Hvem er de virkelige Nei-partiene?

I oppslagene fra årets budsjettmøte i Nesodden kommunestyre handler det meste om de som "ordnet" nytt bibliotek mot "nei"-partiene. Alt som betongkameratene (H, FrP, Ap, V med SV på tilnærmet samme kurs) sa nei til har blitt borte. De sa nei til:

- Å sette av en krone i investeringsmidler for å få ordnet opp med forfalne skolebygg de neste 4 årene (og antakelig mange flere). Skoleforfallet skal fortsette på ubestemt tid.

- Å sette av penger til nytt sykehjem/omsorgsboliger sør i bygda. Prognosene sier at de nye 24 plassene på Nesoddtunet vil være overfylt før de er bygget ferdig.

- Å sette av midler til å drifte gjestehuset som omsorgsboliger for folk med dobbeltdiagnose. (psykiatri)

- Til å opprettholde uteskolen på dagens nivå

- Å beholde graderte barnehagesatser på dagens nivå

- Å ansette lærlinger

- Å brøyte velveier som nå

- Å satse mer på ungdomsarbeide

- Å opprettholde pedagogtilbudet i barnehagene

Bare for å nevne litt. (Innstrammingene i forhold til tildeling av omsorgstjenester er antakelig verst, men det er formelt sett ikke et budsjettvedtak)

I stor grad ofres alt dette for å "redde" et ekstremt dyrt rådhusprosjekt på Tangen med en gullerot til publikum. Bibliotek er et svært viktig tilbud som kan skape aksept for mye. Jeg har barn som er ferdig med barneskolen og er blant de som "skal leve lenge jeg, men gammel skal jeg aldri bli". (Sykehjemmet virker enda fjernt.) Da blir bibliotek det kommunale tilbudet som jeg bruker mest og er mest glad i. Å bli den som må stemme mot føles svært rart, men det er en grense for hva som ofres. og hvor langt ned i grøfta kommunen skal kjøres.

Husk hver gang takstein faller ned i skolegården, du må pusse opp klasserom på dugnad eller en av dine kjære får avslag på kommunale omsorgtjenester så er det politisk vedtatt. Betongkammeratene har valgt å prioritere sitt prestisjeprosjekt framfor de grunnleggende og nødvendige kommunale virksomhetene. Forfallet og avslagene er vedtatt av Nei-partiene.

Geir Christensen

Rødt

Kommunens økonomiplan - uten skoleoppussing og sykehjem

To spørsmål er helt ute av forslaget til kommunebudsjett og økonomiplan de neste 4 årene.

- Det står ikke en krone til videre skoleoppussing etter det som nå gjøres med krisepenger. Krisepengene gav oss i overkant av 20 millioner av de ca 100 millionene som skolene trenger i oppussing. De resterende må vi tydeligvis vente på til det nye administrasjonsbygget er ferdig – og sansynligvis til det er nedbetalt også. Når det i tillegg kuttes to stillinger i teknisk, må vi forvente at også vaktmestertjenestene blir dårligere.

- Det står ikke et ord om omsorgsboliger/sykehjem sør i bygda. Det er ikke engang med at det skal påbegynnes planlegging før etter 2013. De ekstra plassene vi nå dessverre må bygge på Nesoddtunet kommer der bare fordi nåværende sykehjem er overfylt og vi har bråhast med nye plasser. I 2013 vil vi med stor sikkerhet på ny være i manko på sykehjemsplasser og fremdeles mangle omsorgsboliger som kan avlaste.

Årsaken til at disse sentrale oppgavene ikke er med på investeringsbudsjettet er åpenlyst. De siste kronene (og litt til) som Nesodden hadde på bok er brukt på det nye rådhuset. Det prosjektet har bunnskrapt kommunekassa. Kommunestyreflertallet vil nok kappes om å klippe snora når herligheten står ferdig. Skrytet over hva vi har fått for, foreløpig 290 millioner, vil nok ingen ende ta. De samme vil nok ikke går rundt skolebygningene for å plukke takstein og glasskår. Om noen vil reise å besøke de som blir plassert på sykehjem i f.eks Ås er like lite sannsynlig. Heller ikke de som ligger hjemme fordi inntaksreglene blir innskjerpet kan forvente noen hjelpende hånd fra den siden.

Rødt har fremmet forslag om å sette av midler til skolerehabilitering og nytt sykehjem på økonomiplanen. Dette må i tilfelle taes fra rådhuset som må reduseres noe.

