Jeg vil ikke støtte det desperate Europa som ruster til krig for å bevare verdensherredømme

Vi opplever en voldsom krigshissing i Europa.  Bakgrunnen er den tapte krigen i Ukraina.  Nå blir det svært vanskelig å påstå at krigen ikke var/er en krig hvor NATO forsøkte å knekke ryggen på Russland . Ukrainsk selvstendighet er uviktig for NATO.  USA/Trump  forholder seg til tapet og ser på muligheten for å få Russland ut av BRIX og ut av alliansen med Kina.  Han overlater til Europa å rydde opp og konsentrer USA sin militære interesser mot Kina.  

For europeiske ledere er dette en katastrofe  både ideologisk, politisk og økonomisk. 

Alle løgnene ligger brettet ut for alle som vil se. Ukrainas rolle demonstreres når de knapt nok får være med i fredsforhandlingene om sin egen framtid. Proxy krigen NATO har ført for å knekke ryggen på Russland er tydelig for all verden.  Det må være vanskelig for alle de som har ønsket å støtte Ukraina mot en imperialistisk aggressor, at krigsstøtten har bidradd til det motsatte. Avtalen Ukraina nå vil få er dårligere enn Minskavtalen og det avtaleutkastet som forelå i starten av krigen. Krigen har bare skaffet Ukraina store krigskirkegårder.

Men de europeiske elitene er farlige. Forslaget om «fredsbevarende»  NATOstyrker i Ukraina er det samme som å foreslå å starte en verdenskrig.  

Nå trengs tydelige antikrigsstemmer.  Noen som kan si med tydelig røst:  «Vestens» 500 år lange kontroll over verden og terrorveldet det har betydd, er over. Vi må godta at vi ikke kan styre og utbytte verden og heller konsentrere oss om å kunne bidra til verden på en konstruktiv måte. 

Partiet Fred og Rettferdighet

Er den muligheten jeg ser i dette valget for å reise dette helt sentrale spørsmålet.  Jeg velger å gjøre en innsats der.  Partiet er helt nytt og vil sikkert slite med mange nybegynnerplager. Hvordan det utvikler seg politisk er heller ikke godt å vite. Jeg har bestemt meg for å prøve, og stiller på deres stortingsliste for Akershus.

I mitt hode har alltid organisasjoner vært mer eller mindre nyttige redskaper for å skape endringer. Når et redskap ikke virker mer, er tiden inne for å bytte det ut.

Landsmøtet - eller når Rødt ble ubrukelig

Her er forsvarsforliket slikt det er dokumentert i forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025-2036. Forlikspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»  

I komiteen sitter partilederne og for Rødt Bjørnar Moxnes

Langtidsplanen for forsvaret er utarbeidet på grunnlag av 34 ønsker/krav  fra NATO og betyr bl.a.:

Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i større grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA. Når dette forliket ble behandlet på landsmøtet ble følgende vedtatt:

Dette presterer landsmøtet i Rødt å støtte.  

Da har Rødt klatret opp på ryggen til NATO og byttet side internasjonalt og slått seg sammen med imperialistmaktene. 

Hvorfor tale med to tunger?

Ja men Rødt er jo mot USAbaser i Norge? Rødt er i forsvarsforliket for mere NATObaser i Norge, men i enkeltforslag mot USAbaser.

Ja men Rødt er jo mot f.eks. kjøp av F35? På samme vis er Rødt  for F35 i forsvarsforliket men mot bevilgninger til F35 i noen enkeltforslag.

Ja men Rødt er jo mot NATO, tydelig vedtatt?  Ja, men har ikke en eneste gang foreslått utmelding og  er for å bruk 1630 milliarder på å omforme det norske forsvaret til en del av NATO sine innsatsstyrker.   Hva betyr det egentlig å være mot?

Hvorfor være både for og imot oppbygging av NATOstyrker?

Det er velkjent at for å sitte ved maktas bord i Norge må en være lojal mot den enstemmige norske militærpolitikken.   Forliket som er sitert ovenfor er en melding til øvrige partier på Stortinget om at Rødt er lojale.  Alle andre utspill er en melding til antiimperialister om at Rødt «tross alt» gjør noe motstand og er best å stemme på. 

Takk for meg! 

Høsten 1966 – når jeg hadde fylt 14 år, sendte faren min meg på møte i Bryn-Hellerud SUF(Sosialistisk Ungdomsforbund) Møtet var i kjellerlokalet på Skøyen hovedgård.  Jeg hadde vært der før på kurs med danseskolen, enda mindre frivillig. Det var med skrekk jeg så et tyvetalls, for meg nokså voksne, ungdommer sitte rundt et bord i en tåke av røyk.  Jeg husker ikke hva det ble snakket om, men jeg kom tilbake på flere møter, så jeg må ha syntes det var spennende. 

