlig. 

Å love bort penger uten å si hvor de skal hentes

Støre og Stoltenberg er loyale mot Tromp sitt krav om opprustning 

Det spesielle er å love bort over 160 milliarder årlig i økinger på statsbudsjettet uten å si noe om hvor pengene skal hentes fra.  I all offentlig politikk møtes forslag  om tiltak og budsjettøkinger med krav om inndekning. Hvor skal pengene taes fra?   Her snakker ingen av stortingspartiene om det.  Å gå til valg på løfter om velferd uten å svare ut dette, er lureri.

Ikke troverdig

Mange økonomer uttrykker tvil om en slik satsing er økonomisk mulig.  Det er i alle fall vanskelig å se for seg at velferdssamfunnet kan overleve noe slikt.  Det forskrekkelige er jo at det på Stortinget ikke finnes noen krefter som tar denne diskusjonen ned på jorden.   Fred og Rettferdighet trengs. 

Geir Christensen

Ukraina: Hvilken krig?

 I sitt innlegg 16. juni gjentar Brandstadmoen de vanlige propagandapåstandene fra norsk presse. Noen spørsmål melder seg:

«NATO er ikke en krigførende part», skriver Brandstadmoen.

Da krigen startet, ble Steigan utskjelt og kalt «Putinist» for å hevde at NATO førte en «proxykrig» ved hjelp av ukrainske soldater. Etter hvert har flere støttet denne oppfatningen – blant annet USAs utenriksminister Marco Rubio (Fox News) og New York Times. Sistnevnte dokumenterer i en egen rapport hvordan krigen ledes fra NATOs base i Ramstein, Tyskland. NATO står for etterretning, koordinering, våpenleveranser og styring av avanserte våpensystemer, mens ukrainerne bidrar med soldater – de som dør på slagmarken.

Er disse kildene også å regne som «Putinister» som driver med desinformasjon? Eller er NATO og USA faktisk selvstendige parter i krigen, med egne mål? Hva er i så fall disse målene? Natt til 22. juni demonstrerte USA tydelig hvor lite de respekterer andre lands suverenitet.

Russland hevder at denne krigen er «eksistensiell» – at den handler om landets overlevelse som selvstendig stat. Hvordan kan de mene det? Og hvorfor har Putin stor støtte blant det russiske folket i dette synet?

Hva om Minsk-avtalen hadde blitt respektert, og Ukraina hadde gjennomført de konstitusjonelle endringene som ble krevd? Da kunne Ukraina (uten Krim) kanskje vært bevart – og nær en million ukrainere fortsatt vært i live. I 2022 lå en ny avtale på bordet, ikke vesentlig dårligere. Nå, ved fredsforhandlingene i vår, har Russland i tillegg til krav om nøytralitet og militær nedrustning, krevd fire nye provinser.  Dette ble avvist og Russland har begynt å snakke om enda fire provinser. Er en krig "til siste ukrainer" virkelig til Ukrainas beste?

Er forhandlinger og fred det verste som kan skje?

Geir Christensen

Fred og Rettferdighet

Geir vs. Geir Del 2: Øyet som ser

Viser til Geir Christensens innlegg i Amta 13. juni. Christensen understreker at han personlig verken støtter Ukraina eller Russland, men innad i hans parti FOR har flere uttrykt sin støtte til Russland. FOR krever stopp av hjelp til Ukrainas frihetskamp. Og ja, det vil gi fred, men da i form av en okkupasjon på Russlands premisser – og slutten på Ukraina som et selvstendig land. Det er legitimt å kalle dem som direkte eller indirekte støtter denne veien for Putinister.

Så hevder Christensen at NATO ser ut til å tape krigen. For det første er ikke NATO en krigende part i Ukraina. Hadde de vært det ville Russland vært drevet ut i løpet av 30 dager ifølge anerkjente ISW (Institute For Study Of War). Men heller ikke Ukraina er i ferd med å tape. I sin store sommeroffensiv har Russland på 4 uker erobret et område på størrelse med Skoklefallsletta, og det har kostet dem over 30.000 mann. Ukraina – som ikke engang har en marine – har jaget Russland ut av Svartehavet, og Ukraina er i ferd med å få luftherredømme – også i Russland. Militært står Russland fast i en hengemyr, og Ukraina står sterkere enn de gjorde for ett år siden.

Christensen hevder videre at russiske strategiske bombefly har liten betydning for krigen i Ukraina. Dette er feil, jeg siterer igjen ISW vedr. det strategiske bombeflyet TU-22: «Dette bombeflyet har vært brukt hyppig i angrep mot Ukraina fordi det kan frakte de største missilene, og fordi det kan avfyre (sine våpen) på lang avstand fra fronten.

