Nei til økt bruk av innleie

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

INTERPELLASJON TIL NESODDEN KOMMUNESTYRE TORSDAG 5 FEBRUAR

Nei til økt bruk av midlertidige ansettelser i Nesodden kommune!

Regjeringen foreslår nå økt bruk av midlertidige ansettelser gjennom en lovendring i Arbeidsmiljølovens paragraf 14-9. Dette vil få alvorlige konsekvenser for arbeidstagere og hele arbeidslivet. En samlet fagbevegelse går nå imot denne lovendringen. Arbeidstilsynet har i sin høringsuttalelse advart mot dette forslaget av flere grunner. Mer enn noen gang er det behov for seriøse arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som tilbyr sine ansatte faste og verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidig ansatte vil føre til det motsatte. Nesodden Rødt mener at Nesodden kommunestyre som øverste arbeidsgiver i Nesodden kommune bør forsvare dagens Arbeidsmiljølov paragraf 14-9 og arbeide for færre – ikke flere- midlertidig ansatte i kommunen. Er ordføreren enig i denne vurderingen? 

På denne bakgrunn vil Rødt foreslå at Nesodden kommunestyre gjør følgende prinsippvedtak: 

«Nesodden kommune vil som arbeidsgiver følge nåværende paragraf 14-9 i Arbeidsmiljøloven, uavhengig av om Stortinget vedtar utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny Arbeidsmiljølov».

FOLLOKOMMUNEN NESTE?

Høyre i Akershus går inn for minst å halvere antall Akershuskommuner og har lansert Follokommunen som en erstatning for de sju kommunene i Follo (Oppegård, Ski, Enebakk, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden). Akershus Arbeiderparti ønsker færre og større kommuner. Kommunevalget i 2015 kan bli det siste som holdes i Nesodden kommune. 

Regjeringen har startet en sterk offensiv for å tvinge fram kommunesammenslåinger slik at vi får storkommuner. Bak prosjektet lurer bl.a. EUs krav om privatisering og konkurranseutsetting. Skal anbud erstatte egenproduksjon kreves større forhold. I redsel for å få befolkningen mot seg har de varslet en rekke tvangs- og presstiltak:

- Kommunene som gjør som regjeringen vil, skal premieres økonomisk

- Fylkesmennene har fått pålegg om å fraråde folkeavstemninger

- Et veritabelt batteri av politisk styrte utredninger skal underbygge at stort og byråkratisk er bedre enn smått og enkelt. 

Kampanjen har støtte fra nesten Stortinget minus SV og SP.  

Men de har mot seg en rekke fakta. Om velferd f.eks.: Kommunebarometeret rangerer kommunene, og vinner i 2014 var Høylandet i Trøndelag med 1280 innbyggere. Ingen store kommuner kommer høyt på listen. Det finnes en rekke slike konkrete spørsmål som gir grunnlag for å vurdere kommunestrukturen. Men det er åpenbart at målene er gitt og slike vurderinger ikke er ønsket.

Mange av Nesoddens politikere går på gummisåler og prøver å høres ut som om de er mot at Nesodden skal slås sammen med andre.  Både ordfører Sandberg og Høyre har uttalt at de er negative til sammenslåing. Imidlertid er de villig med på løpet som regjeringen har lagt opp. Forsøk på kritikk av regjeringens bruk av pressmidler ble nedstemt i kommunestyret. Følgende ble også nedstemt:

«Resultatet av utredningsarbeidet skal legges frem for lokal rådgivende folkeavstemning før kommunestyret fatter sin beslutning.» Høyre og AP ville ikke ta stilling til hvordan befolkningen skal involveres før ettervalget. For alle som kjenner disse partiene vil det være et tydelig varsel om at de som vanlig selv mener de vet best og vil fatte beslutningen i 2016, uavhengig av folkeviljen. Om folk protesterer, får det ingen betydning, fordi neste valg da kanskje vil være til en Follokommune. 

Følgende ble også nedstemt: «Nesodden kommune vil ikke akseptere noen form for kommunesammenslåing ved tvang ovenfra.» Det er svært viktig fordi regjeringen prøver nettopp å tvinge kommunene.  

Rødt oppfordrer velgerne til å:

− Ikke stemme på partier/representanter som ikke garanterer at forslag om en eventuell kommunesammenslåing kommer til folkeavstemning.

− Slå ring om Nesodden kommune.  Alle våre svakheter blir enda værre om bestemmelsene skal tas i Ski eller Oslo Rådhus.

Skurker og helter - eller bare politisk uenighet?

AMTA omtaler, bl.a på lederplass,  meg og andre stadig oftere som skurker eller helter, alt ettersom. Jeg misliker begge deler.

Politisk debatt handler om sak, ikke person. Kritikk og ros handler om handlinger, ikke om personers egenskaper som sådanne.  

Jeg er av de lykkelige menneskene som gjør tabber så fort jeg kan. Kritikk for dumheter og feil lever jeg godt med. Uenighet også. Men angrepet til Liv Jessen som AMTA i lederen oppsumerer slik kunne jeg vært foruten: "Men mest imponerende var kanskje det direkte oppgjøret med Rødts Geir Christensen, som Jessen mener bidrar til en «catfight» og en mistenkeliggjøring av alt og alle i politikken."  Å, javel? Hvor? Når? Hva?  Jeg prøver etter beste evne å være konkret når jeg kritiserer.  Har jeg gått over streken tåler jeg beskjed. Men Catfighter og mistenkeliggjøring av alt og alle?  Er det konstruktiv kritikk, eller bare stempling og mistenkeliggjøring?