Så kom Vietnamkrigen. Denne sære sekten på Oslo øst eksploderte. Forslagene som på SUF sitt landsmøte i 1966 fikk Bryn-Hellerud sine egne 6 stemmer. Året etter fikk de  gjennomslag, og SUF vokste som sopp etter regnvær. Vietnamkrigen rev vekk den imperialistiske forståelsen og elskoven til USA. Vi skapte en anti-imperialistisk vekkelse i Norge. Jeg føler fremdeles at jeg var en bitte liten brikke i den verdenomspennende solidaritetsbevegelsen som bidro til å få USA ut av Vietnam.

Siden har det blitt AKP, Rød Valgalianse og Rødt i 58,5 år. Med langvarig innsats for å endre maktforholdene, i verden, på jobben og andre steder jeg har deltatt.

Å forlate en bevegelse etter så lang tid er selvfølgelig vondt. Men kampen mot NATOopprustningen må reises i valgkampen. Arbeidet mot krigshissingen er en fortsettelse av det arbeidet jeg startet på for 58,5 år siden.

Framtiden

er det vanskelig å spå om. Men at det trengs et anti-imperialistisk  arbeiderparti er ganske tydelig. Det arbeidet er i gang.  Mange ønsker det og arbeider på forskjellig vis for å få det til.  Må vi finne sammen i løpet av årene som kommer. 

Geir Christensen

Valgkamp mot krig og opprustning

Med en svært farlig verdenssituasjon hvor de gamle kolonimaktene i Europa hisser til krig mot det globale sør, blir antikrigsarbeidet det viktigste for meg. Det er helt sentralt å sloss mot opprustning av NATO/Europa  og at Norge skal delta på de  vestlige imperialistmaktenes side.   

Spørsmålet er også avgjørende for kampen for velferdsordningene. Med massiv øking av militærutgiftene vil presset for å redusere velferdsytelsene bli massivt. 

Jeg ønsker derfor å drive valgkamp for  å stoppe opprustningen av NATO og Norges deltagelse i NATO sine kriger.

- Nei til NATO sin opprustningsplan (I Norge er det langtidsplanen for forsvaret)

- Nei til å sende våpen til land i krig

Rødt har dessverre tatt motsatt standpunkt.  Rødt står bl.a. sammen med NATOpartiene på Stortinget for opprustning av NATO.  Penger og militære styrker vi vet vil brukes til å støtte Israel sitt folkemord, USA sin krig mot Jemen(hvor Norge deltar).  Sannsynligvis også i kommende kriger mot fattige land. 

Rødt har uten forbehold støttet «Nansenpakkene» til Ukraina – altså NATO sin krig mot Russland i Ukraina. (Å støtte Ukraina sitt krav om selvstendighet er noe helt annet  og må gjøres helt annerledes)

Jeg ønsker derfor å bruke valgkampen til antikrigsarbeid og har derfor meldt meg ut av Rødt og stiller til valg for partiet Fred og Rettferdighet.

Jeg vet at jeg deler syn med svært mange i Rødt som velger å bli å kjempe for en endring av Rødt sin politikk.   Jeg har all respekt for det standpunktet og vil ikke gi råd til noen om hva som er lurest å gjøre som krigsmotstander.

USA og hoffet

President Donald Trump bruker trusler for å oppnå det han vil, også overfor allierte. Her på Det ovale kontor 11. februar.

USA har lenge tatt rollen som «verdenspoliti» og  truet, intervenert og kriget over hele kloden. USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land siden 1991. (geopolitikalekonomi.com) Løselig anslått har  NATOterror forårsaket  ca 20 millioner døde de siste 30 årene.      

Som den største bølla i skolegården har USA holdt hoff. Hoffet tar drittjobbene mot løfter om beskyttelse. F.eks Norge som var fornøyd med innsatsen i Afghanistan, ikke fordi noen av krigens mål var oppnådd, men fordi USA var fornøyd med vårt militære bidrag.    

Nå kaster USA det europeiske hoffet under bussen.  Vi har fulgt USA i den store kampen mot Russland lojalt og malt fram djevelen slik USA alltid gjør når de skal ta knekken på noen.  Vi har brukt milliarder på krigen i Ukraina.  Ikke for å holde Ukraina samlet, som jo er et edelmodig ønske. Derimot på  en krig som hadde et helt annet formål – knekke ryggen på Russland  økonomisk og militært. Som er mislykket og tapt.  Og som også har betydd at en samling av Ukraina er lenger unna enn nå enn om Minskavtalen hadde blitt fulgt eller fredsforhandlingene når krigen startet hadde resultert i en avtale. Å støtte USA/NATO sin strategi i Ukraina har altså ikke vært støtte til Ukrainas selvstendighet.   

Bøller i maktkamp bytter ofte samarbeidspartnere etter taktiske styrkevurderinger.  Gamle hoffmedlemmer vrakes til fordel for nye som kan gi mer uttelling. USA søker nå samarbeid med Russland, antakelig for å prøve å splitte opp BRICS. Samt å gi regningen og oppryddingen til sine gamle hoffmedlemmer i Europa.  

Hoffmedlemmene i Europa er rystet. Tenk at USA behandler «oss» på samme måte som USA har gjort med mange hoffmedlemmer gjennom tidene. Eksempel:  Saddam Hussein og Irak var en nær alliert som sloss en tung krig som hjelpegutter for USA sin strategi for å knekke Iran. Det hindret ikke USA i etterpå å kaste Irak under bussen.  

Å alliere seg med bøller for å unngå angrep er alltid en dårlig strategi.  I disse tider bør vi prøve å  snu Norges underdanige utenrikspolitikk.

1. Skygg unna de store bøllene og stå for internasjonal solidaritet.

2. Sett opp alarmen når bøllene skal føre «progressive kriger». Det er alltid vikarierende og har imperialistiske målsettinger. 

3. Gi aldri imperialistiske organisasjoner (les NATO) lillefingeren. Du mister alltid handa.

4. Bygg forsvarsevnen på folkeforsvar og unngå imperialistiske allianser. 

Geir Christensen

Å vedta at jorda er flat

Dette er hva Rødt stemte for

Landsmøte i Rødt vedtok: «Tilslutninga betyr ikkje at partiet støtter regjeringa si proposisjon i sin heilskap. Raudts motstand mot USA-avhengigheit, Nato og amerikanske militærbasar ligg fast.

Her er forsvarsforliket slikt det er vedtatt i forsvarskomiteen:

«Komiteen viser til at det gjennom behandlingen i Stortinget er oppnådd et bredt politisk forlik om langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025-2036. Forlikespartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av denne enigheten og partienes forpliktelse til å følge opp og finansiere planen.»  

I komiteen sitter partilederne og for Rødt Bjørnar Moxnes. Spørsmål til Moxnes:  Står du fast på dette forliket?  Til Sneve Martiniussen: Står partiet bak dette forliket?  

Videre:  Hvilke deler av langtidsplanen er Rødt uenige i?  Det har vi ikke hørt et knyst om.

Videre: «Rødts mål er å styrke den nasjonale forsvarsevnen. Derfor har Rødt tilsluttet seg forsvarsforliket.»  

Langtidsplanen er laget etter 34 spesifikke krav framsatt av NATO, og skriver direkte at:

-Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

-Norske styrker skal i stor grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

-Mere NATOstyrker i Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

-Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker i praksis underlegges styring fra USA.

Hvordan er dette kompatibelt med et selvstendig norsk forsvar som skal kunne forsvare Norge dersom f.eks Trump truer med å angripe Svalbard eller Nordnorge? 

Eller er det å integrere hele det norske forsvaret i NATO sine angrepsstyrker?  Man skal være usedvanlig blind for ikke å se at langtidsplanen innebærer mere bomber til Netanyahu, større norsk deltagelse i USA sin bombekrig mot Jemen, større støtte til franske kolonitropper i Elfenbenskysten osv. 

96 oppegående mennesker stemmte for to opplagt uriktige påstander  Er det tilgangen på kunnskap som svikter? Eller er det blind lojalitet til ledere?  

Uansett, Rødt har blitt fanget i NATO sitt spill. Det er et nederlag for solidariteten. Men også en pyrrhosseier for ledelsen i Rødt.

Geir Christensen 

Ressurskafeen feiret tiårsjubileum: En hyllest

Sammen skaper vi det gode liv er mottoet til Nesodden kommune. Dessverre er det oftest brukt i festtaler. I kommunepolitikken herjer blårusstenking hvor rød strek i budsjettet går foran alle menneskelige hensyn. 

Det gode liv finnes i et inkluderende, trygt og godt miljø.  Hvor vi hjelper hverandre.  Ressurskafeen skaper det gode fellesskapet.   Dere er viktigere enn al verdens partier og byråkratier. 

Vær stolt av dere selv.

Tre råd for framtiden:

1 Dere har kunnskapen, ikke bankdirektører, ordførere eller butikksjefer.  En bankdirektør vet kanskje mer om renteberegning, men han vet ikke hvordan du skal betale husleie på en uføretrygd. En butikksjef vet å selge, men kanskje ikke hvordan det går ann å ha penger igjen før neste utbetaling.

Tenk på dere selv som kunnskapsbærere og ta styring.  Eller for å si det med Vigdis Hjort i «Arv og Miljø»:  «Å være utafor gir kompetanse. Å ha dårlig råd gir kompetanse, å være i klammeri med kemneren gir kompetanse, å være undertrykket gir kompetanse. Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.»

2 Motstå alle forsøk på avledning.  Ikke alle som vil samarbeide har gode motiv.  Det er viktig å møte politikere og pengefolk med vikarierende motiver med vennlig distanse.   Hold fast på egen dagsorden og egne prioriteringer. 

3 Ta vare på organisatorene så de ikke sliter seg ut. Ikke bare Camilla, men alle de som drar lasset. Del på arbeidet og støtte hverandre. I felleskap kan energien bevares. 

Med håp om mange flere tiår hvor dere utvikler et nesoddsamfunn som er inkluderende og godt felleskap.

Geir Christensen

Krigstrommene slår!

Fra stortingsproposisjonen. Vil NATO gi Norge lov til å bygge alle deler 
Av antiubåtutstyr selv, eller blir Norge bare en brikke i NATO sine innsatsstyrker?

Fra Gnist nr 1-2025:

Det er  med stor undring jeg leser Lars Borgersruds artikkel i Gnist nr 4-2024.  Bakgrunnen for debatten er verdenssituasjonen. At NATO forbereder seg på krig mot Russland og at vi må ruste opp for å kunne forsvare oss, får vi høre daglig.

Borgersrud kan tolkes som at det innenfor NATO sin opprustningsplan – i Norge kalt Langtidsplanen for Forsvaret og solgt som Forsvarsforliket – er rom for å bygge opp et sterkt uavhengig nasjonalt forsvar.  

Verdenssituasjonen

Stockholms Internasjonale Fredsforskningsinstitutt utgir årlige rapporter om verdens militære utgifter. For 2023 ser det slik ut:

 - NATO: 1341 milliarder dollar – 55 % av verdens samlede militærutgifter.

 - Russland: 109 milliarder dollar – 4,5 % av verdens samlede militære utgifter. 

NATO bruker altså mer enn 12 ganger så mye på militærvesen som Russland. Hvorfor må NATO-landene da øke militærbudsjettene sine? Spørsmålet blir tiet ihjel.

Det er flere forklaringer på det, men det absolutt viktigste er at NATO ikke planlegger noe forsvar, men angrep. USA, alliansens stormakt og leder,

 - forsyner og støtter folkemordet i Gaza, og betaler 70 % av Israels utgifter til krigen. Norge følger lydig opp med milliarder.

 - forsyner og støtter angrepet på Libanon og Syria.

 - forsyner og driver bombekrigen mot Jemen for å sikre Israel mot boikott.

 - forsyner og driver en rekke felttog i Asia, Afrika og Latin-Amerika

 - forsyner og styrer krigen i Ukraina

 - planlegger krig mot Iran, Russland og Kina m.m

Altså en mengde kriger for å forsøke å opprettholde verdenskontrollen som Vesten er i ferd med å miste, som følge av sterk økonomisk vekst i mange land i det globale Sør. Dette er vår nære allierte!

Forsvarsforliket forutsetter en gigantisk opprustning med bruk av 1624 milliarder kroner – en økning på 600 milliarder – fram til 2036. Det passer som hånd i hanske i NATO/USAs imperialistiske strategi. Også våpnene som blir produsert i Norge, vil regne over fattige land.

Alle i Rødt er mot NATO, skriver Borgersrud. Det sier mine venner i SV om SV også. Men de har gått fra å være bulldog til puddel. Rødt er formelt mot NATO, men har ved Forsvarsforliket støttet alt NATO ønsker av militær opprustning fra Norges side.

Borgersrud sammenligner den nokså løse unionen vi hadde med Sverige, med det integrerte systemet NATO bygger opp nå. Med NATO sin opprustingsplan (Langtidsplanen for Forsvaret/Forsvarsforliket)  stiller det seg anderledes. Den handler om å bygge opp en integrert innsatsstyrke hvor nasjonal tilknytning blir uviktig.

NATOs opprustingsplan

NATO har en definert planprosess «NATO Defence Planning Process» (NDPP). Hensikten er, som regjeringen sier: 

... å harmonisere de nasjonale langtidsplanene med NATO sine behov. Slik skal alliansen samlet ha tilgjengelige kapabiliteter på kort, mellomlang og lang sikt for å møte de truslene alliansen står overfor. 

I forsvarsbudsjettet gjengis noen av NATOs egne 36 vurderinger/punkter med synspunkter om de norske planene. Regjeringen skryter uhemmet av at vår opprustning er etter NATO sine krav. Eksempel:

NATO kapabilitetsmål i land, luft, sjø, spesialstyrker, felleskapasiteter og stabilisering og gjenoppbygging; Bedre beredskapen i tråd med NATOs standarder; Norge bidrar fortsatt jevnlig til operasjoner, oppdrag og engasjementer i utlandet; I det maritime domenet leverer Norge samlet sett de de maritime styrkeelementene som NATOs kapabilitetsmål etterspør.

Nasjonalt forsvar?