Så påstår Christensen at målet er å ødelegge Russland, og at det er derfor «Moskva og andre byer bombes.» Virkelig? Ukraina har gjennomgående angrepet mål knyttet til det militærindustrielle komplekset og Russlands energieksport. Russland på sin side har systematisk benyttet terrorbombing og angrepet sivile mål.

Heller ikke påstanden om at russere flest støtter opp om Putin er korrekt. De få uavhengige kildene som fortsatt opererer i Russland rapporterer om økende misnøye i distriktene, i militæret og blant oligarkene.

Hvorfor støtte Ukraina?

Fordi Putin åpent erklærer at han vil gjenopprette Sovjetunionen, om nødvendig med militærmakt. Hva folk selv ønsker spiller ingen rolle. Blir han ikke stoppet nå, så opphører Ukraina å eksistere. Deretter kommer Baltikum. Så Polen, og deretter Finland. Dette er sagt rett ut på russisk TV blant annet av tidligere president Medvedev. Og «fiendtlige land» (inkludert Norge) skal «straffes.» Det bør ingen tilhengere av frihet og demokrati sitte stille og se på.

Våpenindustriens våpendragere

Schibstedkonsernet er kontrollert av  investeringsselskaper på  Wall Street  (Tall fra 1921: 48% av aksjene)   Tilfeldigvis de samme selskapene som er storinvestorer i amerikansk våpenindustri.     

Våpenindustriens sentrale mål er «evig krig».  Helt tilfeldig driver de største avisene i Schibstedkonsernet, Aftenposten og VG, kampanje for økte militærbevilgninger og norsk støtte til land i krig.  De har oppnådd komplett politisk støtte for dette.

Mange meningsdannende organisasjoner, som f.eks den norske Helsingforskomiteen, er  finansiert av amerikanske fond.  

De driver sammen kampanje mot russisk påvirkning i Norge.   Russisk påvirkning er alle stemmer som motsier at «evig krig» er en god strategi.  «Bevisene» er ofte at det du sier ligner på hva Putin sier.  Er det, dersom det hadde vårt sant, et godt argument for ikke å høre etter?  Bør vi ikke lytte nøye til en motpart?  Påstanden er en herskerteknikk brukt for å hindre deg i å tenke over innholdet i det som blir sagt. 

Jeg ser gjerne at vi tar et oppgjør med utenlandsk påvirkning av norsk politikk. I Norge handler det minst 90% om påvirkning fra amerikanske organisasjoner. Mange flere land, også Russland, prøver seg, men er bagateller i forhold.  Er det et rimelig krav at organer som representerer utenlandske interesser må merke alt de skriver med det.  Alle Schibsted sine aviser kan f.eks merkes med at «vi driver propaganda for amerikansk våpenindustri»?

Så enda en «putinist»:    George Beebe er direktør for Grand Strategy ved Quincy Institute. Beebe var tidligere direktør for CIAs Russland-analyse og rådgiver for visepresident Cheney i Russland-saker. Beebe skisserer hvorfor Trump ikke bør trekke seg fra forhandlingene, og hvorfor angrepet på Russlands atomvåpen (muligens med NATO-støtte) var ekstremt farlig.

Intervjuet med Bebe ligger her:  https://glenndiesen.substack.com/p/george-beebe-negotiations-and-attack

Det kan være ekstremt farlig å lukke øra for alle andre enn våpenindustriens våpendragere.

Geir Christensen

Fred og Rettferdighet

Det blinde øyet

Innlegget fra Geir Brandstadmoen(se under) tegner NATOs bilde av krig og gir meg dermed anledning til å trekke fram noe av det som holdes skjult:

Jeg støtter ikke Russland og har aldri sagt et pent ord om Putin. Vi er enige om å være mot Russland sin folkerettstridige invasjonen av Ukraina.

En krig har minst to parter og i mange vil jeg ikke støtte noen av partene, men jobbe for fred. Den første verdenskrig var en meningsløs slakt av mennesker. Ukrainakrigen en annet. 

De voldsomme beskyldningene om «putinisme»  er lagt for å hindre oss i å tenke gjennom hva NATO faktisk driver med. 

Mange i Norge oppfatter at krigen i Ukraina bare handler om Ukrainas kamp mot en aggressiv nabo.  Hvis det var så enkelt, hvorfor:

-Ser NATO ut til å tape krigen på tross av at NATO har et militærbudsjett  tidobbelt av Russland?

-NATO har kriget for å ødelegge stater som Irak og Libya. Jugoslavia ble delt opp i småstater under vestlig kontroll. Hvorfor vil NATO plutselig bruker tusenvis av milliarder for å redde Ukraina fra oppdeling?