En uke etterpå står det om "Geirs seier over Geir" Rådmannen opptrer etter politiske signaler også i saken om tursti. Jeg har ikke noe usnakket med ham. Overskriften tar fokus vekk fra saken - Hvordan innbyggerne kan få innflytelse over kommunens beslutninger.

Jeg er en enkel arbeidsmann som, sammen med et godt felleskap i Rødt, prøver å virke litt inn på den politiske utviklingen på Nesodden.   Jeg ville sette pris på om debatt, kritikk og ros holdt seg til sak, handlinger og fakta.

Geir Christensen, Rødt

En "seier" med bismak

Å få stans i arbeidene med en tursti som nok noen så fram til å bruke, har en ubehagelig bismak. I kommunen vår går ikke alt på skinner, og når noe først er satt i gang er det stort ubehag knyttet til å være festbrems. Imidlertid ser jeg ikke noen annen mulighet for å sette stopper for ukulturen med at saker avgjøres på bakrommet uten skikkelig politisk behandling. Ordføreren har hevdet til det siste at dette prosjektet var under rådmannens fullmakter og egentlig unødvendig at kommunestyret behandlet. Når først det ble presset fram, så var alt tydeligvis i sin skjønneste orden. De samme partiene som valgte henne til ordfører godtok alt ukritisk.

Fra byggemelding ble levert planavdelingen 25. november til saken var godkjent av teknikk- miljø og planutvalget, gikk det akkurat 15 dager. Mange ville sett positivt på om dette ble ny norm for byggesaksbehandling. Nå er det åpenbart for alle at litt mer  undersøkelser må til før inngrep gjøres i viktige biotoper. Festbrems igjen.

Taperne vil nok igjen rase over at fylkesmannen overstyrer kommunen. De aksepterer nok ikke at det er egen politisk praksis det er noe feil med. En syndebukk er bedre. Fylkesmannen er ytterst forsiktig med å gripe inn overfor kommunene. Når det blir gjort er lover og regler tydelig brutt.

Ukulturen i Nesodden kommune kommer fra den politiske ledelsen. Da Gudmundsen (H) tapte sin tredje folkeavstemning utbrøt han at han var lei av å bli tatt ved nesen. Det har vært rettesnor for alliansen av AP og Høyre som styrer kommunen. De vet best. Ingen skal blande seg opp i deres beslutninger. I denne saken, hvor alle som har interesser i Skoklefaldskogen, i trygge skoleveier, eller i at kommunal veibygging har blitt oversett og planleggingen er gjort helt fri for innblanding, blir resultatet deretter. Mange hoder tenker bedre enn få. Jo færre som involveres, jo dårligere blir planen.

Vi ønsker å gå motsatt vei. Samarbeid med organisasjonslivet og å lytte til innbyggerne er selve nøkkelen i god samfunnsbygging. Få utredet konsekvenser så vi har fakta på bordet. La nå Historielaget, Idrettsrådet, Ornitologene, naboer og innbyggere ellers få si sitt. Ta argumentene som kommer på alvor og argumenter mot når det er uenighet. Så blir nok ikke alle enige om den løsningen vi ender opp med, men alle vil sitte igjen med opplevelsen av å bli hørt. Da får vedtak respekt.

Geir Christensen
Rødt

Fylkesmannen stopper arbeidet på turstien gjennom Skoklefaldskogen

Fylkesmannen har i vedtak stoppet arbeidet med turstien inntill alle klager er behandlet.  Jeg siterer fra brevet:

"Totalt sett fremstår kommunens vurderinger vedrørende det biologiske mangfoldet og kulturminnene som mangelfulle. Ut fra kommunens vedtak fremstår det som om tillatelse og dispensasjon er gitt uten at det er foretatt tilstrekkelige undersøkelser av planområdet. "

La oss håpe nå kommunen starter en normal byggesaksbehandling og at vi får  normal saksbehandling for framtiden.

Geir Christensen

Tangen - Oslo sentrum sør?

Sweco sin visjon

Sweco, som er et av Norges ledende konsulentselskaper innen engineering, lanserte i høst sin visjon for Oslo 2070. Der var Nesoddtangen blitt Oslo sentrum sør, bebygget med høyblokker. Fire kunstige øyer i Bunnefjorden med 125 000 innbyggere, og det hele er bundet sammen med T-bane fra sentrum over Tjuvholmen, Bygdøy, Nesoddtangen, Hellvik, Storeflu og opp til Holmlia og inn på Østensjøbanen. Se http://www.sweco.no/no/Norway/Nyheter/2014/Visjonare-utbyggingsplaner-for-Oslo-2070-/

For Sweco er dette en drømmeframtid. For mange av oss som bor på Nesodden vil det være et skrekkscenario, og en følelse av å bli spist av den byen vi rømte fra.

”Urealistisk”, var kommentarene fra Nesoddpolitikerne, og ingen debatt fulgte lokalt. Men dette er fjerde gang på tre år slike storslåtte planer lanseres fra tunge aktører i næringslivet. Kaster de bort millioner på utredninger de ikke tror på? Eller er dette faktisk alvorlig ment?

Planene bygger på den forutsetningen at Oslo skal vokse til millionby, og at det må finnes plass til noen hundre tusen innbyggere uten å røre markagrensen. Da er det ikke mye mer enn fjorden og Nesodden som er tilgjengelig for utbygging. Teknisk er dette høyst sannsynlig mulig.  