Styrkingen av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet. (side 8)

Det gjelder våpen som F35, fregatter med helikopterstøtte, helikoptre til Forsvarets spesialstyrker osv. Tabell 4.1, Framtidig styrkestruktur, gir en helhetlig framstilling. Det er NATO sine aggressive behov, ikke Norges det handler om. 

Baser

Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder. 

Kan dette forstås annerledes enn alliert tilstedeværelse både i fredstid, krise og krig? Altså baser? Er det noe nasjonalt her?

Satsing på militæravdelinger til «out of area» operasjoner

Forventningene til at Norge stiller med substansielle bidrag til allierte operasjoner vil øke. (side 48)

Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet. (side 53)

Kan dette forstås på annen måte enn at det vi gjennom Forsvarsforliket er med å bygge opp NATO sine innsatsstyrker til bruk over hele verden? 

Forsvarsforliket innebærer aksept av at hovedkommandoen for Norden legges til Norfolk, Virginia. Hvordan kan et militærvesen styrt fra USA, bety «sterkt, nasjonalt og uavhengig?»

 

NATO sin atomvåpendoktrine 

Proposisjonen bygger på NATO sin atomvåpendoktrine. Det er kjent at NATO jobber hardt for å få førsteslagsevne. Altså mulighet for å ødelegge en motstander med atomvåpen så sterkt at de ikke kan svare. Opp mot dette viser innstillingen til et tidligere vedtak fra 2016 hvor bl.a. atomvåpen ikke skal stasjoneres i Norge i fredstid. En henvisning til tidligere vedtak kan knapt kalles framskritt. Ingen benyttet anledningen til å fremme det mest sentrale spørsmålet: Norsk tilslutning til FNs atomvåpenforbud som NATO motsetter seg. 

NATO

Er det innenfor de rammene som er beskrevet ovenfor, mulig å bygge opp et uavhengig nasjonalt forsvar? Foreløpig har jeg ikke sett ett argument som bygger opp under det. Er det forskjell på å bygge opp NATO sine innsatsstyrker og å bygge opp et uavhengig nasjonalt forsvar? Det spørsmålet må Rødt sin stortingsgruppe svare grundig på.

Rødt – NATOs puddel?

Rødt fremmer mye god kritikk av USA og NATOs krigseventyr, f.eks om folkemordet i Gaza. Men hvorfor da godkjenne NATOs opprustningsplan? Å si en ting og stemme for det motsatte vil alltid bli avslørt. 

Stortingsgruppa har inngått et forlik med NATO-lobbyen på Stortinget i strid med Rødt sin vedtatte politikk. At Rødt kan få Stortinget til å gå imot NATOs opprustningsplan er vel optimistisk. 

Alternativet?

Borgersrud avslutter med noen tanker om et sterkt nasjonalt forsvar som jeg deler. Men han unngår å si noe om at det ikke kan gjøres innenfor rammen av NATO sin opprustningsplan. 

Her må Rødt utvikle helt andre linjer: 

- Ikke en øre til NATO sin opprustningsplan.

- Ta f.eks. Heimevernet og Kystvakta ut av NATO-samarbeidet. 

- Oppbygging av heimevern, kystvakt, kystforsvar og mobiliseringshær i steden for NATOs innsatsstyrker.

- Reservasjonsrett for alle militære mot å bli brukt i utlandet.

Geir Christensen, kommunestyremedlem for Nesodden Rødt

Partidemokrati?

Dette innlegget er slettet i "aktiv i Rødt" 

Dette er blandt opplysningene som ikke blir
gjort kjent av flertallet

Er Rødt et demokratisk parti?

I  vedtektene står det : «§ 4.2: Leinga på alle nivå har et særskilt ansvar for at mindretallssyn vert kjent og reelt handsama i partiet.» I Akershus fikk ikke mindretallet lov å presentere sine synspunkter. Det ble bare åpnet for spørsmål. Nå har vi fått et langt notat som minner om et advokatskriv som skal erklære Rødt uskyldig i å støtte NATOs opprustingsplan. Det mangler de helt sentrale faktaene i stortingsavstemningene og fremmer mildest talt svært ensidige påstander. 

Har du fått lagt fram, via ordinære kanaler, mindretallets syn i denne saken? Kommer vår ledelse til å legge ut mindretallsynet?   

Praksisen vi ser her bør reise mange spørsmål:

Hvorfor er det så viktig å hindre mindretallets synspunkter å bli kjent?

Hvorfor legges det så mye prestisje i å  beholde Rødt sin underskrift på forsvarsforliket og langtidsplanen for forsvaret?

Er Rødt i ferd med å bli et autoritært toppstyrt parti?

Dette er svært viktige spørsmål som bør få god plass på landsmøtet. 

