Pendling er den saken som medfører mest forurensing på Nesodden. 74 % av våre klimautslipp kommer fra såkalte ”mobile kilder”. Det betyr stort sett bil, båt og buss. Bilen er verst, men selv om vi fikk all biltrafikk over til kollektivreiser så ville ca halvparten av våre utslipp bestå. Komiteen har diskutert og funnet ut at denne halvparten av klimautslippene vil de ikke gjøre noe med:
”Det ble avstemming over hvorvidt det skal tas inn et punkt om at arbeidsplasser skal ligge der folk bor. I utgangspunktet var det enighet om at det er en fordel om arbeidsplassene ligger i nærheten av der folk bor. Imidlertid har mange av Nesoddens innbyggere yrker og utdanning som ville kreve at store organisasjoner og etater som direktorater og lignende flyttes til Nesodden. Bortsett fra at det anses som vanskelig å få flyttet slike arbeidsplasser til Nesodden, vil det ikke være utelukkende Nesoddboere som vil jobbe der, og pendlingen inn til Nesodden kan medføre mer trafikk og forurensning enn man ville spare ved at Nesoddboere slipper å pendle til byen. Av den grunn ble forslaget ikke vedtatt.”
Jeg er overbevist om at de fleste ønsker at dagliglivet henger mer samen. At arbeidsplasser, boliger, skoler, barnehager, butikker og kulturtilbud og helseinstitusjoner skal planlegges slik at reisebehovet reduseres. Takk til De Grønne som reiste forslaget.
Mange vil velge jobber ut fra karriereønsker og yrkesforhold som medfører pendling. Men langt fra alle. Med en bevist nærings- og arealpolitikk kunne mange slippe lange reisedager og få et bedre liv i tillegg til miljøbesparelsene. Det kan et muligens et politisk flertall i kommunestyret sette en stopper for. Det vil være av interesse å få vite hvilke partier som ikke ønsker tiltak for å redusere pendlingen?
Påstanden om at innpendling til Nesodden vil medføre like mye forurensing er feil. Rushtidsbåtene går nesten tomme den ene veien. Flere passasjerer på dem skader ikke.
Rødt gjenta kravene til en klimaplan som ikke bare er kakepynt:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole- og barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.
Vi håper å få dette inn i klimaplanen når den kommer til kommunestyret, og utfordrer de øvrige partiene til å ta stilling til disse spørsmålene, gjerne her i AMTA.
Rødt Nesodden
Geir Christensen
Wednesday, January 21, 2009
Israels venner - jødenes farlige fiender
Gerard Oord forklarer i ØB 8. januar hvorfor Israel har rett til å massakrere palestinere i Gaza. Han kaller det selvforsvar mot stygge muslimske organisasjoner med et brutalt menneskesyn i motsetning til det edle Israel. Men når hadde en okkupasjonsmakt rett til "selvforsvar" på okkupert område?
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Min palestinske kristne nabo har en helt annen historie å fortelle. I 1967 gikk den israelsk hæren inn i landsbyen hennes foreldre bodde i utenfor Jerusalem. De massakrerte en rekke av innbyggerne som ikke rakk å løpe fort nok. Mange flere flyktet i panikk uten å få med seg noen ting. Etterpå fikk ingen vende hjem. Hennes familie endte opp i en flyktningleir i Gaza. 20 år senere klarte moren hennes å få dagsvisum til å besøke Jerusalem. Hun brukte anledningen til å reise innom sin gamle landsby. I hennes hus bodde nå en israelsk setlerfamilie. Når hun ringte på og fortalte at dette var hennes hus fikk hun beskjed om at nå var det deres og døra smelt igjen.
Naboen er livredd for resten av familien sin, inklusive hennes mor, som nå i Gaza opplever en ny massakre.
Å kalle en stat som stadig rykker inn i ny landsbyer å jage innbyggerne der for å bosette nye settlere med en annen tro, for å drive forsvar er litt over min fatteevne. For meg er dette groteske overgrep som verden ikke kan akseptere.
Sioniststaten Israel er en religiøs stat som systematisk diskriminerer innbyggere med en annen tro. Det er verdens siste aparteidstat som har tillat seg å jage millioner av mennesker vekk fra sine hjemsteder for å flytte inn nye settlere, i stor grad fra Europa. En stat som stadig utvider sine bosettinger på okkupert jord.
Dette har ingen ting med jødedommen å gjøre. Sionismen er en imperialistisk overgrepsideologi som bygger opp under byggingen av "Stor-Israel".
For de som i sin brutalitet mener slik oppførsel går an å forsvare, tenk over følgende: Israel skaffer seg fiender i hopetall med sine folkefordrivelser og massemord. De lever bare i kraft av sin militære makt. Den bygger i stor grad på USAs voldsomme økonomiske og militære støtte. De bruker Israel og sionismen som brekkstang i kampen for kontroll over olja i området. Men olja i området tar slutt en gang. USA sin æra som verdens eneste supermakt er også på rask nedtur. Hva skjer når Israel ikke lenger har en slik militær styrke i ryggen?
Aparteidsystemet som Israel representerer kommer til å bli knust like sikkert som det ble knust i Sør-Afrika.
Vi kan da håpe på at det finnes en palestinsk Mandela som kan lege sårene og få folkene til å leve i fred sammen. Men at noen slik person vil overleve Israelsk bombing og/eller Israelske fengsler er svært tvilsomt.
Til alle de som støtter Israels massakre, folkefordrivelser og aparteidlover. Kan dere ikke se at for hvert overgrep så gjør dere situasjonen vanskeligere. Kan dere ikke se at det viktigste forsvaret for religionen jødedom og dens utfoldelse vi kan gjøre i dag er å skille skarpt mellom religionen jødedom og den brutale herrefolkideologien som sionismen representerer?
Rabineren Yisroel Dovid Weiss skriver:
"Jødisk rett påkrever å gi tilbake til de palestinske flyktningene deres hjem, byer og bosettinger."
De som vil hjelpe jødene må støtte den jødiske fredsbevegelsen.
Geir Christensen Rødt
Saturday, January 3, 2009
Den gangbare bygda
Nesodden kommune arbeider med klimaplan. Vi er spent på om den vil ta fatt i hovedproblemet. Utslipp fra transportsektoren (mobile kilder) utgjør 74% av utslippene i Nesodden. Veitrafikk, spesielt personbil, står for over halvparten av utslippene og er det som vokser. Her snakker vi i praksis om pendling.
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
I tillegg til miljøproblemene betyr pendling også en stor merbelastning for de det gjelder. Arbeidsmarkedet er slik at mange vil søke jobber de synes er attraktive, selv om det medfører pendling. For en kommune nesten uten eget næringsliv er pendling påtvunget for de fleste. Å skape balanse mellom arbeidsplasser og boliger bety dramatisk nedgang i transportutslippene. Først og fremst fordi behovet for daglig reising blir redusert, men også fordi kollektivnettet kan utnyttes bedre for de som allikevel velger å pendle. Med balanse mellom arbeidsplasser og boliger vil pendlingen gå begge veier og båt og buss vil ikke gå tomme den ene veien. I tillegg er handel og mange offentlige tiltak bygd opp basert på bilbruk. Den nylig vedtatte arealplanen i kommunen har ingen tiltak for å utvikle lokalt næringsliv og legger til rette for dramatisk økt boligbygging. Nesodden vil med denne planen bidra til å øke klimautslippene.
Som alternativ til denne kortsiktige og miljøfiendtlige utviklingen vil Rødt lansere den gangbare bygda.
Hovedsaken med denne ideen er at du innenfor gangavstand skal finne mest mulig av de tilbudene du trenger til daglig. Dette er slik som skole, barnehage, jobb, butikk, kafe, kulturtilbud, idrettstilbud osv.
Vanligvis vil dette måtte ligge innefor en radius på ca 800 meter hvis behovet for motorisert transport skal oppleves som unødvendig. Vi tror en arelplanlegging som hviler på dette grunnlaget for alle våre seks bygder kan bety dramatisk nedgang i daglig reising. Det vil selvfølgelig være vesentlig forskjell på bygdene. På Tangen vil et kjøpesenter kunne dekke mesteparten av innkjøpsbehovene mens det på Fjellstrand antakelig er vanskelig å få til mye mer en dagligvarehandel. I tillegg til å løse klimaspørsmålet vil en slik planlegging bety et adskillig mindre stressende liv for mange familier
Hovedutfordringen med denne ideen er å få utviklet lokalt næringsliv. De fysisk/tekniske vilkårene for å utvikle lokalt næringsliv er dramatisk bedret med datarevolusjonen. Den muliggjør å flytte mange arbeidsplasser nesten hvor som helst og legger til rette for at svært mange kan ta med seg jobben dit de ønsker å bo. De sosiale strukturene i næringslivet gjør at denne utviklingen blir en god del hemmet. Å utvikle lokalt næringsliv vil ta tid. Men i arealplanleggingen er det av avgjørende betydning å sette av arealer som gjør dette mulig.
