Santa Tecla kommune delegerer makt til innbyggerne

Gjesteblogger:  Inger Johanne Norberg



Santa Tecla praktiserer Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati. Hva handler det om? Artiklen vil omhandle organisert medvirkende demokrati i Santa Tecla. Leseren inviteres også til å spørre seg om dette er noe for en norsk kommune?



Norske lokalpolitikere klager over at befolkningen er passiv og kravstor. Innbyggere i norske kommuner klager over at lokalpolitikere ikke lytter til eller overser innbyggerne.overser innbyggerne.


Santa Tecla kommune i El Salvador har utviklet et system for aktive innbyggere og kommunestyret er til for å «betjene befolkningen». Kommunepolitikerne med ordfører i spissen omtaler seg selv som «befolkningens tjenere».



Santa Tecla kombinerer to former for demokrati. Direkte demokrati og representativt demokrati. Det direkte demokratiet er institusjonalisert med egen organisasjon, egne prosjekter, eget budsjett, årsregnskap og rapporter. Det representative demokratiet er likt vårt med folkevalgte representanter til et tradisjonelt kommunestyre. Ordningen med direkte demokrati i Santa Tecla har blitt utviklet siden 2001 og har ført til økt tillit, større engasjement, større åpenhet og bedre avgjørelser som kommer større del av innbyggerne til gode. Sier de.



 Bakgrunn:


Illustrasjon 1: Et eksempel på organ for direkte

demokrati i Santa Tecla er CCDL, Innbyggernes

Kommunestyre. Her er de samlet til møte 28. januar 2015.

Santa Tecla er en forstad til hovedstaden i El Salvador. Byen har 160 000 innbyggere og er styrt av partiet fmln med samme ordfører siden 2000. Byen er Nesoddens vennskapskommune og jeg har kjent byen siden mars 2000. Byen har utviklet seg fra å være en soveby med svært polariserte motsetninger, fattigdom, gjengkriminalitet, miljøødeleggelser og trafikkaos på den ene siden. Tilstander som gjorde at folk ikke gikk ut fordi det var farlig. På den andre siden en akademisk, ressursterk overklasse som levde i sin egen, beskyttede boble. Samtidig var det en kommune med mange ressurssterke innbyggere.
13. januar 2001 ble El Salvador rammet av et kraftig jordskjelv 7,7 på Richters skala, og bydelen Las Colinas ble begravet i jordmasser fra Bálsamoåsen. Tallet på omkomne er usikkert, men beregnet til ca 1000 personer. 20.000 innbyggere ble evakuert både fra rasutsatte områder i nærheten av Bálsamoåsene og fra steder med bosetninger i risikosonen.
I dag framstår kommunen som en mønsterby med levende gågate, yrende næringsliv og en aktiv, sosial befolkning. De hevder i spøkefullt alvor at de eksporterer kriminalitet og importerer turister. Hva skjedde? Kommunen har ikke fått hjelp fra sentralregjeringen. Overføringene fra staten til kommunen dekker knapt kommunale oppgaver. Kommuner i El Salvador har grunnleggende plikt til å sørge for vann, kloakk, belysning, kommunale veier og overflatevannsbehandling.


Hva er spesielt i Santa Tecla?


Arbeidet med innbyggermedvirkning begynte i 2001 som små prosjekt, de såkalte POGI (Pequeñas Obras de Gran Impacto), Små Tiltak med Stor Effekt. Det kunne dreie seg om et lite tiltak som en fotballslette i nærmiljøet. Når beboerne fikk midler til innkjøp og gjennomførte tilretteleggingen selv oppdaget man fort at prosjketene gjorde innbyggere til handlende mennesker med innflytelse på egen hverdag og på sine omgivelser. Små tiltak som ga en bredere effekt enn først antatt.
Det er skrevet en bok om styringssystemet i Santa Tecla og om avgjørelser som delegeres til innbyggerne (Enríquez Villacorta, Alberto og Rodriguez, Marco: «Santa Tecla Gestión participativa y transformación de territorio», Afán Centroamérica SA, San Salvador 2009). Det gis en grundig redegjørelse for kommunens medvirkende forvaltning og områdeutvikling. Forfatterne definerer utvikling (desarollo) som «å få på plass en dynamikk som fører til en systematisk og varig forbedring av kvaliteten på innbyggernes liv». Utvikling er videre en «flerdimensjonal prosess som bør sette mennesket i sentrum og fremme likestilling og miljømessig, politisk, økonomisk og sosial bærekraft hvor innbyggerne er både subjekt og objekt». Utvikling må baseres på lokalsamfunnet og må komme nedenfra. Det er ikke et forhåndsdefinert mål eller resultat. Styringsmaktene, det vil si kommunestyret, rådmannen og administrasjonen slipper løs en prosess der de ikke vet hva som kommer til å skje. Målet og resultatet defineres i prosessen.
Bærende idé er motsetningen mellom innbyggerne som mottakere og konsumenter på den ene siden og innbyggerne som aktive deltakere og medborgere på den andre siden.
Jeg mener å ha identifisert fire avgjørende faktorer for den vellykkede utviklingen i Santa Tecla:
– Salvadoranereres karaktertrekk.
– Menneskesynet, nemlig at ethevert menneske er en ressurs og en mulighet, uansett kjønn, evner, klasse eller rase.
– Begeistrings- og motivasjonskapende arbeidsmetoder.
– Gjennomføringsevne.


Karaktertrekk:


Salvadoranernes karaktertrekk er bekskrevet hos Enríquez Villacorta og Rodriguez (2009): «.. i El Salvador, folk er ikke høyt utdannet men kloke, refleksjonene er enkle og samtidig dype, med denne grunnleggende ydmykheten og omtanken de møter sine medmennesker på, kan jeg ikke bli annet enn dypt rørt.»


Menneskesynet:


Innbyggere er tradisjonelt tjenestemottakere, forbrukere av kommunale tjenester tilrettelagt av kommunen, men i Santa Tecla har hver enkelt innbygger fått en utvidet rolle gjennom det som har blitt direkte demokrati.
Under nylig konferans for risiko og sårbarhetsreduksjon i januar i år, ga tidligere ordfører, nåværende visepresident Oscar Ortiz en oppsummering som vektla forandring som den eneste faktor som skaper nye paradigmer. Han redegjorde for at kommunen etter jordskjelvet arbeidet i optimismens tegn fordi det motvirker tristhet og apati etter katastrofer. Etter katastrofen er det nødvendig å fokusere på gjenreisning. Han understreket at de hadde troen på seg sjøl og ikke så på innbyggerne som ofre. Sikkerhets- og forebyggingsansvarlig Viktor Lopez utdypet dette slik:
«Risikoreduksjon handler også om at hvert individ er i stand til å handle og vet hva han eller hun skal gjøre. Dette er et av prinisippene for tenkningen i Santa Tecla, nemlig at hvert menneske er en mulighet og en ressurs, uansett kjønn, evner eller rase. Det nye med medvirkning i 2001 var å henvende seg til innbyggerne og som ble skolert, mobilisert og organisert. På den måten skulle alle ansvarliggjøres og utnytte sine muligheter fordi en risiko angår ikke et område alene, men også omgivelsene. Vi ser på hver enkelt innbygger som en mulighet når det oppstår katastrofer eller ulykker. Det er i praksis arbeidsmetodene vi har benyttet under gjenoppbyggingen etter 13.01.(2001).»