Geir Christensen

Rødt

Kjære Jens

Vi sitter her å strever med å lage budsjett for Nesodden kommune. Rammene våre har du diktert gjennom statsbudsjettet og andre vedtak.

Vi skal

- Bygge ny barnehage og drifte den for å få full barnehagedekning (bra)

- Bygge og drifte bistandsboliger til folk med rus- og psykiatriske problemer etter at statlige institusjoner er bygget ned.

- Bygge og drifte boliger for personer med forskjellige former for bistandbehov, også etter at statlige institusjoner bygges ned.

- Bygge og drifte omsorgsboliger og nye sykehjemsplasser som følger av økende antall eldre. Ta stadig flere pasienter som du betalte for før på sykehusene

Dette er pålegg vi skal løse samtidig som du sier at inntektene til kommunene skal stå praktisk talt stille de neste årene. Det er selvfølgelig ikke mulig uten å kutte grovt i andre velferdsoppgaver.

Rådmannen har hos oss lett med mikroskop etter oppgaver å skjære i. Han foreslår bl.a:

- Nesten helt å fjerne graderte satser i barnehagene. Det betyr å gjøre flere barn fattige når foreldre med lave inntekter får mange tusenlapper i året i økte barnehageregninger

- Fjerne pedagoger fra barnehager som i utgangspunkte har svært få førskolelærere og å dytte enda flere barn inn i overfylte barnehager.

- Fjerne mye av tilbudet til barn som trenger spesiell oppfølging i skolen (uteskolen)

- Slutt på inntak av lærlinger

- Kutt på tilskudd for frivillighetssentralen

- Økte priser på kulturskolen.

- Slutt på kommunalt betalt brøyting av velveier. Enda en kommunal tjeneste blir helprivatisert og overlatt beboerne.

- Ikke penger til å drifte tilbud for dobbeltdiagnosepasienter (rus og psykiatri)

- Press på inntak – redusert tilbud uforsvarlig lavt budsjett for pleie og omsorg.

Mesteparten av dette blir vedtatt fordi kommunestyreflertallet på Nesodden er mer lojale mot deg enn mot befolkningen vi representerer.

Dette er som sum en tydelig nedbygging av velferd og bidrag til økt fattigdom midt i Norges enorme rikdom.

I årene som kommer vil du – hvis ikke planene endres – tvinge kommunen til å gå løs med enda mer brutale kutt. Jeg hører med til de som ikke tror dette er noen tilfeldighet. At statsbudsjettet satser på mer krig i Afghanistan, større overføringer til næringslivet og full fart på markedsliberalistiske reformer er naturlig for Norges fremste blåruss.

Allikevel forundrer disse angrepene på gode velferdssystemer meg. Hva er drivkraften din? Hva er det du brenner så stekt for at du vil bygge ned velfungerende kommuner?

Geir Christensen

Rødt

Statoilnedleggelsen - rød-grønn markedsliberalisme!

En lønnsom arbeidsplass på Fagerstrand skal legges ned. For Nesodden og Norge er nedleggelsen av Statoils fabrikk på Fagerstrand et svært kostbart vedtak. Enda færre arbeidsplasser i en av Norges mest næringsfattige kommuner skaper store utgifter til økt pendling og omstillingstiltak. Disse utgiftene er antakelig minst 10 ganger så store som de kronene Statoil ”tjener” på å samle produksjonen i Sverige. Dette før vi tenker på belastningen for de ansatte som nå mister arbeidet.

Ordfører Hintze Holm sier til Østlandssendingen at det er beklagelig at en offentlig eid bedrift bare tenker på bunnlinjen i budsjettet og ikke ser på samfunnsvirkningene. Svært godt sagt. Men tør du tenke tanken helt ut?

Hvem bestemmer i Statoil og er ansvarlig?

Hovedaksjonær i Statoil er staten. Stoltenberg-regjeringen bestemmer på generalforsamlingen hvem som skal være styre og hvilke retningslinjer de skal få. Stoltenberg er enig med de blå om at regjeringen ”ikke skal legge seg opp i foretningsdriften”. Sagt på en annen måte så er det regjeringens beskjed til Statoilstyret at de skal blåse i samfunnsvirkninger å bare være kremmere på markedet og ikke bry seg om annet enn ”bunnlinjen”. Stoltenberg er slik sett den ansvarlige for nedleggelsen på Fagerstrand.

Vil Hintze-Holm bryte med den markedsliberalistiske regjeringen vi har og delta i arbeidet med å bygge opp et politisk alternativ? ”Rød-grønn” markedsliberalisme svir akkurat like hardt som den åpne blå utgaven.