Min artikkel om saken ligger her: http://roedt.blogspot.com/2025/02/dette-er-forsvarsforliket.html

Geir Christensen

Dette er forsvarsforliket

 Flertallet i Rødt sin ledelse presenterer sine synspunkter som “objektive” og nekter å legge fram mindretallet sine synspunkter.  Her følger et innlegg som ble nektet holdt på Akershus Rødt sitt møte:

4 teser

1. NATO sin opprustningsplan handler om å angripe land I det globale sør som nekter å ta økonomiske og politiske ordre fra USA eller vesten. Mange millioner liv kan gå tapt.

2. NATO sin opprustningsplan heter I Norge Langtidsplanen for Forsvaret og forsvarsforliket. Den vil bruke 1635 milliarder det neste 12 årene på å bidra til NATOs mange angrepskriger slik vi ser I Jemen, på Gaza, Libanon og mange andre steder om dagen.

3. Ideen om at opprustningen i ettertid kan brukes til et selvstendig Norsk forsvar er en omtrent like genial plan som å kjøpe aksjer i Equinor  for å hindre bedriften I å ødelegge natur. 

4. Alternativet er å foreslå å bygge opp et nasjonalt uavhengige forsvar utenfor NATO.

1. NATO som verdenspoliti og angriper:

Over hele vesten er det startet en voldsom opprustning.  At NATO forbereder seg på krig mot Russland og at vi må ruste opp for å kunne forsvare oss får vi høre daglig.

Stockholms Internasjonale Fredsforskningsinstitutt utgir årlige rapporter om verdens militære utgifter. For 2023 ser det slik ut:   

-NATO 1341 milliarder dollar - 55% av verdens samlede militærutgifter

-Russland 109 milliarder dollar - 4,5% av verdens samlede militære utgifter

NATO bruker altså mer enn 12 ganger så mye på militærvesen som Russland. Hvorfor må   NATO øke militærbudsjettene for å forsvare seg?? Det trenger en forklaring.

Det er flere forklaringer, men den absolutt viktigste er at NATO ikke planlegger noe forsvar, men angrep. Bl.a:   

- Forsyne og støtte folkemordet i Gaza (USA betaler 70% av Israels utgifter, Norge også milliarder)

- Forsyner og støtter angrepet på Libanon.

- Forsyner og driver bombekrigen mot Jemen for å sikre Israel mot boikott.

- Forsyner og driver en rekke felttog i Asia, Afrika og Latinamerika

- Forsyner og styrer krigen i Ukraina

- Planlegger krig mot Iran, Russland og Kina m.m.

Altså en mengde kriger for å forsøke å opprettholde sin verdenskontroll som «vesten» er i ferd med å miste som følge av sterk økonomisk vekst i mange land i det globale sør.

USA har over 800 militære baser i utlandet og har gått til 251 angrep på andre land siden 1991. (geopolitikalekonomi.com) Løselig anslått har NATOterror forårsaket ca 20 millioner døde de siste 30 årene. Hva skjer når NATO får større muskler?   Hvem kommer I kikkertsikte da?

2. Forsvarsforliket er om å ruste opp NATO. 

Her er det faktiske vedtaket punkt 1:

Styrkestruktur

Stortinget slutter seg til Forsvarets framtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i prop 87S(2025-2026). Forsvarsdepartementet gies fullmakt til å iverksette endringene.

 

 

Denne investeringsplanen er utarbeidet på bakgrunn av 34 forespørsler/ordre fra NATO og er spesialsydd for å gjøre så godt som hele det norske militæret til en del av NATO sin innsatsstyrke til bruk over hele verden.  

Skal de enkelte strekpunktene forståes bedre må en lese stortingsproposisjon 87S. F.eks strekpunktet: 52 F-35 kampfly. Bortsett fra det opplagte – hva slags innkjøp som gjenstår og hvor stor del av de 1635 milliardene i forliket som skal brukes på dette må en lete i proposisjonen og langtidsplanen for å finne ut. 

Når det skrives standardiserte fartøy må du lese proposisjonen for å finne at standardisert er innen NATO for at skipene skal inngå I NATO flotiljer. 

Stortingsproposisjon 87 er regjeringens melding til Stortinget om forsvarspolitikken. Stortinget kan vedta endringer, men blir ellers i praksis akseptert.  Meldingen er oppsummert i tabellen ovenfor. I prop87S står bl.a.:

“NATO kapabilitetsmål i land, luft, sjø, spesialstyrker, felleskapasiteter og stabilisering og gjenoppbygging; Bedre beredskapen i tråd med NATOs standarder; Norge bidrar fortsatt jevnlig til operasjoner, oppdrag og engasjementer i utlandet; I det maritime domenet leverer Norge samlet sett de de maritime styrkeelementene som NATOs kapabilitetsmål etterspør.” 

Nasjonalt forsvar? 

Sitat side 8: «Styrkingen av Forsvaret skal understøtte tett og integrert alliert samvirke og NATO som en troverdig og effektiv garantist for norsk og alliert sikkerhet» 

Baser 

«Komiteen merker seg at forsvaret av Norge ivaretas gjennom kontinuerlig nasjonal innsats på og utenfor norsk territorium i fred, krise og krig, og tilrettelegging for alliert innsats i Norge og i våre nærområder». 

Out of area:   

Sitat side 48: «Forventningene til at Norge stiller med substansielle bidrag til allierte operasjoner vil øke» 

Side 53: «Flest mulig av Forsvarets kapasiteter må være anvendbare både hjemme og ute. Derfor må norske enheter og alt fast tilsatt militært personell, samt enkelte kategorier sivile og reservister, også være disponible for oppdrag både nasjonalt og i utlandet.» 

Styrt fra USA  

Forsvarsforliket innebærer aksept av at  hovedkommandoen for Norden legges til Norfolk, Virginia.  Hvordan kan et militærvesen kommandert fra USA bety “sterkt nasjonalt og uavhengig?”  

Sammendrag:

Opprustningen integrerer så godt som alle norske militære kapasiteter I NATO sine innsatsstyrker.

Norske styrker skal I stor grad brukes utenlands (Siste nytt: militærøvelse I Elfenbenskysten)

Mere NATOstyrker I Norge og tilrettelegging for trening – les baser.

Et integrerte kommandosystem hvor Norske styrker I praksis underlegges styring fra USA.

Konklusjon: Full innsats for NATO sine aggressive operasjoner. Det grunnleggende skillet er om du støtter denne opprustningsplanen – les forsvarsforliket – eller vil motsette deg det. Det betyr lite å erklære seg mot NATO hvis du støtter og gir NATO alt NATO ønsker seg.   Tilslutning til forsvarsforliket er å melde seg på vestens imperialistiske ambisjoner og plasserer Rødt på feil side av historien.   

3. Kan NATOstyrker omgjøres til et uavhengig nasjonalt forsvar?

Logikken til stortingsflertallet er å overse at opprustningen av NATO betyr død å fordervelse i det globale sør og påstå at vi på sikt kan løsrive oss fra NATO bare vi får bygget opp igjen det norske forsvaret. 

Det nye med NATO sin strategi er den tette integreringen. Det svarer til den politiske, administrative og økonomiske eliten I Norge sine ønsker.  De er tett knyttet til USAimperialismen og NATO som sikkerhet for sine utenlandsinvesteringer.   Før var det rom for selvstendige vedtak og hensyntaken til norske interesser.  Nå er hele prosessen styrt av et NATO som gir minimalt rom for selvstendige vurderinger.  Noen eksempler:

Et F35 fly er tre ting: Flymaskin, drapsvåpen og en kjempemessig datasentral.  For å fly må maskinen være online og motta informasjon og ordre fra kommandosentral (les USA).  Sannsynligvis kan det ikke engang lette dersom USA ikke vil.  Kan flyene trekkes ut av NATO og brukes i et nasjonalt forsvar?

Et   “norsk” standardisert fartøy er også en datasentral underlagt en kommandosentral.  Inngår det I en NATOflotilje, gjerne styrt fra et hangarskip – kan det lett bryte ut å begynne å opererer på egenhånd etter norsk kommando?   

Vedlagt er en tegning fra proposisjonen om noe så “enkelt” som ubåtjakt.  Legges det til rette for at Norge kan gjøre dette selvstendig?

 

    

Rundt 30   skip designet for deltagelse i NATOangrep mot det globale sør være særlig effektivt som forsvar av norskekysten?   Eller vil noen tusen mobiliseringsklare fritidsdykkere utstyrt med billige undervannsdroner være langt mer effektivt?

Tilsvarende for hæren:  Vil 20 000 soldater i stående avdelinger satt opp til å brukes hvor som helst på kloden være egnet for å forsvare Norge? Selv om de kaster uniformene designet for ørkenkrig?   Eller vil en betydelig større mobiliseringshær kreve andre investeringer og være bedre?

Vil “norske” NATOoffiserer kunne skille mellom USA/NATO sine interesser og norske interesser?

Hvordan ser de som påstår at vi etter hvert kan rive norske styrker ut av NATOsystemet og bygge et uavhengig norsk forsvar for seg at det kan skje?   Skal du tro på dette, kreves en svært god forklaring?  Så langt har jeg ikke sett noe annet en hule erklæringer.

4: Alternativet er å foreslå å bygge opp norske styrker utenfor NAT0.

Er det mulig?  Ja, teknisk er det mulig. Frankrike trakk seg ut av NATO sitt kommandosystem i mange år.

I Norge vil det møte stor politisk motstand.  Rødt vil politisk ikke kunne vippe noe som helst. Det eneste vi kan være er en tydelig motstemme.  Ideen om et uavhengig forsvar kan legges fram.

Bla. Annet disse forslagene:

• Ikke en øre til NATO sin opprustningsplan 

• Ta f.eks  heimevernet og kystvakta ut av NATOsamarbeidet.  

• Oppbygging av heimevern, kystvakt, kystforsvar og mobiliseringshær i steden for NATOs innsatsstyrker 

• Reservasjonsrett for alle i forsvaret mot å bli brukt i utlandet. 

Geir Christensen

Bergerskog: Feilaktige påstander Yngve Derlick?

 

Takker Derlick for kommentarer i AMTA. Her er innlegget hans med mine svar: 

 

"Kommunestyrerepresentant Geir Christensen fra Rødt framsetter i Amta 20.01.25 om «å selge luftslott» en rekke feilaktige påstander om det planlagte boligprosjektet på Skjønhaug: 

1. 1. Innlegget starter med et kart som visstnok viser «den røde trekanten som de nå går for å bygge ut». Men det framgår tydelig i sakspapirene at område markert i rødt ikke viser utbyggingsområdet, men derimot hele reguleringsområdet. Området som skal bygges ut er vesentlig mindre fordi store deler blir naturområde og blågrønn struktur. 

 

Svar: 

“Den røde trekanten” jeg viser er området som reguleres. Det er om bygging av 123 boliger på et område på 34 mål.  Ca 4 boliger pr. mål er tett på Nesodden.  

2. 2. Det påstås så at prosjektet «selges som et boligsosialt prosjekt», men at det ikke finnes noe i saken som sikrer dette. Også dette er feil. Det framgår i sakspapirene at det er inngått privatrettslige forpliktelser som sikrer 8 samlokaliserte leiligheter for unge med funksjonsnedsettelse, og 40 leiligheter med deleie og salg under markedspris for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte inn i boligmarkedet. Forpliktelsene er ikke inngått med kommunen som part, men direkte fra tiltakshaver til de privatpersonene som har behov for boligene. 

 

Svar: 

I kommunens egne sakspapirer står det: “reguleringsplanen vil i seg selv ikke sikre faktisk gjennomføring ettersom det ikke er hjemmel for det."  (Lovendringen som gir hjemmel kommer i løpet av våren, men det ser det ikke ut til at utbyggerens støttespillere i kommunestyret vil vente på).   Kommunestyret er derfor henvist til å fatte vedtak på bakgrunn av private avtaler utbygger hevder finnes. men som kommunestyret ikke har fått i sakspapirene.  Hva disse avtalene eventuelt inneholder og om det i tilfelle juridisk gir noen sikkerhet vet vi derfor ikke. En utbyggingsplan av dette omfanget handler om mange hundre millioner kroner.  At vedtak skall fattes på bakgrunn av udokumenterte påstander fra utbygger er egentlig sjokkerende.  Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet, skrev Rudolf Nilsen.  Løfter om “billig” (boligsosialt)fra en utbygger som ikke dokumentere noe – er kanskje enda mer lettvint. 

 

3. 3. Det påstås til sist at det er risiko for at grunnvannsstanden senkes betraktelig og at dette ikke er utredet med påfølgende fare for vegetasjon i området. Til dette påstås også at kommunen kun har sikret utredning som vilkår for innflyttingstillatelse og at det da er for sent. Dette blir dobbelt feil. Det er for det første blitt foretatt en overordnet hydrogeologisk vurdering av spørsmålet i eget vedlegg i saken (Notat fra Rambøll), der det fastslås at «berggrunnsforholdene anses enkle og oversiktlige» og at det ikke er risiko for senket grunnvannsstand for omkringliggende vegetasjon når det foretas «relativt enkle og effektive tiltak for å ta hensyn til vannsituasjonen i terrenget». Det er i notatet ingen usikkerhet knyttet til om dette lar seg gjøre med relativt enkle tiltak. For det andre er utredning om valg av tiltak sikret opp mot rammetillatelse i administrasjonens forslag til reguleringsbestemmelser (rekkefølgekrav i planbestemmelse 1.2.1 tredje kulepunkt), og ikke til innflyttingstillatelse slik Christensen påstår. Med andre ord, ingen fysisk oppstart før dette er fulgt opp." 

 

Henvisningen til notatet fra Rambøl er lettvint. Det er helt generelt uten at firmaet en gang har vært på stedet. At utredning om tiltak må foreligge før oppstart, det er riktig. Men et papir sendt kommunen sikrer lite. Den virkelige sikkerheten ligger her: “Før det kan gis midlertidig brukstillatelse/ferdigattest må tiltak i henhold til hydrogeologisk/ingeniørgeologisk undersøkelse, vurdering og plan for parkeringsgarasjen være ferdigstilt.”    

Nesodden kommune har en lang og trist historie om å gi uklare og mangelfulle planbestemmelser. I Spro Havn har kommunen tapt sak fordi bestemmelsene var mulig å misforstå. Mye natur ble rasert.  Det er ingen grunn til å ta lettvint på uklare bestemmelser. 

Geir Christensen