Begeistrings- og motivasjonsskapende arbeidsmetoder:


I fmln ser de på «La Mística» som en viktig emobiliseringsfaktor. Det kan oversettes som en en hjertebankende begeistring og kan definers som Troen på, Deltakelsen i, Identifikasjonen med og Følelsen for det politiske eller det utviklende prosjektet som en viktig faktor i Institusjonalisert Innbyggermedvirkende Demokrati. At innbyggere kontinuerlig har muligheten til, og rom for handling, gjør at de føler seg verdifulle og identifiserer seg som en del av et fellesskap i bevegelse.


Gjennomføringsevne:


Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati innebærer at reell makt overføres til innbyggerne. Gjennom medvirkningsprosessene søkes det en endring av kommunen som helhet. Dette kalles i Santa Tecla «Gestión participativa» og «Cambio de Territorio».
Det genuine i Santa Tecla er kombinasjonen av allmøter – direkte demokrati, og tradisjonell organisering med kommunepolitikere, representativt demokrati. Graden av innflytelse varierer fra det å bli tatt med på råd – konsultasjon, til det å ha reell beslutningsmakt – delegering. Den direkte demokratimodellen, delegasjonen til innbyggerne, vises i kommunens organisasjonskart, figur 1 under.


ORGANER OG BESLUTNINGSKANALER I SANTA TECLA FOR SYSTEMET FOR INNBYGGERMEDVIRKNING

Fig. 1
Organisasjonskart for systematisk Institusjonalisert Medvirkende Innbyggerdemokrati som er innbyggernes eget og hvor den delegerte innbyggermakten utøves.

Vi kan ta utgangspunkt i en temagruppe, f.eks. ungdom. Ungdommen er tildelt et eget hus hvor ungdomsorganisasjoner og eller deres representanter møtes. Alle møter i hele systemet har bistand av kommunal funksjonær med formell saksframstilling og prosesser hvis det er behov. Hver ungdomsorgansisasjon kartlegger behov fra sitt område. Behovene prioriteres i møter i ungdomshuset hvor alle ungdomsorganisasjoner behandler prioritering. Det prioriterte tiltaket bringes videre ved representant i Innbyggernes Kommunestyre for Lokal Utvikling (CCDL – Consejo Ciudadano para el Desarollo Local). CCDL møtes en gang i uken. Innbyggernes kommunestyre består av frivillige fra sektorer og temagrupper. CCDL diskuterer seg fram til en prioritert liste over tiltak som skal gjennomføres. Gjennomføringen utføres av lokal befolkning som har ansvaret for økonomien, planleggingen, gjennomføringen og rapporteringen av tiltaket. Finansieringen gjøres gjennom kommunale midler i årlige Medvirknings-investeringsplaner (PIP – Plan de Inversión Participativa) som vedtas, følges opp og kontrolleres i CCDL.


Santa Tecla har nedfelt dette i strategiske, overordnede planer, slik at systemet er institusjonalisert, vedtatt i det tradisjonelle kommunestyret og i langsiktige planer (Plan Estratégico de Participación). Det tradisjonelle kommunestyrets sammensetning er basert på samme prinsipp som sammensetningen i Innbyggernes kommunestyre. Hver representant har et ansvarsområde. En er ansvarlig for ungdomsspørsmål, en for kvinner, en for sikkerhet, en for utkantområdene osv. Disse kommunestyrerepresentantene ivaretar sitt ansvarsområde i forhold til priorterte behov fra CCDL.
På spørsmål i CCDL om fordelene med systemet svarte delegatene at
– innbyggerne ble hørt og fikk igjennom sine prioriteringer,
– systemet garanterte økonomisk og politisk åpenhet,
– kommunen endret seg positivt gjennom at alle sektorer blir hørt og at innbyggerne lærte å respektere hverandre,
det gjorde det mulig å påvirke lovverket og at innbyggernes holdninger endret seg positivt.
Målet og resultatet defineres i prosessen og innbyggerne og deres kunnskap og ressurser er bærende element. I en by med 160 000 innbyggere har folk selv sørget for store og betydningsfulle framskritt som delvis har endret strukturer i kommunen. Det i seg selv er merkverdig og usedvanlig og det har her fått litt velfortjent oppmerksomhet håper jeg.


Det merkverdige og usedvanlige blir ofte sett på som noe som ikke angår oss og som det er vanskelig å identifisere seg med. Er det nødvendigvis slik? Eller er det mulig at POGI – Små Tiltak med Stor Effekt kunne brukes hos oss og i norske kommuner og organisasjoner? Å ta i bruk norske innbyggeres kunnskap og ressurser i større grad og i bredere sammenheng bør være en oppgave for kommuner, for politiske miljøer og for organsiasjoner. I vår tid har vi sett at politikerforakten øker. Det snakkes om viktigheten av tillit som sosial kapital. Det påvises større grad av tilløp til korrupsjon og styrking av egeninteresser enn tidligere. Det merkverdige og det usedvanlige er kanskje det mest åpenbare vi kan gjøre: Ta folk i bruk og la dem få en betydning. Det kan gi stor effekt, både for den enkelt og for omgivelsene.

Slik vil Rødt at kommunen skal styres

 

Mindre makt på her og mer til befolkningen er vårt ønske

Tone Frønes spør i AMTA 23. februar om hva slags politikk Rødt står for. Her er programutkastet vårt til hvordan vi tenker oss at kommunen skal drives for at innbyggerne skal få styring.

Kommunen er vår

Nesodden kommune fraskriver seg ansvar for stadig flere oppgaver. Den driftes mer og mer som A/S billige velferdstjenester. Forretningsidé: Levere minimum av lovpålagte oppgaver på en billigst mulig måte. Vi ønsker å snu denne nyliberale kursen.

For oss er en kommune først og fremst en felleskapsorganisator. Den skal være motoren i utviklingen av samfunnet vi bor i. Vi vil bort fra holdningen om at ”det er ikke vårt bord”. Vi vil skape holdningen: Sammen utvikler vi Nesoddsamfunnet.

Tilgjengelighet og gjennomsiktighet.

Skal alle kunne delta i utviklingen av kommunen må det være lett å få innsikt og å komme i dialog.

1. Alle henvendelser til ansatte om kommunale formål skal arkiveres og besvares. Svarfrist minimum etter loven.
2. Kommunal saksbehandling må gjøres søkbar slik at det er mulig å følge en sak uten å vite hvilke møtereferater du skal lete i.
3. Tydelig og synlig styring. Skriftlige vedtak, også administrative.
4. Opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen. Det må knyttes sammen en delegering/internstyring som gir ansatte handlingsmuligheter og trygghet.

«Folkets kommunestyre»

Vår samarbeidskommune – Santa Tecla – har utviklet et eget folkets kommunestyre som styrer en del av kommunens budsjett. Det er bygd opp med representanter for frivilligheten. Nabolagskomiteer/grendelag velger geografiske representanter og sektorer som idretten, ungdommen, kulturen osv. velger sine. Her kommer innspill fra f.eks. et nabolag eller en idrettsforening som samles opp og prioriteres av fellesorganet. Mange av prosjektene blir spleiselag hvor kommunen bidrar med penger og administrativ og praktisk hjelp og organisasjonen stiller med dugnadsinnsats og eventuelt økonomiske tilskudd.