Geir Christensen

Rødt

Barnefattigdommen blir vedtatt!

Barnefattigdommen har økt i perioden hvor fattigdommen ellers har vært stabil. Dette viser at barnefamiliene er særlig sårbare. Er politikere og myndigheter tilstrekkelig opptatt av barns levekår når de utvikler politikk og tiltak mot fattigdom?

Dette spørsmålet stilles i FAFOrapport nr 45-2009 om barnefattigdom. Etter EUs fattigdomsdefinisjon har antallet fattige barn i Norge økt fra 50 000 til 85 000 fra 2000 til 2006. Tallet øker fortsatt, og er ingen tilfeldighet. De springer rett ut av kutt i offentlige ytelser som skal redusere de økonomiske belastningene ved det å ha barn. Dette gjøres ikke bare fra statens side.

Slik har foreldrebetalingen for barnehageplass blitt øket av kommunestyret på Nesodden:

(G= grunnbeløpet i folketrygden = 72 000 i år)

År >3G 3-5G 5-7G <7G

2006 250 950 1550 2250

2007 330 1030 1630 2330

2008 495 1545 2330 2330

2009 600 1700 2330 2330

2010 1330 2330 2330 2330 (rådmannens forslag)

Barnehagebetalingen for de under 3G (216 000 i årsinntekt) øker altså med 11 880 kroner i året, og for de opp til 5G (360 000 i årsinntekt) med 15 180 kroner, mens de med høyere inntekter praktisk talt ikke får noen øking.

Rødt ønsker ikke noen påplussing av barnehagebetalingen i 2010 for de med lave inntekter, og vil foreslå at satsene for inneværende år fryses. Vi blir litt skremt av at også lokalpolitikere fra SV og AP forsvarer tiltak som opplagt gir økt barnefattigdom. Det er ikke for sent å snu.

Geir Christensen

Rødt Nesodden

Sviktes barnehjemsbarn for tredje gang?

Når kommunen går inn og overtar omsorgen for barn har den et stort ansvar. Uten familie til å støtte seg, er barnehjemsbarn helt avhengig av at kommunen passer på og utøver kontroll med at omsorgsforholdene er skikkelige. De fleste barnehjemsbarn har hatt det bra. Men historiene om de som ikke ble ivaretatt er dessverre ikke få og ofte svært stygge. Det handler bl.a.om mishandlig, voldsbruk og seksuelle overgrep. For de som er sviktet, ofte først av sine nærmeste, deretter av de som skulle være redningen, er dette svært dramatisk.

Aksjon oppreising har arbeidet for å få til kommunale oppreisingsordninger. Dette handler både om moralsk og økonomisk oppreising. Over 70 kommuner har til nå laget slike ordninger hvor tidligere barn får vurdert omsorgssvikt og etter vedtak får en form for moralsk og økonomisk oppreising. Dette omfatter alle de store kommunene slik at ordningene omfatter et flertall av innbyggere i Norge. En kommune har (Sandefjord) har avslått. Nesodden kommunestyre skal behandle saken på torsdag. Skal vi tro på formannskapets innstilling ligger vi an til å bli den andre kommunen i Norge som sier nei. Rådmannen anslår at det er mellom 10 til 17 av våre tidligere barnehjemsbarn som vil oppfylle kravene. Innstillingen er at de ikke skal få noen oppreising fra vår kommune.

Unnskyldningen er en henvisning til staten som har en ordning med ”billighetserstatning”. Den statlige ordningen er en økonomisk kompensasjon, relativt lav, og uten noen form for moralsk oppreising eller læringsprosess for de som hadde ansvaret, kommunene. Ettersom de fleste tidligere barnehjemsbarn omfattes av kommunale ordninger i tillegg, vil vi få forskjellsbehandling. En av de som ønsker oppreising fra Nesodden var ved Solgry – et barnehjem som er omtalt i Oslo kommunes rapport og et sted hvor flere barna allerede har fått kommunal oppreising fra andre kommuner.

Det er Nesodden kommune sine barnevernsnemder som har hatt ansvar for de tidligere barnehjemsbarna som ønsker oppreising. De har fattet vedtak om plassering og hatt ansvaret for at barna fikk ”forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring”. De var totalt avhengig av at kommunen tok sin ”foreldrerolle” alvorlig og hadde ingen andre i verden å støtte seg på. Mange barn hadde det bra på barnehjem. Men noen barn fikk livene sine totalt ødelagt som følge av grov omsorgssvikt - av oss.