Vekst-tenking
Sterke krefter motvirker en helhetlig samfunnsplanlegging. Vardenutbyggingen kan stå som eksempel. Attraktive tomter med utsikt over fjorden kan selges. Om det finnes jobber, skoler, sykehjemsplasser og barnehager er ikke viktig. Både flertallet av politikere og næringsinteresser tenker bare på kortsiktig profitt. Da blir mengdevekst og høye priser alt som teller. Å la dette styringsmålet dominere planleggingen er den sikre veien til sammenbrudd. Å la profitt styre samfunnsutviklingen er uforenlig med en bærekraftig miljøutvikling. Dette styringssystemet må erstattes med ett hvor livskvalitet og miljøkvalitet er sentralt og som ikke styres etter lommeboka, men etter demokratiske metoder.
Vi foreslår:
Tiltak for å redusere behovet for daglig reising:Nesodden kommune skal utforme arealplaner med sikte på at flest mulig tilbud finnes i nærområdet slik at de kan brukes uten behov for motorisert ferdsel. Dette krever- Plan for å utvikle lokalt næringsliv i stort omfang i alle kommunens bygder- Desentralisert skole, barnehage og omsorgsstruktur.- Butikk og tjenestetilbud i alle bygder.- En desentralisert utvikling av kultur og idrettstilbud.Kommunen må planlegge langsiktig ut fra livskvalitet og miljøkvalitet og sørge for at kortsiktige profittinteresser ikke får satt slik planlegging til side.Tiltak for at nødvendig daglig reising får reduserte utslippNesodden arbeider for ballanse mellom boliger og arbeidsplasser Nesodden kommune tilrettelegger for å utvikle et ladesystem for el.bilerNesodden
Rødt 17/9-2008
Sigmund Espedal ogGeir Christensen
Sunday, December 28, 2008
Fred og fordragelighet?
Dette er overskriften på AMTAs referat fra kommunestyremøtet som vedtok Nesoddens budsjett og økonomiplan.
Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.
Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.
De fire hovedforskjellene er:
1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.
KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.
2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.
KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.
3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.
4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.
KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.
Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.
Geir Christensen
Rødt
Det er sant i den forstand at SV har snudd og nå støtter et budsjett som overgår investeringsplanene fra i fjor. (Det som SV bl.a. i samarbeid med oss anket til fylkesmannen fordi de fryktet kollaps i kommunens økonomi) Da blir flertallet for betongkammeratenes politikk overveldende.
Det er usant i den forstand at kommunestyret stemte over to budsjettforslag som stod for svært forskjellig politikk.
De fire hovedforskjellene er:
1. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep, vil spare utgifter ved å ta fra de fattigste og mest utsatte. Ved å
- fjerne graderte satser på barnehageplass. Noe som vil gi de med aller lavest inntekt (under 200 000) en øking på over 22 000 kroner i året i barnehageutgifter.
- Redusere lærertettheten. I følge Undervisningsforbundets leder vil det først og fremst ramme de barna som trenger tilpasset opplæring.
- Underbudsjettere helsesektoren bevist og legge presse på tildelingsteamet slik at det skal bli vanskeligere å få tildelt helsetjenester. Det vil også ramme de som ikke har mye støtte rundt seg som kan sloss for sine rettigheter.
KrF, Rødt og MDG ville
- bevare graderte barnehagesatser
- Stoppe litt av kuttene i lærerstillinger
- Tilføre helsesektoren over 5 millioner ekstra slik at tjenestene kan forstsette på dagens nivå.
2. Betongkammeratene, nå med Venstre og SV på slep vil bruke de siste restene av penger kommunen har og låne til over pipa. Virkninger av krisa som redusert skatt og økte sosialutgifter snakkes det ikke om.
KrF, R og MDG ville bremse investeringsmengden og sørge for å ha noen reserver for å takle brå svingninger uten at det får dramatiske følger for velferdsordningene våre.
3.KrF og Rødt vil stille krav til regjeringen om at den lar kommunene beholde mer av skattepengene slik at skikkelige velferdsordninger lar seg opprettholde. Flertallet – fra SV til FrP ville ikke stille noen krav til regjeringen.
4.Betongkameratene med V og SV på slep vil, innen for den milliarden i investeringsbehov som kommunen har, prioritere kontorbygg(Rådhus) framfor skoler og helsinstitusjoner.
KrF, MDG og Rødt ville satse på skoler (inklusive idrettsanlegg) og helseinstitusjoner.
Det er altså ikke særlig samstemmighet i kommunestyret på Nesodden, bare et uvanlig bredt flertall for å føre en usosial høyrepolitikk.
Geir Christensen
Rødt
Unge og eldre bakerst
Regjeringens påstår at den satser på velferd i kommunene.
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
”Full barnehagedekning” er satsingen vi ser i Nesodden. På andre områder har kommunen trøbbel:
10 eldre ligger utskrivningsklare og venter på sykehjemsplass eller har blitt plassert på leid plass i Ås.
Vi åpner for innføring av 2mannsrom igjen.
Helsebudsjettet sprekker med mellom 5 og 8 millioner i år fordi kommunen har fått flere pleietrengende enn den har budsjett til.
Neste år kutter kommunen 1 % på lønnsbudsjettet for alle avdelinger. Tilsvarende i 2011. Det ser lite ut, men dette kommer på toppen av avdelinger som er presset gjennom mange år.
Flertallet foreslår å fjerne ”graderte satser” på barnehagebetaling og vil ikke innføre det for SFO. For aleneforsørgere er barnehage og/eller SFO en stor utgiftspost. Graderte satser betyr at en god del mennesker slipper å gå den ydmykende veien til sosialkontoret eller å si fra seg plasser av økonomiske grunner.
Samtidig har Nesodden kommune kjøpt Gjestehuset for å utvikle omsorgsboliger for rusavhengige. Midler til å bygge det om og bemanne det finner ikke flertallet.
Som vanlig er det de svakeste som taper mest når kommunen har trøbbel.
Årsaken til kuttene er enkel: Staten tar stadig mer av de skattepengene som tidligere ble brukt til kommunal velferd. Kommunenes andel av bruttonasjonalproduktet (samlet forbruk i Norge) har utviklet seg slik.
1992 14,2 %
1997 12,6 %
2002 12,1 %
2005 11,1 %
2006 10,9 %
Utviklingen fortsetter i samme retning. Med stadig større arbeidsoppgaver (Sykehjemmene blir B-sykehus som tar imot pasienter som for kort tid siden lå på statlige sykehus) og stadig mindre av samfunnets ressurser, vil kommunale oppgaver måtte lide.
Nesodden er i en situasjon hvor vi mangler ca 15 millioner på driftsbudsjettet for å kunne leve opp til minimumskravene i regjeringens egen Soria Moria-erklæring. Regjeringens påstand samsvarer ikke med virkeligheten slik den oppleves hos oss.
Dette er situasjonen før virkningene av den krisa, som startet som en finanskrise, vil slå ut for kommunene. Vi ser for oss en situasjon med betydelig øking i arbeidsløsheten og derav reduserte skatteinntekter og økende sosiale utgifter for kommunene. Krisa vil forsterke nedbyggingen av kommunal velferd betydelig dersom ikke regjeringen går inn med en krisepakke. Rødt foreslår derfor for kommunestyret en uttalelse som slutter med:
”Ut fra dette forventer vi av regjeringen at den oppfyller minimumskravene i Soria Mori med å:
- Bevilge 10 milliarder ekstra til kommunene i form av fri midler
- Øke sitt rentefrie lån til oppussing av skoler og svømmebasseng fra 2 til 10 milliarder i 2009.
- Bruke en gylden anledning til å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Fallet i boligbygging må erstattes med at Husbanken tilføres 10 milliarder ekstra øremerket til utleieboliger etter selvkostprinsippet og billige boliger med varig husleieregulering.
- Staten må garantere for ekstrabevilgninger i forhold til tap i skatteinntekter som nå forventes i 2009.”
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Kommunen er et lavtlønnsområde - for de fleste
Lang tids utarming av kommuneøkonomien har gjort kommunene til et lavtlønnsområde.
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Martine Johannesen er nyansatt barnehageassistent med årslønn på 223 700. Etter 10 års arbeid kan Martine se fram til topplønn på 280 000. Tilkallingsvaktene som ringes ved sykdom får enda mindre. Kommunen har nylig mistet søkere til jobb som barnehageassistent fordi begynnerlønna på Meny er høyere enn begynnerlønna i kommunen. Varehandel er heller ikke fett betalt.
En gang i tiden bidro offentlig sektor til lønns utjamning ved å ha mindre lønnsforskjeller enn privat sektor. Nå er det langt på vei historie.
Rødt er bekymret for at dårlig lønn og krevende arbeidsoppgaver skal medføre at kommunen får trøbbel med å ivareta sine svært viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Gjennomtrekken kan fort bli stor. At kvinnelønnsyrkene alltid skal være dårligst betalt er heller ikke i tråd med Rødt sine ønsker.
Kommunestyreflertallet var også bekymret i høst – for sin egen godtgjørelse. De satte opp politikergodtgjørelsene med 32 %
Ordførerlønna ble økt fra kr 546 000 til kr 604 000
Møtegodtgjørelsen for kommunestyremøter ble økt fra kr 460 til kr 830
Samt påplussinger flere andre steder.
Rødt ønsker å starte i motsatt ende.
Geir Christensen
Et krisevarsel
Vi frykter at Nesodden kommune kan komme i alvorlige økonomiske vanskeligheter og måtte si opp mange ansatte og redusere tjenestetilbudet dramatisk i løpet av få år.
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
- På tross av nedskjæringer, dekker ikke driftsbudsjettet de reelle kostnadene til helseoppgavene. 5 til 8 millioner blir underskuddet i 2008. I budsjett for 2009 skal uspesifisert ”effektivisering” løse dette. Når en pasient er utskrevet og kommer med sykebil til sykehjemmet, kan ikke kommunen si: Beklager, budsjettet er brukt opp.
- Kjempeinvesteringer på til sammen 464 millioner er planlagt på 4 år. Det øker utgiftene til renter og avdrag med mange millioner. 2012 er planlagt med underskudd på 4 millioner og det vil fortsette i mange år.
- Nesoddens siste sparepenger går til ”flerbrukshuset” på Tangen og dersom kontrakten på første byggetrinn - 270 millioner – skrives i vinter så har ikke Nesodden en krone i pengereserver dersom inntektene skulle svikte.
- ”Finans”krisa betyr økt arbeidsløshet som for kommunen betyr tapte skatteinntekter og økende sosiale utgifter. Budsjettet kan allerede i 2009 svikte med flere titalls millioner.
Ut fra denne nokså dramatiske situasjonen prøver vi så godt vi kan å få til følgende:
- Redusere investeringsvolumet og konsentrere investeringene til ting som må bygges. Skoler, helseinstitusjoner og idrettshaller kan ikke leies. Det må gå foran kontorbygg(Rådhus)
- Budsjettere utgiftene realistisk. Ikke underbudsjettere for å skyve problemene foran seg.
- Prøve å holde en kommunal reserve til støtpute mot virkningene av krisa som er under utvikling.
- Legge maksimalt press på Halvorsen og Stoltenberg for å få fram en krisepakke til kommunene framfor all verdens redningsoperasjoner for børsspekulantene.
I denne avisen prøver vi å vise fram hva realitetene bak kommunens pengevansker er for befolkning og ansatte, samt å lanser ett forsøk på redningsoperasjon. En velfungerende kommune med gode oppvekstvilkår og skikkelige omsorgstilbud er viktig for oss alle.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
SV fra radikalt parti til administrasjonsparti
SV har radikale tradisjoner på Nesodden. I høst har partiet på flere områder grunnleggende endret posisjon.
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Det investeringsbudsjettet som SV sammen med Rødt, De Grønne og KrF i fjor høst kalte dypt uansvarlig og anket inn for fylkesmannen, går de nå sammen med betongkammeratene (AP, FrP og Høyre) om å plusse på ca 45 millioner og vil vedta i felleskap for 2009 til 2012.
Partiet som på Stortinget markerer seg mot Stortingspolitkernes lønnsfest deltar på Nesodden gladelig i lønnsfesten kommunestyret vedtok for seg selv.
Partiet som har frontet stemmerett fra 16 år nasjonalt og gjort det til en av sine fremste kampsaker, stemmer ned å starte forsøksordningen på Nesodden.
Hva skjer?
Har makt og ordførerposisjon ført til at kua har glemt hvordan det var å være kalv?
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Barna ingen vil snakke om
Bergertoppen tar seg av mange av de barna som sliter mest på Nesodden. Her har vi barn med alvorlige hjerneskader og multihandikap. Også barn vi ”ikke fagfolk” ville kalle superhyperaktive, men som personalet sier ”mangler impulskontroll”. Diagnosene er svært forskjellige, men barna har det til felles at de er meget arbeidskrevende. Oppgavene handler om alt fra å stå opp, spise, gå på do og alle de tingene som de fleste av oss ikke tenker over engang. Stort sett er forutsetningen at hvert barn har en voksen med seg bestandig.
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
3 barn bor her fast, mens 12 barn er her som avlastning for foreldrene mellom 4 og 10 døgn i måneden.
Bergertoppen er en av helseinstitusjonene som sprekker budsjettet sitt i 2008 med nærmere 2 millioner. Rådmannen har heller ikke har funnet midler som gjør budsjettrammene for 2009 realistiske.
Verneombud Janne Iversen forklarer hvorfor. De siste 2 årene har vi fått 6 nye (flere) barn på institusjonen som det ikke har fulgt penger med. Disse må ha tilsyn og da må vi bruke mange vikartimer for å få det til å gå rundt. Vikarbruk er vanskelig fordi disse barna krever at du kjenner dem godt for å kunne følge de opp skikkelig. Uten forsvarlig budsjett og faste medarbeidere blir jobben unødig tung.
Hun ønsker seg muligheter til å ansette flere i faste stillinger og et budsjett som tar hensyn til hvor mange barn de til enhver tid har.
Pårørendegruppen (foreldre) skriver til kommunestyret bl.a.: ”Vi viser til bekymringsmelding av 16.04.08 fra seksjonsleder ved Bergerstoppen, vår henvendelse av 13.05.08 til Helse- og Sosialutvalget, og vårt brev til partssammensatt utvalg. Vi har oppfordret kommunen til å rette opp budsjettet for 2008, samt gjennomgå gjeldende budsjettprosedyrer med sikte på å finne systemløsninger som sikrer gjennomføring av lovpålagte oppgaver på faglig og personellmessig forsvarlig måte. ”
Det er skremmende hvor få partier som i det hele tatt kommenterer denne klare utfordringen. Og diskusjonen som reises er om det tildeles for mye hjelp til disse barna og om tildelingsteamet bør få budsjettansvar, ikke bare faglig ansvar for at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver. Som om du kan si til et handikapet barn at nå må du klarer deg selv for kommunen har brukt opp budsjettet. Sist kommunen prøvde noe lignende endte saken hos fylkesmannen som gav kommunen pålegg om å gi avlastning. Om vi ikke har registrert stor bekymring for barna og deres familier i kommunestyret så har vi i alle fall merket at det pålegget føltes pinlig.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Lærere fjernes..
En nedbemanning vil føre til at det vil bli vanskeligere å følge opp tilpasset opplæring. Det er elever som trenger ekstra støtte og veiledning for å kunne henge med, som kommer til å være de som vil tape mest. Slik er reaksjonene på skolene på det foreslåtte kuttet, sier Janicke Ruud, leder i utdanningsforbundet.
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
I Rådmannens budsjettforslag er det foreslått 1 % kutt i alle lønnsbudsjetter for 2009 og tilsvarende i 2011. Barnehagene har allerede minimumsbemanning slik at hele reduksjonen innen oppvekstområdet antakelig må taes ut i skolen – til sammen ca 8 stillinger. Dette kommer etter en rekke år hvor antall ansatte i skolen har blitt redusert. I 2004 var det 200 årsverk i Nesoddskolen. I år er det 175 årsverk. Å fjerne enda 8 årsverk, samtidig med at flere årstrinn skal få flere undervisningstimer, er uansvarlig. Det er en grense for hvor kostnadseffektiv en skole kan drives uten at det går ut over kvaliteten på opplæringstilbudet, skriver utdanningsforbundet til kommunestyret.
Norske skoleresultater i internasjonale undersøkelser diskuteres heftig. En sammenheng mellom resultater og offentlig innsats er kanskje naturlig å se på? Vi deler Utdanningsforbundets bekymring.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Stortingets krisepakke fungerer ikke for vanlige folk
Rødt Akershus er ikke fornøyd med stortingets krisepakker.
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
– Det er tydelig at toppene innafor bank, mekling, kreditt og finans har fått krisepakker som er skreddersydd for dem. Men det er vanlige folk som virkelig kommer til å merke krisa på kroppen. Vi trenger en krisepakke som sikrer folk en jobb å gå til, som forhindrer at folk blir kasta ut av hjemmene sine, og som sikrer at kommunene kan opprettholde velferdstilbudene.
Et enstemmig Storting har gitt en enorm gavepakke til næringslivstoppene. Det er ikke det som trengs. Det som trengs nå, er en krisepakke for vanlige folk.
Stortingets krisepakke går blant annet ut på at de norske bankene vil få nye langsiktige lån, ved at regjeringa gir dem sikkerhet gjennom nye statsobligasjoner på til sammen 350 milliarder kroner. Dagsavisen avslørte at krisepakka fører til at meglerne og banksjefene kan sikre seg fete bonuser. En enstemmig storting, inkludert FrP, stemte for denne «krisepakken». FrPs «krav» om at «krisepakken» ikke skulle kunne brukes til økte lederlønninger, bonuser eller opsjoner, var ikke noe annet enn spill for galleriet.
Regjeringa snakker ikke sant når den hevder at den styrker kommuneøkonomien. Så godt som alle kommuner må kutte i velferdsoppgavene.
Rødt Akershus' 5 forslag på umiddelbare tiltak mot krisa
1. Regjeringa må bryte handlingsregelen. Regjeringa må bla opp mye mer penger til jernbanen, vedlikehold av offentlige bygninger og kommuneøkonomien. Kommunene må få en ekstra straksbevilgning på minst 10 milliarder kroner.
2. Det må utvikles en tiltakspakke for å hjelpe boliglånsofre ut av gjeldsfellen. Husbanken bør innføre et krisetiltak som omgjør dyre boliglån til husbanklån med lang avdragstid og en lav fast rente.
3. Styringsrenta må umiddelbart settes ned med minst 2 prosent!
4. Start en offensiv satsing på bygging av ikke-kommersielle boliger med statlige tilskudd. Vi trenger en sosial boligbygging som er skjerma fra markedet.
5. Sprøyt inn statlig kapital i de norske elbil-fabrikkene, for å styrke elbilproduksjonen.
Geir Christensen
Rødt Akershus
Rødt Akershus takker for støtten og ser fram til samarbeid
Representantskapet i Fagforbundet Akershus sier i en uttalelse at Arbeiderpartiets beslutning om å gå for en innføring av EUs tjenestedirektiv i Norge betyr at Fagforbundet Akershus vil gi sin støtte til SV, Senterpartiet og Rødt i valgkampen 2009.
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
EUs tjenestedirektiv er et djupt usosialt direktiv, som kommer til å øke omfanget av sosial dumping av lønn og arbeidsforhold i Norge. Direktivet truer fundamentet for fagbevegelsen, retten til tariffavtale. Dersom Rødt kommer inn på Akershus-benken på Stortinget, kommer vi til å gjøre det vi kan for å reversere alle eventuelle lovendringer som måtte komme som en følge av en implementering av EUs tjenestedirektiv. Dersom EUs tjenestedirektiv blir tatt inn i norsk lov, så må det snarest taes ut igjen!
Vi i Rødt Akershus er takknemlige for støtten! Fagforbundet er LOs største forbund, og er, i en rekke politiske saker, en viktig alliert for Rødt. Vi står sammen i kampen mot konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Vi står sammen i kampen for en bedre arbeidshverdag og en mer rettferdig lønn for den jevne kommunearbeider. Rødt Akershus vil ta imot alle eventuelle politiske innspill fra Fagforbundet Akershus fram mot valget med takk.
Geir Christensen
leder i Rødt Akershus
Wednesday, November 5, 2008
Klasseforskjeller og politikerlønn.
At Rødt ønsker å redusere klasseforskjellene og dermed lavere lederlønninger, inkludert lavere ordførerlønn, er vel like oppsiktsvekkende som at sola står opp i øst. At næringslivsledere og krefter i Høyre og FrP synes slike tanker er en vederstyggelighet er jeg vant til. At SVs gruppeleder, Grete Maus, (AMTA 22. oktober) kaller innlegget som framsetter tanken for "usselt" og "lusent" er litt mer overraskende.
Jeg håper reaksjonen er mer uttrykk for et misforstått forsvar for ordfører Hinze Holm enn SVs politiske standpunkter. Hinze Holm trenger ingen våpendrager. Han er en meget dyktig leder som vil være et gullfunn for alle arbeidsgivere. Han jakter ikke på privilegier og viser ingen tegn til å miste bakkekontakten. Men det er ikke hans kvaliteter vi skal vedta.
Vi skal ta stilling til politikkergodtgjørelsene, deriblant ordførerlønn. Flertallet vil i fattigkommunen Nesodden – i historiske krisetider – øke disse med ca 33%. Dette handler om ordførerlønn, godtgjørelser for tillitsverv, møtegodtgjørelser osv. Rødt har foreslått det motsatte – å redusere.
Det er ikke ordførerlønna på kr 546 000 som er lusen på Nesodden. En slik lønn kan man leve svært godt av. Det er begynnerlønna i kommunen, kr 223 700 for et menneske i heldagsjobb som er lusen.
For 15 år siden, den gang lederlønningene i det offentlige begynte å ta av, spurte jeg min nye generaldirektør i NSB om han virkelig mente han var verdt 3 ganger så mye som en renholder. Da han så meg inn i øynene å sa ja, ble jeg skremt. For første gang møtte jeg jappeskiktet med oppblåst ego og manglende respekt for de som produserer verdiene på nært hold. Han forsvant etter noen år og store omstillinger som sløste vekk noen milliarder. Nå har de samme oppblåste egoene på verdensbasis bygd opp en spekulasjonsøkonomi uten basis i tilstrekkelig ærlig arbeid og laget en gedigen (finans)krise ut av det.
En sikker lærdom er at et samfunn uten respekt for de som skaffer oss mat på bordet, tak over hodet og omsorg når vi trenger det, går det dårlig. Ledere som hever seg over sine medarbeidere og tror de er mye klokere og mer verdt er bare dumme og innbilske.
Nesodden har ikke deltatt særlig i den jappefesten som stortingsrepresentanter og mange andre kommunestyrer har satt i gang for seg selv. Politikergodtgjørelsene på Nesodden er nøkterne sammenlignet med mange andre steder. Det skal vi være stolte av. Desto mindre grunn til å ville starte en slik fest hos oss nå.
Rødt foreslår at ordførerens lønn skal være det dobbelte av hva en nyansatt barnehageassistent får. Det er egentlig litt stor lønnsforskjell, men fordelen med systemet er at ordførerlønna vil stige i takt med minstelønna. Det er et godt prinsipp som kan legge fokuset for politikerne der det bør være.
Flertallet, inklusive SV, vil ha ordførerlønna til 2,7 ganger minstelønna i kommunen. Det får meg til å tenke på min gamle sjef. Noe har skjedd med SVs sjel. Da min far fikk jobb som faglig sekretær i SF(SVs forgjenger) fikk han lønn på kr 260 i uka. En betydelig lønnsnedgang for en arbeider på Spikerverket. Men å kunne bruke hele sin kraft på å forandre samfunnet var en så stor mulighet at han ikke nølte. Litt smalhals for oss 4 barn tror jeg vi lærte noe av. Grete Maus og SVs kommunestyregruppe har mye å lære av partiets pionerer.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Jeg håper reaksjonen er mer uttrykk for et misforstått forsvar for ordfører Hinze Holm enn SVs politiske standpunkter. Hinze Holm trenger ingen våpendrager. Han er en meget dyktig leder som vil være et gullfunn for alle arbeidsgivere. Han jakter ikke på privilegier og viser ingen tegn til å miste bakkekontakten. Men det er ikke hans kvaliteter vi skal vedta.
Vi skal ta stilling til politikkergodtgjørelsene, deriblant ordførerlønn. Flertallet vil i fattigkommunen Nesodden – i historiske krisetider – øke disse med ca 33%. Dette handler om ordførerlønn, godtgjørelser for tillitsverv, møtegodtgjørelser osv. Rødt har foreslått det motsatte – å redusere.
Det er ikke ordførerlønna på kr 546 000 som er lusen på Nesodden. En slik lønn kan man leve svært godt av. Det er begynnerlønna i kommunen, kr 223 700 for et menneske i heldagsjobb som er lusen.
For 15 år siden, den gang lederlønningene i det offentlige begynte å ta av, spurte jeg min nye generaldirektør i NSB om han virkelig mente han var verdt 3 ganger så mye som en renholder. Da han så meg inn i øynene å sa ja, ble jeg skremt. For første gang møtte jeg jappeskiktet med oppblåst ego og manglende respekt for de som produserer verdiene på nært hold. Han forsvant etter noen år og store omstillinger som sløste vekk noen milliarder. Nå har de samme oppblåste egoene på verdensbasis bygd opp en spekulasjonsøkonomi uten basis i tilstrekkelig ærlig arbeid og laget en gedigen (finans)krise ut av det.
En sikker lærdom er at et samfunn uten respekt for de som skaffer oss mat på bordet, tak over hodet og omsorg når vi trenger det, går det dårlig. Ledere som hever seg over sine medarbeidere og tror de er mye klokere og mer verdt er bare dumme og innbilske.
Nesodden har ikke deltatt særlig i den jappefesten som stortingsrepresentanter og mange andre kommunestyrer har satt i gang for seg selv. Politikergodtgjørelsene på Nesodden er nøkterne sammenlignet med mange andre steder. Det skal vi være stolte av. Desto mindre grunn til å ville starte en slik fest hos oss nå.
Rødt foreslår at ordførerens lønn skal være det dobbelte av hva en nyansatt barnehageassistent får. Det er egentlig litt stor lønnsforskjell, men fordelen med systemet er at ordførerlønna vil stige i takt med minstelønna. Det er et godt prinsipp som kan legge fokuset for politikerne der det bør være.
Flertallet, inklusive SV, vil ha ordførerlønna til 2,7 ganger minstelønna i kommunen. Det får meg til å tenke på min gamle sjef. Noe har skjedd med SVs sjel. Da min far fikk jobb som faglig sekretær i SF(SVs forgjenger) fikk han lønn på kr 260 i uka. En betydelig lønnsnedgang for en arbeider på Spikerverket. Men å kunne bruke hele sin kraft på å forandre samfunnet var en så stor mulighet at han ikke nølte. Litt smalhals for oss 4 barn tror jeg vi lærte noe av. Grete Maus og SVs kommunestyregruppe har mye å lære av partiets pionerer.
Geir Christensen
Rødt Nesodden
En uspiselig politireform. Svar til Hintze Holm
Misnøyen med forslaget om nedleggelse av lensmannskontorene var og er stor. Ordførerne målbar en sterk opinion da de nektet å akseptere forslaget fra politimesteren.
I forhandlingene regnet vi med at de stod fast på kravet om å bevare lensmannskontorene. Det gjorde de ikke. Holm argumenter er at et kompromiss måtte forhandles frem innenfor eksisterende trange rammer og resultatet var det best mulige innenfor disse rammene.Ingenting og et felles ønskeHva er så kompromisset? I det opprinnelige forslaget var det lite utredet hvordan det lokale arbeidet i kommunene skulle løses uten lensmannskontor, men det stod: "En aktuell organisering er opprettelse av politiposter i samarbeid med kommunene, f.eks samlokalisert med servicekontoret". Så langt vi kan se er "kompromisset" – lokal politiressurs – med tilstedeværelse minst to dager i uken - likt med politiets opprinnelige forslag med noen konkretiseringer av hvordan kontakt med kommunene skal foregå.
I tillegg er politiet og ordførerne enige om å be om ekstra politimidler for å styrke ungdomsarbeidet. Når og hvordan blir dette en realitet?
Hva taper innbyggerne?
Det står nokså lite i de nye rapportene om hva "lokal politiressurs" faktisk skal tilby innbyggerne.
- Må vi reise til Ski for de fleste henvendelsene til politiet eller vil noe kunne løses lokalt? Hvem skal betale hvis du må ta fri en halv arbeidsdag for å komme til Ski?
- Politiet er også namsmann. Hvor og hvordan er det tette samarbeidet som er mellom politi/bolig- og sosialavdeling tenkt videreført? Med trange økonomiske tider frykter vi at antall utkastelser fra boliger øker. Mangel på samarbeid kan føre til tragedier.
- Hvordan blir forholdene for voldsutsatte kvinner. Vil politiet klare å ha tilstrekkelig lokalkunnskap til å reagere forsvarlig på "husbråk"?
Lista kan gjøres mye lenger. Å si ja til nedleggelse uten å ha gode svar på disse spørsmålene er etter vårt syn uansvarlig.
Å akseptere valget mellom pest eller kolera.
"Men politiet og vi måtte bli enige, innenfor samme økonomiske ramme. Da må ikke Christensen bli overrasket over at det ikke er den ideelle løsningen vi kommer med." skriver Hinze Holm.
At politiet har økende oppgaver med organisert kriminalitet m.m er alle klar over. Men må disse oppgavene løses på bekostning av nærpolitoppgavene? Vil regjeringen virkelig ta fra lokalbefolkningen det viktige velferdsgode trygghet er, hvis saken blir stilt på spissen? Rødt vil ikke gi opp å tro at regjeringen kan presses til å opprettholde lensmannskontorene.
Det er ikke kommunestyrets oppgave å løse problemer i politiet med å ta tryggheten fra folk. Vår oppgave er å forsvare interessene til befolkningen på Nesodden. Vi skal ikke la oss fange av problemstillingene som motparten stiller opp. Trøbbelet politiet har med organisert kriminalitet må løses med ressurser fra andre kilder enn Nesodden lensmannskontor.
Fra Danmark rapporteres det om utstrakt bruk av private firma for å holde ro og orden. Politiet er for langt unna. Slik vil vi ikke ha det her.
Vi vil foreslå at kommunestyret står fast på kravet om at lensmannskontoret skal opprettholdes og ber om hjelp fra befolkningen for å gi det tyngde.
Nesodden Rødt
Rønnaug Stensrud og Geir Christensen
I forhandlingene regnet vi med at de stod fast på kravet om å bevare lensmannskontorene. Det gjorde de ikke. Holm argumenter er at et kompromiss måtte forhandles frem innenfor eksisterende trange rammer og resultatet var det best mulige innenfor disse rammene.Ingenting og et felles ønskeHva er så kompromisset? I det opprinnelige forslaget var det lite utredet hvordan det lokale arbeidet i kommunene skulle løses uten lensmannskontor, men det stod: "En aktuell organisering er opprettelse av politiposter i samarbeid med kommunene, f.eks samlokalisert med servicekontoret". Så langt vi kan se er "kompromisset" – lokal politiressurs – med tilstedeværelse minst to dager i uken - likt med politiets opprinnelige forslag med noen konkretiseringer av hvordan kontakt med kommunene skal foregå.
I tillegg er politiet og ordførerne enige om å be om ekstra politimidler for å styrke ungdomsarbeidet. Når og hvordan blir dette en realitet?
Hva taper innbyggerne?
Det står nokså lite i de nye rapportene om hva "lokal politiressurs" faktisk skal tilby innbyggerne.
- Må vi reise til Ski for de fleste henvendelsene til politiet eller vil noe kunne løses lokalt? Hvem skal betale hvis du må ta fri en halv arbeidsdag for å komme til Ski?
- Politiet er også namsmann. Hvor og hvordan er det tette samarbeidet som er mellom politi/bolig- og sosialavdeling tenkt videreført? Med trange økonomiske tider frykter vi at antall utkastelser fra boliger øker. Mangel på samarbeid kan føre til tragedier.
- Hvordan blir forholdene for voldsutsatte kvinner. Vil politiet klare å ha tilstrekkelig lokalkunnskap til å reagere forsvarlig på "husbråk"?
Lista kan gjøres mye lenger. Å si ja til nedleggelse uten å ha gode svar på disse spørsmålene er etter vårt syn uansvarlig.
Å akseptere valget mellom pest eller kolera.
"Men politiet og vi måtte bli enige, innenfor samme økonomiske ramme. Da må ikke Christensen bli overrasket over at det ikke er den ideelle løsningen vi kommer med." skriver Hinze Holm.
At politiet har økende oppgaver med organisert kriminalitet m.m er alle klar over. Men må disse oppgavene løses på bekostning av nærpolitoppgavene? Vil regjeringen virkelig ta fra lokalbefolkningen det viktige velferdsgode trygghet er, hvis saken blir stilt på spissen? Rødt vil ikke gi opp å tro at regjeringen kan presses til å opprettholde lensmannskontorene.
Det er ikke kommunestyrets oppgave å løse problemer i politiet med å ta tryggheten fra folk. Vår oppgave er å forsvare interessene til befolkningen på Nesodden. Vi skal ikke la oss fange av problemstillingene som motparten stiller opp. Trøbbelet politiet har med organisert kriminalitet må løses med ressurser fra andre kilder enn Nesodden lensmannskontor.
Fra Danmark rapporteres det om utstrakt bruk av private firma for å holde ro og orden. Politiet er for langt unna. Slik vil vi ikke ha det her.
Vi vil foreslå at kommunestyret står fast på kravet om at lensmannskontoret skal opprettholdes og ber om hjelp fra befolkningen for å gi det tyngde.
Nesodden Rødt
Rønnaug Stensrud og Geir Christensen
Skal politikere være en økonomisk overklasse?
Midt oppe i økonomikrise og trange budsjetter skal kommunestyret på Nesodden behandle sine egne godtgjørelser. Flertallet vil ha stor påplussinger. Rødt vil redusere.
I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.
Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?
Mange frivillige
Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.
Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.
Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.
Det store ansvaret?
Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?
- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.
Hvem har størst ansvar i jobben?
Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?
Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
I forhold til både Storting og andre kommunestyrer har Nesodden vært nøkterne med å bevilge til seg selv. Jeg oppfattet det som et sjarmerende å sundt særtrekk for Nesodden når en av våre komiteer til ekstramøte måtte vente et kvarter på at møterommet ble ledig. Jentene måtte få gjøre ferdig ballett-treningen sin. Ordføreren hjalp til med serveringen for å ta inn igjen tid. Det er som det bør være.
Allikevel sier nøkternhet i forhold til andre politikere ikke stort. Selv på Nesodden er kommunestyrearbeid det best betalte frivillige arbeidet jeg noen gang har vært borte i. Verken i idretten, i solidaritetsorganisasjoner eller i fagforeningsarbeid har jeg fått brøkdeler av den godtgjørelsen som plass i formannskapet betyr på Nesodden. 60-70 tusen i året er ikke småpenger. En luksus jeg ikke synes vi burde unne oss, men overføre mye av til der kommunebudsjettet virkelig er trangt.
Flertallet i formannskapet vil det motsatt. De vil øke godtgjørelsene med ca 700 000 kroner årlig eller med ca 32%! Dette skal behandles 9. oktober, 2 måneder før budsjettet for 2009 antakeligvis må gjøre kutt i velferdsnivå. Er dette klokt?
Mange frivillige
Frivillig dugnadsarbeid er i vårt samfunn en avgjørende faktor for å skape gode lokalsamfunn. I Ås anslo de den frivillige innsatsen til ca 840 årsverk. Flere enn det er ansatte i kommunen. Hvis forholdene er tilsvarende på Nesodden er altså folkevalgte langt fra alene om å bruke kvelder på Nesodden sitt beste. Tvert imot, vi er bare et lite utvalg av flere tusen mennesker som bruker fritid på dette. Riktignok et svært privilegert utvalg med makt over utviklingen av kommunen. Bør vi i tillegg være økonomisk priviligerte? Etter Rødt sitt syn: Nei.
Et gammelt ordtak sier at du tenker som du eter. Den gamle historien om dronning Maria Antoinette i Frankrike under børdmangelen/sultperioden i Paris på 1700-tallet illustrerer dette: "Hvis folket ikke har brød, kan de vel spise kaker". Politikere som er en økonomisk overklasse vil ofte finne like geniale løsninger på sosiale problemer.
Statistisk sett er kommunestyret på Nesodden en økonomisk overklasse.
I 2006 var gjennomsnittsinntekten etter skattelistene for kommunestyret 656 tusen mot 230 tusen for befolkningen som helhet. Korrigert for spesielle forhold er tallene ca 327 tusen. Dette er et politisk problem som gjenspeiler seg i hva slags vedtak som fattes. Rødt synes prinsipielt at politikere ikke bør tjene mer enn det folk flest gjør på vanlig arbeid.
Det store ansvaret?
Argumentet for å øke ordførerlønnen til over 600 tusen er det store ansvaret det er å være leder for en organisasjon med over 1000 ansatte.
Mon det?
- En hjemmesykepleier på jobb – ofte aleine - har ansvar for liv og helse og må ta beslutninger der og da. Hun har ansvar.
- En barnehageasistent på tur med mange småttinger må ha øyne i nakken og har et tungt ansvar konstant.
- En brannmann…….
- En ordfører leder møter og seremonier, men har utredere og komiteer til å tenke og et kommunestyre til å fatte beslutninger. På toppen av alt kan ikke vi som er politikere holdes ansvarlig personlig for det vi måtte finne på av tragiske ting, i motsetning til de ovennevte.
Hvem har størst ansvar i jobben?
Hva er det som gjør at ordførervervet skal lønnes spesielt høyt? Er det i bunn å grunn annet enn at vi dyrker en overklassetenking om ledelse? En gammel autoritær tenking nøye knyttet til at førerprinsippet lever i beste velgående i samfunnet og i tenkingen vår? Sjefen med stor S?
Rødt ønsker å forhindre at vi i enda sterkere grad utvikler politikere til en økonomisk samfunnselite.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Follobanen: Utfordringene nå
Rødt gratulerer aksjonen for dobbeltspor mellom Oslo og Ski med seier i første runde. Med 50 millioner over statsbudsjettet til planlegging er arbeidet i gang. Nå gjenstår 2 utfordringer:
- Å få bygget en moderne jernbane.
- Å få bygget den raskt.
sier leder i Akershus Rødt, Geir Christensen.
Oslo- Ski er starten på europaforbindelsen med jernbane. Den må derfor bygges som starten på å knytte Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Med reisetider på ned mot 3 timer til København og 5 timer til Hamburg vil en moderne høyhastighetsbane ta store deler av flytrafikken og konkurrere trailerne ut av E-6. Den traseen som velges nå vil bli liggende i hundre år. Får vi ikke kurvatur, stigningsforhold og tunneldimensjoner som tåler minst 300 km i timen vil strekningen være foreldet før den er ferdig. Lysaker-Asker er et tragisk eksempel på det, tilføyer han. Rødt oppfordrer dobbeltsporkampanjen og kommunene i Akershus og Østfold til å inngå et samarbeid med ordføreren i Gøteborg, Gøran Johansson, som lenge har deltatt i en tilsvarende kampanje i Sverige.
Med sprengt kapasitet og stor trafikkvekst haster det med det nye dobbeltsporet. Det må derfor bygges parallelt med Lysaker-Asker og ikke utsettes til dette er ferdig. Oppstart med Ski stasjon må komme fort, avslutter han.
- Å få bygget en moderne jernbane.
- Å få bygget den raskt.
sier leder i Akershus Rødt, Geir Christensen.
Oslo- Ski er starten på europaforbindelsen med jernbane. Den må derfor bygges som starten på å knytte Norge til det europeiske høyhastighetsnettet. Med reisetider på ned mot 3 timer til København og 5 timer til Hamburg vil en moderne høyhastighetsbane ta store deler av flytrafikken og konkurrere trailerne ut av E-6. Den traseen som velges nå vil bli liggende i hundre år. Får vi ikke kurvatur, stigningsforhold og tunneldimensjoner som tåler minst 300 km i timen vil strekningen være foreldet før den er ferdig. Lysaker-Asker er et tragisk eksempel på det, tilføyer han. Rødt oppfordrer dobbeltsporkampanjen og kommunene i Akershus og Østfold til å inngå et samarbeid med ordføreren i Gøteborg, Gøran Johansson, som lenge har deltatt i en tilsvarende kampanje i Sverige.
Med sprengt kapasitet og stor trafikkvekst haster det med det nye dobbeltsporet. Det må derfor bygges parallelt med Lysaker-Asker og ikke utsettes til dette er ferdig. Oppstart med Ski stasjon må komme fort, avslutter han.
Nei til færre fylker og kommuner!
Sterke politiske krefter ønsker å slå sammen fylkene i Norge til større regioner. Vi i Rødt Akershus mener at det er få nok fylker og kommuner i Norge allerede. Diskusjonene rundt antall kommuner er ikke noe annet enn en gigantisk avsporing fra det åpenbare faktum at kommunene og fylkeskommunene har en alt for trang økonomi. Det er ikke kommunene som er for små, det er kommunebudsjettene!
Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte nylig til nettavisa ABC Nyheter at han ikke kommer til å gi seg som politiker i FrP før Norge sitter igjen med 170 kommuner. Han vil med andre ord fjerne 260 av dagens kommuner. Her er Sandberg helt i utakt med FrPs velgere. En meningsmåling, gjengitt i Nationen, viser at 51 % av de som stemmer FrP ønsker å styrke lokaldemokratiet. Færre kommuner vil svekke lokaldemokratiet.
Rødt Akershus' standpunkt:
- Kommunene i Akershus er store nok fra før. Lokaldemokratiet fungerer best i et oversiktlig geografisk område.
- Vi ønsker å bevare det regionale forvaltningsnivået. Vi går imot et hvert forslag om å slå sammen dagens Akershus med andre fylkeskommuner.
- Problemet er ikke størrelsen på fylkene og kommunene, men at både fylkene og kommunene har en alt for trang økonomi. Staten og rikspolitikerne har mesteparten av skylden for denne situasjonen.
- Kommunene må få beholde langt mer av skatteinntektene enn de gjør i dag.
Fylkesstyret i Rødt Akershus
Fremskrittspartiets Per Sandberg uttalte nylig til nettavisa ABC Nyheter at han ikke kommer til å gi seg som politiker i FrP før Norge sitter igjen med 170 kommuner. Han vil med andre ord fjerne 260 av dagens kommuner. Her er Sandberg helt i utakt med FrPs velgere. En meningsmåling, gjengitt i Nationen, viser at 51 % av de som stemmer FrP ønsker å styrke lokaldemokratiet. Færre kommuner vil svekke lokaldemokratiet.
Rødt Akershus' standpunkt:
- Kommunene i Akershus er store nok fra før. Lokaldemokratiet fungerer best i et oversiktlig geografisk område.
- Vi ønsker å bevare det regionale forvaltningsnivået. Vi går imot et hvert forslag om å slå sammen dagens Akershus med andre fylkeskommuner.
- Problemet er ikke størrelsen på fylkene og kommunene, men at både fylkene og kommunene har en alt for trang økonomi. Staten og rikspolitikerne har mesteparten av skylden for denne situasjonen.
- Kommunene må få beholde langt mer av skatteinntektene enn de gjør i dag.
Fylkesstyret i Rødt Akershus
Saturday, September 6, 2008
Etter oss kommer syndefloden
I AMTA forrige uke blir Nesodden kommune sin begredelige økonomi beskrevet av alle parter.
Saken er ikke ny. Administrasjonen varslet om underskudd på over 10 millioner i 2008 allerede tidlig i juni. Etter forslag fra Rødt vedtok Formannskapet i juni:
"Formannskapet ber Rådmannen om sak til formannskapets møte 21.08.08 om Nesodden sin
kortsiktige og langsiktige økonomiske situasjon. Tiltak for å få budsjett for 2008 i balanse presenteres med følgende utfordringer:
- Det skal søkes å unngå kutt i velferdstilbud
- Muligheter for økte inntekter vurderes
Langsiktig vurderes kommunens økonomi ut fra at velferdstilbud må vernes mot kutt."
Tanken var at formannskapet skulle gjøre tydelige prioriteringer på første møte over sommeren. Administrasjonen vurderte mange muligheter til møtet 21. august – slik en administrasjon skal. Så trådde formannskapet til med"sterk styring": Formannskapet tok Rådmannens vurdering til etteretning – og skulle for øvrig se på saken når budsjettet for 2009 skal behandles.
Noen konkret vedtak var det ikke mulig å få til.
Det skaper usikkerhet. Mange av forslagene vil Rødt ikke skal iverksettes. Større elevgrupper(klasser) og større barnehagegrupper samt utsettelse av barnehagebygging er eksempler på forslag som Rødt ikke ønsker skal forfølges.
Viktigere er hva som kan gjøres.
Dette er noen Rødt sine forslag som bare fikk Kr.F sin støtte:
Økte inntekter:
- Politiske tiltak for å få tilbake mer av skattepengene til kommunen. (Holm, Tronvik og Christensen utformer forslag til kommunestyret om uttalelse og tiltak.)
Innsparinger:
- Innsparinger på politikergodtgjørelsene
- Reduksjon av kommunens investeringsambisjoner utredes til budsjettbehandlingen for 2009.
I trange tider vil formannskapet skjerme sentrale velferdstilbud:
- Tilbud om sykehjemsplass hjemmehjelp og hjemmesykepleie skal gies etter helsefaglige kriterier og skal ikke avslåes som følge av budsjettsituasjonen.
-
I tillegg oppfordret vi til tettere samarbeid med fagforeningene.
Det skal bli spennende å se om flere av partiene vil gjøre mer enn å toe sine hender når spørsmålet kommer opp i kommunestyret på torsdag. Hva skal vi med politikere som ikke vil styre, men overlater alt det vanskelige til administrasjonen?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Saken er ikke ny. Administrasjonen varslet om underskudd på over 10 millioner i 2008 allerede tidlig i juni. Etter forslag fra Rødt vedtok Formannskapet i juni:
"Formannskapet ber Rådmannen om sak til formannskapets møte 21.08.08 om Nesodden sin
kortsiktige og langsiktige økonomiske situasjon. Tiltak for å få budsjett for 2008 i balanse presenteres med følgende utfordringer:
- Det skal søkes å unngå kutt i velferdstilbud
- Muligheter for økte inntekter vurderes
Langsiktig vurderes kommunens økonomi ut fra at velferdstilbud må vernes mot kutt."
Tanken var at formannskapet skulle gjøre tydelige prioriteringer på første møte over sommeren. Administrasjonen vurderte mange muligheter til møtet 21. august – slik en administrasjon skal. Så trådde formannskapet til med"sterk styring": Formannskapet tok Rådmannens vurdering til etteretning – og skulle for øvrig se på saken når budsjettet for 2009 skal behandles.
Noen konkret vedtak var det ikke mulig å få til.
Det skaper usikkerhet. Mange av forslagene vil Rødt ikke skal iverksettes. Større elevgrupper(klasser) og større barnehagegrupper samt utsettelse av barnehagebygging er eksempler på forslag som Rødt ikke ønsker skal forfølges.
Viktigere er hva som kan gjøres.
Dette er noen Rødt sine forslag som bare fikk Kr.F sin støtte:
Økte inntekter:
- Politiske tiltak for å få tilbake mer av skattepengene til kommunen. (Holm, Tronvik og Christensen utformer forslag til kommunestyret om uttalelse og tiltak.)
Innsparinger:
- Innsparinger på politikergodtgjørelsene
- Reduksjon av kommunens investeringsambisjoner utredes til budsjettbehandlingen for 2009.
I trange tider vil formannskapet skjerme sentrale velferdstilbud:
- Tilbud om sykehjemsplass hjemmehjelp og hjemmesykepleie skal gies etter helsefaglige kriterier og skal ikke avslåes som følge av budsjettsituasjonen.
-
I tillegg oppfordret vi til tettere samarbeid med fagforeningene.
Det skal bli spennende å se om flere av partiene vil gjøre mer enn å toe sine hender når spørsmålet kommer opp i kommunestyret på torsdag. Hva skal vi med politikere som ikke vil styre, men overlater alt det vanskelige til administrasjonen?
Geir Christensen
Rødt Nesodden
Stemmerett 16 år.
En oppfordring fra Barneombudet om å delta i regjeringens varslede forsøk med 16 års stemmerett ble diskutert i formannskapet på torsdag. En av SVs store kampsaker gjennom mange år og et av regjeringens få offensive tiltak, regnet jeg med ville få bred støtte på Nesodden.
Personlig tror jeg det er av stor betydning å få ungdommen engasjert før mange av de flytter ut av bygda for utdanning m.m. Mange reiser etter videregående og får et mer perifert forhold til (loka)lpolitikk i mange år.
Dette handler om å våge å gi innflytelse til de som skal overta jorda. Om vi ønsker å lytte til ungdommen. De er også brukere av kommunale tjenester, i skole(arbeidstid) og fritid. Klart de er meningsberettigede. Ungdom gjennomskuer ofte oss voksne. Ja, de er umodne, men de ser også ting som vi ikke ser, og på mange måter er de modigere. De satser friskere, er åpnere og tar større sjanser. De har raskere reaksjonsevne.