Vi ønsker å utvikle samarbeidsmodeller av samme type mellom frivilligheten og kommunen. Vi har ikke en ferdig modell for dette, men vil ta initiativ til drøftinger med organisasjonslivet dersom vi får flertall for denne måten å tenke på.

Kontroll på kommunestyrerepresentantene

Vi ønsker ikke at innbyggernes innflytelse skal begrenses til å stemme hvert fjerde år. Vi ønsker at innbyggerne skal ha en hånd på rattet i den daglige driften av kommunen. Da må innbyggerne kunne få diskutert med politikerne åpent i forkant av beslutninger. Da må vi forhindre en situasjon hvor kommunestyret kan overse et flertall i befolkningen.

5. Det innføres et system høringer for innbyggerorganisasjoner slik at innbyggere kan få politikerne i tale i forkant av beslutninger i kommunestyret.
6. Gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av velgerne krever det.

Dette er programkomiteens utkast. Vi vil gjerne ha dine synspunkter på forslagene så de kan bli bedre.

Nesodden Rødt

Kjellaug Myhre
Geir Christensen

Miljøvenlig fergetur

Ampere på tegnebrettet

Etter noen utsettelser ble Rødt sin interpellasjon om batteriferger på Nesoddsambandet vedtatt. Overgangen kan bli lettere enn antatt. Nåværende båter har elektromotorer som blir forsynt av gassturbiner. Enkelt sagt kan gassturbinene erstattes av batteripakker.

Akkurat nå blir verdens største batteriferge tatt i bruk mellom Oppedal og Lavik. Ampere, som fergen er døpt, skal ta 120 biler og 360 passasjerer. Reisetidene ligner på Nesoddsambandet. Ikke bare erstattes diesel med strøm - energiforbruket halveres også. Batteriferger er antakelig miljømessig enda bedre enn elektriske tog.

Kunnskapen og vilkårene for å raskt kunne gå over til batteridrift er altså tilstede. Spørsmålet er mere hvor lang tid byråkratene i RUTER trenger for å få til noe nyskapende. Med den interessen vi er vant til fra RUTERs side når det gjelder fergetrafikk kan det bli nødvendig med politisk påtrykk fra flere hold enn Nesodden kommunestyre.

Hurtigbåt fra Sætre og Fagerstrand

Hurtig batteribåt fra Sætre og Fagerstrand til Oslo?

Transnova har gitt én av de tre millioner kroner Hurum kommune trenger for å sette i gang pilotprosjekt med hurtigbåt. Hensikten er å få til en hurtigbåtforbindelse som et prøveprosjekt mellom Sætre, Fagerstrand og Oslo. Vi kan nå komme i gang med forprosjektet, og analysere hvordan dette tilbudet kan etableres på strekningen, forteller ordfører Bratlie i Hurum kommune.

Kommunen jobber med å få på plass noen flere som vil være med å investere i prosjektet.
Fylkeskommunene er viktige, og både Akershus og Buskerud har uttrykt sterk vilje til å være med. De private er ikke i boks, men Hurum har spennende møter med flere i januar.

Vi spør: Hvor er Nesodden kommune?

Trafikksikkerhet – høyeste priorzzzz

Fjellstrandområdet har noen av kommunens farligste skoleveier. Foto Flicker Ketil Høydal

Siste kommuneplan for trafikksikkerhet er fra år 2000.  Mange av prosjektene der er enda ikke påbegynt. Det gjelder for eksempel veiskulder samt gang- og sykkelvei langs Kirkeveien, fra Alvern til Fagerstrand, samt noen mindre strekninger, kryssutbedringer osv.

Etter regimeskiftet i 2011 stoppet i praksis trafikksikkerhetsarbeidet opp. Det eneste som er gjort av ”trafikksikkerhetstiltak” er: ”Miljøgata” mellom Kjøpesenteret og Kommunehuset, oppgraderingen av Kongleveien og den nye turstien til Skoklefald som alt egentlig er utgifter knyttet til nytt kommunehus.

Kommunen er proppen

Ved behandlingen av samferdselsplan for Akershus 2012 – 2015 ble det omdisponert midler fra fylkesveg 157 med kurveutretting og breddeutvidelse ved Fjellstrand, til tiltak på fylkesveg 7 Brevikveien i Vestby. Årsaken til dette var at det ikke forelå nødvendige kommunale planer for prosjektene midlene ble omdisponert fra. I 2013 var det så få søknader til fylket om midler til aksjon skolevei at flere millioner ikke ble brukt. Pengene er til mindre prosjekter som opphøyde gangfelt, kryssutbedringer osv. Dette førte ikke til at kommunen skaffet fram nye prosjekter. Kommunen har, så langt vi vet, for 2014 og 2015 bare søkt om midler til stien gjennom Skolkefaldskogen.

Rødt fremmet forslag i kommunestyret 12. desember om at det skulle lages nye og utvidete søknader slik at flere prosjekter kunne komme med. Forslaget ble ”bortglemt” under avstemningene og en oppfordring til rådmann og ordfører om å sørge for dette ble gjort uansett, ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp.

Bråstopp etter valget

Teknikk- og miljøutvalget arbeidet mye, bl.a. med trafikksikkerhetsplanen fram til utvalget ble nedlagt etter valget i 2011. Utvalgets leder Inger Johanne Norberg (SV) og Dagfinn Hopsland (H) var pådrivere. Begge er ute av partipolitikken nå. Grunnlagsmateriale til ny trafikksikkerhetsplan var laget etter at utvalget fikk ca. 100 innspill fra innbyggere. Materialet ble overlatt til lederen for det nye sammenslåtte utvalget (Teknikk-, miljø- og planutvalget) Erik Adland (H). Så ble det stille. Helt stille.

Nye muligheter?

I desember 2014 startet endelig arbeidet med ny trafikksikkerhetsplan. Men det er ikke gitt det blir mer enn papir nå heller. Trafikksikkerhetsplanen kan fortsatt inneholde all verdens gode tiltak mens kommunen i virkeligheten prioriterer alt annet. En slik plan blir først viktig når det legges inn tidsfrister og krav om at trafikksikkerhetstiltak og andre infrastrukturtiltak gjøres før boligene står ferdige.

Kommuneplanens arealdel ligger ute på høring med svarfrist 4. februar. Det går an for alle å reise krav om at det i arealdelen legges inn rekkefølgebestemmelser som sier at gang- og sykkelveier, kryssutbedringer og andre trafikksikkerhetstiltak må foreligger før boligbygging som gir økt trafikk tillates.

Løftene

Her er noen sitater fra hva politikerne lovet før valget hentet fra Fellesvellets avis

(se: http://www.nesoddenvelforbund.no/avisa/0111.pdf)

Vil det bli bygget flere gang- og sykkelveier på Nesodden? I så fall, hvilke mål setter du deg?

Nina Sandberg AP: Det vil bli bygd flere gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveier. Arbeiderpartiet vil prioritere dette langs riksveiene. Vi er avhengig av et samarbeid med fylkeskommune og stat for å få realisert disse, men vil være pådrivere.