Flertallsforslaget fra formannskapet betyr så langt jeg kan se omtrent følgende erklæring: Vi tok ansvar for livene deres og ødela dem fullstendig. Det blåser vi i og håper noen andre vil bistå dere. Selv om vi havner i bås sammen med Sandefjord så vil den lukta det følger med et slikt vedtak være svært stygg.

Nesodden kommune er som kjent en fattig kommune med svært kostbare byggeprosjekter på gang. Det er grunn til å mistenke noen politikere for å ville ofre hensynet til de svakeste for å redde i land prosjekter som kommunen egentlig ikke har økonomi til å bære. De får i tilfelle for ettertiden stå til ansvar for hvem de var villige til å ofre.

Nesodden Rødt
Geir Christensen

Vil du ha grunnleggende endringer på Stortinget

Rødt vil:

Bryte enstemmigheten i utenrikspolitikken og hente soldatene hjem fra Afghanistan. Vi vil foreslå å stoppe Norges forsyninger til Israel med penger og våpen.

Bryte enigheten rundt pensjonsforliket og sloss for å bevare en solidarisk pensjonsordning og uføretrygd.

Bryte enigheten rundt å bruke oljepengene til å stimulere aksjemarkedet og heller styrke offentlig sektor

Bryte enigheten rundt å la spekulanter flå deg når du kjøper bolig. Vi vil gjenreise den sosiale boligbyggingen å få mange boliger ut av markedet.

Bryte enigheten rundt regjeringens privatisering i helsevesenet. Avskaffe helseforetakene og legge sykehusene under politisk styring. Stoppe mulighetene for å kjøpe seg forbi helsekøene.

Bryte ”oljepartiets” totale makt og tvinge fram omlegging av energipolitikken til en fosilfri framtid. Hvor fornybar energi erstatter dagens sløsing med olje.

Vil du?

Frykter du høyrebølgen? Stem til venstre!

Geir Christensen

Ufrivillig deltid og kommunal smålighet.

Arbeidsretten har fastslått at en som har to jobber i kommunen (For eksempel 50% stilling på SFO og vakter på sykehjem i helger) skal få dette beregnet som en stilling og få overtid m.m. ut fra det. Dette handler i hovedsak om lavtlønnsyrker. Nå må Fagforbundet gå til rettsak mot bl.a. fem follokommuner for å få etterbetalt det de ansatte har krav på. At Høyre- og FrP styrte kommuner sloss for å unngå ekstra betalinger til lavtlønte er ikke så merkelig. Men ordfører i Ås, Johan Alnes (AP), hvorfor ordner ikke du opp i minnelighet med Fagforbundet?

Geir Christensen
Rødt i Akershus

Sperregrense og taktikk

I dag er en liten milepæl for Rødt med Gallup over 3 % for første gang i en valgkamp. Dagbladet gav oss 3,2 %. Vi kan snakke seriøst om mulighetene for å nå sperregrensa på 4 %. Det vil utløse mellom 6 og 7 stortingsrepresentanter. Akershus vil spille en stor rolle og ha muligheter for utjevningsmandat. For å nå sperregrensa(på landsbasis) vil resultatene i alle fylker og alle stemmer å telle. Hvilke fylker som eventuelt får utjevningsmandat for Rødt er helt åpent. Jeg ber deg om hjelp til å få spredd meldingen om at det kan være svært taktisk lurt å stemme Rødt. Klarer Rødt sperregrensen er det antakelig det viktigste tiltaket som er mulig å gjøre for å holde Siv og Erna utenfor regjeringsmakt.

Gallupene spriker alle veier om dagen og mange er useriøse. Men på gjennomsnittet av galluper er Rødt også på stigende kurs og vil lande mellom 2 og 3 % denne uka. Mange er usikre. Mange er skuffet over de Rød/Grønne og på leting etter alternativer. En god valginnspurt kan få noen tusen av disse til å stemme Rødt.

Alternativet er hjemmesitting eller FrP. Jeg møtte 2 jenter som gikk på Helsefag på videregående i går, som vil stemme på Siv fordi de var så misfornøyd med lønnsnivået i helsesektoren og de trodde Siv var løsningen.

Litt om Erling Folkvords forslag til likelønnspott når han satt på Stortinget og om hva FrP sin markedsliberalisme betyr for lønningene, gjør at jeg har godt håp om at de snudde 180 %.