-«Om noen skal sidestilles, så er det Putins Russland og Nethanyaus Israel.» skriver Brandstadmoen.  Netanjaho og Zelenskiy er uenig med deg. «Ukrainas president Volodymyr Zelenskiy oppfordret lørdag verdensledere til å vise solidaritet og enhet i støtten til Israel...»  Ukraina er en av få støttespillere for Israel i FN.  Hvorfor?

NATO(USA) sin plan om å knekke ryggen på Russland og å dele landet opp i småstater er lite kjent i Norge. Men er godt kjent i resten av verden.  Se f.eks https://en.wikipedia.org/wiki/The_Grand_Chessboard.  Å få kontroll over Sibir og omringe Kina helt, var drømmen.  De mange reportasjene om Russland sitt snarlige sammenbrudd viser at strategien er høyst levende.  

Krigsmålene

Ødeleggelsen av Russland har vært målet, ikke å bevare Ukraina samlet.  Derfor angripes de strategiske bombeflyene som er en del av Russlands atomvåpenflåte og som for krigen i Ukraina har liten betydning. Derfor bombes Moskva og andre byer.  

Hva skjer når du prøver å ødelegge en stat?

Den samler seg rundt sine ledere og går i forsvarsmodus.  Angrepene inn i Russland førte ikke til opprør, bare til samling rundt en reaksjonær leder.  Som internasjonalt får prestisje fordi han klarer å stå imot NATO. 

Ironien er at vi som ønsker denne krigen avsluttet så fort som mulig blir kalt Putinister. De som insisterer på å føre denne krigen til siste Ukrainer  er de  som har gitt den reaksjonære Putin alle muligheter.   

Geir Christensen

En beklagelse, en oppfordring og en skilsmisse i full offentlighet

Jeg har i mange år støttet Geir Christensens utrettelige innsats for frihet, rettferdighet og arbeidernes rettigheter, og ofte forsvart hans engasjement her i Amta. Det er derfor med tung hjerte at jeg nå på det sterkeste vil oppfordre alle til å ikke gi han sin stemme i kommende valg. Ved å melde overgang til ekstremistpartiet FOR, er dessverre vår politiske skilsmisse uunngåelig.

Offisielt står FOR for Fred Og Rettferdighet, men mer treffende er fanatisk Og russervennlig. Dette er et parti stiftet av de som ble for ekstreme for Rødt, de som savner den gangen AKP-ml omfavnet alt som var av undertrykkende diktaturer. De som er drevet av et glødende hat til USA, og overbevisningen om at «USA sine fiender er våre venner». I dag innebærer det en klam omfavnelse av Putin og hans fascistiske Russland. De hater vesten for deres påståtte imperialisme, men støtter Putin som åpent erklærer at han er en imperialist, at han ønsker å gjenskape det skrekk-kabinettet som var Sovjetunionen. FOR hevder de er for fred, men ser gjennom fingrene med at Russland i mange tiår har plyndret og trakassert Ukraina opp til de til slutt gikk til en fullskala invasjon. Resultatet er en aggressiv krig og en brutal okkupasjon av et fritt lands territori. FOR støtter en fredsløsning som innebærer at Ukraina skal gi bort store landområder, frivillig skal legge ned alle våpnene og la Moskva bestemme hvem som skal styre landet. Det er FOR sin oppfatning av Rettferdighet. For de fleste heter det kapitulasjon, folkemord og okkupasjon  

Et annet bevis for hvor uetterrettelige FOR er i sin argumentasjon er hvordan de forsøker å få det til å høres ut som om krigen i Ukraina har noe med krigen i Palestina å gjøre. Deres banale retorikk er at siden Israel og Ukraina begge får våpen fra USA, så betyr det at begge disse landene må sidestilles. Det er kynisk og hjerterått. Om noen skal sidestilles, så er det Putins Russland og Nethanyaus Israel. Det er de som angriper sine naboland med overlegen militærmakt, det er de som begår folkemord. 

Men det passer tydeligvis ikke inn i FOR sitt verdenssyn.

Å gi sin stemme til FOR er å gi sin stemme til et parti som omfavner imperialisme og voldsbruk fra et diktatur som åpent har beskrevet Norge som en fiende. Å gi sin stemme til FOR er å vende ryggen til frihet, demokrati og internasjonalt samarbeid. Det er lov å være sint og opprørt, og stille spørsmål ved mye av det som skjer i verden, men det er definitivt ikke FOR som har svarene.

Geir Brandstadmoen

 

Utfordring til Nesodden Arbeiderparti: Vil dere stille krav til regjeringen om at Norge skal slutte å investere i Israels folkemord på Gaza.

 

Israels plan om å fordrive og/eller drepe befolkningen på Gaza er nå kjent. TV dokumenterer folkemordet som pågår.

Norge er, gjennom oljefondet og våre våpenprodusenter, en av de store medhjelperne i Israels folkemord.  Sammen med de store NATOlandene (USA; England, Tyskland og Frankrige) er vi avgjørende for at folkemordet får fortsette. 

På Stortinget har Arbeiderpartiet, sammen  med Høyre og FrP akkurat stemt ned følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastsette i mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond at Norges Bank ikke kan plassere investeringsporteføljen i selskaper som selger våpen til Israel og i selskaper med folkerettsstridig virksomhet på okkuperte områder.»

Begrunnelsen er at oljefondet «ikke skal være en utenrikspolitisk aktør». Hvis du deltar i et folkemord er du altså ikke en utrenrikspoltisk aktør, men hvis du nekter er du det?

Vi synes dette er tragisk for Norge.  Vil Nesodden arbeiderparti være med på å stille krav om at:

- Regjeringen snur og støtter kravet til oljefondet over?

- Regjeringen snur og stopper alle våpenleveranser fra Norge til Israel, også de som går gjennom tredjepart (USA) 

Fred og Rettferdighet 

Nesodden

Geir Christensen

Fra Akershus Amtstidende: Nesodding rykker opp til toppen: – Det kan de ikke gjøre

 01.06.25 15:52

 

Geir Christensen fra Nesodden rykker opp som førstekandidat til Stortinget fra Akershus for Fred og rettferdighet (FOR) dersom distriktsvalgstyret godkjenner det.

Det forteller partileder Marielle Leraand søndag morgen.

– Fred og rettferdighet (FOR) meddeler at Glenn Diesen har valgt å trekke seg som vår førstekandidat i Akershus til stortingsvalget. Bakgrunnen er en massiv mediestorm, skriver Leraaen i en mail til NTB.

Nesodding på topp

Dermed rykker Geir Christensen fra Nesodden opp som førstekandidat på FORS stortingsliste i Akershus. I april ble det kjent at 72-åringen hadde meldt seg ut av Rødt etter å ha vært medlem i nesten 60 år. Samtidig kunngjorde han at han i stedet hadde meldt seg inn i FOR som har kampen mot krig som hovedmål.

– Jeg vil ikke støtte det desperate Europa som ruster til krig for å bevare verdensherredømme. Vi opplever en voldsom krigshissing i Europa. Bakgrunnen er den tapte krigen i Ukraina. Vi må stoppe opprustningen som pågår, hvor stadig mer av pengene i Europa skal gå til militærformål og ikke til velferd, begrunnet Geir Christensen sitt valg med.

Ingen uro

Det ble også kjent at Geir Christensen ble innstilt til andreplassen på det ferske partiets liste i Akershus til høstens stortingsvalg. På topp hadde partiet nominert Glenn Diesen. Nå har førstekandidaten trukket seg og dermed er det veteranen fra Nesodden som skal frontes som toppkandidat.

– Hva ligger bak endringen? Har det vært noen uro og uenighet?

– Bak Diesens avgjørelse ligger, så langt jeg forstår, debattklimaet i Norge. Han er en internasjonal storhet som har 300.000 følgere og som deltar i debatter i de fleste betydelige land i verden. Å møte norske mediers sjikane og uredelighet har fått ham til å tenke på familien og konsentrere seg om land der det er større ytringsfrihet. Det er et stort tap for Norge, mener Geir Christensen.

Flere valgdebatter

Han forteller hva som er den største utfordringen for Fred og Rettferdighet for tiden.

– Det er å møte den store medlemsveksten og på rekordtid bygge en organisasjon i Akershus

Om sin egen rolle som førstekandidat sier Christensen følgende:

– Det betyr liten endring ut over å få litt flere valgdebatter.

– Har du ambisjoner og troen på stortingsplass?

– Å bygge en antikrigsbevegelse og et nytt parti er en langsiktig oppgave. Etter lang og ensidig propaganda tror jo de fleste i Norge at NATO er fredsbevarende. Innbyggerne i Gaza er nok ikke enige, heller ikke i Jemen som Norge har vært med å bombe. Om de siste ukenes bruduljer vil føre til store stemmeendringer vet jeg ikke.

– Hvordan har tilbakemeldingene vært etter at det ble kjent at du etter et helt liv med Rødt meldte deg ut til fordel for det nye partiet?

– Det har vært overraskende mange positive tilbakemeldinger, sier Geir Christensen.

Får ikke trekke seg?

Etter at Amta snakket med Geir Christensen har VG snakket med valgforsker Johannes Berg. Han forteller at Glenn Diesen ikke kan trekke seg.

– Etter at valglisten ble godkjent av distriktsvalgstyret 8. mai så kan den ikke endres. Glenn Diesens navn står på lista og det kan man ikke gjøre noe med, sier valgforskeren som er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.