Jens - kjøp Think og redd arbeidplassene!

Mens fremtidsrettet næring sliter toer regjeringen hendene. Det markedsliberalistiske mantraet om at staten ikke skal involvere seg direkte i næringsvirksomhet er de helt lydige mot. De overlater til bankene, som er direkte ansvarlig for den krisa vi er, til å gjøre langsiktige investeringer. Det gjør ikke bankene og slik ender Think på billigsalg for oppkjøp av utenlandske konkurrenter.

Nå er siste sjanse for å redde arbeidsplassene i Aurskog. Kjøp fabrikken.

Det er absurd å se regjeringspartiet Senterpartiet si at Norge nå skal bli «ledende på elbil». Vårt forslag om nasjonalisering av Think-fabrikken i Aurskog-Høland gjorde de ingenting med. Det har heller ikke kommet noen statlige lånegarantier eller noe statlig garantiinstitutt for elbilindustrien (GIEL), to mer «moderate» krav som vi i Rødt Akershus også har støtta. Regjeringa kunne ha forhindra at Think havna i skifteretten.

Det er vel og bra at Senterpartiet nå sier at de skal jobbe for at en femdel av bilparken i Norge skal bestå av elbiler innen 2015. Men utspillet blir tragikomisk med tanke på hvor lite regjeringa foretok og foretar seg i forhold til Think.

Elbilprodusenten Think havna nylig i skifteretten. Selskapet unngikk konkurs, men produksjonen flyttes nå til Finland. Staten har bidratt med 12 millioner kroner gjennom det statlige investeringsselskapet Investinor, noe som har ført til en eierandel i Think Holding på 5,5 prosent. Dette skal i følge statssekretær Rikke Lind i Nærings- og handelsdepartementet sikre videre drift av hovedkontoret i Norge. Men sjølve produksjonen blir altså flagga ut.

– Det er ille at norske arbeidsplasser som stod bak elbilproduksjon nå flagges ut til Finland, og at rundt 85 personer mister jobben. Det er allerede 3 746 arbeidsløse i Akershus. Dersom det er noe samsvar mellom regjeringas miljøretorikk og den politikken som regjeringa faktisk fører, så stopper de utflaggingen.

Stopp privatiseringen av helsevesenet

ødt vil stanse privatiseringen av helsevesenet.

Sentrale krav for å få til dette er:

- Få bort sykehuskøene
- Så lenge de finnes: Køstyring ut fra behov, ikke lommebok.
- Beholde og utvikle lokalsykehusene.
- Avvikle helseforetakene og få sykehusene tilbake under folkevalgt ledelse
- Stykkpris-systemet fjernes.

Køene i helsevesenet gjør at vi stadig oftere får valget mellom lang ventetid eller betale for helseoppgaver av egen lomme. Dette er en del av en bevist politikk for å privatisere helsetjenestene. Systemet vil slik det fungerer nå, systematisk utvikle oss fra et helstilbud som er likt for alle til ett som er styrt av lommeboka.

I Akershus er kampen for et nytt Follo lokalsykehus redusert til en kamp for å redde restene av Ski sykehus. Stensby sykehus er under avvikling. Blakstad sykehus er truet.

Med den varslede ”samhandlingsreformen” ser det ut til at regjeringen vil erstatte lokalsykehus med ”forsterkede” sykehjem. Med det tar de bort et viktig ledd i helsetilbudene.

I sykehuspolitikken arbeider Jens og Jensen sammen på et helblått privatiseringslag.. Helsereformen som Arbeiderpartiet gjennomførte med støtte fra Høyre og FrP tok sykehusene vekk fra fylkeskommunene og staten og erstattet det med helseforetak. De har et styringssystem hentet rett ut av aksjeloven. Økonomer og byråkrater har tatt over styringen av sykehusene, som nå drives som selvstendige bedrifter uten direkte folkevalgt kontroll.

Hovedfokus har blitt økonomisk inntjening og kvantitet på bekostning av faglig kvalitet, utdanning og forskning. Dette fokuset demoraliserer helsepersonellet, går utover de mest syke og har ført til nedlagt akuttberedskap og avdelinger flere steder. Sykehusreformen har videre fremmet framveksten av mange nye private sykehus, sykehus som gir de friskeste syke økt prioritet, og ikke utdanner nye helsearbeidere eller har akuttberedskap fordi dette er ulønnsomt. Byråkratiet vokser på bekostning av helsearbeidet.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Østfoldbanen lokalbane eller moderne Europabane?

Etter at SV nå offentlig har støttet kravet om høyhastighetsplanlegging mellom Oslo og Ski vil Rødt utfordrer AP, SP, KrF, V, H og FrP: Vil dere gi pålegg til Jernbaneverket om å dimensjonere Follotunnelen slik at det blir mulig å kjøre i minst 300 km i timen ?

15. september legges den svenske høyhastighetsutredningen ut til høring og Riksdagsbehandling. Hovedpunktene i forslaget er kjent:
Bygging av ny Europabane fra Stockholm til København
Fart: 320 km i timen
Pris: Mer enn 100 milliarder
Europabanen er den overlegent viktigste trafikksatsingen i Sverige gjennom tidene. Det er der framtidens trafikk skal gå. Derfor har planen allerede solid flertall i Riksdagen.

Norge mangler en tilsvarende totalplan for vår europaforbindelse, som fanger opp alle trafikkstrømmen og utnytter hele jernbanens potensiale.

I Norge har Stortinget endelig begynt å snakke om høyhastighetstog. Men alle planer er helt i det blå. Det er vedtatt å bygge ut for nærmere 20 milliarder på Østfoldbanen, men den blir bare diskutert som lokalbane. Det blir for dumt.

Østfoldbanen skal ta våre behov for lokaltrafikk. I tillegg skal den bli livsnerven vår til Europa. Derfor må den bygges ut som en moderne høyhastighetsbane.

Vi må planlegge for å dekke følgende behov minst:

15 minutters rute på lokaltogene
30 minutters rute til Halden med stopp i alle bysentra.
Timesrute til København
Nattotog til Paris, Roma med mer.
Tilnærmet all utenlands godtrafikk på tog – minst firedobling av godstrafikk. (Europatrailere på E-6 må bli noe eksotisk – slik vi tar bilder av for å minnes gamle dager.)

Skal dette bli mulig må kurver, stigningsforhold og tunnelstørrelser dimensjoneres for hastigheter på minst 300 km i timen. Særlig tunneler som støpes til gir begrensinger i hva slags hastigheter som er mulig i ofte 100 år framover.

Hvorfor tog?

Alle vet at olje og gass forurenser og at oljeforbrenning er hovedårsaken til våre dramatisk klimaendringer. Selv for de som blåser i det, er det nå allment akseptert at oljeforekomstene er begrenset. At olja(og etter hvert gassen) tar slutt. Peak oil – toppproduksjon – diskuterer de om vi har nådd alt eller om den ikke kommer før om 20 år. Uansett vil det bli en gigantisk sprekk mellom etterspørsel og tilbud på olje. Prisene vil stige til det det koster å dyrke den og vil etter hvert konkurrere med matproduksjonen i en verden med omfattende sult.

Omlegging til trafikk basert på fornybar energi er derfor helt nødvendig. Spørsmålet er bare om vi skal planlegge og bygge ut togsporene før krisa er der. Før olja må rasjoneres.
Å bygge et moderne høyhastighetsnett i Norge tar flere 10-år. Norges Europabane er viktigst. Starter vi ikke nå, kan vi stå akterutseilt som nasjon om noen år.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt til Stortingsvalget

Heller tog i 300 km/t enn bil i 120

7 tiltak for kollektivtrafikken i Akershus

* Det må bygges høyhastighetsspor mellom Oslo og Ski, som et første trinn i bygginga av en høyhastighetsbane til København. Tilsvarende må nye spor mellom Eidsvoll og Hamar være starten på en høyhastighetsbane til Trondheim.

* En jernbanering må knytte Eidsvoll og Ullensaker sammen med Gardermoen. Det må komme på plass en ny stasjon, Jessheim Syd, med tilknytning til Gardermoen. En start er å forlenge togene som nå går til Dal til Eidsvoll, og som pendel tilbake over Gardermoen.

* Det må bygges togspor til Fornebu, og togene som snur på Skøyen må forlenges dit.

* Det må bygges t-bane til Kolsås og Ahus i Lørenskog, raskt.

* Lokaltogene må gå oftere og busstilbudet må bedres betraktelig.

* Månedskort for ungdom og studenter i kollektivtrafikken i Akershus skal ikke koste mer enn 200 kroner.

* Billettprisene må senkes på alle typer billetter, inkludert billetter for enkeltreiser.

Kollektivtrafikk er framtiden

God kollektivtransport er noe samfunnet har behov for, ikke noe private selskaper skal tjene penger på. Anbudssystemet i kollektivtrafikken gjør at fortjenesten ligger i å gjøre minst mulig av det man har forplikta seg til å gjøre, for å spare inn penger.

Sammenlikna med andre land har Norge mye ressurser. Vi mangler bare vilje til å bruke nok ressurser til kollektivtilbygging. Med høyhastighetstog kan du kjøre fort på en sikker måte. FrP vil ha høyere fart på motorveiene, noe som vil føre til flere dødsulykker i trafikken.

Det er klart av vi kan få på plass et moderne og framtidsretta kollektivtilbudet her i landet – dersom det bare er politisk vilje til å ta de nødvendige grepene. Nå må kollektivtrafikken bygges ut moderne og konkurransedyktig.

Kollektivnettet må bygges ut på en måte som er styrt av oss som brukere. Det er på tide å få anbudene og profittkostnadene ut av kollektivtrafikken.

Geir Christensen

Fattigdommen kan fjernes - men ikke av markedsliberalister.

Kristin Halvorsen løper fra Soria Moria-erklæringen om å fjerne fattigdommen. Nå sier hun at det ikke går an.

Hva i all dager hindrer en styrtrik norsk regjering i å fjerne behovet for å gå på fattighuset for å få mat, eller å skaffe folk tak over hodet?
Penger mangler hun ikke, mat mangler hun ikke, ledige bygningsarbeidere er det.

Vennene hennes er problemet. Hun regjerer på nåde fra rikfolk, EU, USA og markedsliberalismen. Hun er tatt inn i varmen på forutsetningene om at hun skal hjelpe aksjeeierne å få systemet til å fungere.

Det har hun gjort. Når finaskrisa kom og direktør Bjerke hadde kjørt DnB NOR praktisk talt konkurs med spekulasjonene sine, fikk han låne gullkortet av regjeringen.
Da vedtok Stortinget, etter forslag fra Kristin, å sette mer oljepenger i aksjer – for å stimulere aksjemarkedet. Hele oljeformuen vår er satt på spill.

Å hjelpe fattigfolk er å hjelpe dem mot markedet. F.eks å ta boliger ut av et ekstremt dyrt boligmarked. Å starte sosial boligbygging hvor tomtespekulanter, eiendomsutvikler, banker osv ikke får sugerør i lommebøkene våre.

Det er vanskelig å ri to hester – Kristin.
Hvilken side står du på?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Stopp bolighaiene - gjenreis den sosiale boligbyggingen

I pressområder som Oslo og Akershus kan et fåtall bolighaier tjene seg styrtrike på dem som må ut på boligjakt. Boligmangelen skaper kunstig høye priser som kalles for «markedspris». Nå stopper krisa bolibygginga, sjøl om boligmangelen er like stor. Rødt Akershus vil ha sosial boligpolitikk i Norge. Vi vil at boligsøkende og beboere skal bestemme over boligpolitikken sammen med folkevalgte organer.

Fram til 1986 ble det drevet en omfattende sosial bolibygging i Oslo og Akershus, etter press fra arbeiderbevegelsen. Den sosiale boligpolitikken i etterkrigstida gjorde at man kunne få en 3-4 roms borettslagsleilighet til en pris som i dag tilsvarer rundt 250 000 kr. I 1986 ble endringene til såkalt «fritt boligmarked» gjennomført. Prisene eksploderte.

– Vi i Rødt Akershus vil at staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Dette må innebære langsiktige lån til lav, fast rente og momsfritak på boliger med rimelig standard. Vi vil dessuten få tilbake en husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger, sier Anders Hamre Sveen, leder av Rødt Akershus.

Program for sosial boligpolitikk:
* Rødt Akershus vil stoppe sentraliseringa rundt Oslo. Det står 30 000 boliger tomme andre steder.
* Staten skal finansiere et boligprogram for billige boliger gjennom Husbanken. Det innebærer lån til lav rente – maks 4 %. Det skal ytes lån til infrastruktur. Momsfritak på boliger med en rimelig standard.
* Kommunene skal ha ansvar for å framskaffe rimelige boligtomter. De skal tilrettelegge arealer og bygge ut vann, kloakk og infrastruktur.
* Boligene må prisreguleres slik at de også blir billige for kjøper nummer 2,3 osv. og ha mekanismer som stopper betaling «under bordet».
* Det innføres rett til bolig med rimelig standrad liknende det Husbanken har definert. Kommuner som ikke kan skaffe boliger får etableringsbegrensinger.
* Det gjeninnføres husleiereguleringslov som sikrer lave husleier på utleieboliger.

Hva er samhandlingsreformen?

Regjeringen snakker om samhandlingsreformen som det som skal redde et skakkjørt helsevesen. Den innføres 1.1.2012. Da skal 20 % av sykehusenes budsjett overføres til kommunene. Disse midlene kan kommunene enten bruke til å betale opphold på sykehus for sine innbyggere eller få pasientene over i det kommunale helsevesen.

Regjeringen kaller dette kommunesatsing. Reformen vil med nødvendighet vil føre til nedlegging av sykehus. Ski og Stensby er av de mest utsatte i Akershus. Hele logikken er jo en sentralisering og nedbygging av spesialisthelsetjenesten(sykehusene) til fordel for en oppbygging av forsterkede sykehjem, noen steder kalt helsehus. Det tjener ikke befolkningen at de får lengre avstand den dagen det skjer noe alvorlig.

Det ligger i reformen at terskelen for å komme inn på sykehus skal bli høyere. Tanken er at kommunene nå får økonomiske motiv for å holde igjen. De får en portvaktrolle. Færre inn, raskere ut. Mitt tips er at fastlegenes rett til å rekvirere spesialistundersøkelser og henvisning, vil bli redusert.

Ikke er det en distriktsreform. Ikke er det en helsereform. Det er en innsparingsreform under falskt flagg. Det er et politisk eksperiment som sykehusreformen og NAV-reformen. Foreløpig helt uten debatt.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus.

Et tap som svir - om et Utidig båtselskap

Nesoddbåtene startet som privat selskap, men ble – som så mange samfunnsnødvendige virksomheter – etter hvert kommunalt eid og styrt. Den viktige båtforbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig. At vi som innbyggere skulle kunne være med på å styre utviklingen av båttrafikken er et viktig demokratisk spørsmål.

Med NBDS hadde vi det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Det var ikke fortjeneste og profitt som var målet, men å skaffe befolkningen et best mulig tilbud. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde dette styret som drev prosessene. De utviklet og solgte inn ideene. De bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere. Det var gull verdt. Nå står vi uten. Våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Og vi har allerede mistet hurtigbåttilbudet på kvelden.

Innkjøringsproblemer

Tides innkjøringsproblemer har vært mye større enn vi i våre villeste fantasier kunne forestille oss: ulykker, nestenulykker, motorstanser, manøvreringsproblemer og sikkerhetsvester som ramler ut. Hvorfor? Kan det være fordi det private selskapet Tide ikke greide å få båter på plass tidsnok til at mannskapet har kunnet få den nødvendige opplæringa? Er det sånn at sikkerheten både for passasjerer og mannskap kommer i annen rekke? Og arrogansen fra Tideledelsen er svært irriterende: elendig informasjon til de reisende, og hakk i plata: ”Dette bør ikke skje”. Det har vært flere kanselleringer av avganger de siste 4-5 ukene enn det var i løpet av 20 år med NBDS!

Nå er det tid for ettertanke. Hvorfor tapte Nesoddbåtene på tross av at selskapet både hadde god kompetanse og kvalitet?

Det var tre troll som spilte oss - befolkningen på Nesodden - og vårt selskap NBDS ut over sidelinjen:

EØS-avtalen og konkurranseutsetting

Anbud etter EØSavtalen handler ikke om å konkurrere på kvalitet, kompetanse eller pris. Det er et system som gir de med pengemakt alle fordeler og som utelukket et kommunalt eid selskap fra å kunne konkurrere på noenlunde like vilkår som tilbyder. Aksjeflertallet som kommunen hadde i NBDS ble solgt for at det skulle være mulig å legge inn anbud. EØS-avtalen legger til rette for at privat kapital skal overta offentlige oppgaver og å svekke innbyggernes styring med samfunnet. Nedleggelsen av NBDS er et godt stykke på vei styrt fra Brüssel.

Et maktarrogant RUTER (tidligere SL) som verken liker båttrafikk eller Nesodden, og som dessverre styrer Fylkestinget i mye større grad enn det som skulle vært det motsatte.

FrP, H og AP på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unnskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud. Og de tradisjonelt borgerlige partiene på Fylkestinget som ivret for såkalt konkurranseutsetting.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer. Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

I dag ser vi hva vi har mistet – et selskap eid og i stor grad styrt av kommunen, men der nå det meste er utenfor vår kontroll. Dette systemet ønsker Rødt å bekjempe! Jo mer som forsvinner fra demokratisk, folkevalgt kontroll, jo mer har vi tapt. Bli med i kampen mot dette systemet!

Kravene som må reises nå er:

· Full åpen gransking av anbudskonkurransen til Ruter
· Dersom det konstateres alvorlige brudd på avtalen, må den oppheves
· Fylkeskommunen må vurdere å overta driften
· Gi oss hurtigbåter tilbake på kvelden
· Norge må si opp EØS-avtalen som tvinger fram denne typen anbud

Geir Christensen
1. kandidat til Stortingsvalget for Rødt i Akershus

Drap - og de norske styrkene sin holdning til lokalbefolkningen i Afganistan

Åpent brev til Forsvarets Forskningsinstitutt.

Lørdag for 2 uker siden skjøt og drepte norske styrker en sivil afghaner på motorsykkel, mens hans lille sønn satt bakpå. Det er blitt bekreftet at mannen var ubevæpnet. Det er vanskelig å forestille seg noe selvmord med barnet bakpå. Vi må derfor gå ut fra at han ikke oppfattet eller forstod stoppordrene som, de for han fremmede, soldatene ga.Dersom de norske soldatene fulgte ”ordre”, så må altså den stående ordren være at man skal skyte for å drepe, dersom afghanere ikke reagerer ”riktig” på soldatenes ordre.Det blir påstått at vi er i Afghanistan for å hjelpe befolkningen. Dette drapet kan vanskelig oppfattes som hjelp.Ordre som bygger på at alle innbyggere i Afghanistan skal oppfattes som fiender til det motsatte er bevist, tyder ikke på at forholdet mellom de utenlandske soldatene og lokalbefolkningen er særlig fortrolig.Forsvarets Forskningsinstitutt har en fast stasjonert rådgiver i Afghanistan, som har som oppgave å hjelpe militærkommandoen med dens analyser og strategi. Hva slags stående ordre som soldatene skal ha må være blant de naturlige analysespørsmålene for en slik rådgiver. Dette er spørsmål som ikke bare er militærtaktiske. De handler også om menneskesynet som soldatene skal formidle og representere. Det er naturlig at slike etiske spørsmål blir diskutert åpent.Jeg utfordrer derfor FFI til å legge fram de analyser og tilrådinger som deres representant har gitt til militærkommandoen offentlig, slik at vi kan få en offentlig debatt om dette.

Geir Christensen,
1. kandidat for Rødt Akershus

Å ta fra de svakeste....

Å TA FRA DE SVAKESTE....

Bergertoppen fikk til dels alvorlige merknader når Helstilsynet hadde kontroll i vår. Denne saken handler om multihandikappede barn med store omsorgsbehov. Nå har kommunestyret endelig gitt stedet lov til å ansette tre fagfolk. Men bevilgningen var bare til en stilling, så fremdels må de pines med underskudd og stadige formaninger om billigere drift.
Historien om Bergertoppen handler om et kommunestyreflertall som dessverre presser de svakeste innbyggerne i forhold til tjenester.

For noen år siden anket flere foreldre med multihandikappede barn kommunens avslag på avlastning inn for fylkesmannen. I Nesoddens politisk oppnevnte klageorgan var det ingen støtte å få.
Fylkesmannen ga foreldrene medhold, og påla kommunen å gi nødvendig avlastning. Bergertoppen har stått for mye av denne avlastningen.
I løpet av 2007 økte antallet barn på institusjonen fra 6 til 12. Ingen nye stillinger fulgte med. Vikarbudsjettet løp løpsk, og styrer ga bekymringsmelding til kommunen. Foreldrene skrev til HOSutvalget og til kommunestyret. Rødt hadde en grundig artikkel om stedet i vår avis som ble utdelt i desember. (se http://www.nesodden.roedt.no/materiell/roedtnytt_nesodden.pdf)

Saken ble stemt over i kommunestyrets budsjettmøte i desember, og penger til tre nye stillinger ble nedstemt mot 5 stemmer.
Alle de 22 (FrP, H, V, AP og SV) som stemte mot nye stillinger hadde fått grundig informasjon om forholdene, men valgte likevel å drive omsorg med noen av kommunens aller svakeste på et uforsvarlig lavt nivå.
Ingen ting skjer før kommunen får en flengende kritikk fra Helserådet! Da må kommunen gjøre noe, men som innledningen viser – minimalt. Penger til å drive forsvarlig gjenstår.

Nesodden er fattig. Våre helse- og sosialtjenester forbruker 23 millioner mindre enn i sammenlignbare kommuner. Dette må medføre problemer. Men kommunen leter ikke etter de manglene som så lave budsjettrammer må medføre. Tvert imot!
Etter forslag fra Høyre satte kommunestyret i gang en jakt på om vårt ”høye” forbruk på tre kommunale sektorer (hvorav en helse/omsorg) ga noen nytteverdi. Da tallene ble gransket,viste det seg ikke helt overraskende at to av tre ”kostbare” tjenester bare fantes i politikeres hode, ikke i den virkelige verden.

På noen områder driver Nesodden med så lave budsjetter at det kommer til å bli underskudd uansett hvor mye de ansatte blir pisket: Hjemmetjenester, boliger med bistand (bl.a. Bergertoppen) og sosialtjenester (ikke tatt hensyn til økende arbeidsløshet). I tillegg drives barnevernet svært billig.

Vi kan ikke ha det slik at helsetjenester i kommunen drives uforsvarlig og at det ikke reageres før offentlig tilsyn griper inn. Vi må få til en situasjon hvor bekymringsmeldinger blir tatt hensyn til og kommunen selv tar ansvar for kvaliteten på tjenestene. Vi vil derfor utfordre de fem partiene (FrP, H, V, AP og SV) som vedtok budsjettet:
- Hvorfor godtok dere å drive omsorgtilbudet på Bergertoppen på et uforsvarlig lavt nivå?
- Dersom dere ønsker å endre en situasjon med uforsvarlig lave budsjetter på flere områder – hvilke tiltak vil dere gjøre framover?

Enn så lenge kan vi bare oppfordre pårørende og brukere av tjenestene til å følge godt med og å samarbeide slik at systematiske mangler avdekkes raskt.

Geir Christensen og Rønnaug Stensrud
Rødt Nesodden

En bortskjemt snobb

Stein Erik Hagen er født med sølvskje i munnen. Pengene han arvet er brukt godt. Ikke til å skape arbeidsplasser, men til å skaffe seg en monopolsituasjon og ved hjelp av den kunne hove inn kjempeprofitter. Det er eierne av de 3-4 kjedene som har kontroll med dagligvareomsetningen som tjener penger. De presset ut småbutikkene ved avtaler som tvang produsentene til å gi de små høyere priser og ved å ta kontroll med distribusjonen. Både matvarearbeiderne og butikkansatte har dårlig betalt. Det er de som har skapt verdien Hagen tok ut av ICA-konsernet.

Høsten 2004 solgte Hagen 20% eierandeler i ICAkonsernet for 6,3 milliarder kroner. For å sikre Hagen at dette kunne gjøres uten å betale en krone av aksjegevinsten i skatt, foreslo Per-Kristian Foss at den nye loven med fritaksregler skulle gies tilbakevirkende kraft. Grunnloven forbyr dette. Stortingsflertallet tilbakedaterte likevel loven slik at statskassa ble snytt for 1, 75 milliarder. Hagen takker nå..

Hagen må gjerne flytte ut. Hvorfor kan han tru med å ta med seg verdiene som a mange norske slitere har skapt? Fordi vi har innført fri flyt av verdier. Fram til 80-tallet måtte du søke Norges Bank dersom du ville ta ut store verdier fra Norge. Med EØS og WTO har all slik styring blitt opphevet. Her skyter altså Stoltenberg seg sjøl i foten. Når Stoltenberg har gått i spissen for å oppheve norsk styring med verdiene, så kan rikfolk fritt bli skatteflyktninger og 0-skatteytere. Da kan media drive en kvasidebatt om hvem som er flinkest til å sy puter under armene på bortskjemte snobber.

Krav om at rikfolk skal betale skatt som alle andre, er bare svada så lenge vi ikke har lover som kan hindre dem i å flytte pengene til skatteparadiser. Rødt er mot fri flyt av kapital og vil at felleskapet skal ha styringen med verdiene som skapes i Norge.

Geir Christensen

Er det bare eplene som mangler?

I AMTA sin leder om valgkampen 28/7 skriver AMTA om den rød-grønne regjeringen: ”på plussiden kommer også overføringene til kommunene, som er økt med rød-grønn regjering”
Nesodden sin begredelige økonomi er velkjent. Det står ikke særlig bedre til på landsbasis:
I 2003, det verste Bondevikåret, var underskuddet for kommunene 17 milliarder. I 2008 var underskuddet for kommunene ca 23 milliarder. Ingen kan drive lenge med underskudd. Stoltenberg har nok fortsatt i Bondevik sine fotspor og lesset på kommunene oppgaver uten at pengene har fulgt med, og derved lagt et solid grunnlag for svekket velferd.

”og måten finanskrisa er håndtert på, vitner også om politisk handlekraft.”.

Handlekraften var stor for å redde bankene. Det har reddet bankdirektørenes
gigantlønninger og sluttpakker samt aksjeeiernes penger. For de 6350 arbeidsløse i Akershus er ikke hjelpen like rundhåndet. Noe direkte statlig inngripen for å skape næringsvirksomhet blir sett på som fy av alle markedsliberalister, inklusive regjeringen. De overlater til det samme kredittvesenet som spekulerte seg bankerott å ordne opp med sysselsettingen. Det virker ikke.

Stoltenberg lovet en snuoperasjon. Når det å få fart på aksjemarkedet er styringsmålet i økonomien, er det umulig.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus

Si det, mene det, men gjøre det?

Bjørn Jacobsen er fortørnet over at Klassekampen ikke referer innleggene hans på Stortinget hvor han sier er mot at Norge opptrer som krigsprofitør og mot kampflyvalget til Norge.

Slik prøver Jacobsen å få SV til å framstå som et antikrigsparti.

Jeg tror Jacobsen både sier og mener å være krigsmotstander. Men gjør han motstand?

Hvilke krigsbevilgninger til Afghanistan har SV(eller Jacobsen) stemt mot?
Hvilke forslag har SV reist om utmelding av NATO? (Det er gjennom NATO Norge er krigsprofitør)

Før denne lista ligger på bordet vil nok SV framstå som et parti som protesterer for all verden, men som er villig med på ferden. Hvor NATO og ”partner for USA” er kjøpt som en del av vilkåret for å være med i regjering.

Norge trenger krigsmotstandere på Stortinget uten knebel og forslagsforbud.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Sykehusreform for byråkrati og privatisering.

VG skriver i dag (14. juli) at sykehusene de siste 10 årene har fått 3400 nye i administrasjonen og 2500 nye leger. (Som også må bruke stadig mer av arbeidsdagen siden på administrative oppgaver.) Helsekøene øker mens kronene ruller.

Byråkratiseringen er politisk vedtatt av AP, H og FrP på Stortinget og heter helseforetak. Når helseforetak ble vedtatt betydde det at politisk styring ble avviklet og at sykehusene skulle styres på samme måte som aksjeselskap. Stykkpris og bedriftsstyrer ble innført for å tilrettelegge for konkurranse. Da må sykdom veies og måles og legges ut på anbud. Til det trengs en hær av økonomer og regnskapsmedarbeidere og kontrollører. Det kan internasjonal helseindustri og noen nasjonale helsespekulanter tjenes seg rike på.
Taperne er offentlige skattekroner og pasientene. Vi som pasienter blir redusert til vare og får stykkpris.

Av all slags privatisering er vel å privatisere helsevesenet og å styre det etter aksjeloven det mest håpløse. I Skottland har de snudd og opphevet systemet med Helseforetak.

Jeg utfordrer Stortingskandidatene i Akershus til å si klart fra om de vil fortsette med helseforetak og privatisering av helsevesenet eller om de vil støtte Rødt sitt krav om at sykehusene må tilbakeføres til politisk styring.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Garanti-institutt for el.biler

28 mai utfordret jeg 1.kandidatene i Akershus til å ta stilling til forslaget om garantiinstitutt for el.biler.

Situasjonen for Think er slik at de har produktet, de har produksjonslokaler de har solgt biler. De har vansker med, som mange virksomheter for tiden, å få banklån til deler og lønn slik at de kan produsere. Ønsket er en lånegaranti fra kjøpet er gjort til bilen leveres. Ingen offentlig utgift, men en egentlig liten risiko.( Tilsvarende garanti-instituttet for båter vi en gang hadde.)

For Romerike kan dette avgjøre om vi får beholde en framtidsrettet næring. Ingen unntatt ”Fremskrittspartiet” fant det bryet vært å svare. Fremskrittspartiet fant forslaget tåpelig. De vill overlate til ”markedet” å styre industriutviklingen i Norge. Så hvis bankene heller vil fortsette med spekulasjone sine framfor å investere i næringsutvikling så vil ikke FrP legge fingrene i mellom. Greit – bli arbeidsløs med FrP.

Resten av Stortingspartiene svarer ikke et knyst. Er det et uttrykk for at dere som vanlig er enig med FrP, men ikke vil si det høyt? Er El.bilproduksjon en for liten bagatell til å ofre noen linjer på?
Hvor er dere, Anniken Huitfeldt, Bård Vegard Solhjell, Dagfinn Sundsbø, Knut Aril Hareide, Borghild Tenden og Jan Tore Sander?

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus

Splinten i sin nestes øye

Gjems Onstad beskriver (Budstikka 24. juni) forferdelighetene han og andre møtte på mottak for flyktninger i England. Eksempelt er to dagers forhør i ”Sing Sing”(Patriotic School) før løslatelse. Det var greier det. Ikke sånn som dagens flyktninger i Norge som bare må sitte i mottak inntil 2 år. Ærlig talt tror jeg ikke det var på mottaket i England som våre Englandsfarere fikk de tunge belastningene.

Det er tydelig at Gjems Onstad ikke liker å bli sammenlignet med flyktninger som kommer til Norge i dag.

”De fleste av de som kommer til Norge i dag er ikke virkelige politiske flyktninger, men mennesker som rømmer for å komme bort fra krig, nød og fattigdom”, skriver han.

Da som nå flykter mennesker av forskjellige grunner. Da som nå er forfølgelse og krig en vesentlig årsak til flyktningestrømmene. Da som nå organiserer noen flyktninger motstandsarbeid mens andre har nok med å komme seg bort. Da som nå finnes det flyktninger av alle slag. Da som nå finnes det fremmedfrykt


Da som nå stiller noen opp for flyktningene, mens andre stikker nesen i været og tråkker på dem.

Gjems Onstad vet noe om å sitte på mottak med lua i hånda. Det er fint han bruker sine kunnskaper til å fortelle hvor traumatisk våre Englandsflyktninger opplevde å være i flyktningemottak. I Norge handler debatten i alt for stor grad handler om angsten vi nordmenn har for fremmede. Livssituasjonen til flyktningene blir glemt. Den må løftes fram.

Geir Christensen
1. kandidat for Rødt i Akershus
(som ikke bruker Englandutgaven av navnet som ble skrevet med K.)

En trist dag!

Nesoddbåtene startet som private initiativ, men ble – som så mange samfunnsnødvendig virksomhet – etter hvert kommunalt eid. Forbindelsen med Oslo angår hele samfunnet vårt, så det er naturlig.

Det er viktig at vi som bor her har innflytelse over hvordan den utvikler seg. Med NBDS har vi hatt det. Båtselskapets styre, som har vært oppnevnt av kommunestyret, har vært talerør for våre behov og har sloss for å utvikle båttrafikken. Lysakerruta og hurtigbåtene hadde ikke kommet uten at vi hadde et organ som drev prosessene. Som utviklet og solgte inn ideene. Som bearbeidet havnemyndigheter og fylkespolitikere.

Det var gull verdt. Nå står vi uten. Og våre muligheter til å påvirke rutetilbudet på fjorden er betydelig redusert.

Det skal vi i årene som kommer få merke tydelig. Vi vet ikke hva vi har hatt før vi mister det. Dere kommer til å bli dypt savnet.

Da skal dere huske på uhyrene som spilte oss ut over sidelinjen.

Konkurranseutsetting og EØS-avtale som gir forrett til kapitalen framfor lokalbefolkningens behov.
Et maktarrogant RUTER som ikke liker båttrafikk eller Nesodden og som dessverre mer styrer fylkestinget enn omvendt.
Betongkammeratene på Nesodden som stemte ned å overdra selskapet til Fylket og derved gav fylkesstingets flertall den unskyldningen de trengte for å legge driften ut på anbud.

Ingen ting skjer bare som noen slags naturlov. I politikken er det alltid krefter og mennesker som står bak det som skjer.

Å kjenne dem er nødvendig for at vi som befolkning igjen skal få innflytelse.

Da takker jeg DFDS for god innsats.
Så får livet gå videre og vi må forberede oss på takene som kommer.

Geir Christensen

Regjeringsvalg? Dette er alternativene

Klassekampen har skrevet spaltemeter om hva som skal til for å unngå FrP/H-regjering til høsten. Senest 24. juni skriver Anders Horn at det står mellom Jens og Jensen. Svært få av Klassekampens lesere vil stemme på FrP eller Høyre. De er selvfølgelig ikke ønsket, men er et av de minst sannsynlige regjeringsalternativet.

På Aardals gjennomsnittsberegning av alle meningsmålinger for juni får de to partiene til sammen 39,5 % av stemmene og 71 mandater. Flertall krever 87 mandater og oppslutning på nærmere 50 %. Normalt faller FrP på slutten av valgkampen. Denne gangen må de ikke bare stå løpet men stige dramatisk hvis spørsmålet skal bli aktuelt. Selv ikke med støtte av KrF med 5,8 % og 9 mandater er dette særlig sannsynlig.

Spørsmålet er derfor ikke verdt mye spalteplass, men bare egnet til å få oppmerksomheten bort fra regjeringens høyrepolitikk og å få radikale mennesker til å stemme mer konservativt enn de mener.

Ny rød-grønn regjering er det andre oppblåste alternativet. De har hos Aardals gjennomsnittsberegning 46,0 % og 80 mandater. Det er altså mulig, men heller ikke særlig sannsynlig.

Da sitter vi igjen med andre alternativer. I følge Aardals gjennomsnitt er det:

AP alene (32,9 % og 59 mandater bak seg)
AP, SP, V og KrF (49,3 % og 86 mandater – kan gi flertallsregjering )
H, V og KrF (24,8 % og 40 mandater)

Dette er de tre mest sannsynlige regjeringsalternativene etter valget. Hvorfor diskuterer vi ikke holdningen til dem?

Tar vi bort det taktiske behovene til høyresiden – en felles fiende i regjeringen - og behovet til regjeringen om å fjerne oppmerksomheten fra sin egen høyrepolitikk er det disse alternativene det handler om.

Men realitetene spiller liten rolle når partitaktikkerne sprer propaganda. Behøver Klassekampen å være ekko?

Geir Christensen
Medlem av Rødt

PS - Klassekampen så ingen grunn til å trykke dette.

Høyhastighetstog

TØI som propagandist for fly og biltrafikk

Harald Minken framstiller Transportøkonomisk institutt (TØI) som en nøytral institusjon som bare har påvist svakheter i argumentasjonen til de som sloss for høyastighetstog.(KK 5.juni) Tvert imot har TØI aktivt spredd synspunkter om høyhastighetstog som er svært lite etterettelige, og som setter TØIs faglige omdømme i et merkelig lys. Dette har fungert som en kampanje for å beskytte bil- og flyselskapene fra å få konkurranse av høyhastighetstog. To eksempler:

Overgang fra flytrafikk:

TØI-rapport 611/2002 hevdet at utbygging av høyhastighetstog ville føre til minimal overgang fra fly til tog (under 15 %) Påstanden ble bygget på en norsk beregningsmodell jeg har bedt om å få tilgang til flere ganger uten at det har lykkes. Mistanken er sterk om at den bygger på at reisetidsforkortelser på 10 minutter på togtider rundt 6- 7 timer har minimal virkning, og så har TØI bare ganget opp disse minimale vikningene og funnet ut høyhastighetstog ikke tar flytrafikk. Nå er det sant at om du forkorter reisetiden fra 7 til 6 timer så fortsetter folk å fly, og at norsk klatteutbedring av jernbanespor ikke virker. Når du derimot reduserer fra 4 til 3 timer så er overgangen enorm for da blir reisetiden fra sentrum til sentrum kortere med tog en med fly. Her har TØI ikke vært villig til å diskutere, bare slått i bordet med en undersøkelse som ikke har vært mulig å etterprøve. Nå finnes det altså mange andre undersøkelser, og først og fremst 30 års faktisk erfaring som sier at høyhastighetstog overtar nesten all flytrafikken når reisetiden blir under 3 timer.
Her har altså TØI spredd påstander som var motbevist allerede når de ble lansert, og derved drevet med propaganda for flytrafikk istedenfor seriøs forskning. Dette var det dominerende avviket i beregningene av passasjergrunnlaget mellom Norsk Bane (2 820 000 passasjerer fra fly) og TØI (200 000 fra fly).

Miljøgevinster og energiforbruk

TØI lanserte i 2006 den engelske professoren Roger Kemp som sannhetsvitne for at høyhastighetstog skal ha svært høyt energiforbruk. Faktisk litt høyere pr passasjersete enn et fly har. Hans utredning ble brukt aktivt i kampanjen mot høyhastighetstog i Norge. Det eneste problemet med Kemp sine påstander er at de var hans private beregninger som viste et energiforbruk 3 til 5 ganger høyere en de høyhastighetstogene som faktisk er i trafikk på sammenlignbare strekninger. Hans egne kollegaer ved Railway Research Center på universitetet i Birmingham motbeviste påstandene raskt. Høyhastighetstog bruker ikke særlig mer energi enn de togene vi har i trafikk i dag. TØI har altså spredd påstander om at det ikke er betydelig miljøgevinst ved høyhastighetstog som også var motbevist før de ble lansert i Norge.

Det er mange spørsmål som bør utredes nærmere om hvordan et Norsk høyhastighetsnett bør bygges ut og rapporten fra Deutsche Bahn (gjort på oppdrag fra Norsk Bane) bør studeres kritisk. Utgangspunktet må være riktig gjengivelse av Deutsche Bahn sine beregninger. Minkens ”nå forutsetter man at staten skal skyte til 16 milliarder hvert år bare på de to strekningene Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen”, gir inntrykk av stor bedriftsøkonomisk ulønnsomhet. Det er sant at deres prosjekt ikke er helt bedriftsøkonomisk lønnsomt. Investeringene Oslo- Trondheim er bare beregnet å forente seg med 4,2 % ikke 4,5 % som er statens krav til lønnsomhet på investeringer. Dette er bedre enn nesten samtlige prosjekter i Norsk Transportplan. På Haukelibanen er avkastningen 2,4 % dersom alle utgifter på strekningen Oslo-Notodden belastet Haukelibanen. Dersom dette deles med en utbygd Sørlandsbane blir resultatet bedre. De økonomiske resultatberegningene er altså bare hårfint forskjellige fra de som tidligere er lansert til tross for utvidelse fra ett til to spor.

Minken utfordres til å forklare hvorfor TØI har spredd så mange håpløst feilaktige påstander i høyhastighetsdebatten.

Geir Christensen
Medlem av Rødt

Offentlig pensjon: Ta vare på seieren

Med godt samarbeid og sterk streikevilje klarte fagorganisasjonene i offentlig sektor å skjerme pensjonsavtalene mot mesteparten av raseringen som pensjonsforliket i Stortinget innebærer. Den nye avtalen sikrer fortsatt det viktige prinsippet om minst 66 % pensjon av sluttlønna når du fyller 65 år for alle. Gjennom at dagens regler for AFP i offentlig sektor videreføres sikres retten til å gå av ved 62 år med en AFP det går an å leve av.

Minuset er at det skal gjøres «nødvendige tilpasninger» med indeksering og levealdersjustering. Indeksering betyr at pensjonsnivået (i praksis grunnbeløpet) justeres med mindre enn lønnsstigningen. Levealdersjustering betyr at pensjonsnivået justeres etter antall år en forventes å være pensjonist. Om levealderen i Norge går opp, vil pensjonen bli mindre.

Det er viktig at fagbevegelsen ikke har bøyd av for det enorme presset fra regjeringen. Det viser styrken og kraften i en uavhengig fagbevegelse der medlemmene setter makt bak kravene fra grunnplanet. Gledelig er det også at LO ikke har opptrådt som nikkedukker for Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen, slik det skjedde i fjor under AFP-saken i privat sektor.

På forhånd håpet Stoltenberg ”at offentlig ansatte også ville få del i det gode pensjonssystemet Stortinget hadde vedtatt for privat sektor”. Vi syntes det var svært klokt av forhandlerne å si nei takk til dette tilbudet, som ville ført til store årlige tap for de som måtte gå av tidlig.

Det er trist at fagbevegelsen må sloss med en såkalt rød-grønn regjering om å beholde velferdsgoder. Stortinget trenger representanter som vil forsvare kravet om minst 66 % til alle framover.

Geir Christensen
1.kandidat for Rødt i Akershus