Vil du bidra til mange slike diskusjoner?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Stensby sykehus og politikerløfter

Ingen har skrevet forsvar Stensby sykehus flere ganger en Sonja Sjøli. Allikevel er hennes og Høyres helsepolitikk direkte ansvarlig for at sykehuset nå er akutt truet av nedleggelse.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven.

Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll. Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av befolkningens behov. Denne reformen gjorde kampen for lokale sykehus vanskelig. Politikere som ikke fremmer kravet om å nedlegge helseregionene og å føre sykehusene tilbake til folkevalgt kontroll, kan sitte om 4 år igjen å love å støtte all verden, mens de lar blåruss ta jobben med å nedlegge.

Jeg utfordrer derfor stortingskandidatene Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Arild Hareide, Borghild Tenden, Sonja Sjølie og Morten Høglund:

- Vil dere fjerne aksjeloven og blårussen og ta politisk direkte styring med sykehusene?

- Vil dere ta personlig ansvar for at Stensby sykehus opprettholdes?

Geir Christensen

1. kandidat for Rødt i Akershus

Jens - kjøp Think og redd arbeidplassene!

Mens fremtidsrettet næring sliter toer regjeringen hendene. Det markedsliberalistiske mantraet om at staten ikke skal involvere seg direkte i næringsvirksomhet er de helt lydige mot. De overlater til bankene, som er direkte ansvarlig for den krisa vi er, til å gjøre langsiktige investeringer. Det gjør ikke bankene og slik ender Think på billigsalg for oppkjøp av utenlandske konkurrenter.

Nå er siste sjanse for å redde arbeidsplassene i Aurskog. Kjøp fabrikken.

Det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde de ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to mer «moderate» krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok og foretar seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå til Finland. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

– Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut til Finland, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det er noe samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så stopper de utflaggingen.

Stopp privatiseringen av helsevesenet

ødt vil stanse privatiseringen av helsevesenet.

Sentrale krav for å få til dette er:

- Få bort sykehuskøene
- Så lenge de finnes: Køstyring ut fra behov, ikke lommebok.
- Beholde og utvikle lokalsykehusene.
- Avvikle helseforetakene og få sykehusene tilbake under folkevalgt ledelse
- Stykkpris-systemet fjernes.

Køene i helsevesenet gjør at vi stadig oftere får valget mellom lang ventetid eller betale for helseoppgaver av egen lomme. Dette er en del av en bevist politikk for å privatisere helsetjenestene. Systemet vil slik det fungerer nå, systematisk utvikle oss fra et helstilbud som er likt for alle til ett som er styrt av lommeboka.

I Akershus er kampen for et nytt Follo lokalsykehus redusert til en kamp for å redde restene av Ski sykehus. Stensby sykehus er under avvikling. Blakstad sykehus er truet.

Med den varslede ”samhandlingsreformen” ser det ut til at regjeringen vil erstatte lokalsykehus med ”forsterkede” sykehjem. Med det tar de bort et viktig ledd i helsetilbudene.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.

Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Byråkratiet vokser på bekostning av helsearbeidet.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Østfoldbanen lokalbane eller moderne Europabane?

Etter at SV nå offentlig har støttet kravet om høyhastighetsplanlegging mellom Oslo og Ski vil Rødt utfordrer AP, SP, KrF, V, H og FrP: Vil dere gi pålegg til Jernbaneverket om å dimensjonere Follotunnelen slik at det blir mulig å kjøre i minst 300 km i timen ?

15. september legges den svenske høyhastighetsutredningen ut til høring og Riksdagsbehandling. Hovedpunktene i forslaget er kjent:
Bygging av ny Europabane fra Stockholm til København
Fart: 320 km i timen
Pris: Mer enn 100 milliarder
Europabanen er den overlegent viktigste trafikksatsingen i Sverige gjennom tidene. Det er der framtidens trafikk skal gå. Derfor har planen allerede solid flertall i Riksdagen.

Norge mangler en tilsvarende totalplan for vår europaforbindelse, som fanger opp alle trafikkstrømmen og utnytter hele jernbanens potensiale.

I Norge har Stortinget endelig begynt å snakke om høyhastighetstog. Men alle planer er helt i det blå. Det er vedtatt å bygge ut for nærmere 20 milliarder på Østfoldbanen, men den blir bare diskutert som lokalbane. Det blir for dumt.

Østfoldbanen skal ta våre behov for lokaltrafikk. I tillegg skal den bli livsnerven vår til Europa. Derfor må den bygges ut som en moderne høyhastighetsbane.