Kjell Gudmundsen  H (til begge spørsmål) «Midlene og prioriteringene finnes hos Fylket/Veivesenet. Men som sagt tidligere, hvis Ellingstadåsen Vel kan bistå med å avtale grunnavståelse med berørte grunneiere så kan vi som kommune regulere. Da vil det være mulig å framskynde et slikt anlegg.» (Gang- og sykkelvei mellom Alvern og Fjellstrand, vår merknad)

Ivar Hoftvedt (Frp): Barna våre er det viktigste vi har i livet, derfor er det en selvfølge at vi gjør hva vi kan for å trygge skoleveien

Fra: Ikke vårt ansvar Til deltagende demokrati

Nesodden kommune fraskriver seg ansvar for stadig flere oppgaver. Eksemplene er mange:

• Lys og brøyting av «private» veier er blitt velenes ansvar
• Legevakt og oppfølgende behandling som kommunen har ansvaret for er sendt til Ski
• Når Flaskebekktjernet er truet av økologisk kollaps på grunn av lekkasjer er det ikke noe kommunen kan gjøre.

Kommunen driftes mer og mer som A/S billige velferdstjenester. Forretningsidé: Levere absolutt minimum av lovpålagte oppgaver på en billigst mulig måte.

En kommune er først og fremst en felleskapsorganisator. Den skal være motoren i utviklingen av samfunnet vi bor i. Vi ønsker å endre den nyliberale kursen. Vi vil bort fra holdningen om at ”det er ikke vårt bord”. Vi vil skape holdningen: Sammen utvikler vi Nesoddsamfunnet.

Det går an også for fattige kommuner som ikke kan betale for alt vi ønsker oss. Vi kan bedre kommunens inntekter. I mellomtiden kan vi med godt samarbeid gjøres mye som dugnad og spleiselag. Det blir billigere og bedre for de aller fleste av oss. Det hjelper lite med en fet skjærgårdsjeep hvis skoleveien er farlig og ulykken er ute.

Om ansatte og ytringsfrihet

 APs Jan Balstad kommer synspunkter på mitt innlegg om ansatte og ytringsfrihet som er nokså forstemmende i AMTA 21 januar.

Han gjør et stort og viktig poeng av den kollektive forhandlingsretten og fagforeningenes oppgave med å framføre medlemmenes ønsker i forhandlinger. Et synspunkt jeg deler.  At han ikke opplever det som foruroligende at ingen av LOforeningene i kommunen har framført noen synspunkter på budsjettet overfor kommunestyret, synes jeg er rart.

Så opphever han rådmannen til motpart i forhandlinger, og mener kommunestyret bør ligge unna.  Det er faktisk opp til kommunestyret å bestemme hvem som skal forhandle på våre vegne. Kommunstyre  i plenum er ansvarlig arbeidsgiver.  Uansett oppererer rådmannen  på våre fullmakter og vi står ansvarlig for alt han gjør. At vi ikke skal bry oss, er en litt original oppfatning av hva som er arbeidsgiveransvar.

I budsjettspørsmål har fagforeningene begrenset innflytelse.  Budsjettet omfatter også svært mange spørsmål som ikke er knyttet opp mot arbeidsgiver/arbeidstaker- spørsmål. Skal vi ha noen muligheter til å fatte gode beslutninger, er det svært viktig at de ansatte deler sine kunnskaper med oss. Alt fra spørsmålet om kvaliteten i helsetilbud til tungvinte prosedyrer er av betydning.  Det kan ikke formidles bare gjennom drøftinger med topptillitsvalgte, det krever engasjement fra alle medarbeidere.  Det var vanlig for noen år tilbake. Jeg har hauger med innspill fra mellomledere, grupper ansatte og enkeltpersoner. Nå er det nesten helt slutt. Det merkes på styringen av kommunen. Kvaliteten på vedtak er ikke lenger som det var. Like viktig er yttringsfriheten for de ansatte. At AP ønsker å innskrenke den er oppsiktsvekkende. Det er trist at AP  preges mer av frykt for de ansatte enn å se de som kommunens viktigste ressurs.  Vi må gjenreise engasjementet blant de ansatte. Det krever tydeligvis  ny politisk ledelse av kommunen.

Geir Christensen
Rødt

Punkter til program for et mer deltakende demokrati

Nesodden Rødt ønsker å bidra til å utvikle en kommune hvor det er kort vei mellom innbyggere, administrasjon og politikere. Her er ideer til handlingsplan:

• Lettere tilgang på informasjon. Alle henvendelser til ansatte om kommunale forhold skal arkiveres og besvares. Svarfrister må være minimum i samsvar med lovens minstekrav. Søkemetode som gjør det mulig å følge en politisk sak uten å vite hvilket møtereferat du skal lete i.

• Tydelig og synlig styring. Skriftlige vedtak, også administrativt.
• Opplæringsprogram for ansatte om kommunen som serviceorgan for befolkningen. Må knyttes sammen med en delegering som gir ansatte handlingsmuligheter og trygghet.

• Sterkere samarbeid med frivilligheten. Samarbeidsavtaler og utvikling av fellesprosjekter.
• Velge områdeutvalg i alle skolekretser. Knyttes til utvikling av områdeplaner slik som på Fagerstrand. De blir sentrale i utbyggingssaker, trafikksikkerhetssaker m.m. Lokalsamfunnet får en sterk hånd på rattet om hvordan bygda skal utvikles. 

• Gjeninnføre retten til å kreve folkeavstemning dersom 10% av velgerne krever det

Vi vil gjerne ha innspill for å gjøre dette bedre. Det er ment som starten på en diskusjon. Ta gjerne kontakt

 

Geir Christensen

Glavalagene – og hvordan de kan fjernes

Makten er samlet på få hender

Mange opplever det som vanskelig å kommunisere med Nesodden kommune. Informasjon og status om aktuelle saker er vanskelig å få svar på. Spørsmålene du stiller blir ofte returnert med at de er stilt til feil personer eller ikke er aktuelle. Sakene du vil ta opp i utvalg eller kommunestyret, hører ikke hjemme på dagsorden nå osv. Hva du kan gjøre med en sak er alltid litt uklart. Det er ikke tilfeldig at Nesodden kommune skårer svært dårlig på nasjonale undersøkelser som går på tilgjengelighet og informasjon. Vi som lokalpolitikere opplever jevnlig henvendelser fra frustrerte, av og til fortvilte, innbyggere som ikke når fram. Er det slik vi vil ha det? Og er det slik nesoddingene fortjener å ha det?

Demokrati er for mange maktmennesker bare et honnørord og en formalitet som de finner metoder for å omgå. Teknikkene handler om å lage ugjennomtrengelige glavalag mellom dem selv og innbyggerne. Folkeaksjoner og engasjement er "hår i suppa" for maktmenneskene. Men i festtalene og "taler til folket" hyller de det folkelige engasjementet… For ansatte er det vanskelig å svare i et topptungt system.

Hvordan skal vi få tynnet ut eller fjernet glavalagene? Her er noen forslag:

Tilgangen på informasjon må bli enklere

Formelt sett skal en kommune være åpen og gjennomsiktig. Det må være lett å finne ut hvem som tar beslutninger i de enkelte saker og hva slags grunnlag de tas på bakgrunn av. Vedtakene må være skriftlige og etterprøvbare, forvaltnings- og offentlighetsloven må følges!