Stor var min overraskelse da både AP og SV sammen med Høyre argumenterte hardt mot forslaget. 16åringer var tydeligvis altfor barnslige til å kunne være med å bestemme om hvordan Nesodden skal utvikles.
Jeg utfordrer spesielt AP og SV til å forklare her i AMTA hvorfor de er mot at Nesodden skal delta i prøveprosjektet.
Det er mye dårlig politisk styring på Nesodden. Det får vi til helt uten ungdommens hjelp. Å slippe til noen hundre ungdommer som velgere og kanskje noen som folkevalgte i kommunepolitikken kan vanskelig gjøre vont verre.
Derimot kan det nok sees på som et problem at Nesodden styres av dinosaurer, både aldersmessig og politisk. (Eller mennesker mellom 50 og døden som min sønn sier)
Kanskje engstelig 60åringer i formannskapet er et større problem enn om 16åringene får litt innflytelse?
Geir Christensen
Dinosaur som i alle fall prøver å følge med
Rødt Nesodden
Personlig tror jeg det er av stor betydning å få ungdommen engasjert før mange av de flytter ut av bygda for utdanning m.m. Mange reiser etter videregående og får et mer perifert forhold til (loka)lpolitikk i mange år.
Dette handler om å våge å gi innflytelse til de som skal overta jorda. Om vi ønsker å lytte til ungdommen. De er også brukere av kommunale tjenester, i skole(arbeidstid) og fritid. Klart de er meningsberettigede. Ungdom gjennomskuer ofte oss voksne. Ja, de er umodne, men de ser også ting som vi ikke ser, og på mange måter er de modigere. De satser friskere, er åpnere og tar større sjanser. De har raskere reaksjonsevne.
Stor var min overraskelse da både AP og SV sammen med Høyre argumenterte hardt mot forslaget. 16åringer var tydeligvis altfor barnslige til å kunne være med å bestemme om hvordan Nesodden skal utvikles.
Jeg utfordrer spesielt AP og SV til å forklare her i AMTA hvorfor de er mot at Nesodden skal delta i prøveprosjektet.
Det er mye dårlig politisk styring på Nesodden. Det får vi til helt uten ungdommens hjelp. Å slippe til noen hundre ungdommer som velgere og kanskje noen som folkevalgte i kommunepolitikken kan vanskelig gjøre vont verre.
Derimot kan det nok sees på som et problem at Nesodden styres av dinosaurer, både aldersmessig og politisk. (Eller mennesker mellom 50 og døden som min sønn sier)
Kanskje engstelig 60åringer i formannskapet er et større problem enn om 16åringene får litt innflytelse?
Geir Christensen
Dinosaur som i alle fall prøver å følge med
Rødt Nesodden
Da Bjørnemyrhallen fikk sin tornerose-søvn
På formannskapsmøte torsdag fikk Bjørnemyrhallen det forgiftede eple av AP og Høyre. Tornerosesøvnen blir minst 15 år med mindre det skjer dramatiske politiske endringer.
Forslaget fra Rødt om å starte planleggingen fikk som kjent bare KrF og FrP sine stemmer. SV stemte ærlig for å utsette saken på ubestemt tid fordi det ikke er økonomisk grunnlag for flere utbyggingsprosjekter.
Arbeiderpartiet og Høyre gikk for et forslag som i virkeligheten er likt, men som i opportunismen navn inneholder noe om å se på saken i budsjettdebatten. Det er bare tåketale for å skjule løftebruddet.
Kommunens økonomi er i alvorlig krise med et varslet stort underskudd i år samt at så godt som alle reserver er brukt opp. Fylkesmannen har varslet at han finner det nødvendig å veilede Nesodden i budsjettspørsmål i høst.
Av utbyggingsplaner finnes:
-Rådhus, ungdomsskole og kulturhus på Nesoddtangen til foreløpig ca 450 millioner
- Utvidelse av nåværende sykehjem og bygging av nytt kommer til å koste flere hundre millioner
- Ny barnehage(r) foreløpig beregnet til 55 millioner
- Flere nye boliger med bistand kommer til å koste flere 10-talls millioner
- Bjørnemyrhall vil koste flere 10-talls millioner.
I tillegg trenger skolene våre oppussing for nesten 100 millioner.
Alle vet at dette er langt ut over kommunens bæreevne. Budsjettdebatten i høst kommer til å handle om kutting. Av alle disse formålene – hva kan kuttes for de partiene som har det svinedyre prestisjebygget på Tangen som absolutt førsteprioritet?
Bjørnemyrhallen ble kommunehuset på Tangen sitt første offer og kommer ikke på noen alvorlig dagsorden før kommunehuset er nedbetalt eller byggeplanene er stoppet Av debatten kan vi allerede nå se at barnehagebygging, skoleoppusssing, og omsorgsbygg også kan bli ofret. I tillegg vil kutt i omsorgsoppgavene fort kunne komme på dagsorden.
For Rødt er det annerledes. Vi vil prioritere bygg for helseformål, barnehager og skoler først. Selv for oss er Bjørnemyrhallen i ytterkant av hva vi tror kommunen kan klare, selv om prestisjebygget på Tangen blir stoppet. Vi vil likevel prøve. Gymnastikk er obligatorisk skolefag som kommunen er lovpålagt å drive forsvarlig og for idretten er Bjørnemyrhallen prioritet nummer en. Hallkapasiteten er sprengt.
Hva som kan gjøres for å få råd til å bygge mer kommer jeg tilbake til i eget leserbrev. Det er helt unødvendig at en kommune ikke har mulighet til å løse oppgavene ovenfor i en så ufattelig rik stat som Norge.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Forslaget fra Rødt om å starte planleggingen fikk som kjent bare KrF og FrP sine stemmer. SV stemte ærlig for å utsette saken på ubestemt tid fordi det ikke er økonomisk grunnlag for flere utbyggingsprosjekter.
Arbeiderpartiet og Høyre gikk for et forslag som i virkeligheten er likt, men som i opportunismen navn inneholder noe om å se på saken i budsjettdebatten. Det er bare tåketale for å skjule løftebruddet.
Kommunens økonomi er i alvorlig krise med et varslet stort underskudd i år samt at så godt som alle reserver er brukt opp. Fylkesmannen har varslet at han finner det nødvendig å veilede Nesodden i budsjettspørsmål i høst.
Av utbyggingsplaner finnes:
-Rådhus, ungdomsskole og kulturhus på Nesoddtangen til foreløpig ca 450 millioner
- Utvidelse av nåværende sykehjem og bygging av nytt kommer til å koste flere hundre millioner
- Ny barnehage(r) foreløpig beregnet til 55 millioner
- Flere nye boliger med bistand kommer til å koste flere 10-talls millioner
- Bjørnemyrhall vil koste flere 10-talls millioner.
I tillegg trenger skolene våre oppussing for nesten 100 millioner.
Alle vet at dette er langt ut over kommunens bæreevne. Budsjettdebatten i høst kommer til å handle om kutting. Av alle disse formålene – hva kan kuttes for de partiene som har det svinedyre prestisjebygget på Tangen som absolutt førsteprioritet?
Bjørnemyrhallen ble kommunehuset på Tangen sitt første offer og kommer ikke på noen alvorlig dagsorden før kommunehuset er nedbetalt eller byggeplanene er stoppet Av debatten kan vi allerede nå se at barnehagebygging, skoleoppusssing, og omsorgsbygg også kan bli ofret. I tillegg vil kutt i omsorgsoppgavene fort kunne komme på dagsorden.
For Rødt er det annerledes. Vi vil prioritere bygg for helseformål, barnehager og skoler først. Selv for oss er Bjørnemyrhallen i ytterkant av hva vi tror kommunen kan klare, selv om prestisjebygget på Tangen blir stoppet. Vi vil likevel prøve. Gymnastikk er obligatorisk skolefag som kommunen er lovpålagt å drive forsvarlig og for idretten er Bjørnemyrhallen prioritet nummer en. Hallkapasiteten er sprengt.
Hva som kan gjøres for å få råd til å bygge mer kommer jeg tilbake til i eget leserbrev. Det er helt unødvendig at en kommune ikke har mulighet til å løse oppgavene ovenfor i en så ufattelig rik stat som Norge.
Geir Christensen
Nesodden Rødt
Subscribe to:
Posts (Atom)
Posts