Vi må planlegge for å dekke følgende behov minst:

15 minutters rute på lokaltogene
30 minutters rute til Halden med stopp i alle bysentra.
Timesrute til København
Nattotog til Paris, Roma med mer.
Tilnærmet all utenlands godtrafikk på tog – minst firedobling av godstrafikk. (Europatrailere på E-6 må bli noe eksotisk – slik vi tar bilder av for å minnes gamle dager.)

Skal dette bli mulig må kurver, stigningsforhold og tunnelstørrelser dimensjoneres for hastigheter på minst 300 km i timen. Særlig tunneler som støpes til gir begrensinger i hva slags hastigheter som er mulig i ofte 100 år framover.

Hvorfor tog?

Alle vet at olje og gass forurenser og at oljeforbrenning er hovedårsaken til våre dramatisk klimaendringer. Selv for de som blåser i det, er det nå allment akseptert at oljeforekomstene er begrenset. At olja(og etter hvert gassen) tar slutt. Peak oil – toppproduksjon – diskuterer de om vi har nådd alt eller om den ikke kommer før om 20 år. Uansett vil det bli en gigantisk sprekk mellom etterspørsel og tilbud på olje. Prisene vil stige til det det koster å dyrke den og vil etter hvert konkurrere med matproduksjonen i en verden med omfattende sult.

Omlegging til trafikk basert på fornybar energi er derfor helt nødvendig. Spørsmålet er bare om vi skal planlegge og bygge ut togsporene før krisa er der. Før olja må rasjoneres.
Å bygge et moderne høyhastighetsnett i Norge tar flere 10-år. Norges Europabane er viktigst. Starter vi ikke nå, kan vi stå akterutseilt som nasjon om noen år.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt til Stortingsvalget

Heller tog i 300 km/t enn bil i 120

7 tiltak for kollektivtrafikken i Akershus

* Det må bygges høyhastighetsspor mellom Oslo og Ski, som et første trinn i bygginga av en høyhastighetsbane til København. Tilsvarende må nye spor mellom Eidsvoll og Hamar være starten på en høyhastighetsbane til Trondheim.

* En jernbanering må knytte Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det må komme på plass en ny stasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermoen. En start er å forlenge togene som nå går til Dal til Eidsvoll, og som pendel tilbake over Gardermoen.

* Det må bygges togspor til Fornebu, og togene som snur på Skøyen må forlenges dit.

* Det må bygges t-bane til Kolsås og Ahus i Lørenskog, raskt.

* Lokaltogene må gå oftere og busstilbudet må bedres betraktelig.

* Månedskort for ungdom og studenter i kollektivtrafikken i Akershus skal ikke koste mer enn 200 kroner.

* Billettprisene må senkes på alle typer billetter, inkludert billetter for enkeltreiser.

Kollektivtrafikk er framtiden

God kollektivtransport er noe samfunnet har behov for, ikke noe private selskaper skal tjene penger på. Anbudssystemet i kollektivtrafikken gjør at fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig av det man har forplikta seg til å gjøre, for å spare inn penger.

Sammenlikna med andre land har Norge mye ressurser. Vi mangler bare vilje til å bruke nok ressurser til kollektivtilbygging. Med høyhastighetstog kan du kjøre fort på en sikker måte. FrP vil ha høyere fart på motorveiene, noe som vil føre til flere dødsulykker i trafikken.

Det er klart av vi kan få på plass et moderne og framtidsretta kollektivtilbudet her i landet – dersom det bare er politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Nå må kollektivtrafikken bygges ut moderne og konkurransedyktig.

Kollektivnettet må bygges ut på en måte som er styrt av oss som brukere. Det er på tide å få anbudene og profittkostnadene ut av kollektivtrafikken.

Geir Christensen

Fattigdommen kan fjernes - men ikke av markedsliberalister.

Kristin Halvorsen løper fra Soria Moria-erklæringen om å fjerne fattigdommen. Nå sier hun at det ikke går an.

Hva i all dager hindrer en styrtrik norsk regjering i å fjerne behovet for å gå på fattighuset for å få mat, eller å skaffe folk tak over hodet?
Penger mangler hun ikke, mat mangler hun ikke, ledige bygningsarbeidere er det.

Vennene hennes er problemet. Hun regjerer på nåde fra rikfolk, EU, USA og markedsliberalismen. Hun er tatt inn i varmen på forutsetningene om at hun skal hjelpe aksjeeierne å få systemet til å fungere.