Henvendelser direkte til kommunalt ansatte blir i dag ikke postført, og det er ofte du ikke får svar. For å få loggført en henvendelse må du sende til post@nesodden.kommune.no. Respekten for svarfristene ignoreres jevnlig.

Å finne ut av politiske vedtak er vanskelig. Du kan ikke søke på saker, men må finne fram til riktig utvalg og riktig møte og være velkjent med systemet for å finne fram. Ikke alle vedtak eller referater er særlig lett å forstå. Det er helt unødig mange år etter at Google er oppfunnet.

I året som gikk fikk vi en rekke eksempler på kommunale beslutninger det er vanskelig å finne grunnlaget for. Noen eksempler:

• Kommunen stemte ja til det tariffresultat lærerne streiket mot. Kommunestyret er ansvarlig arbeidsgiver, men behandlet ikke saken. Ifølge ordfører var dette delegert, men til tross for gjentatte spørsmål har hun fremdeles ikke redegjort for hvor i delegasjonsreglementet en slik "delegering" er gjort.

• Drøftinger med de ansatte gjøres ifølge rådmannen uten referater. Når rådmannen ikke engang skriver ned de ansattes ønsker, hvordan kan da kommunestyret vurdere hva som er rimelig arbeidsgiverpolitikk?

• Det er stadig færre kommunalt ansatte som uttaler seg. (Se egen artikkel)

Ingen mulighet for påvirkning

Noen partier hører høflig på deg og sier de skal ta med seg argumentene. Men de nekter å svare på hva de vil stemme eller si noe om hvilke argumenter de vil legge vekt på. Da blir det som å snakke til veggen.

En del vedtak er så snirklete formulert at kommunestyremedlemmer risikerer å ikke forstå hva de stemmer over. Frp har stadig erklært sin motstand mot at kommunen skal slutte med brøyting av velveiene. Med de stemte for rådmannens innstilling høsten 2013 som nettopp betydde at kommunen skulle stoppe dette.

Andre saker behandles «administrativt» i motstrid til politiske vedtak. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan. Der er naturlig nok turstien gjennom Skoklefaldskogen ikke nevnt. Midlene til aksjon skolevei skal bygge på prioriteringene i trafikksikkerhetsplanen. Likevel skjer det på mystisk vis at turstien blir det eneste kommunen søker om midler til. Svært få skoleveier på Nesodden er så trafikksikre som veien(e) fra Skoklefall til skolene på Tangen.

Avvising av henvendelser ved hjelp av formalia

Misbruk av reglementer og saksbehandlingsregler er en vanlig metode for å hindre folk i å få deltatt.

Vi kjenner til flere tilfelle av forvirrende og delvis feilaktig veiledning i forhold til anker knyttet til enkeltvedtak om helse- og sosialtjenester. Mangel på veiledning er enda vanligere.

Rødt ønsker å gripe fatt i og løfte fram metodene – mange udemokratiske og noen ulovlige - som tåler ikke dagens lys. En offentlig debatt om maktmetodene er første skritt på en vei som kan skape en langt mer demokratisk og levende kommune.

I politikken har langt på vei reklamebyråene overtatt for politisk debatt. Å ta tilbake den politiske debattkulturen, slik at folk kan følge med i hva som virkelig skjer, er en del av denne utfordringen.

Kom med dine innspill.

Døgnlegevakt tilbake til Nesodden: Nye argumenter

Gjesteblogger: Odd Edvardsen

Sjøl om kommunestyret på Nesodden 15. mai i fjor vedtok med AP og Høyre sine stemmer at Nesodden skulle bli en del av Follo lokalmedisinske senter (FLS) når det gjaldt legevakttilknytning og øyeblikkelig hjelp, er fortsatt ikke slaget tapt. Det som har skjedd etter kommunestyrevedtaket viser at argumentene til legevaktaksjonen og partiene som gikk inn for lokal løsning (SV, Frp, Venstre, Rødt, MdG og Krf) var holdbare og den mest realistiske løsningen. Hva har skjedd?

• Sist sommer kom en rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin om tilstanden for legevakttjenestene i Norge. I tidsskriftet Dagens Medisin omtales rapporten under overskriften «Større legevakter med dårligere kvalitet». Forskerne bak rapporten sier videre: «En del kommuner har slått seg sammen og laget interkommunale legevakter, slik vi har anbefalt for å få mer robuste ordninger. Men vi ser at dette ikke blir fulgt opp med bedre bemanning og bedre kompetanse…..Vi ser at pasienter får lengre reisevei uten at de får et bedre tilbud, slik vi hadde tenkt…». Lovnaden om at sentralisering gir bedre tilbud er derfor mer enn tvilsomt.

• I oktober blei det meldt at FLS-bygget var 6 måneder forsinket og først ville stå ferdig tidlig på høsten 2016. Dette innebar at den lovpålagte forpliktelsen for kommunene til øyeblikkelig hjelp fra 1. januar 2016 ikke kan innfris av dette alternativet. Dette var en forutsetning som AP/H la til grunn for sitt valg av FLS på Ski.   

• På møte i Follorådet 17. desember blei det lagt fram en sak om status for Follo lokalmedisinske senter som gjør at saka på nytt må behandles i alle kommuner som har sagt ja til tilslutning. Årsakene til dette er bl.a.:

- Investeringskostnadene til  bygget (Lokalmedisinsk senter) øker med 55 millioner kroner fra 83 til 138 millioner kroner.  Dette betyr at lånebeløpet kommunene må garantere for øker fra 36 til 74 millioner kroner. For Nesodden betyr dette at garantibeløpet økes fra 8 til 12 millioner kroner.

- Selskapsavtalen foreslås revidert på mange punkter og må også behandles på nytt.

Årsaken til økningen på 55 millioner skyldes i hovedsak at en «mulighetsstudie» som blei utført viste at romprogrammet for det nye senteret på grunn av krav fra myndighetene trengte flere kvadratmeter (fra 2000 kvm til 3250 kvm!). Dette var imidlertid en utredning som var klar allerede i mars 2014! Det er derfor merkelig at dette ikke blei lagt til grunn i saksframstillingen når dette blei behandlet i kommunestyret på Nesodden 15. mai i fjor. Enten ønsket noen å holde disse opplysningene tilbake da dette ville være negativt for FLS-alternativet eller så har vi en administrasjon som ikke gjør jobben sin. 

Situasjonen i dag er derfor følgende:

- Investeringskostnadene til bygget øker med 55 millioner kroner.

- Bygget er tidligere meldt forsinket til høsten 2016. Nå sies det at det er kun ved «optimal fremdrift» at bygget vil stå ferdig i annet halvår 2016. Her åpnes det for nye forsinkelser.

- Noe løsning for øyeblikkelig hjelp for de deltakende kommunene som de er pålagt fra 1.1.2016 er ikke på plass. Forslag skal komme når en har en eksakt framdrift for byggeprosjektet

- Selv om utgiftene til renter og avdrag på lån øker, skal dette forsøkes innpasset innenfor tidligere vedtatte budsjettrammer!