Dette vil jo aldri Nesoddens politikere gå med på, er motargumentet. Men hvem har sagt at vi har politikere på Nesodden som bestemmer noe som helst om fem år? Kommunereformen er ment å resultere i enten Follokommunen med Ski som sentrum eller Nesodden som bydel i Oslo. Det er ikke sikkert kommunestyret i Follokommunen har spesielt mye imot planen, og for Oslo kommune er dette bare en fortsettelse av fjordbyprosjektet de har drevet med lenge. 

Vi tror planene er alvorlig ment og at de har tid til å vente på kommunereformen. Vi trenger politikere på Nesodden som vil stå opp mot sammenslåingsporsjektet ikke slike som protesterer for all verden, men villig er med på ferden. På Stortinget er det stort flertall for å få til omfattende kommunesammenslåinger. Høyre, AP, Frp, Venstre og KrF støtter dette. Lokalt er det litt mere delt, men det er ikke usannsynlig at lokalpartiene er lojale mot sine moderpartier – i alle fall etter valget i høst. En målestokk kan være om de vil la avgjørelsen gå til folkeavstemning, eller om de etter valget bare vil la kommunestyret vurdere utredningene som kommer (også etter valget). Det er ikke sikkert vi har noe valg til kommunestyre på Nesodden i 2019.

 

 

Delvis stans i arbeide på turstien gjennom Skoklefaldskogen

Planavdelingen har gitt Historielaget medhold i at arbeidet på Turstien gjennom Skoklefaldskogen skal stanses inntil deres klage er behandlet. Konkret handler det om den delen av stien som er gammel isvei og at utbygging ikke skal skjule eller ødelegge denne, men at det skal ivaretaes som kulturminne. Det skal holdes et møte mellom Kommunen, Historielaget og Fylkets kulturminneavdeling.

Ordførerens uttalelse i AMTA om at hun ikke kan stoppe arbeidet kommer da i litt merkelig lys. Kommunen ved plansjefen kan det. Ordføreren kan ikke?

Kommunen ved planavdelingen har behandlet spørsmålet om utsatt oppstart fram til behandling for to av klagene, fra naboene(avslått) og fra historielaget(medhold). Kommunen ved planavdelingen har fram til nå avslått utsatt oppstart av veien for klagen fra naboer, men har gitt historielaget medhold i deres krav om utsatt start. Da blir det merkelig at planavdelingen ikke har behandlet samme kravet i forhold til lovlighetskontroll fra SV, MDG og Rødt eller klagen fra Nesodden Ornitologiske Forening. Spørsmålet om mangelfull utredning av virkningene på det biologiske mangfoldet er derfor ikke tatt opp. Dette er merkelig saksbehandling ettersom disse klagene ble levert først. Saken er heller ikke satt på dagsorden på første møte i Teknikk. Miljø og planutvalget 28. januar. Det er dette utvalget som har fattet vedtaket og som derfor har myndighet til å endre vedtaket. Det vil være svært rart om administrasjonen tar seg frihet til å endre et politisk vedtak. Det er også litt merkelig om de bygger deler av stien etter gammel plan med sprenging, stor bru og mye grus, mens den andre halvparten skal få en helt annen utforming.

Klagene på kommunen som politisk styringsorgan og byggherre er i det hele tatt ikke behandlet. Om det er lovlig å bruke midler fra aksjon skolevei til dette prosjektet er en av disse spørsmålene. Idrettsrådet har klaget på at kommunen har brutt avtalen om at de skal taes med på råd om tiltak knyttet til idrett- og friluftsliv. De har ikke denne stien på sin prioriteringsliste. De har heller ikke fått svar.

Det blir tydeligere og tydeligere at denne saken må til ny politisk behandling og at det trengs utredning og avklaring av flere spørsmål. Til tross for det prøver kommuneledelsen å få satt i gang prosjektet uten at disse spørsmålene kommer til ny vurdering. Det har tydeligvis gått prestisje i prosjektet. Tiden er nå moden for å legge politisk prestisje til side. Geir Christensen

TERRENGVOGN VED BRANN OG ULYKKER?

Gjesteblogger: Eivind Reiersen I år kom 1. april tidlig til Nesodden. Trodde jeg da jeg leste Amta 13.1. Men så er det visst sant likevel? Plottet kunne ikke vært bedre skrevet av Kafka: Fordi kommunen nå ikke vil brøyte velveier som de mener er private, må kommunen ha en beredskapsplan. Paramedic har fått telefonnummer til kommunens brøytevakt, slik at de kan be om rask omprioritering av brøytemannskaper dersom det skulle bli nødvendig. Kommunen har leid inn en 6-hjuling som skal stå på brannstasjonen på Varden. Denne kan benyttes dersom framkommeligheten ved en utrykning blir for dårlig for nødetatenes egne biler. Og kommunen har laget en oversikt over hvilke private veistrekninger som kommunen ikke kjenner til om har avtale om vintervedlikehold. Det er så en må knipe seg i armen og gni seg i øya. Folk som bor i en «privat» velvei skal straffes for at de ikke har fått på bordet en eventuell brøyteavtale. Ved en brann skal altså brannvesenet ringe kommunen for å utkommandere brøytebiler. Eller skal 6-hjulingen dra med seg slukkeutstyr? Lurer på hvor mye av huset som står igjen før brannmannskapene har kommet fram. Kan vi på Nesodden lenger ha noen som helst seriøs tillit til sånne «løsninger»? At et flertall i kommunestyret vil spare noen kroner ved at det ikke skulle brøytes noen veier som kommunen har gjort i alle år, har altså en fantasifull kommuneadministrasjon laget ovenstående «beredskapsplan»! Hvem skal skjære igjennom i dette livsfarlige tøvet? Eivind Reiersen, Rødt Nesodden