Det har hun gjort. Når finaskrisa kom og direktør Bjerke hadde kjørt DnB NOR praktisk talt konkurs med spekulasjonene sine, fikk han låne gullkortet av regjeringen.
Da vedtok Stortinget, etter forslag fra Kristin, å sette mer oljepenger i aksjer – for å stimulere aksjemarkedet. Hele oljeformuen vår er satt på spill.

Å hjelpe fattigfolk er å hjelpe dem mot markedet. F.eks å ta boliger ut av et ekstremt dyrt boligmarked. Å starte sosial boligbygging hvor tomtespekulanter, eiendomsutvikler, banker osv ikke får sugerør i lommebøkene våre.

Det er vanskelig å ri to hester – Kristin.
Hvilken side står du på?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Stopp bolighaiene - gjenreis den sosiale boligbyggingen

I pressområder som Oslo og Akershus kan et fåtall bolighaier tjene seg styrtrike på dem som må ut på boligjakt. Boligmangelen skaper kunstig høye priser som kalles for «markedspris». Nå stopper krisa bolibygginga, sjøl om boligmangelen er like stor. Rødt Akershus vil ha sosial boligpolitikk i Norge. Vi vil at boligsøkende og beboere skal bestemme over boligpolitikken sammen med folkevalgte organer.

Fram til 1986 ble det drevet en omfattende sosial bolibygging i Oslo og Akershus, etter press fra arbeiderbevegelsen. Den sosiale boligpolitikken i etterkrigstida gjorde at man kunne få en 3-4 roms borettslagsleilighet til en pris som i dag tilsvarer rundt 250 000 kr. I 1986 ble endringene til såkalt «fritt boligmarked» gjennomført. Prisene eksploderte.

– Vi i Rødt Akershus vil at staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Dette må innebære langsiktige lån til lav, fast rente og momsfritak på boliger med rimelig standard. Vi vil dessuten få tilbake en husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.

Program for sosial boligpolitikk:
* Rødt Akershus vil stoppe sentraliseringa rundt Oslo. Det står 30 000 boliger tomme andre steder.
* Staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Det innebærer lån til lav rente – maks 4 %. Det skal ytes lån til infrastruktur. Momsfritak på boliger med en rimelig standard.
* Kommunene skal ha ansvar for å framskaffe rimelige boligtomter. De skal tilrettelegge arealer og bygge ut vann, kloakk og infrastruktur.
* Boligene må prisreguleres slik at de også blir billige for kjøper nummer 2,3 osv. og ha mekanismer som stopper betaling «under bordet».
* Det innføres rett til bolig med rimelig standrad liknende det Husbanken har definert. Kommuner som ikke kan skaffe boliger får etableringsbegrensinger.
* Det gjeninnføres husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger.

Hva er samhandlingsreformen?

Regjeringen snakker om samhandlingsreformen som det som skal redde et skakkjørt helsevesen. Den innføres 1.1.2012. Da skal 20 % av sykehusenes budsjett overføres til kommunene. Disse midlene kan kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller få pasientene over i det kommunale helsevesen.

Regjeringen kaller dette kommunesatsing. Reformen vil med nødvendighet vil føre til nedlegging av sykehus. Ski og Stensby er av de mest utsatte i Akershus. Hele logikken er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten(sykehusene) til fordel for en oppbygging av forsterkede sykehjem, noen steder kalt helsehus. Det tjener ikke befolkningen at de får lengre avstand den dagen det skjer noe alvorlig.

Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert.

Ikke er det en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen. Foreløpig helt uten debatt.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Et tap som svir - om et Utidig båtselskap

Nesoddbåtene startet som privat selskap, men ble – som så mange samfunnsnødvendige virksomheter – etter hvert kommunalt eid og styrt. Den viktige båtforbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig. At vi som innbyggere skulle kunne være med på å styre utviklingen av båttrafikken er et viktig demokratisk spørsmål.

Med NBDS hadde vi det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Det var ikke fortjeneste og profitt som var målet, men å skaffe befolkningen et best mulig tilbud. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde dette styret som drev prosessene. De utviklet og solgte inn ideene. De bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere. Det var gull verdt. Nå står vi uten. Våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Og vi har allerede mistet hurtigbåttilbudet på kvelden.