Når saka i løpet av kort tid på nytt kommer opp i kommunestyret er det derfor god grunn til å ta en omkamp hvor Nesodden-alternativet fremmes på nytt. I tillegg bør rådmannen legge fram en oppdatert sammenlikning av de to alternativene som bygger på de nye realitetene – både når det gjelder investeringsk- og forsinkelseskostnader.

Jeg har ingen tro på at Høyre eller AP vil snu i denne saka selv om argumentene for de som gikk i mot en interkommunal løsning på Ski i ettertid blir bekreftet. Men det er kommunevalg til høsten. Dersom partiene som gikk inn for døgnlegevakt på Nesodden da skulle få flertall i kommunestyret (og det skal ikke så mye til), bør de umiddelbart si opp selskapsavtalen med Follo lokalmedisinske senter i henhold til paragraf 18 hvor det står: «Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan kun skje pr. 31.12». Vi vil da ha god tid fram til 1.1.17 med å iverksette både døgnlegevakt og øyeblikkelig hjelp som en lokal ordning på Nesodden.

Nei til økt bruk av innleie

Gjesteblogger: Kjellaug Myhre

INTERPELLASJON TIL NESODDEN KOMMUNESTYRE TORSDAG 5 FEBRUAR

Nei til økt bruk av midlertidige ansettelser i Nesodden kommune!

Regjeringen foreslår nå økt bruk av midlertidige ansettelser gjennom en lovendring i Arbeidsmiljølovens paragraf 14-9. Dette vil få alvorlige konsekvenser for arbeidstagere og hele arbeidslivet. En samlet fagbevegelse går nå imot denne lovendringen. Arbeidstilsynet har i sin høringsuttalelse advart mot dette forslaget av flere grunner. Mer enn noen gang er det behov for seriøse arbeidsgivere i privat og offentlig sektor som tilbyr sine ansatte faste og verdige lønns- og arbeidsvilkår. Økt bruk av midlertidig ansatte vil føre til det motsatte. Nesodden Rødt mener at Nesodden kommunestyre som øverste arbeidsgiver i Nesodden kommune bør forsvare dagens Arbeidsmiljølov paragraf 14-9 og arbeide for færre – ikke flere- midlertidig ansatte i kommunen. Er ordføreren enig i denne vurderingen? 

På denne bakgrunn vil Rødt foreslå at Nesodden kommunestyre gjør følgende prinsippvedtak: 

«Nesodden kommune vil som arbeidsgiver følge nåværende paragraf 14-9 i Arbeidsmiljøloven, uavhengig av om Stortinget vedtar utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny Arbeidsmiljølov».

FOLLOKOMMUNEN NESTE?

Høyre i Akershus går inn for minst å halvere antall Akershuskommuner og har lansert Follokommunen som en erstatning for de sju kommunene i Follo (Oppegård, Ski, Enebakk, Ås, Vestby, Frogn og Nesodden). Akershus Arbeiderparti ønsker færre og større kommuner. Kommunevalget i 2015 kan bli det siste som holdes i Nesodden kommune. 

Regjeringen har startet en sterk offensiv for å tvinge fram kommunesammenslåinger slik at vi får storkommuner. Bak prosjektet lurer bl.a. EUs krav om privatisering og konkurranseutsetting. Skal anbud erstatte egenproduksjon kreves større forhold. I redsel for å få befolkningen mot seg har de varslet en rekke tvangs- og presstiltak:

- Kommunene som gjør som regjeringen vil, skal premieres økonomisk

- Fylkesmennene har fått pålegg om å fraråde folkeavstemninger

- Et veritabelt batteri av politisk styrte utredninger skal underbygge at stort og byråkratisk er bedre enn smått og enkelt. 

Kampanjen har støtte fra nesten Stortinget minus SV og SP.  

Men de har mot seg en rekke fakta. Om velferd f.eks.: Kommunebarometeret rangerer kommunene, og vinner i 2014 var Høylandet i Trøndelag med 1280 innbyggere. Ingen store kommuner kommer høyt på listen. Det finnes en rekke slike konkrete spørsmål som gir grunnlag for å vurdere kommunestrukturen. Men det er åpenbart at målene er gitt og slike vurderinger ikke er ønsket.

Mange av Nesoddens politikere går på gummisåler og prøver å høres ut som om de er mot at Nesodden skal slås sammen med andre.  Både ordfører Sandberg og Høyre har uttalt at de er negative til sammenslåing. Imidlertid er de villig med på løpet som regjeringen har lagt opp. Forsøk på kritikk av regjeringens bruk av pressmidler ble nedstemt i kommunestyret. Følgende ble også nedstemt:

«Resultatet av utredningsarbeidet skal legges frem for lokal rådgivende folkeavstemning før kommunestyret fatter sin beslutning.» Høyre og AP ville ikke ta stilling til hvordan befolkningen skal involveres før ettervalget. For alle som kjenner disse partiene vil det være et tydelig varsel om at de som vanlig selv mener de vet best og vil fatte beslutningen i 2016, uavhengig av folkeviljen. Om folk protesterer, får det ingen betydning, fordi neste valg da kanskje vil være til en Follokommune. 

Følgende ble også nedstemt: «Nesodden kommune vil ikke akseptere noen form for kommunesammenslåing ved tvang ovenfra.» Det er svært viktig fordi regjeringen prøver nettopp å tvinge kommunene.  

Rødt oppfordrer velgerne til å:

− Ikke stemme på partier/representanter som ikke garanterer at forslag om en eventuell kommunesammenslåing kommer til folkeavstemning.

− Slå ring om Nesodden kommune.  Alle våre svakheter blir enda værre om bestemmelsene skal tas i Ski eller Oslo Rådhus.

Skurker og helter - eller bare politisk uenighet?

AMTA omtaler, bl.a på lederplass,  meg og andre stadig oftere som skurker eller helter, alt ettersom. Jeg misliker begge deler.

Politisk debatt handler om sak, ikke person. Kritikk og ros handler om handlinger, ikke om personers egenskaper som sådanne.  

Jeg er av de lykkelige menneskene som gjør tabber så fort jeg kan. Kritikk for dumheter og feil lever jeg godt med. Uenighet også. Men angrepet til Liv Jessen som AMTA i lederen oppsumerer slik kunne jeg vært foruten: "Men mest imponerende var kanskje det direkte oppgjøret med Rødts Geir Christensen, som Jessen mener bidrar til en «catfight» og en mistenkeliggjøring av alt og alle i politikken."  Å, javel? Hvor? Når? Hva?  Jeg prøver etter beste evne å være konkret når jeg kritiserer.  Har jeg gått over streken tåler jeg beskjed. Men Catfighter og mistenkeliggjøring av alt og alle?  Er det konstruktiv kritikk, eller bare stempling og mistenkeliggjøring?

En uke etterpå står det om "Geirs seier over Geir" Rådmannen opptrer etter politiske signaler også i saken om tursti. Jeg har ikke noe usnakket med ham. Overskriften tar fokus vekk fra saken - Hvordan innbyggerne kan få innflytelse over kommunens beslutninger.

Jeg er en enkel arbeidsmann som, sammen med et godt felleskap i Rødt, prøver å virke litt inn på den politiske utviklingen på Nesodden.   Jeg ville sette pris på om debatt, kritikk og ros holdt seg til sak, handlinger og fakta.

Geir Christensen, Rødt

En "seier" med bismak

Å få stans i arbeidene med en tursti som nok noen så fram til å bruke, har en ubehagelig bismak. I kommunen vår går ikke alt på skinner, og når noe først er satt i gang er det stort ubehag knyttet til å være festbrems. Imidlertid ser jeg ikke noen annen mulighet for å sette stopper for ukulturen med at saker avgjøres på bakrommet uten skikkelig politisk behandling. Ordføreren har hevdet til det siste at dette prosjektet var under rådmannens fullmakter og egentlig unødvendig at kommunestyret behandlet. Når først det ble presset fram, så var alt tydeligvis i sin skjønneste orden. De samme partiene som valgte henne til ordfører godtok alt ukritisk.

Fra byggemelding ble levert planavdelingen 25. november til saken var godkjent av teknikk- miljø og planutvalget, gikk det akkurat 15 dager. Mange ville sett positivt på om dette ble ny norm for byggesaksbehandling. Nå er det åpenbart for alle at litt mer  undersøkelser må til før inngrep gjøres i viktige biotoper. Festbrems igjen.

Taperne vil nok igjen rase over at fylkesmannen overstyrer kommunen. De aksepterer nok ikke at det er egen politisk praksis det er noe feil med. En syndebukk er bedre. Fylkesmannen er ytterst forsiktig med å gripe inn overfor kommunene. Når det blir gjort er lover og regler tydelig brutt.

Ukulturen i Nesodden kommune kommer fra den politiske ledelsen. Da Gudmundsen (H) tapte sin tredje folkeavstemning utbrøt han at han var lei av å bli tatt ved nesen. Det har vært rettesnor for alliansen av AP og Høyre som styrer kommunen. De vet best. Ingen skal blande seg opp i deres beslutninger. I denne saken, hvor alle som har interesser i Skoklefaldskogen, i trygge skoleveier, eller i at kommunal veibygging har blitt oversett og planleggingen er gjort helt fri for innblanding, blir resultatet deretter. Mange hoder tenker bedre enn få. Jo færre som involveres, jo dårligere blir planen.

Vi ønsker å gå motsatt vei. Samarbeid med organisasjonslivet og å lytte til innbyggerne er selve nøkkelen i god samfunnsbygging. Få utredet konsekvenser så vi har fakta på bordet. La nå Historielaget, Idrettsrådet, Ornitologene, naboer og innbyggere ellers få si sitt. Ta argumentene som kommer på alvor og argumenter mot når det er uenighet. Så blir nok ikke alle enige om den løsningen vi ender opp med, men alle vil sitte igjen med opplevelsen av å bli hørt. Da får vedtak respekt.

Geir Christensen
Rødt

Fylkesmannen stopper arbeidet på turstien gjennom Skoklefaldskogen

Fylkesmannen har i vedtak stoppet arbeidet med turstien inntill alle klager er behandlet.  Jeg siterer fra brevet:

"Totalt sett fremstår kommunens vurderinger vedrørende det biologiske mangfoldet og kulturminnene som mangelfulle. Ut fra kommunens vedtak fremstår det som om tillatelse og dispensasjon er gitt uten at det er foretatt tilstrekkelige undersøkelser av planområdet. "

La oss håpe nå kommunen starter en normal byggesaksbehandling og at vi får  normal saksbehandling for framtiden.

Geir Christensen

Tangen - Oslo sentrum sør?

Sweco sin visjon

Sweco, som er et av Norges ledende konsulentselskaper innen engineering, lanserte i høst sin visjon for Oslo 2070. Der var Nesoddtangen blitt Oslo sentrum sør, bebygget med høyblokker. Fire kunstige øyer i Bunnefjorden med 125 000 innbyggere, og det hele er bundet sammen med T-bane fra sentrum over Tjuvholmen, Bygdøy, Nesoddtangen, Hellvik, Storeflu og opp til Holmlia og inn på Østensjøbanen. Se http://www.sweco.no/no/Norway/Nyheter/2014/Visjonare-utbyggingsplaner-for-Oslo-2070-/

For Sweco er dette en drømmeframtid. For mange av oss som bor på Nesodden vil det være et skrekkscenario, og en følelse av å bli spist av den byen vi rømte fra.

”Urealistisk”, var kommentarene fra Nesoddpolitikerne, og ingen debatt fulgte lokalt. Men dette er fjerde gang på tre år slike storslåtte planer lanseres fra tunge aktører i næringslivet. Kaster de bort millioner på utredninger de ikke tror på? Eller er dette faktisk alvorlig ment?

Planene bygger på den forutsetningen at Oslo skal vokse til millionby, og at det må finnes plass til noen hundre tusen innbyggere uten å røre markagrensen. Da er det ikke mye mer enn fjorden og Nesodden som er tilgjengelig for utbygging. Teknisk er dette høyst sannsynlig mulig.  

Dette vil jo aldri Nesoddens politikere gå med på, er motargumentet. Men hvem har sagt at vi har politikere på Nesodden som bestemmer noe som helst om fem år? Kommunereformen er ment å resultere i enten Follokommunen med Ski som sentrum eller Nesodden som bydel i Oslo. Det er ikke sikkert kommunestyret i Follokommunen har spesielt mye imot planen, og for Oslo kommune er dette bare en fortsettelse av fjordbyprosjektet de har drevet med lenge. 

Vi tror planene er alvorlig ment og at de har tid til å vente på kommunereformen. Vi trenger politikere på Nesodden som vil stå opp mot sammenslåingsporsjektet ikke slike som protesterer for all verden, men villig er med på ferden. På Stortinget er det stort flertall for å få til omfattende kommunesammenslåinger. Høyre, AP, Frp, Venstre og KrF støtter dette. Lokalt er det litt mere delt, men det er ikke usannsynlig at lokalpartiene er lojale mot sine moderpartier – i alle fall etter valget i høst. En målestokk kan være om de vil la avgjørelsen gå til folkeavstemning, eller om de etter valget bare vil la kommunestyret vurdere utredningene som kommer (også etter valget). Det er ikke sikkert vi har noe valg til kommunestyre på Nesodden i 2019.

 

 

Delvis stans i arbeide på turstien gjennom Skoklefaldskogen

Planavdelingen har gitt Historielaget medhold i at arbeidet på Turstien gjennom Skoklefaldskogen skal stanses inntil deres klage er behandlet. Konkret handler det om den delen av stien som er gammel isvei og at utbygging ikke skal skjule eller ødelegge denne, men at det skal ivaretaes som kulturminne. Det skal holdes et møte mellom Kommunen, Historielaget og Fylkets kulturminneavdeling.

Ordførerens uttalelse i AMTA om at hun ikke kan stoppe arbeidet kommer da i litt merkelig lys. Kommunen ved plansjefen kan det. Ordføreren kan ikke?

Kommunen ved planavdelingen har behandlet spørsmålet om utsatt oppstart fram til behandling for to av klagene, fra naboene(avslått) og fra historielaget(medhold). Kommunen ved planavdelingen har fram til nå avslått utsatt oppstart av veien for klagen fra naboer, men har gitt historielaget medhold i deres krav om utsatt start. Da blir det merkelig at planavdelingen ikke har behandlet samme kravet i forhold til lovlighetskontroll fra SV, MDG og Rødt eller klagen fra Nesodden Ornitologiske Forening. Spørsmålet om mangelfull utredning av virkningene på det biologiske mangfoldet er derfor ikke tatt opp. Dette er merkelig saksbehandling ettersom disse klagene ble levert først. Saken er heller ikke satt på dagsorden på første møte i Teknikk. Miljø og planutvalget 28. januar. Det er dette utvalget som har fattet vedtaket og som derfor har myndighet til å endre vedtaket. Det vil være svært rart om administrasjonen tar seg frihet til å endre et politisk vedtak. Det er også litt merkelig om de bygger deler av stien etter gammel plan med sprenging, stor bru og mye grus, mens den andre halvparten skal få en helt annen utforming.

Klagene på kommunen som politisk styringsorgan og byggherre er i det hele tatt ikke behandlet. Om det er lovlig å bruke midler fra aksjon skolevei til dette prosjektet er en av disse spørsmålene. Idrettsrådet har klaget på at kommunen har brutt avtalen om at de skal taes med på råd om tiltak knyttet til idrett- og friluftsliv. De har ikke denne stien på sin prioriteringsliste. De har heller ikke fått svar.

Det blir tydeligere og tydeligere at denne saken må til ny politisk behandling og at det trengs utredning og avklaring av flere spørsmål. Til tross for det prøver kommuneledelsen å få satt i gang prosjektet uten at disse spørsmålene kommer til ny vurdering. Det har tydeligvis gått prestisje i prosjektet. Tiden er nå moden for å legge politisk prestisje til side. Geir Christensen

TERRENGVOGN VED BRANN OG ULYKKER?

Gjesteblogger: Eivind Reiersen I år kom 1. april tidlig til Nesodden. Trodde jeg da jeg leste Amta 13.1. Men så er det visst sant likevel? Plottet kunne ikke vært bedre skrevet av Kafka: Fordi kommunen nå ikke vil brøyte velveier som de mener er private, må kommunen ha en beredskapsplan. Paramedic har fått telefonnummer til kommunens brøytevakt, slik at de kan be om rask omprioritering av brøytemannskaper dersom det skulle bli nødvendig. Kommunen har leid inn en 6-hjuling som skal stå på brannstasjonen på Varden. Denne kan benyttes dersom framkommeligheten ved en utrykning blir for dårlig for nødetatenes egne biler. Og kommunen har laget en oversikt over hvilke private veistrekninger som kommunen ikke kjenner til om har avtale om vintervedlikehold. Det er så en må knipe seg i armen og gni seg i øya. Folk som bor i en «privat» velvei skal straffes for at de ikke har fått på bordet en eventuell brøyteavtale. Ved en brann skal altså brannvesenet ringe kommunen for å utkommandere brøytebiler. Eller skal 6-hjulingen dra med seg slukkeutstyr? Lurer på hvor mye av huset som står igjen før brannmannskapene har kommet fram. Kan vi på Nesodden lenger ha noen som helst seriøs tillit til sånne «løsninger»? At et flertall i kommunestyret vil spare noen kroner ved at det ikke skulle brøytes noen veier som kommunen har gjort i alle år, har altså en fantasifull kommuneadministrasjon laget ovenstående «beredskapsplan»! Hvem skal skjære igjennom i dette livsfarlige tøvet? Eivind Reiersen, Rødt Nesodden

Legevakt på Nesodden - nå tar vi omkamp

Gjesteblogger: Odd Edvardsen Vararepresentant for Rødt i Helse- og sosialutvalget på Nesodden I mai i fjor vedtok kommunestyret på Nesodden med AP og Høyre sine stemmer at Nesodden skulle bli en del av Follo lokalmedisinske senter (FLS) når det gjaldt legevakttilknytning og øyeblikkelig hjelp. Legevaktaksjonen og partiene som gikk inn for lokal løsning (SV, Frp, Venstre, Rødt, MPG og Krf), mente at dette var feil og at det var fullt forsvarlig både medisinsk og kostnadsmessig å legge disse funksjonene lokalt. I tillegg mente disse partiene at planene for det nye senteret ikke var realistiske når det gjaldt tid og kostnader. Og de har fått rett! FLS-bygget er allerede forsinket og nå kommer også den første kostnadssprekken. På møte i Follorådet 17.desember blei det lagt fram en sak om status for Follo lokalmedisinske senter som gjør at saka på nytt må behandles i alle kommuner som har sagt ja til tilslutning. Årsakene til dette er bl.a.: - Investeringskostnadene til LMS-bygget øker med 55 millioner kroner fra 83 til 138 millioner kroner. Dette betyr at lånebeløpet kommunene må garantere for øker fra 36 til 74 millioner kroner. For Nesodden betyr dette at garantibeløpet økes fra 8 til 12 millioner kroner. - Selskapsavtalen foreslås revidert på mange punkter og må også behandles på nytt Årsaken til økningen på 55 mill.kr. skyldes i hovedsak at en «mulighetsstudie» som blei utført viste at romprogrammet for det nye senteret på grunn av krav fra myndighetene trengte flere kvadratmeter (fra 2000 kvm til 3250 kvm!). Dette var imidlertid en utredning som var klar allerede i mars 2014! Det er derfor merkelig at dette ikke blei lagt til grunn i saksframstillingen når dette blei behandlet i kommunestyret på Nesodden 15.mai i fjor. Enten ønsket noe å holde disse opplysningene tilbake da dette ville være negativt for FLS-alternativet eller så har så har vi en administrasjon som ikke gjør jobben sin. Uansett viser dette at FLS-alternativet bygde på en rekke tvilsomme forutsetninger. Situasjonen i dag er derfor følgende: - Investeringskostnadene til LMS-bygget øker med 55 millioner kroner - FLS-bygget er tidligere meldt forsinket til høsten 2016. Nå sies det at det er kun ved «optimal fremdrift» at bygget vil stå ferdig i annet halvår 2016. Her åpnes det for nye forsinkelser. - Noe løsning for øyeblikkelig hjelp for de deltakende kommunene som de er pålagt fra 1.1.2016 er ikke på plass. Forslag skal komme når en har en eksakt framdrift for byggeprosjektet - Selv om utgiftene til renter og avdrag på lån øker, skal dette forsøkes innpasset innenfor tidligere vedtatt budsjettrammer! Mye tyder derfor på at hele FLS-prosjektet er ut av kontroll i forhold til forutsetningene. Når saka i løpet av kort tid på nytt kommer opp i kommunestyret er det derfor god grunn til å ta en omkamp hvor Nesodden-alternativet fremmes på nytt. I tillegg bør rådmannen legge fram en oppdatert sammenlikning av de to alternativene som bygger på de nye realitetene – både når det gjelder investeringskostnader kostnader og forsinkelseskostnader. Dersom AP og H fortsatt går inn for FLS-alternativet bør imidlertid tidligere beslutning om at det er rådmannsgruppen/Follorådet som godkjenner endelige byggeplaner endres. I kommunestyremøtet 15.mai i fjor blei forslaget om at det burde være kommunestyret som godkjenner de endelige byggeplanene nedstemt av H og AP. Dette forslaget bør fremmes på nytt!

God jul og rødt nytt år!

God jul og rødt nytt år!