Legevakt på Nesodden - nå tar vi omkamp

Gjesteblogger: Odd Edvardsen Vararepresentant for Rødt i Helse- og sosialutvalget på Nesodden I mai i fjor vedtok kommunestyret på Nesodden med AP og Høyre sine stemmer at Nesodden skulle bli en del av Follo lokalmedisinske senter (FLS) når det gjaldt legevakttilknytning og øyeblikkelig hjelp. Legevaktaksjonen og partiene som gikk inn for lokal løsning (SV, Frp, Venstre, Rødt, MPG og Krf), mente at dette var feil og at det var fullt forsvarlig både medisinsk og kostnadsmessig å legge disse funksjonene lokalt. I tillegg mente disse partiene at planene for det nye senteret ikke var realistiske når det gjaldt tid og kostnader. Og de har fått rett! FLS-bygget er allerede forsinket og nå kommer også den første kostnadssprekken. På møte i Follorådet 17.desember blei det lagt fram en sak om status for Follo lokalmedisinske senter som gjør at saka på nytt må behandles i alle kommuner som har sagt ja til tilslutning. Årsakene til dette er bl.a.: - Investeringskostnadene til LMS-bygget øker med 55 millioner kroner fra 83 til 138 millioner kroner. Dette betyr at lånebeløpet kommunene må garantere for øker fra 36 til 74 millioner kroner. For Nesodden betyr dette at garantibeløpet økes fra 8 til 12 millioner kroner. - Selskapsavtalen foreslås revidert på mange punkter og må også behandles på nytt Årsaken til økningen på 55 mill.kr. skyldes i hovedsak at en «mulighetsstudie» som blei utført viste at romprogrammet for det nye senteret på grunn av krav fra myndighetene trengte flere kvadratmeter (fra 2000 kvm til 3250 kvm!). Dette var imidlertid en utredning som var klar allerede i mars 2014! Det er derfor merkelig at dette ikke blei lagt til grunn i saksframstillingen når dette blei behandlet i kommunestyret på Nesodden 15.mai i fjor. Enten ønsket noe å holde disse opplysningene tilbake da dette ville være negativt for FLS-alternativet eller så har så har vi en administrasjon som ikke gjør jobben sin. Uansett viser dette at FLS-alternativet bygde på en rekke tvilsomme forutsetninger. Situasjonen i dag er derfor følgende: - Investeringskostnadene til LMS-bygget øker med 55 millioner kroner - FLS-bygget er tidligere meldt forsinket til høsten 2016. Nå sies det at det er kun ved «optimal fremdrift» at bygget vil stå ferdig i annet halvår 2016. Her åpnes det for nye forsinkelser. - Noe løsning for øyeblikkelig hjelp for de deltakende kommunene som de er pålagt fra 1.1.2016 er ikke på plass. Forslag skal komme når en har en eksakt framdrift for byggeprosjektet - Selv om utgiftene til renter og avdrag på lån øker, skal dette forsøkes innpasset innenfor tidligere vedtatt budsjettrammer! Mye tyder derfor på at hele FLS-prosjektet er ut av kontroll i forhold til forutsetningene. Når saka i løpet av kort tid på nytt kommer opp i kommunestyret er det derfor god grunn til å ta en omkamp hvor Nesodden-alternativet fremmes på nytt. I tillegg bør rådmannen legge fram en oppdatert sammenlikning av de to alternativene som bygger på de nye realitetene – både når det gjelder investeringskostnader kostnader og forsinkelseskostnader. Dersom AP og H fortsatt går inn for FLS-alternativet bør imidlertid tidligere beslutning om at det er rådmannsgruppen/Follorådet som godkjenner endelige byggeplaner endres. I kommunestyremøtet 15.mai i fjor blei forslaget om at det burde være kommunestyret som godkjenner de endelige byggeplanene nedstemt av H og AP. Dette forslaget bør fremmes på nytt!

God jul og rødt nytt år!

God jul og rødt nytt år!

Skoklefallskogen for alle?

Dette vannsiget skal få en 8,5 meter lang bru. Finnes det ikke
skoleveier/veikryssinger andre steder som har mer behov for bru?
Kan vi ikke finne enklere løsninger her?

Naturen må være tilgjengelig for alle, skriver Krøger (AP) i AMTA 22/12 for å forsvare vedtaket som kan være med på å ødelegge mye i Skoklfaldskogen. Han later som om det er noen uenighet om tiltak for å bedre tilgjengeligheten til skogen. Det er det ikke. Derimot finnes det en del uenighet som AP behendig unngår å nevne:

Hvorfor er Skoklefaldskogen det viktigste å eneste tiltaket som AP (og kommunestyreflertallet) ønsker at det søkes om midler fra Aksjons skolevei (Fylkeskommunen) Konkret – hvor er det viktigst å bygge en 8,5 meter lang bru ? Over vannsiget i Skolefallskogen? Over veien mellom busstoppen og Videregående? Over veien mellom Jaer skole og Jaerbanen? Fjellstrandkrysset? Jeg utfordrer Krøger til å forklare Aps prioritering av 2 millioner skoleveimidler?

1,6 millioner av kommunens budsjett på 2 millioner til veiinvesteringer skal også brukes til veien i Skolefallskogen. Kan Krøger forklare vellene på Nesodden hvorfor dette går foran alle andre tiltak det er bedt om penger til?

«Fuglene i Skoklefaldskogen tror jeg lever godt med mennesker i nærheten» skriver Krøger. Tror, er stikkordet som kommunen også bruker. Ornitologene ber om at det gjøres en vurdering av fagpersoner om hva dyre- og fuglelivet i skogen faktisk tåler, uten at viktige kvaliteter går tapt. Hvorfor er AP mot å få gjort faglige vurderinger av det biologiske mangfoldet i skogen?

Forklaringen ligger kanskje her: «I Skoklefaldskogen er det mennesker først», skriver Krøger. I motsetningen til oss mennesker, som klarer oss nesten over alt, er mange fugler og dyr avhengig av biotoper som f.eks. Skoklefaldtjern. Akkurat denne holdningen: «Mennesker først», er det som er i ferd med å ødelegge menneskenes livsgrunnlag. Vi mennesker er faktisk en del av naturen og helt avhengig av naturen for å overleve. Vi kan ikke valse ned alt som i øyeblikket ikke passer oss, uten at det får konsekvenser, nettopp for vår egen eksistens. I det store handler det om klimakrisene, i det små faktisk om de hensynene vi tar i vårt nærmiljø.

Rødt er for å bevare Skoklefaldskogen som natur- og rekreasjonsområde og for enklere tiltak for å gjøre den tilgjengelig – nettopp som det. Vi er skeptisk til å bygge ut en tung trafikkåre gjennom skogen. Det kan være begynnelsen på slutten. I forslaget til kommuneplan er noen små områder på nordre Nesodden foreslått sonet til Grøntstruktur (for å bevare noen grønne lunger).
Rødt foreslo: «Skoklefalltjern med omliggende områder tas med under A3-01 Grøntstruktur». Det ble nedstemt av AP, H og Frp. Kan Krøger forklare hvorfor?

Kan det henge sammen med Rådmannens ønske om plass til skoleutvidelser som han skriver om? Ser AP for seg Skoklefaldskogen som en del av Nesoddens fremtidige sentrumsområde? Hva annet kan være årsaken til en veibygging for 3,6 millioner i en bitte liten skogteig?

Rødt

Geir Christensen

Ansattes meninger – det er fa’li det?

 I formannskapsmøte 6.11.2014 ble følgende fellesforslag fra MdG, Rødt, SV, V og KrF fremmet: «Kommunestyret er avhengig av mange innspill for å kunne lage et godt budsjett. Rådmannen bes gjøre det klart at innspill fra de ansatte er velkomne på budsjettet, slik at kommunestyret kan få et bredere utgangspunkt for debatten. Vi henviser til kommuneplanen: Åpenhet mellom ansatte, innbyggere og politikere er et bærende prinsipp. Ansatte har rett og plikt til å informere om forhold som er av betydning for brukere og ansatte.   Videre bes ordføreren om å vurdere å gjeninnføre ordningen med at representanter for lag, foreninger, brukergrupper og andre inviteres til et dialogmøte med formannskapet på et egnet tidspunkt i budsjettprosessen.»

Bakgrunnen er at innspill til budsjettet fra ansatte i kommunen praktisk talt helt har uteblitt de siste årene.

Rådmannen reagerte spontant med å si at: «Det er fagforeningene som uttaler seg på vegne av de ansatte. Det kan da ikke være rådmannens oppgave å be fagforeningene om å uttale seg?» Det virker som om rådmannen er av den oppfatning at ansatte ikke har lov å uttale seg som enkeltpersoner – at alt skal gå gjennom tillitsvalgte.

På spørsmål om hvorfor han ikke har lagt fram forslag om å begrense retten for de ansatte til å uttale seg, svarte han at det ville han ikke, men at det fantes regler i arbeidslivet som han forholdt seg til. Hvilke regler er dette, rådmann? Bedrifter har svært forskjellig holdninger til dette. Har rådmannen innført regler for ansatte som begrenser deres demokratiske rettigheter på noe vis?

 

Behandling av forslaget ble utsatt to ganger i kommunestyret, siste gang 4.12. etter at varaordfører Kjell Gudmundsen (H) tok ordet og syntes det var vanskelig å ta stilling til.

 

Misnøyen på rådmannsbenken var tydelig da Høyre på kommunestyremøtet 11.12. meldte at de allikevel ville stemme for forslaget. Og da det kom til avstemning, godtok også Arbeiderpartiet forslaget, og det ble enstemmig vedtatt.

 

Den trege behandlingen medførte at vedtaket kom etter at kommunebudsjettet for 2015 var vedtatt. Det har likevel betydning. Det bekrefter at kommunestyret er helt klare på at ansatte skal kunne henvende seg med saker til enkeltpolitikere eller kommunestyret, og at de ikke trenger overordnedes tillatelse til dette. Forsøk på å stoppe ansatte fra å legge fram synspunkter vil være i motstrid til kommunestyrets vedtak og bør betraktes som overtramp mot ytringsfriheten.

 

Det er allikevel sannsynlig at ansatte fremdeles vil oppleve forsøk på munnkurv av overordnede og at ansatte som bruker sin rett kan få dårlig skussmål eller andre reaksjoner. Dette vil i tilfelle være et maktmisbruk vi ikke kan tolerere..

 

Geir Christensen

Rødt

Den store debatten:

 

 

Miljøkrisene-

 

 

hvorfor oppstår de og hvordan kan de løses?

Åpent møte mandag 5. januar kl 19:00 i Tangenten (Auditoriet)

Innledere

Øyvind Solum, Leder av MDG i Akershus 

Pål Steigan, medlem av Rødt

Velkommen
 

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket

Rødts Geir Christensen var den som målbar sterkest motstand mot å bruke skoleveimidler på Skoklefallstien. Foto: Staale Reier Guttormsen

Fikk ikke forsamlingen til å heve blikket fra føttene på stien

Rødts Geir Christensen sto fram som hærfører for motstanderne av å bruke Aksjon skolevei-midler på Skoklefallstien. Men flertallet valgte å følge rådmannens innstilling.

Staale Reier GuttormsenE-post

 

  

• Skriv ut
• Tips en venn

Publisert 11.12.2014 kl 23:58 Oppdatert 12.12.2014 kl 10:12

---

---

Det ble framsatt forslag fra flere om å utsette saken om opparbeidelse av Skoklefallstien med Aksjon skolevei-midler til nyåret, men flertallet i Nesoddden kommunestyre trumfet mindretallets vernesyn. Dermed ble saken likevel realitetsbehandlet av Nesodden kommunestyres siste møte i år.  Nå ender dermed trolig saken på skrivebordet til fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, etter at Christensen fikk protokolltilførsel på varsel om klage til fylkesmann. Men det ble så visst en heftig debatt før forsamlingen kom så langt og konkluderte.

Klart og uklart

- Byggesaken fra teknikk-, miljø- og planutvalget (tmpu) ble anket til kommunestyret, og grunneierspørsmålet er relativt avklart, forsøkte ordfører Nina Sandberg (Ap) innledningsvis å gi inntrykk av at saken ikke var diskutabel.

Men varaordfører Kjell Gudmundsen (H) var ikke like klinkende klar:

- Jeg har sjekket med lovverket, og dette har vi også vært gjennom før: Ankeinstansen er ikke kommunestyret, men departementet.

Men Rødts Geir Christensen lot seg ikke avfeie med formalprosedyre:

- Noen framstiller dette som et ja eller nei til tursti, men det er det ikke. Dette dreier seg om bruken av midler fra Aksjon skolevei med søknadsfrist 15. desember, som vi ikke har hørt om. Og vi har heller ikke søkt om tilskudd til andre trafikksikkerhetstiltak slik vi kan.

Les mer: – En komplett udugelig avgjørelse

- Bare dumt

- Dette er et lite og hardt presset naturområde med våtmarksressurser. Det er ikke utført undersøkelser om det biologiske mangfoldet, og heller ikke avdekket hva området eventuelt har av arkeologiske funn, fortsatte Geir Christensen sitt korstog mot det han mente var en usedvanlig dårlig ide:

- Dette er et overdimensjonert prosjekt som er langt ute av proporsjoner med det det egentlig skal løse. Det er ingen grunn til å hastebehandle denne saken nå.  Å kjøre en sak på så tynt grunnlag, som til slutt ender opp med å ankes: Det er bare dumt.

- Jeg satt i tmpu under orienteringen, men ser i ettertid at vi ikke var klar over alle forhold. Jeg er heller ikke enig i at rådmann har fullmakt til å sette i gang byggesak, mente Grethe Maus (SV) og tilføyde om sine innsigelser:

- Kulturminner, steinalderfunn og det biologiske mangfoldet er ikke ivaretatt. Dessuten er det et stort folkelig engasjement på sosiale medier, som vi må ta på alvor.

- Vi skal være varsomme med å forskuttere folkemeningens flertall på Nordre Nesodden, slo tmpu-leder Erik Adland (H) fast før han likevel medga:

- Vi beklager at vi har kommet på bakfoten i byggesaken.

Men Rødts, MDGs og SVs forslag om å stille saken i bero, ble likevel nedstemt av de andre partienes representanter.

Trafikksikkerhetstiltak: Hvem bestemmer?

En kommune styrt etter rådmannens innfall? Et kommunestyre uten styring?



Skolevei Fjellstrand

Farlige veier for myke trafikkanter, kanskje særlig skolebarn, har vi mange av på Nesodden. Behovet for utbygging av gang- og sykkelstier og andre tiltak er stort. På forespørsel fikk teknikk- og miljøutvalget over 100 henvendelser om trafikkfarlige forhold i 2008. Svært lite skjer. Rødt sitt krav om at det skal lages en komplett trafikksikkerhetsplan ble nedstemt av AP, H og Frp. Viktige tiltak som f.eks. gang- og sykkelsti mellom Alvern og Fjellstrand har stått på prioriteringslista lenge uten at noen ting skjer.

I slutten av november får jeg vite at kommunen har søkt midler fra Aksjon Skolevei for å bygge gang- og sykkelsti gjennom en skog langs Skoklefalltjern. Skoleveien er farlig. Det finnes både røtter barna kan snuble i og vanndammer de kan plumpe i.

Jeg skal ikke ta stilling til hva slags tursti det bør gå langs Skoklefalltjern. Men ærlig talt – er dette tiltaket vi bør settes øverst på prioriteringslisten når det gjelder skoleveier? Hvordan har dette tiltaket kommet dit? Er det fattet vedtak i noe politisk valgt organ? Jeg har ikke funnet det så langt.

Det eneste vedtaket i saken jeg finner, er i kommunestyremøtet 30/6. Under behandlingen av parkeringssituasjonen i Tangenområdet står følgende:

I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...

Rødt fremmet følgende forslag:
Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)
Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret.

Etterpå får jeg ikke vite noe før naboer melder at byggefirmaet har utplassert brakke som forberedelse til å starte arbeidet.

Mine spørsmål er:

Hvem bestemmer prioriteringene av tiltak for å utbedre skoleveier og bygging av gang- og sykkelstier?

Hva slags prioriteringsliste for penger fra Aksjon Skolevei finnes? Er den politisk vedtatt?
Foreligger det noe politisk vedtak om å bygge gang- og sykkelsti langs Skoklefalltjern?
Er dette en av de mange sakene hvor Rådmann ordfører og varaordfører har «snakket sammen»?
Vil ordfører ta initiativ til å rydde opp i de politiske styringssystemene?

Geir Christensen
Rødt

Spørsmål om sykkelveien mellom Skoklefall kapell og Tangenåsen

Spørsmål til kommunestyret 4/11

Beboerne i Blåbærstien har fått varsel om oppstart av utbygging av gang- og sykkelsti.   

I vedtaket fra 20/6-13 om parkering i Tangenområdet står det
I tillegg bes rådmannen vurdere:
...
7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen
...
Rødt fremmet følgende forslag:

Punkt 7. Muligheten for å opparbeide gang- og sykkelsti fra Skoklefall kapell til Tangenåsen (Hvis meningen er å legge asfalt gjennom skogen)

Strykes.»

Dette ble vedlagt protokollen og skulle vurderes i likhet med øvrige innspill. Det ble ikke stemt over fordi – hvis jeg husker rett – dette bare var spørsmål som skulle vurderes og at saken skulle komme tilbake til kommunestyret. Det kan jeg ikke huske at saken har gjort.

Kan ordføreren legge fram vedtaket om at kommunen skal bygge ut her samt hvilket organ som har fattet vedtaket og eventuelt delegasjon som gjør dette lovlig? Selv om jeg enda ikke har fått kommunens byggesøknad m.m. ser det ut som at kommunens saksbehandling har sviktet.

Spørsmålet handler om saken er behandlet på forsvarlig måte og om innbyggerne har fått tilstrekkelig opplysning til å kunne fremme sine synspunkter. Rødt spør i denne omgangen ikke om hva som bør gjøres i området.

Det har som kjent blitt en noe heftig offentlig debatt som splitter innbyggere sterkt. Med et mer deltakende demokrati tror Rødt det kunne blitt oppnådd stor grad av enighet rundt håndteringen av Skoklefalltjernet med omliggende områder.

Geir Christensen

Rødt

Rødt mener beboere og brukere av området må utforme en forsvarlig bruk og vil derfor ikke gå ut med noe endelig standpunkt i saken. Jeg vil allikevel legge fram noen synspunkter til debatt:

Skoklefalltjern er den viktigste grønne lungen i Tangenområdet. Den bør primært disponeres for:

A: Friluftsliv og lek for barn i barnehagen, på skolen og for beboerne i området. Her er det viktig å ivareta det biologiske mangfoldet og naturverdiene.

B: Være forbindelseslinjen mellom store deler av bebyggelsen på nordre Nesodden og Nesoddmarka. Skituren/turen til vaflene på To bør begynne utenfor døra og ikke i bil til Berger.

Når Heia barnehage ble bygget ble det lagt som forutsetning at skiløypa forbi skulle opprettholdes. Jeg har ikke klart å finne denne. En god skiløype/gangsti bør begynne nær busstoppen på Tangenten og gå forbi Heia inn til ordinært rutenett.

Med så stor belastning som er på det trange området mellom Blåbærstien og Skoklefalltjern bør øvrig bruk, arbeidsreiser , sykling osv prøves lagt alternative steder.

Dette trenger en liten utredning og en debatt rundt gode løsninger. Får innbyggerne noe slikt på bordet tror jeg det går greit å finne løsninger det er stor grad av enighet rundt. Slik saken så langt er behandlet, slik at mange naboer ikke vet noen ting før firma er i gang med å forberede bygging, skaper den bare steile fronter og misnøye. Typisk for byråkratiske ledere som ikke tør møte befolkningen til åpen debatt.

 

 

Det triste budsjettforliket - eller politikk som maskerade

Sykehjemmet er blant taperne i budsjettkampen

Nå har det skjedd igjen. Det store budsjettforliket har blitt gjort før kommunestyret i det hele tatt har begynt behandlingen av saken.

Hverken AP eller Høyre har lagt fram egne budsjettforslag men har gjennom samtaler på bakrommet forhandlet seg fram til enighet med Venstre, MDG og SV. Ingen offentlig debatt om hva som er utfordringene, slik at AP og Høyre slipper unna med sin nedbygging av velferdstjenestene uten særlig motstand. Enigheten omfatter:

Det settes av kr 0,- til vedlikehold av velveier.

Det kuttes to millioner i barnehagesektoren ved hjelp av større barnegrupper.

Det kuttes 1 million uspesifisert til idrettsvirkssomhet. Vi får se om det blir skiløyper i vinter eller hvor dette blir tatt?

Helseområdet, som i utgangspunktet er hardt kjørt, ribbes for 2 millioner. I rådmannens forslag kalles det en «reservepost». I virkeligheten handler dette bl.a. om å åpne en hardt tiltrengt ny post på sykehjemmet. Vilkårene for å få plass på sykehjem er strammet til betydelig de siste årene, og flere historier fra pårørende vitner om en politikk på grensen for anstendig menneskebehandling. Det handler også om kvaliteten på hjemmetjenestene m.m.


Det kuttes en stilling i NAV som var innrettet på å få folk i jobb.

Det skal kuttes mange millioner som er uspesifisert. Riktignok gjeninnføres en stilling som miljøvernrådgiver, men rådmannen synes det kunne være vanskelig når han samtidig får i oppdrag å kutte en god del årsverk uten noen styring fra kommunestyret. Om vi får noen miljøvernrådgiver mer enn i navnet, gjenstår å se.

Budsjettetforliket inneholder noen forbedringer og en del detaljer for å kunne skryte.

Særlig skolene slipper 1%-kuttet og får litt til leirskoler og annet.. Takket være Utdanningsforbundet sitt sterke engasjement, turte ingen partier å forsvare rådmannens årelating av skolene.

I tillegg presset sterke krefter i næringslivet fram kutt i eiendomsskatten med 1,7 millioner. Det er bra for noen få utsatte bedrifter, men for en stor del er det en gavepakke til svært velstående mennesker. Summen tilsvarer nesten tre ansatte i helsetjenestene.

Skrytedetaljene får dere sikkert høre fra budsjettkameratene.

Ingen har så langt tatt opp Rødt sin utfordring om å diskutere hvordan kommunen skal klare å øke inntektene sin slik at vi kan opprettholde standarden på velferdstjenestene.

De Grønne er sikkert fornøyd med 20 tusen til Fairtrade og SV med 1 million til oppussing av verneverdige bygninger. Men med et driftbudsjett på over en milliard er det kanskje å selge seg litt billig? Noe sterkt forsvar for velferdsnorge er det kanskje ikke?

Geir Christensen

Rødt



Parkeringsavgiften i Kongleveien (Tangenten)

Blomsterveien 20/11

Parkeringsplassen ved Kongleveien Barnehage 20/11

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter at det ble innførst avgift for parkering i Kongleveien har nabogatene blitt fylt opp. I bl.a. Blomsterveien er det frykt for trafikksikkerheten når det parkeres på kryss og tvers. Gaten blir uoversiktlig spesielt når det parkeres nær kryss, og foreldre frykter for barna på skolevei og ved lek. For ansatte i kommunen (Tangenten, skolen og barnehagen) vil det koste mellom 1500 og 2000 kroner i måneden å parkere nær jobb. Verneombudene til de ansatte har protestert kraftig. Kommunen skal ha mistet ansatte som har følt dette som en urimelig belastning.  

I kommunestyremøtet 4/12 kommer en interpellasjon fra Rødt opp (antakelig ca 17:30) Vi spør:

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Vedtaksforslaget lyder:

«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:

• Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
• Skilting med parkeringsregulering i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
• Gratis handicap-parkering.

Beboere i nabogaten og fagforeningene har sikkert mange kloke innspill. Vil kommunestyret velge å gå i dialog med disse, eller vil flertallet bare stå på sitt? Så sterk utbygging vi har på Tangen gjør parkeringsreguleringer nødvendig.  Miljømessig er det viktig at flere reiser kollektivt. Å ta beslutninger i samarbeid med dem det angår, kan gjøre reguleringene langt mindre konfliktfylt. Kom gjerne å hør hvordan kommunestyret behandler saken.

Gang- og sykkelveier - en gammel debatt

Her legger jeg ut  baksiden på Nesodden Rødt sin avis fra 2013 hvor vi lanserte et løp for å komme  på offensiven:  Kanskje det får større oppslutning nå?

Avgiftsparkering - Tangenten og Kongleveien

Avgiften for å parkere har hatt stor virkning.

Av de negative er at presset på naboveier og innfartsparkering har blitt stort. Misnøyen blandt ansatte er stor og presset på kommunens bil pool øker. Det sies at kommunen har mistet medarbeidere som har fått store belastninger som følge av avgiften. Det ser ikke ut som inntektene av automatene blir så store som forutsatt.

I kommunestyremøtet som behandlet saken i 2013 ble rådmannen bedt om å drøfte saken med de ansatte. Vi ber om at møtebok for disse drøftelsene legges fram. Dersom dette ikke er gjennomført ber vi om at slike drøftelser holdes.

Forslag til vedtak:

«Kommunestyret ber rådmannen om å drøfte med de ansattes organisasjoner tiltak for å avbøte de negative virkningene av parkeringsavgiften. På bakgrunn av disse drøftelsene og vurderinger av hele trafikkbildet bes rådmannen legge fram forslag til avbøtende tiltak for kommunestyret i desembermøtet. Automatene taes ut av bruk til dette er gjort.»

Avbøtende tiltak kan være:

• Kommunen reserverer et antall gratis parkeringsplasser som rådmannen, i samarbeid med fagforeningene, tildeler ansatte etter særlige behov samt til kommunens egne biler.
• Skilting i særlig belastede nabogater. Tilsetting av parkeringsvakt for særlig å følge opp dette.
• Gratis handicap-parkering.

Her har sikkert fagforeningene flere innspill. Med så sterk utbygging som det er på Tangen er parkeringsregulering nødvendig, men med samarbeid og tilpassningsdyktighet kan det gjøres mindre konfliktfylt.

Rødt