Innkjøringsproblemer

Tides innkjøringsproblemer har vært mye større enn vi i våre villeste fantasier kunne forestille oss: ulykker, nestenulykker, motorstanser, manøvreringsproblemer og sikkerhetsvester som ramler ut. Hvorfor? Kan det være fordi det private selskapet Tide ikke greide å få båter på plass tidsnok til at mannskapet har kunnet få den nødvendige opplæringa? Er det sånn at sikkerheten både for passasjerer og mannskap kommer i annen rekke? Og arrogansen fra Tideledelsen er svært irriterende: elendig informasjon til de reisende, og hakk i plata: ”Dette bør ikke skje”. Det har vært flere kanselleringer av avganger de siste 4-5 ukene enn det var i løpet av 20 år med NBDS!

Nå er det tid for ettertanke. Hvorfor tapte Nesoddbåtene på tross av at selskapet både hadde god kompetanse og kvalitet?

Det var tre troll som spilte oss - befolkningen på Nesodden - og vårt selskap NBDS ut over sidelinjen:

EØS-avtalen og konkurranseutsetting

Anbud etter EØSavtalen handler ikke om å konkurrere på kvalitet, kompetanse eller pris. Det er et system som gir de med pengemakt alle fordeler og som utelukket et kommunalt eid selskap fra å kunne konkurrere på noenlunde like vilkår som tilbyder. Aksjeflertallet som kommunen hadde i NBDS ble solgt for at det skulle være mulig å legge inn anbud. EØS-avtalen legger til rette for at privat kapital skal overta offentlige oppgaver og å svekke innbyggernes styring med samfunnet. Nedleggelsen av NBDS er et godt stykke på vei styrt fra Brüssel.

Et maktarrogant RUTER (tidligere SL) som verken liker båttrafikk eller Nesodden, og som dessverre styrer Fylkestinget i mye større grad enn det som skulle vært det motsatte.

FrP, H og AP på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unnskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud. Og de tradisjonelt borgerlige partiene på Fylkestinget som ivret for såkalt konkurranseutsetting.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer. Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

I dag ser vi hva vi har mistet – et selskap eid og i stor grad styrt av kommunen, men der nå det meste er utenfor vår kontroll. Dette systemet ønsker Rødt å bekjempe! Jo mer som forsvinner fra demokratisk, folkevalgt kontroll, jo mer har vi tapt. Bli med i kampen mot dette systemet!

Kravene som må reises nå er:

· Full åpen gransking av anbudskonkurransen til Ruter
· Dersom det konstateres alvorlige brudd på avtalen, må den oppheves
· Fylkeskommunen må vurdere å overta driften
· Gi oss hurtigbåter tilbake på kvelden
· Norge må si opp EØS-avtalen som tvinger fram denne typen anbud

Geir Christensen
1. kandidat til Stortingsvalget for Rødt i Akershus

Drap - og de norske styrkene sin holdning til lokalbefolkningen i Afganistan

Åpent brev til Forsvarets Forskningsinstitutt.

Lørdag for 2 uker siden skjøt og drepte norske styrker en sivil afghaner på motorsykkel, mens hans lille sønn satt bakpå. Det er blitt bekreftet at mannen var ubevæpnet. Det er vanskelig å forestille seg noe selvmord med barnet bakpå. Vi må derfor gå ut fra at han ikke oppfattet eller forstod stoppordrene som, de for han fremmede, soldatene ga.Dersom de norske soldatene fulgte ”ordre”, så må altså den stående ordren være at man skal skyte for å drepe, dersom afghanere ikke reagerer ”riktig” på soldatenes ordre.Det blir påstått at vi er i Afghanistan for å hjelpe befolkningen. Dette drapet kan vanskelig oppfattes som hjelp.Ordre som bygger på at alle innbyggere i Afghanistan skal oppfattes som fiender til det motsatte er bevist, tyder ikke på at forholdet mellom de utenlandske soldatene og lokalbefolkningen er særlig fortrolig.Forsvarets Forskningsinstitutt har en fast stasjonert rådgiver i Afghanistan, som har som oppgave å hjelpe militærkommandoen med dens analyser og strategi. Hva slags stående ordre som soldatene skal ha må være blant de naturlige analysespørsmålene for en slik rådgiver. Dette er spørsmål som ikke bare er militærtaktiske. De handler også om menneskesynet som soldatene skal formidle og representere. Det er naturlig at slike etiske spørsmål blir diskutert åpent.Jeg utfordrer derfor FFI til å legge fram de analyser og tilrådinger som deres representant har gitt til militærkommandoen offentlig, slik at vi kan få en offentlig debatt om dette.

Geir Christensen,
1. kandidat for Rødt Akershus

Å ta fra de svakeste....

Å TA FRA DE SVAKESTE....

Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.

For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)

Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.

Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.

På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.

Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?

Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.

Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden